Jeg er oppmann på det ene barnets håndballag. Nå har styret bestemt at det er oppmennene som skal purre på manglende innbetaling av aktivitetskontingent. Jeg har akkurat mottatt en mail med liste over barn på laget som ikke har betalt. For meg skurrer dette. Dette er vel ikke opplysninger jeg burde ha? På lista er bl.a. bestevennen til barnet og ikke har jeg signert noe taushetserklæring. Det føles bare veldig feil å sitte med denne informasjonen. Jeg lurer egentlig på om det er lov, og håper noen her inne sitter med fasiten.
Det er en del av oppgavene til laglederne på begge ungenes fotballag her, i alle fall. De purrer på folk som ikke betaler og folk som ikke melder seg til dugnad.
Ja, ok, da har sikkert klubben sitt på det tørre. Selv syns jeg det er merkelig at det ikke er jobben til en av de som har betalt jobb i klubben. Trodde ikke hvermannsen kunne få sånn info da det er sensitive greier.
Jeg har vært lagleder for et håndballag i mange år. Selve kontigenten for aktiviteten har jeg ikke hatt noe med å gjøre, men når det gjelder betaling av andre ting (cuper, ekstra tilbud om styrketrening utenom håndballtreninga, innbetaling etter salg av diverse ++) har jeg fått liste over hvem som har betalt og ikke og det er jeg som purrer.
Jeg får liste over ubetalte lisenser, og må nekte deltagelse pga manglende forsikring. Jeg pleier å sende med en link til søknadene til kommunen og tilbud om hjelp til å søke, ettersom noen kan være dårlige i norsk, om økonomisk støtte. Manglende lisens kan man forresten se i min idrett også når man er lagleder. Siden vår klubb nå har begynt med å bruke min idrett også til kontigent og treningsavgift vet jeg ikke om vi må purre på det. Tidligere år måtte vi purre på dette også.
Det er den desidert kjipeste oppgaven, men det er en laglederoppgave.
Etter en stund lærer man jo hvem som faktisk bare trenger en påminnelse og hvem som faktisk sliter litt med å få det til. Jeg er heldig og er lagleder i en klubb som har gode ordninger for de som ikke har råd til å være med ... hvis de klarer å ta det stigmaet det er å si ifra om at man har dårlig råd. Flere på laget velger på dele opp beløpet over flere avdrag, og dette er det bare å si ifra om at man ønsker. Det er også mulig å søke om å betale halv eller ingen treningsavgift. Så jeg pleier å legge ved et sånt søknadsskjema når jeg purrer for 2. gang. Vet du om klubben din har noen sånne ordninger?
De fleste som sitter i styrer og jobber med dette er jo uansett "bare" frivillige og med-foreldre, så det blir ikke så annerledes, synes jeg. Vi skriver heller ikke under på taushetsplikt.
Ja, det har de heldigvis. 😀 Jeg har ikke noe problem sånn sett med å gjøre denne jobben, men ser for meg at det oppleves flaut for dem det gjelder at det kommer fra meg og ikke som et generelt purrebrev/mail fra økonomiansvarlig i håndballgruppa.
Jeg kjenner også veldig på det, mens administrasjonen i klubben mener at vi som faktisk kjenner folka lettere kan mene noe om hvorvidt de trenger hjelp eller ikke. Jeg har vært lagleder for laget mitt i 7 år, så nå har jeg veldig god oversikt. Jeg liker det fremdeles ikke, men det går greit.
Jeg vet også at jeg har klart å forhindre at spillere slutter på grunn av dårlig råd, og det er en god følelse.
Her er det styret som sender ut og purrer på krav om medlemkontingent. Lagleder/oppmann sender ut krav og purrer på det som måtte komme i tillegg, som gjelder for det enkelte lag, slik som leie av hall til vintertreninger, egenandel for cuper og turer, lønnet trener, inntekt fra dugnadssalg etc.
Da er det ingen som vil ta på seg vervet. Det å sitte som økonomiansvarlig og måtte purre på alle lag innad i et idrettslag er en stor oppgave. De færreste idrettslag har vel ikke ansatte i det hele tatt og driftes kun på frivillighet.
Vi har en ansatt i administrasjonen som sender ut automatiske purringer (veldig stor klubb). Men hun sier at det som fungerer er når laglederne følger opp manglende betalinger. Det er også vi som kjenner familieforhold og vet hvem som bare må mases på og hvem som faktisk trenger hjelp.
De idrettslagene jeg kjenner til har en til to ansatte. Jeg mener fortsatt at økonomi er såpass privat at det burde holde at en vet at ting ikkr er betalt og det må puttes på.
Jeg kan overhodet ikke uttale meg om klubbers praksis her siden jeg aldri noengang har hatt et verv i et idrettslag, men til spørsmålet jeg har sitert: Ja, det er lov, nøyaktig på samme grunnlag som det f eks er lov at en nyansatt eller tilfeldig innleid hjlep får hånd om en stabel purringer - inkl naboens - i et firma. I begge tilfeller er man helt automatisk underlagt straffelovgivningens krav om taushet i forhold til de “huslige forhold". Det gjelder i ethvert forhold hvor man får kjennskap til noe som ikke hører bygden til og noen spesiell taushetserklæring trenges ikke for det, (Mange tenker dessverre ikke over at sladder ikke bare er særdeles simpel atferd, atferden rammes også av straffelovens bud straks man bringer “huslige forhold” ut i det offentlige rom!)
Tenker at oppgaver må fordeles ut over. Det kan være greit at den som har ansvar kjenner folka som det sies over, og har en følelse for hvem som har glemt og hvem som ikke har råd.
Hos oss var det en familie som fikk en «ordning», det kan fikses ved at de slipper i all diskresjon, kan dele opp en regning og noen steder har kommunen eller klubben midler som kan gå til å dekke opp. Slike familier ønsker jo oftest å få det til, og det kan kreve at noen i klubben informerer eller tilbyr en ordning. Så er det også noe med at de som er feks oppmann trenger å vite hvem som ikke har spillerlisens eller er forsikret, som allerede nevnt.
Har vært i purreposisjon, og mye kommer an på hvordan ting sies. Man kan si at man har gått gjennom listene og spørre om de kanskje vil ha tilsendt fakturaen på nytt, om den har kommet bort, det er en ganske nøytral måte å si det på. Hvis man tenker det kan være en mulighet for at de trenger en ordning kan man si hvilke muligheter som finnes og spørre om de vil ha tilsendt «info/ «skjema» for å se om det er noe som er aktuelt for dem (da ville jeg fulgt opp med en tlf og spørre om de har sett på det, om dere kan hjelpe dem med å fylle ut, el.l.).
I vår idrett måtte man betale flere ulike giroer med ulike intervaller. Det var i grunnen litt kaotisk, skjønner godt om noen gikk glipp av en giro. :ja:
Jeg har sendt et typ standardskriv, slik at de skjønner at de er en av flere som har fått (da er det kanskje mindre pinlig). Og jeg er bedt om å gi beskjed om ordninger/fritak o.l. Selve fakturaen sitter ikke oppmennene på, vi er bare bedt om å ta purringene.
I klubben min har jeg faktisk signert en taushetserklæring, men jeg kjenner at det du skriver uansett virker logisk. Som lagleder får man masse informasjon som man må tenke gjennom i hvilken grad man bør dele. Det gjelder på langt flere ting enn økonomi.
De fleste har jo også et visst moralsk kompass når det gjelder slike ting, heldigvis, så i Heddamors tilfelle gjelder problemstillingen mer hennes eget ubehag over å inneha informasjon man ikke ønsker, om folk man kjenner, framfor faren for at det spres.
Men hvis det er lovregulert, som Vestlendingen sier, så skjønner jeg jo at en taushetserklæring er overflødig, og at denne oppgaven kan overlates til en med et frivillig verv. Da er det naturlig å tro at taushetserklæringer generelt gjelder i de tilfellene som ikke er omfattet av paragrafen (som jeg ikke har lest), og gå på andre ting en "huslige forhold" (hva som nå inngår i det).
Jo fjerner fra de det gjelder slike beskjeder sendes ut, jo vanskeligere er det å fange opp hvem som trenger en hjelpende hånd for å kunne fortsette i aktiviteten,...
De fleste av oss har både et moralsk kompass og et “skikk og bruk”-kompass som gjør at samfunnet ikke trenger å henge en straffebestemmelse på likt og ulikt som ikke skal gjøres. Imidlertid er akkurat det jeg svarte på i #24 også innenfor straffelovens rekkevidde ved uriktig bruk av av opplysningene man har, det samme er en del sladder generelt. Ikke alt som (teknisk) kan sies skal av den grunn sies,selv om fakta i seg selv er uten påviselige feil, det skal sladrelystne alltid notere seg. (Og, Tjorven: Det meste i loven er faktisk veldig logisk for personer med normal innsikt og dømmekraft, men noen ganger kan man også merke at lovens tekst er skrevet av jurist med holdningen “stemmer juridisk metodekartteori ikke overenstemmelse med almenn rettsforståelse er det selvfølgelig den ulærde almenhets rettsforståelse som er riv ruskende feil :knegg:)
I den gamle straffeloven var bestemmelsen om slikt i paragraf 390 og lød: “ Med bøter eller fengsel inntil 3 måneder straffes den som krenker privatlivets fred ved å gi offentlig meddelelse om personlige eller huslige forhold.”. Den gamle loven gjelder fremdeles, men nå bare for forhold begått/startet mens den gjaldt. I den nye straffeoven fra i fjor (?) - bygget opp på annen måte enn den gamle - har jeg i en oversikt sett bestemmelsens innhold er “speilet”, men husker ikke “speilets” nøyaktig ordlyd eller paragraf her.
“Gi offentlig meddelelse” er i praktisk hverdag å gjøre noe kjent - direkte eller indirekte - for en nå eller senere ukjent krets, evt til noen dette helt åpenbart ikke angår som “part i saken” (=åpenbart for den som tenker to ganger og kan tenke noenlunde som gjennomsnittet), “Huslige forhold” er grovt sagt hva ektefeller eller foreldre/barn snakker om ved middagsbordet eller alene i sofakroken, men alle og enhver ikke ville snakke om på en offentlig sammenkomst (og da av andre grunner enn unngå å kjede de andre der).
Taushetserklæringer for likt og ulikt blir generelt overdrevet av den som ikke kjenner straffelovens bud på området, men er ellers akkurat som My sier: For de tilfellene som av ulik grunn ikke automatisk omfattes a denne eller andre lovbestemmelser på området.
Ingen har altså noen blankofullmakt til fritt og uhmmet sladder uten ansvar fordi de aldri har undertegnet noen taushetserklæring. Ingen trenger heller føle seg beklemt pga sitt eget kompass om man i utførelsen av et lovlig gitt oppdrag får vite noe som ikke egner seg til offentlig drøfting.
(Bestemmelsen i loven er for øvrig også en ansvarsbegrensning mht hvilket arbeid en bedrift og hvilke oppgaver en forening bør sette en ung arbeidstaker under kriminell lavalder til. Setter man en 13-åring til noe og 13-åringen etterpå viser sin umodenhet ved å lekke som en sil om det som burde holdes tett med er det den som gav oppdraget som har ikke bare en utfordring, men et problem. 13-åringen er under kriminell lavalder og kan (bør etter mitt syn) få en skrape, men den som overlater slikt til en 13-åring med munndiarè og lav dømmekraft får mer enn skrape om det bærer galt av sted!)
Edit:
Fant bestemmelsen i den nye straffeloven også, § 267 der - og maksimal strafferamme for øvrig utvidet fra 3 måneder til ett år.
Jeg er i samme klubb, men avdeling fotball. Her får lagleder beskjed om det er spillere som ikke har betalt og dermed ikke kan spille kamper. Purring er daglig leder som står for, før vi hadde daglig leder var det en lagleder jobb.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
