Jeg har aldri opplevd at noen har sagt ifra, hverken i blokk, rekkehus eller hus, derfor spør jeg. Jeg har heller ikke sagt ifra når jeg har pusset opp. Jeg har kanskje hatt noen irriterte naboer jeg da. :flau: :knegg:
Vi har aldri blitt varslet av naboene hvertfall , tror ikke mange varsler om sånt i grunn.
Støyende arbeider (typ gulvsliping, pigging av bad, vinkelsliper, etc) er det normalt å si fra om. Og nå når mange jobber hjemme, så krever det ekstra hensyn, sy s jeg.
Her har folk varslet når de har totalrenovert bad og gjort sånne skikkelig bråke-ting.
Bare de holder seg til reglene og lar vær å bråke på søndager, så er det ok for meg. Ikke alle nye, unge forstår det, er min erfaring. Hjelper å sende en melding da.
Jeg har aldri opplevd at noen har sagt ifra, hverken i blokk, rekkehus eller hus, derfor spør jeg. Jeg har heller ikke sagt ifra når jeg har pusset opp. Jeg har kanskje hatt noen irriterte naboer jeg da. :flau: :knegg:
Ikke jeg heller. Men vi er så mange naboer som har pusset opp i coronatiden at det nok går opp i opp.
Jeg synes man kan si fra når man skal pigge opp murgulv ol. Det har andre naboer informert om. Vanlig oppussing forventer jeg ikke beskjed om. Det er stor forskjell på lyden av murborr og en sirkelsag.
Nå for tiden har mange hjemmekontor. Vi har også flere i rekka som er i tentamens- og eksamensperiode. Det hadde vært kjedelig å måtte rønme huset i løpet av hjemmeeksamen på noen timer.
Jeg kan jo gruffe om at vi siden 27.mai har vært uten bosted pga kloakklekkasje. Heldgvis så har vi hytte. Håper de får ut fingeren og fikser det snart... ting tar tid. :(
Dette er egentlig ikke et gruff, men jeg hadde glemt hvor mye uro det er i den ene klassen min. Har ikke hatt de i full klasse siden 12. mars. Jeg holdt på å dævve i dag.
Jeg slo skinnleggen i et klønete fall for halvannen uke siden og det er fremdeles stor hevelse og smerter. Det er så sabla irriterende, for jeg dulter jo borti alt hele tiden. Lite visste jeg at skinnleggen er involvert i det meste jeg gjør. :mumle: :au:
Mannen må mest sannsynlig reise til utlandet på jobb siste uka før ferien, noe som per dags dato fører til at halve ferien vår må tilbringes i karantene.
Jeg har blingsa på et klokkeslett. Trodde et telefonmøte skulle være klokka 10 i dag. Det gjorde at jeg takka nei til et behandlingstilbud i dag, og jeg har gjort en avtale med noen klokka 12. Da telefonen aldri ringte klokka 10 dobbelsjekka jeg, og hun skulle ikke ringe meg før 12. Jeg pleier å ha stålkontroll på slikt, så utrolig kjipt å rote det sånn til i dag.
Da må han vel få igjen ferien på et senere tidspunkt? Vil ikke tro arbeidsgiver kan pålegge ham ferie i karantenetid (når karantene skyldes jobbreise..). Men det hjelper vel ikke deg så mye dersom dere allerede har planlagt ferie i den perioden :(
Da må jo ferien utsettes! Vel er det unntakstilstand både her og der om dagen, men å ødelegge ferien hans kan etter mine begreper ikke havne i kategorien "ting som er greit å gjøre".
Han jobber i offshorebransjen og har per def ikke ferie, kun avspasering. Men det skal gå bra. Jeg har pratet med min egen leder, og står fritt til å forskyve ferien min på kort varsel. Jeg puster med magen og håper på nye retningslinjer 15. juni!
Den personen som det er mest lyd på i kontorgangen vår er tilbake fra hjemmekontor. Det merkes. :dåne: Hadde helt glemt for ille det kan være med høy snakking i telefonen, radio på kontoret og ringelyd på telefon og pc. Liker å ha døra oppe på kontoret mitt til gangen, men i dag måtte jeg lukke den. Det var lenge siden jeg hadde irritert meg over bråk på jobben nå. Har liksom vært hyggelig å høre de som er her nå i så stille tider og få på jobb og at folk sier hei i døra og sånn. Eller at noen småprater litt i gangen. Noen er det mer lyd i enn andre.
Nytter ikke å si fra. Vedkommende vet om det fra før. Nå markerer vedkommende sikkert veldig, for vil fortsatt helst kun ha hjemmekontor og vil egentlig ikke måtte dukke opp på jobben.
Neste gang noen føler behov for å påpeke at de aldri har kranglet med ungdommene sine, holder jeg ikke kjeft. Det er jo fint det, men det hjelper ikke når jeg står midt i en massiv konflikt. Faktisk gjør det bare at jeg føler meg enda mer som verdiløst søppel. :sukk:
Akkurat nå gruffer jeg litt over at skolen ikke har tatt kontakt for å høre om hvordan det går og om vi klarer å fikse morgendagen. Eller mandagen.
Jeg skjønner ikke hvorfor jeg gruffer, for jeg har jo egentlig ingen forhåpning om noe sånt.
Flått. :gaah: Det må jo være villt mange i år. Plukker 5-6 stykker av minipus hver dag. Han har medisin, men det hjelper jo ikke når de ikke biter seg fast.
At Utdanningsdirektoratet synes det passer fint med en ekstra GSI-rapportering neste skoleuke. For å måle konsekvensene av Covid-19-situasjonen. Fint det, men siste skoleuke etter den våren vi har hatt... De kunne i det minste gitt oss to uker. :gaah:
Jeg gruffer over at det skal være alternativ sommerskole for 5-10 trinn i Oslo som kan være alene hjemme, kontra 1-3 trinn som ikke kan det. ( jeg holder de sårbare utenfor, de finnes i alle trinn). Det er ikke alle foresatte som kan ha ferie hele juli.
Jeg vet aks er åpent hele juni og august, men det hjelper ikke oss i juli. Det er ingen av oss som kan ta ferie hele juli. Jeg har heldigvis hjemmekontor og løser det på den måten.
Jeg lurer litt på om jeg faktisk tror noe på de som sier at de aldri har kranglet med ungdommene sine.Men det spørs selvsagt hva man mener med å krangle.
Uansett, så handler det også litt om hvilken kontekst ting sies i og til hvem. Det finnes de som lever et liv uten friksjon på noen områder, men det kan jo være en fin ting å ha med seg at akkurat DET er ikke det vanligste...
Jeg sier at jeg aldri har kranglet med mannen min; etter 17 års samliv. Det er jo ikke sånn at vi aldri er uenige, men vi hever aldri stemmen overfor hverandre.
:sparke: Ikke helt sant, for det hender vel at jeg blir ganske sur, men når han er så rolig tilbake så roer jeg meg også ned og så eskalerer det aldri.
Men jeg kompenserer vi massevis med å krangle med tenåringen på svært regelmessig basis. Og mannen min krangler også med henne, men mye mindre enn jeg gjør.
Det som provoserer meg er at det ofte sies i en setting hvor jeg signalisere at jeg er helt på randen fordi konfrontasjonene med ungen er så voldsomme. Faktisk krangler sjelden vi, jeg svelger og svelger og forsøker å dempe konflikten. Jeg blir utslitt og frynsete av det og noen ganger renner det over (selv om jeg prøver å skjerme ungen). Når responsen da er, «Åja, jeg krangler ikke med ungene», så blir ikke situasjonen noe lettere.
Jeg har tre barn og kun ett av dem har så hard retorikk at jeg går i kjelleren. Det har nok mest med dynamikken å gjøre. Per nå er jeg den eneste fungerende forelderen i den relasjonen, det gjør det selvsagt ekstra vanskelig.
Jeg skjønner godt hva du mener, Blondie. Selv om jeg sier jeg ikke har krangla med tenåringen, så er det jo mest fordi han ikke er typen til å krangle med meg. Men broren er en annen skål. Jeg er også eneste fungerende forelderen og det er slitsomt til tider.
Jeg kan faktisk med hånden på hjertet si at jeg aldri kan huske at min egen mor var sint eller hevet røsten. Noensinne. Hvorfor vet jeg ikke, jeg tror ikke jeg var spesielt enkel, og hun er overhode ikke en dame uten bestemte meninger og rammer. Mulig hun kompenserte for min far, som var desto mer eksplosiv i sin tilnærming...
Jeg kan med sikkerhet si at mine barn i ikke kommer til å kunne si det samme om meg, når de ser tilbake på sin oppvekst :sparke:
Tøymykner og klær som tørker uten skikkelig lufting/har ligget for lenge i maskinen etter vask. Jeg DØR av den sure og grusomme "parfyme"lukta enkelte går rundt med. En ting er tøymykner i seg selv, men dette på toppen :gaah: En av dem jeg omgås lukter høgg på grunn av tøymykner i surt tøy, samtidig som vedkommende klager på andres PARFYMEBRUK, og jeg har mest lyst til å ta på neseklype og ROPE!
Fergen ville kjøre halvfull avgårde fra kai, med gjenstående biler, kvinne hoppet ut av bilen og sier bestemt til matrosen, dette finner jeg meg ikke i, vi er i felt 1, fergen er halvfull, felt tre og fire fikk kjøre ombord, og vi får ikke komme med?
Vi fikk bli med.
Når du har satt opp teltet ditt i utkanten av ei slette med skog bak og fjell på andre siden -og det kommer noen og setter opp teltet sitt rett foran ditt, mens resten av sletta står tom. :koko:
Gruffer fortsatt over det dårlige opplegget til 10. klasse. Han hadde siste skoledag på torsdag, og "avspaserer" fredag, mandag, tirsdag, onsdag og torsdag. Hva søren er det de avspaserer? I mitt hode ville jeg samlet gjengen mest mulig, og gitt de en "mening i hverdagen" de siste dagene før ferien. Min er allerede lei av å være hjemme, og gruer seg til en lang og kjedelig sommer.
Våre 10. klasser har ok program mandag til torsdag neste uke. De har avslutning torsdag og fredag. (Kan bare ha en og en klasse, så det tar lenger tid.)
Men ingen av klassene på skolen har kjempelange dager. Men vi prøver å fylle det med en blanding av fag og hygge.
10 trinn her er bare rør, men de har litt sosialt innimellom til uka også. Eneste var at på mandag skal de til en strand igjen. De må komme seg dit selv, og ingen andre måter enn rutebuss siden det er langt unna. Gjorde skolen klar over at de hadde valgt eneste stranda i kommunen om som ikke har godkjent badevann av miljørettet helsevern, og da tok det ikke veldig lang tid før 10. Klassing fikk melding på teams selv om det er lørdag at de har byttet strand. Kjedelig å få alle som bader på 10. Trinn dårlige siste uka pga. dårlig badevann med for mye utslipp i.
10.klassingen min skal ha kosedag med klassen på mandag med sykkelrebus på dagen og samling på en strand på kvelden. Avspaserer denne dagen på tirsdag før de skal ha avslutning med vitnemålutdeling på onsdag. Hele trinnet men kun elever og lærere til stede
De er over 100stk på trinnet så er ikke plass til foreldre.
Her hadde visst 10.klassingen siste skuledag på fredag. Skjønner ikkje kva dei held på med. Dei siste to vekene har vert sånn, så dei starta nesten sommarferien tre veker før alle andre. Litt sosialt i veka som kjem, men ikkje noko på skulen.
Her også. Holdt skole frem til fredag, neste uke er det ulike turer og turnering. De får fri torsdag pga samling onsdag kveld og vitnemål torsdag kveld.
Fikk plan for siste uka til 9. trinnseleven i natt :knegg: Vanlig skole i morgen. Bokinnleverinc og tur på tirsdag, messe (ja, katolsk) og rydding av klasserom på onsdag, rydding torsdag (1. trinn bruker klasserommet) og avslutning siste skoledag. Ikke fulle dager, men skole hver dag. Sånn hat det vært siden gjenåpningen.
På vg1 hat vi ikke fått noen plan, men der er det nok ikke så mye skole. Jeg synes han har hatt greit med oppmøte etter åpningen. Flere dager hver uke og resten på teams. Han er fornøyd.
Det eneste jeg har å gruffe over for tiden er at mannen fortsatt sitter på hjemmekontor og huset flyter. :gaah:
Det er fylket som eier de videregående skolene, der har ikke kommunen noe den skulle ha sagt.
Fylket vårt kjører beinhardt på at alle elevene skal på skolen ut neste uke med mindre vi kan dokumentere avspasering. Det kan avdelingen min, men jeg vet at andre avdelinger har skolen flere dager neste uke.
Min 2.klassing videregående skal bare han en avslutning med klassen i morgen. Resten av uken skal de ikke på skolen. Så her blir det laaaang og kjedelig sommerferie i vente.
Jeg er lei av migrene. Plutselig har jeg blitt mye verre, anfallene varer lenger og det kan gå flere døgn uten at jeg klarer å holde på mat eller drikke. :gaah:
Er det egentlig så rart da? Det er mange som skal levere, klassen vår er delt opp i tidspunkt pga at dei ikke skal levere samtidig alle sammen, og det gjeld alle dei ca 30 klassene. Alle karakterer er sett, og dei skal i tillegg levere pc-ene inn for ranking til Viken. Så det er ein del administrativt å gjere.
Her har det vært et helt fint opplegg siden skolestart etter stenging (for 10. klassingen): intensiv læring hjemme, og bare prøver og andre vurderinger på skolen. Og så korte, mest sosiale egentlig, dager på skolen eller på tur, etter siste prøve, som var for vel en uke siden. Levere PC og bøker en dag, film med diskusjon en annen, osv. Tusenfryd på tirsdag og en dag med pizza (tømmer klassekassen). Helt fint, etter et knallkjør i mange måneder.
Minste har det bra både sosialt og med læring på skolen, så der er jeg glad de har hatt bortimot fulle dager siden åpning.
Jeg må si jeg kvier meg litt til sommerferien også. Jeg på hjemmekontor, 3 unger gående hjemme når juni er over ( de to yngste er på aks ut juni). Vi har ikke ferie før i slutten av juli. Normalt sett ville de vært på sommerskole eller hos besteforeldre, men det går ikke iår.
I tillegg er mine unger ekstremt dårlig på å finne på noe eget som ikke innebærer skjerm eller vi voksne må gjøre noe med de. :sukk:
Jeg kjenner meg igjen. Ferie blir ikke jobb, men lite avslapping. Familien må motiveres til det meste av aktivitet. Mannen vil ikke reise noe sted, i tilfelle sykdom eller symptomer. Han mener det er krise hvis vi da ikke er hjemme. Ingen hytte å rømme til. Til og fra med sykdom og greier hele tiden. En jeg kjenner bare gleder seg til august og at alle håp om fin sommer er over, hverdag, jeg skjønner godt hva hun mener.
Jeg skjønner godt hva du mener.
Vi har faktisk ferieplaner, for jeg vil ikke være hjemme i ferien. Skal til Trondheim noen dager, før vi reiser til svigermor. Hun vil ha besøk etter at svigerfar døde tidligere i våres. Vi har heldigvis hytte å dra ti ved vann og har båt såret hjelper på. Håper bare på fint vær.
Jeg gruer meg til sommeren kun forse jeg faktisk ikke får gjort noe med Chablisbarnet , får ikke dratt til venner og familie, jeg kan ikke kjøre på stranda eller gjøre andre aktiviteter med han.
Hjemmeferie er fint det, om man får gjort noe aktiviteter rundtomkring. Jeg håper veldig at mange har hjemmeferie i år, sånn at han har venner å være med mye av ferien.
De vil ikke noe sånt. De er ferdig med både håndball og fotball.
De kommer nok til å være ute med venner ja, men sikkert ikke på daglig basis i flere timer.
Her skal bøkene leveres i morgen. Forrige uke var det en økt (80min) på skolen. Det var det. Muligens noe mer for elever som vippet i enkelte fag, eller mangler vurderingsgrunnlag.
Jeg er drittlei sutrete, negative folk som kun har fokus på me, myself and I. Som syter og klager over alt, og som ikke gjør noe for å endre alt de er misfornøyd med. :gaah:
En jeg har kjent hele mitt liv har brystkreft i terminalfasen. Hun er som en ekstra bestemor, var barnepike for mamma og onkel da de var små og har fulgt familien siden. Vi er ikke nærmeste pårørende siden vi ikke er i slekt, så det var nesten tilfeldig at onkel fant ut av det i dag (han og mamma besøker henne regelmessig og har ringt ofte). Da han kom på besøk var hun kjempedårlig, men han fikk ikke informasjon. Kontaktet vergen som heller ikke visste noe, men som heldigvis fikk informasjon. Nå kan man sikre at hun har noen hos seg store deler av den tiden som gjenstår. Nærmeste familie bor langt unna (nieser og nevøer).
Jeg sitter ute på verandaen og nyter sommerkvelden. I kjelleren i nabohuset, sånn ca 3 meter fra øret mitt, sitter sønnen i huset og spiller pc-spill, tydeligvis sammen med andre. Og med åpent vindu. Jeg skvetter i været hver gang det kommer et utbrudd. :gaah:
Sur (nesten)nabo som jeg ba veldig pent om å bare gå forbi med hunden sin klokka 5.30 i dag tidlig - og ikke stoppe og "hilse" på mine som nettopp var sluppet ut og skulle ha mat. Mine ble stille med en gang etter tilsnakk men når naboen bare står der med hund som piper og stresser blir det jo bare mer bråk.
Han ble kjempesur og ga meg en lang tirade om at han hadde da lov til å gå der og en masse jeg ikke hørte siden hans hund bråkte sånn. Ja, men så GÅ da!
Både jeg og minsten leita etter info om skoledagen i dag, men fant ikke noe. Han er usikker hva han skal gjøre hvis de skal på tur. For han hopper på krykker. Litt info ville gjort seg altså. :gaah: