Gutta skal til onkel i Oslo i vinterferien. De har før tatt fly alene. Mannen mener at de fint kan ta toget om de har lyst. Jeg er skeptisk. Det er 5 og en halv time fra berkåk. De er forstandige gutter. Spesielt storebror som er veldig ansvarsfull og veldig rolig. De er begge uredde og tør fint å be om hjelp. De har ikke tatt tog alene før, men har tatt bussen herfra til Trondheim alene noen ganger som tar to gode timer. De er ellers ganske reisevante. Vet ikke helt hva jeg er skeptisk til, men synes kanskje det er litt lenge.
Jeg ville sagt nei. Det er stor forskjell på fly og tog og ansatte som følger med og passer på ungene.
Jeg har sagt nei til at mine på 13 og 9 skal ta toget alene fra Oslo til Trondheim.
Jeg syntes det blir for mye ansvar for eldste.
Jeg hadde sendt dem avgårde. Storebror høres fornuftig og ansvarsbevisst ut. Min yngste og kusinen hennes reiste med tog fra Hamburg til Wien da de var 11 og 12, de var også ganske reisevante og kunne også språket.
Det er stor forskjell på å fly UM og å reise alene på tog. Det er overhodet ingen assistanse hvis forsinkelser og bytte, men mulig med flaks. Ikke er det mobildekning hele veien og VY wifi er elendig. Jeg har reist strekningen noen ganger med barn de siste 12 årene. Det har vært feil på tog, flom, strømavbrudd og forsinkelser. Null service eller tilrettelegging. Bemanningen er vel en lokfører, en billettkontrollør og en i kiosken. Reiser de, så anbefaler jeg plass i familevognen, da kan de være heldige å få hjelp av andre reisende.
Jeg hadde sendt dem avgårde på toget så lenge de ønsker det selv og så lenge du ikke mistenker at de kommer til å rasere togvogner/plage andre og slikt.
De vokser så veldig på å gjøre slike saker, og hvis de ikke er redd for å spørre om hjelp hvis de skulle trenge det ser jeg ikke helt hva man skal begrense dem for.
Jeg vet ikke om jeg hadde sendt mine to på 14 og 17.5 år en gang. :knegg: Minsten hadde fått mark av å sitte stille så lenge, og jeg er redd de hadde startet å krangle og bråke. Når de var 7 og 12 år hadde det i alle fall ikke vært aktuelt av samme grunn. Eldste er heller ikke en som tar ansvar liksom, det er minsten som er best på det.
Ja, fly er null stress.
Det er togstans og plutselig buss for tog jeg er skeptisk til tror jeg. Jeg var tolv da jeg dro alene den strekningen med tog, men synes kanskje det er for stort ansvar å måtte passe lillebror. Så får de heller reise miljøvennlig når de er litt større. Dersom søskenbarnet som er året yngre enn storebror skulle vært med i stedet for lillebror hadde jeg latt de tatt toget.
Er rimelig sikre på at de ikke hadde kranglet eller bråket altså. De får heller ikke mark. Med pad og tlf så hadde turen gått strålende dersom toget faktisk hadde gått fra a til b uten tull. De ordner opp og mister ikke hodet lett. Husker storebror ringte meg på jobb da han gikk i andre klasse og var hjemme alene. Mamma, de pip i brannalarmen, men æ sjer ikke nokka røyk. Æ har sjekka alle romman og æ tru de tomt for batteri. :humre: Lillebror kvier seg heller ikke for å ordne opp. En dag ham glemte å gå av bussen i sentrum for å dra på aktivitet fikk han bussen til å snu og kjøre han tilbake.... Men jeg føler allikevel for å sende dem med fly.
Jeg tror jeg hadde gjort det slik du beskriver barna dine i siste innlegg, selv om jeg vanligvis pleier å være på nei-siden når slike spørsmål blir stilt. Sannsynligheten for at toget går fra A-B uten utfordringer er jo størst.
Det hadde jeg gjort og har gjort. Men mine bytter tog selv på Hamar og tar toget videre til Oslo. Unger mestrer betydelig mer enn vi tror og de vokser enormt på slike oppgaver. Skulle noe alvorlig skje så blir de ivaretatt.
Mine har opplevd buss for tog og sporbytte. Det går helt fint. De snakker språket og når de vet de har ansvaret selv får de med seg det meste.
Jeg hadde ikke gjort det hvis det med mindre det var siste utvei og viktig at de dro. Jeg hadde swndt med fly hvis det var mulig. Miljøhensyn hadde jeg tatt på andre områder.
Mine to har tatt tog alene fra Kristiansand til Stavanger tur/retur tre-fire ganger. Første gangen tenker jeg de var 12 og nesten 9. Det er tre timer. Mobil og ipad med. De er gode venner.
Jeg går mot strømmen og sier at jeg ville vurdert det. De høres fornuftige ut. De skal ikke til farlige strøk i verden, vi snakker en togstrekning i Norge. Jeg ville preppet dem godt i forkant, utstyrt dem med niste og underholdning og telefoner og latt dem få prøve seg. Hvis de vil dette selv, vil de vokse veldig på det. Skulle det skje at de feks må ut av toget til en buss, kan de jo både ringe dere for instrukser - og instrueres om å spørre konduktøren eller en annen voksen hva de skal gjøre.
Hvis de følges og hentes i begge ender av turen, tenker jeg at det bør være innafor når de er flinke og fornuftige barn.
Dere som sier nei, hva er dere redd for at skal skje?
Helt konkret? Jeg greier ikke helt å sette meg inn i hvorfor man skal si nei, når barna selv ønsker det. Hva er det jeg ikke forstår her?
Det skjønner jeg jo. Men hva er det ved det som gjør at man ikke kan sende barna? Worst case scenario er jo at toget krasjer. Det skjer veldig sjelden. Men jeg har faktisk opplevd det. Og alle ble svært godt ivaretatt. Skulle toget stoppe for strømfeil, flom, ras eller lignende så vil jo ikke barna bli etterlatt. Det ville kunne vært en skremmende opplevelse. Men det er jo ikke farlig.
Vanskelig å uttale seg om andres barn. Mine kunne ha gjort det. Husker ikke hvor gamle de var da de tok tog uten voksne første gang. Ikke riktig like langt som fra Berkåk til Oslo, det var fra Trondheim til Otta, og yngstejenta vet jeg tok toget helt alene (uten søsken også) fra Dombås til Trondheim da hun var 9. I sommer tok mine to da 11-åringer + jevngammel kusine, tog fra Åndalsnes til Trondheim, med togbytte på Dombås, uten problem.
Ville valgt familiekupe, der er det familiefolk som er vant med å hjelpe barn, og mindre sjanse for å bli sittende i samme vogn som folk som drikker eller bare oppfører seg merkelig.
Det kan jo faktisk skje, om de ikke evner å orientere seg selv. Vy har jo selv uttalt at de ikke tar ansvar for barn som reiser alene i slike situasjoner.
Skulle noe uforutsett se blir de ikke ivaretatt på samme måte som på fly, og noen av oss er kanskje mer bekymret for det enn andre. Ikke at jeg mener at det nødvendigvis er noe man burde bekymre seg for altså. Det går jo helst godt.
Jeg svarte jo utifra mine unger og hvordan de var i den alderen, og da ville jeg ikke gjort det. Men sånn som HI beskriver egne unger så ville jeg kanskje vurdert det.
Mine får ikke lov til å ta tog alene fra Oslo til Trondheim og lengre nettopp på det grunnlag som Input la ut lrngre opp her.
Og fordi jeg ikke stoler på Vy og at togene går når se skal, og ofte endringer uten informasjon, som skjer jevnt og trutt.
Ja det er jeg klar over. Men ville du gått fra to barn som tydelig var alene i en slik situasjon? Og det finnes jo alltids en løsning.
Er barna uten evne til å orientere seg selv har de ingen ting alene på togtur å gjøre. Det er jeg helt enig i. Men en 12 åring bør greie å ta imot beskjeder og følge såpass med at de tar bussen som kommer. Ber om assistanse eller ringer etter hjelp. Det virker å være litt oppkonstruert kanskje? Jeg vet ikke. Jeg greier ikke helt å se hva som kan gå galt? Har barn blitt borte slik i Norge i nyere tid? Er konsekvensanalysen reel?
Jeg tenker det samme som deg. De fleste 12-åringer klarer dette fint. Noen gjør det ikke, og det er derfor det er relevant hva slags type barn det er snakk om. Alle 12-åringer har telefon nå til dags, og skjer det forsinkelser, buss for tog eller lignende kan de alltids ringe og la foreldre veilede dem på telefon, hvis de blir helt fortapte. Det er tross alt svært få steder på Dovrebanen det ikke er dekning, og skulle det skje noe akkurat der så er ikke det et sted hvor det er naturlig for noen som helst å reise fra en 12- og 7-åring, særlig ikke hvis disse er av typen som tør å ta kontakt med voksne for å be om hjelp. Og uansett hva som står i erklæringene til VY. Jeg anser meg selv som ganske gjennomsnittlig, ingen glorie på noen som helst måte, men jeg vet i alle fall at jeg ville fulgt litt ekstra med hvis jeg så at det satt to barn som reiste alene i nærheten av meg, og det skjedde noe så vi måtte over på buss e.l. Jeg ville sannsynligvis ikke vært den eneste heller.
Hvis mine unger ble stående lenge i ro med toget, uten å forstå hva som skjedde, så ville de trolig spurt den voksne som satt nærmest, eller en konduktør som kom forbi. Så ville de kjedet seg og ventet uten drama. Hvis alle andre gikk ut, det kom busser kjørende som alle andre gikk inn i, så ville de mest sannsynlig følge på. I verste fall ville de ringt meg eller faren, og spurt hva de skulle gjøre.
Om 12-årignen ikke evner å orientere seg selv bør ikke vedkommende reise alene med tog. Så der må man selvsagt se an barnet.
Selvfølgelig ikke, men det forutsetter at jeg hadde oppfattet at det var barn som var i den situasjonen. Min niåring hadde ALDRI henvendt seg til en voksen, hverken "privatvoksen" eller ansatt i Vy for å få hjelp og samtidig hadde han nok benektet at han trengte det dersom han ble spurt. Han snakker jevnlig om frykten for at vi ikke kommer oss av på samme t-banestasjon når vi skal hjem, selv om konsekvensen hvis det skjedde hadde vært at han måtte gått hjem samme vei som han går fra skolen hver dag. Jeg tok toget alene mellom Bergen og Oslo fra jeg var 10, og jeg hadde heller aldri turt å ta kontakt med noen om jeg trengte hjelp. Det hadde selvfølgelig gått fint med oss, men det hadde vært skremmende og ubehagelig. Men så hadde jeg aldri i verden fått ham til å ta toget alene da.
Sånn Vix beskriver sine barn er det noe helt annet.
Dette blir jo en helt annen situasjon. Å mestre nettopp det å snakke med fremmede er en forutsetning for å kunne la barna ta en slik tur. Jeg har en som sannsynligvis ville endt opp i Roma om jeg satte han på toget her alene. Men han er ikke redd for å be om hjelp og totalt fryktløs så han ville sannsynligvis fått skyss hjem fra Roma også.
Det sakt er jo forutsetningen her nettopp at barna er modne nok til å ikke sloss, de kan ta imot og følge beskjeder og henvende seg til fremmede voksne. Og ikke minst at de ønsker det selv. Med de forutsetningene på plass forstår jeg fortsatt ikke hvorfor en slik togtur ikke skal være greit? Og det er fortsatt ikke for å krangle, jeg tror muligens jeg har en feilslutning i hjernen på dette området. Mine barn er oppdratt til nettopp til å snakke med fremmede voksne, utfra tanken om at de aller fleste er reale folk. Vi pusher dem aktivt til slike ting som å handle, be om hjelp på butikken, spørre hvor doen er osv.
Mens jeg ikke fatter hvorfor de skal ta toget, når det går kjappere og enklere med fly? Er det fordi de vil det selv? Er det fordi fly er sykt mye dyrere og eneste økonomiske mulighet er å ta toget? Vil ikke onkel dra til Gardermoen og hente dem?
Tog i timesvis er jo dritkjedelig og jeg hadde ikke forventet at noen barn skulle foretrekke det foran noe som tar halve tida. :knegg:
Hvis det er to timer å kjøre til nærmeste flyplass mens toget stopper i nærheten så er jo det en god grunn.
Mine barn er ikke glad i å fly. Min eldste tok fly alene til Oslo en gang da hun var ca 8 år, det var ganske mye turbulens, og hun ble veldig redd. Siden har hun ikke likt det. Hun spør alltid om vi kan ta tog når vi skal på ferie, og elsker å ta tog.
Ut over det så tas det ikke alltid hensyn til hva barna foretrekker her altså. Av og til har de godt av å tåle at noe er drit kjedelig.
Nå kan jeg kun svare for meg, men mine barn lærer at fly stort sett aldri er svaret, så lenge det finnes alternativer. Et par timer kortere reisevei forsvarer ikke fly for vår del.
Jeg hadde gjort det. Jeg har gjort det. Eldste var snart 12 da hun tok en 4 timers togtur med tvillingsøstrene på 5. Matpakke, mobil, lader og lesestoff. Gikk finfint. Hadde noe dukket opp hadde de jo bare ringt meg.
Er det lov å ta tog alene for barn,uten avtale med besetning?
Etter Sleipnerulykken her så får ikke barn reise alene med båt før de er 12 år, og barn under 12 år er nødt å reise med noen over 16 år.
Av en eller annen grunn har jeg fått for meg at det gjaldt for tog også, men godt mulig jeg tar feil altså....
Siden vi hører til en toglinje hvor det er «greier» rett som det er, kjenner jeg ikke igjen at alenereisende barn blir «ivaretatt.». Det er til tider Fluenes herre med albuer for å sikre seg plass på buss for tog hvis det skjer uforutsette ting, som kan være interessant nok for voksne med barn. Det er yngste på 7 som er hovedbekymringen, hadde den yngste vært 10-12 slik at begge kunne mer ta vare på seg selv, hadde det vært noe annet. Men en 12-åring er ikke i min bok gammel nok til å ha ansvar for mer enn seg selv langt hjemmefra.
Jøsses, jeg skjønner jeg har vært heldig alle gangene jeg har vært ute for "buss for tog". :sjokk: Det har alltid vært nok busser til at alle har fått plass, uten å måtte kjempe for det. En gang kom en hel buss alene bare for meg og to av ungene. Vi stod på en lokal holdeplass en litt annen retning enn hovedveien fra sentralstasjonen og ut av byen, alle som møtte opp på sentralstasjonen ble kjørt med busser raskeste vei ut, så sendte de en buss for å plukke opp folk på lokalholdeplassene langs toglinja innenfor bygrensa. Det var bare oss tre. :knegg: Bussen kjørte oss til den første stasjonen for regiontog, deretter ble det "taxi for tog" resten av veien.
Ser ofte både eldre og barn bli tilbudt hjelp med bagasje og mer av medpassasjerer, og har i allefall aldri opplevd at voksne folk har dyttet til side barn eller eldre for å komme seg inn først, eller at barn har blitt stående igjen alene i ingenmannsland. :sjokk: Er det snakk om kulturforskjeller mellom landsdeler her? Jeg hadde blitt oppriktig sjokkert om jeg opplevde noe sånt. Men jeg tar stort sett Dovrebanen eller Rørosbanen, og noen få ganger Raumabanen eller Nordlandsbanen (men på disse husker jeg ikke om jeg har vært borti buss for tog). Heldigvis er det ganske siviliserte tilstander der, eller så har jeg bare hatt veldig flaks.
Skjønner godt at man blir skeptisk hvis normalen er det du beskriver der.
Floksa, jeg mener barna mine er reisevante og tåler at reiseplaner endres og at det blir venting. Men jeg orker ikke tenke på at barna kan bli sittende i nær seks timer uten beskjed på Ringebu fordi lokføreren valgte å kjøre inn i flomområdet kl 13, enda det sto på VG.no før kl 08 at det var flom og store skader. Eller tenke på at barna blir sittende på Otta å fryse i 20 minus fordi toget ikke får strøm. Der har vel Heimevernet laget unntaksplan.
Jeg har opplevd som Charlie, ingen assistanse og ingen hjelp. Men endel sympati, og skryt av flinke barn fra andre reisende, men det hjelper så lite. På Ringebu fikk jeg konduktør til å bestille egen taxi til barnefamiliene, så kunne vi heller bare bli sittende å vente. For vi hadde ikke sjans til å mobilisere småbarn, barnevogner og kofferter raskt nok til å komme tidsnok i kø. Ingen hensyn.
Jeg og flere som skal samme vei kjører nå selv, hele veien eller møter familie halvveis.
Det finnes ganske mange scenarier mellom tipp topp og bli borte som kan være ubehagelige for barn. :himle:
Historiene fra i sommer når togene brøt sammen var ikke spesielt koselige, og det er ikke å forvente at man som barn greier å forutse hvordan man vil reagere på å bli kastet av toget, få lite beskjeder, ampre voksne, måtte vente lenge, at alle presser seg fram for å komme på de få bussene som har kommet osv.
Også syns jeg rett og slett man skal tenke litt på togpersonalet. Det er veldig mange som er "Det er ingen som hadde latt en 12-åring og en 7-åring greie seg alene" og man legger dermed ansvaret for egne barn over på noen som ikke har bedt om det. I en uforutsett situasjon skal togpersonalet (ofte én person) hjelpe uhorvelig mange personer, noen kan være funksjonshemmet, noen kan være eldre, noen kan være lite mottakelige for beskjeder; rett og slett en god blanding mennesker med ulikt behovsnivå.
Når det er sagt syns jeg at en ansvarlig 12-åring og en grei 7-åring som hører på 12-åringen burde gå greit på dagtog så lenge de tør å henvende seg til andre, har telefon med strøm og man har gjennomgått ulike mer sannsynlige scenarier med dem. Typ "Jeg får ikke opp døra mellom vognene etter å ha vært i restaurantvogn/jeg har låst meg inne på do/det er strømstans og jeg skjønner ikke hva som blir sagt over høytaleranlegget/vi må gå av toget på et sted jeg ikke kjenner".
Fordi det er mer miljøvennlig? Fordi det kan være fint å bevege seg litt sakte gjennom et landskap noen ganger? Fordi det er en fin mestringsopplevelse? Og fordi det er miljøvennlig? Miljøvennlig? Miljøvennlig?
Hvis de skal fra Berkåk til Oslo, så er det relativt langt fra flyplassene. Så reisetiden blir vel den samme, men at man må bruke flere transportmidler.
Ungene mine elsker forøvrig å ta tog. Det er noe med å sitte helt i ro og ingen maser på deg. Det er bare å sørge for at man har strøm, mat og drikke til hele reisen.
Tja, i år familie ille detfungert fint med eldste og yngste om de var på samme alder. Kanskje med eldste og mellomste, men antageligvis ikke med mellomste som reiseleder for yngste. Ungene er forskjellige, og det som andre er inne på det kan oppstå ufortusette situasjoner som ikke nødvendigvis er farlige, men som kan oppleves som ubehagelige for barn som ikke helt er i stand til å skjønne hva som skjer.
Det er også en forutsetning at barna kjenner reiseruta og har en plan for hva som kan skje dersom det blir buss for tog på deler av strekningen. For min del ville det vært avgjørende å vite hvor langt unna hjelpen vil være, kan vi - eller de på den andre siden kjøre ut for å hjelpe til på stedet? Kjenner vi andre som bor i nærheten som kan trå til dersom det blir togstans?
Det kan jo være en fordel å gå igjennom det med ungene også, i forkant, hva som kan oppstå, og hvordan de skal forholde seg, hvis det f.eks blir buss for tog eller lengre stopp. Ha en plan klar. Da er de ikke helt forvirret og uforberedt heller, hvis det skulle skje. 12-åringer er ganske store.
Og hvor ofte blir man egentlig stående i seks timer med toget? Man kan også se an ytre faktorer som ekstreme kuldegrader, orkan eller flomvarsel før man bestemmer seg. Slike ting kommer sjelden helt ut av det blå. Tekniske feil kan man selvsagt ikke forutse da, verken med tog eller fly.
Da mine var sju og tolv hadde jeg sendt dem uten å nøle, eldste var fornuftig og togvant, og yngste hørte på eldste. Og i 2020 har de jo mobiltelefoner også.
Jeg ble sendt aleine på toget mellom Oslo og Bergen hver sommer fra jeg var åtte, det var buss for tog og solslyng på skinnene og forsinkelser osv. den gang også.
Om jeg hadde stolt på at minstemann hadde oppført seg fint, så hadde nok jeg også sendt dem med tog om de hadde villet det, men sånn som jeg husker dem på den alderen hadde jeg ikke gjort det.
.jpg)
