Forum for diskusjoner av nyheter og artikler. Husk å lenke til aktuell artikkel i første innlegg, så meddebattantene får mulighet til å sette seg inn i temaet.
Jeg er lærer på videregående, og jeg er til dels enig med "den gamle". Enkelte foreldre ser på barna sine som voksen i det de avslutter ungdomsskolen - jeg tror mange gjør en stor bommert. De alle fleste barn trenger foreldrene sine til de er godt over myndighetsalder. Noen får alt for mye frihet i forhold til hva de er moden for å takle.
Det går som oftest bra. Som oftest. Men ikke alltid.
Jeg ser det samme som Liven i jobben min som lærer i videregående skole. Veldig mange foreldre slutter å følge opp ungene sine når de begynner hos oss, og en ungdommer del takler ikke den friheta. De ender opp med å rote bort årene hos oss pga mye fravær eller ingen innsats. Vi arrangerer foreldremøter både i første og andre klasse (elevene begynner å fylle 18 etter jul i andre), og det er labert oppmøte. De som møter, er stort sett foreldrene til de elevene det ikke er noen problemer med. Foreldrene til dem det går galt med glimrer med sitt fravær. Jeg tror mye av årsaken til problemene ligger der.
"Den gamle" generaliserer og forenkler, ja. Men han er absolutt inne på noe.
Mange barn blir vel litt vel mye dullet med og ordnet opp for mens de vokser opp, og er ikke utrustet til å takle det ansvaret som følger frihet. Jeg synes det er mildt sagt underlig da jeg ser og hører om sekstenåringer som får lov til å reise på heisatur til syden, men ikke greier å holde oversikt over leksene sine eller å lage middag. Jeg ser det i barnehagen også, noen foreldre synes det er så fælt at femåringen skal på skolen til høsten, og tviholder på "babyen" sin så lenge som mulig. Noen av barna på førskolegruppen er så lite selvhjulpne at det er en gru. Nå roter jeg meg helt bort her, og aner ikke om noen greier å følge tankegangen min i det hele tatt. :sparke:
Jeg håper og tror at vi kommer til å følge opp barna våre også da de er 16-17-18 år, men jeg håper også at de er såpass selvstendige at de greier å komme seg på skolen, lese til prøver og ta ansvar for egen skolegang. Slik jeg ser det er ikke ansvar og frihet noe man kan få over natten, men noe man gradvis læres opp til helt fra småbarnsstadiet.
Ja, det får jeg da inderlig håpe. De er fremdeles barn når de er 16-17 år. Ikke småbarn, selvsagt, men likevel barn som trenger at foreldrene ser dem, hører på dem, følger med dem, tar dem litt "i ørene" (om det trengs) og ellers ser etter at de takler den friheten de gradvis får for å klare seg som selvstandige voksne.
Her vi bor (og sikkert veldig mange andre steder) er det mange ungdommer helt ned i 13-14 år som henger nede i sentrum hele ettermiddagen og til langt på kveld. Jeg tror ikke foreldrene har særlig stor oversikt over hva de holder på med, men det er jo skummelt å anta. Siden de som regel henger på bensinstasjonene og kioskene i sentrum kan ikke foreldrene unngå å se dem på vei hjem fra jobb, eller da de handler f.eks, og de må jo se at mange av de veldig unge jentene er sammen med gutter på godt over 20. Og det er sjelden noen intelligente eller hardt arbeidende typer kan du si. :himle: Det er så tragisk å se jenter på 16 år som blir alenemødre, og enda mer tragisk at de har sterk tilknytning til et miljø hvor utdannelse har lite fokus. I dag har man egentlig gode muligheter til å greie seg fint selv om man får barn tidlig, men man kan også greie seg fint noen få år uten å gjøre noe særlig, og i mange tilfeller blir det flere barn, og flere fraværende fedre. :sukk:Det er kanskje fy-fy å si det, men foreldrene til disse ungdommene har gjerne levd sitt eget liv etter omtrent samme mønster.
Jeg tror nå ikke nødvendigvis det er de som "duller" med barna sine er de som melder seg helt ut etter konfirmasjonen. Da er jeg mer betenkt på de som synes det er helt ok at 4 åringen vandrer rundt alene uten noen slags "kontroll" på hvor barnet er eller hva det gjør. Om du ikke er mer engasjert når ungen er 4 år, blir du ikke mer engasjert når barnet er 16.
Jeg tror mange overvurderer barnas modenhet, og tror at foreldrejobben er den enkleste sak i verden.
Signerer forøvrigt Liven og Stompa angående foreldre i videregående. I forrige uke satt jeg i 5 timer og hyggepratet med foreldrene til velfungerende elever. Foreldrene til de elever, som allerede i VG1 har stort fravær og masse ordensanmerkninger så jeg ikke (men nå har jeg funnet ut av, at noen elever rett og slett lar være å gi foreldrene beskjed om disse foreldrekonferanser, så jeg skal begynne å sende invitasjoner til foreldrenes e-postadresse).
Jeg ringer hver enkelt forelder og spør om de ikke har fått innkallelsen og om de ønsker en samtale? Dersom de ikke ønsker det, så er det trist, men greit.
Jeg er engasjert i natteravn-ordningen, og natt til søndag var jeg ute til klokka tre.
Denne natta var som de fleste, Unge i 14-15-årsalderen hang ute, blant eldre gutter i 20-årsalderen som hadde forskjellig å by på.....i alle fall var det ikke få flasker som singlet eller bokser som ble kastet ut av bilvunduer.
Og vi som gikk, vi tenkte: Hvor i all verden er foreldrene til disse ungene? Tror de så godt om sine egne at de ikke gidder å se etter dem? Eller sitter de selv på en fest mens den håpefulle datteren eller sønnen raver rundt i gatene i to minusgrader?
Jeg sier bare: Meld dere som natteravner. FØR ungene blir store. Så vet dere hva de har i vente.
Dette tror jeg skjer overalt og ikke bare på bygdene, desverre.
Var på foreldremøter for min datter til hun var ferdig med videregående og vi var aldri mange som møtte opp, men den samme håndfullen fra gang til gang.
Noen engasjerer seg ikke i barna sine og har aldri gjort det.
Både min mann og jeg har vært natteravn i mange år. Det er skremmende hvor mange unge som "raver" beruset i sentrum i helgene.:nemlig:
Unger ned i 12 års alderen.Jeg har aldri forstått meg på foreldre som "gir opp".Er det for at barna deres skal være "kule"?
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.