Forum for diskusjoner av nyheter og artikler. Husk å lenke til aktuell artikkel i første innlegg, så meddebattantene får mulighet til å sette seg inn i temaet.
Jeg klikker sjelden på delte innlegg i sosiale medier, men de siste dagene har jeg merket meg at veldig mange på min venneliste har delt det samme. (I tillegg til mitt nydelige lille ekkokammers harselering med ny regjering).
Jeg er enig i budskapet og søkelyset hun setter på dette, men jeg kjenner meg ikke igjen i det samfunnet hun beskriver. Hun nevner 11-åringer som blir mobbet fordi klærne blir kjøpt brukt og press på samme aldersgruppe for å kjøpe sko til 2500,-.
Jeg har en 12-åring i tillegg til voksne barn, jeg jobber med ungdommer fra 15-16 år og jeg gjenkjenner ikke noe av dette? Ikke på en flekk. Er jeg spesielt blind, naiv eller heldig som bor i provinsen?
Altså; jeg har en fjortis som ønsker seg en del merkeklær. Hun får en gang i blant; typ: hettegenser som koster et par, tre hundrelapper mer.
Hun ønska seg UGGs også, men var fornøyd nok med noe som lignet og som kostet 500 kr. Og hun har aldri antydet at hun har fått noen kjipe kommentarer på at det er en slags kopi.
Vi bor i en del av Oslo hvor flere har dyre merker, men det er også helt greit å ikke ha det.
12-åringen min har overhodet ikke peiling. Dette er et tema som er totalt uinteressant.
Dette er ikke en eksisterende problemstilling for mine ungdommer (som ikke bruker merkeklær, gjerne kjøper brukt og bruker genserne jeg syr og strikker til dem med glede), og i følge elevrådet også en marginal problemstilling på vår ungdomsskole.
Martine Halvorsen er kjent for å overdrive sånn passe mye i slike saker for å få oppmerksomhet og klikk, det er ikke første gang det skjer. Jeg ville derfor lest det hun skriver med en solid dose skepsis.
Dette. Det er liksom ikke måte på hvor mye graverende hun tilfeldigvis snubler over, og hun legger igjen lenker til bloggen sin i alle FB-grupper hun kommer over, spiller ingen rolle om temaet er relevant.
Faren driver også på å dele innleggene hennes på FB.
Jeg opplever tvert i mot at mange synes det er kult om folk bruker telefoner og klær til de er utslitte, og om du flexer nye telefoner og merker hele tiden er det det som blir sett rart på.
Vi bor i et relativt dyrt strøk. Jeg har opplevd at barnet ønsker seg dyre ting, men aldri at hun har blitt mobbet for ikke å ha det. Nå handler hun det meste brukt.
Jeg har aldri hørt om denne bloggeren engang. :knegg: Godt å høre at dette ikke er gjengs. Jeg stusset fordi veldig mange oppegående folk har delt.
Mine unger (og jeg) handler stort sett på Finn og Fretex, det er jo forsåvidt også et bevisst valg og en måte å fremme meninger og sosial tilhørighet på. Heldigvis for oss er det billigere og mer bærekraftig.
Jeg ble også nysgjerrig og klikket, for én gangs skyld, så sånn sett lykkes hun jo. Lenge siden jeg har fått samme innlegg så mange ganger i feeden.
Jeg bor i et av strøkene i Oslo med høyest inntekt pr husstand, og dette er et ikke-tema på barneskolen. Det har vært et par kommentarer i klassen på hvordan folk bor (noen bor i blokk, noen i palass, de aller fleste et sted i mellom), men det ble slått hardt ned på. Det er en kjerne med 6 jenter som (mener de) ruler klassen, og mulig at det er mer stille press dem i mellom, men det er i hvert fall ikke noe som plager de andre.
Jeg synes det er utrolig viktig at vi voksne hjemme og på skolen er på sånne problemstillinger, men dette innlegget er jo bare tøys.
Bare for å presisere - jeg har selvfølgelig hørt om problematikken og kjenner til at det er mer problematisk å ikke ha råd til parajumper på andre ungdomsskoler i umiddelbar nærhet, og det er selvfølgelig en grunn til at ungdommer stjæler dyre jakker fra andre ungdommer. Sånn før man skjønnmaler det hele fullstendig.
Men jeg tror ikke veien å gå er å krisemaksimere fullstendig noe som er et marginalt problem.
(Hadde ikke hørt om bloggeren før, kjenner at det nye bekjentskapet ikke i stor grad beriket hverdagen min heller..)
For å si det sånn, så ser det jamen ikke ut til å være mange av jentene på skolen til arvingen (videregående), som ikke har Parajumper jakker. Innlegget er nok overdrevet, for all del, men jeg tviler ikke på at det er et kraftig merkepress i enkelte områder.
Innlegget var tøysete. Bor i område med høye inntekter, dyre boliger og ingen leiligheter. Ungdomsskoleeleven ønsker seg et eller annet, men lever fint med at hun får mindre enn andre. Thailand i juleferien, Miami i påskeferien og hytta i Malaga resten av feriene er det mer mas om, og misunnelse. Jeg opplever foreldre her som fornuftige og nedpå når det gjelder kjøp av klær og utstyr, de fleste, men det er alltid en historie. Venninne til eldste er datter av landets best betalte eiendomsmegler, hun får det hun ønsker seg, men gjør ikke noe ut av det. Jeg tror vi overlever ungdomsskole uten 8000,- parkas til og med. Min synes de brukte Vêr de Terre jakkene hun får har penere pels.
Kjenner heller ikke igjen problemstillingen i miljøet til mine barn. Det finnes sikkert et snev av det både her og der, tviler ikke på det, men det handler nok mer om enkeltpersoner, hvem som er toneangivende i en bestemt klasse, og hvor følsomme hver enkelt av de andre er for slike signaler, enn at det er slik samfunnet har blitt.
Min ungdomsskoleelev kjøper brukte klær og har arvet telefon, og nye klær kjøpes gjerne på Vero Moda, eller på salg. Har aldri hørt om at det er noe problem.
Det å føle at det er leit å ikke ha den jakka veldig mange andre har er forståelig, men det er ikke det samme som å bli mobbet fordi man ikke har slik jakke. Tror en del lar slike ting få unødvendig stor betydning også.
Vi bor i et såkalt "dyrt strøk", men dette kjenner jeg meg ikke igjen i. Det er klart, noen kan ha en temmelig dyr jakke, men det blir ikke applaudert, og det er langt kulere å ha en helt spesiell jakke som ingen andre har, som er kjøpt på Finn eller Fretex. Så det har ikke klikka for oss, etter hva jeg kan forstå.
Det er dessverre endel gjenkjennelig for dette husets 14’åring.
Vi må selvfølgelig begrense noe. Men han higer veldig etter dyre merker. Ønsker seg alltid nyeste iPhone feks. Det finnes ikke synd på han. Han har alt han trenger og litt til. Vi ser jo at vi har vært litt ettergivende. Fordi vi har hatt mulighet. Men nå snøres sekken litt igjen. Og vi har hatt mange samtaler om at han er nødt for å endre litt på forbruket. Prøver å forklare at det mønsteret han lager seg nå, vil definitivt ødelegge for han når han blir eldre og må ordne seg selv. Så vi gir så gode råd vi klarer, og krever at penger spares. Selv om det er hans penger. Vi ser at han trenger hjelp til å styre de litt mer fornuftig. Med eldste trengte vi ikke det. Han her svir gjerne av alt han har i kantina og på grisedyre merkeklær.
Det er et voldsomt press her på bygda. Det er fullstendig uaktuelt å gå med klær fra Cubus, Lindex og til dels H&M. Noen kule t-skjorter fra H&M er visst gangbart. Han får litt hjelp av oss når han faktisk trenger noe. Resten må han stå for selv. Han har skodilla og har ca 100 t-skjorter tror jeg. :knegg: Og klesstativ med hengere for de «kuleste» klærne. Han er ekstremt opptatt av klær, sko og utseende. Og er veldig dårlig på å vente til han har råd. Ber stadig om å få låne. Så skal vi få igjen til bursdag, jul og konfirmasjon. Og det har hendt vi har gjort det. Men nå er det slutt, og han har fått forklart hvorfor.
Så jeg ser absolutt poenget hennes. Poden har en NORTH face jakke til 2600,- som han har kjøpt for egne penger. Men han ønsker seg PJ som den og den og den har. Det er fullstendig uaktuelt! Og jeg ser absolutt at vi har noe skyld i dette. Så det ER helt riktig å adressere dette til oss foreldre. Jeg ble litt flau over meg selv etter å ha lest det.
Jeg har barn i «riktig» aldersgruppe, bor i et område der mange har god råd, og kjente meg ikke igjen. Yngste hadde vært kjempelykkelig dersom hun hadde fått et brukt «designerbelte». (Hun var over seg av lykke over å få arve en «vintage» designerbukse jeg kjøpe for ørtogfjørti år siden, som jeg innså aldri kom til å passe igjen, og gjorde faktisk et stort nummer ut av at den var brukt/arvet, siden det virker å være vel så mye status i det å tenke bærekraft og kjøpe brukt.) Ellers bruker hun stort sett klær fra rimelige kjedebutikker, og det gjør også venninnene.
Når det er sagt så kan det hende dette er noe barna mine ikke føler på fordi de vet at det handler om verdivalg og ikke familieøkonomi. Det er forskjell på å kommer fra en familie hvor man i teorien har råd, men hvor foreldrene sier nei, og det å komme fra en familie der foreldrene rett og slett ikke har råd. Jeg vet at det har vært et tema i gruppa til eldstemann, og at det er en trygghet i det å kunne si at «det gidder faktisk ikke foreldrene mine å bruke penger på» og vite at det er sant. Kontra det å være den som vet at familien ikke hadde hatt råd, selv om de ville brukt penger på det.
Jeg ser tendenser til det hun skriver, i enkelte grupperinger i min by har det vært slik at du har blitt utestengt/sett ned på/blitt ukas hakkekylling om du ikke har en av de nyeste iPhones eller slik og sånn skolesekk. Så selv om det ikke angår egen ungdom akkurat nå, så kan det plutselig bli det. Veldig spent på dette ved overgangen til ungdomsskolen etter sommeren hvordan det blir for dette trinnet.
Tja. Jeg kjenner litt igjen fra det venner og familieforøkelser. Mine to brur deg nada om merker, men jeg har en søster som kjøpte kakke til 3500 kr som erstatning for den til 7500 som 14-åringen ønsket seg. Og jeg kjenner en 16-åring som kjøper genser til 2000 kr og der alt må være merkeklær, så jeg tviler ikke på at det kan være press i noen miljøer. Ellers ha jeg lest, men ikke delt bloggen. Det er ikke relevant for meg og mine unger
Så bra at det flere som har sett innlegget for det det er, nemlig tullete.
Jeg har flere venner som har delt innlegget, jeg har måtte overse lysten til å kommentere, vinner ingenting på å være "motstemmen" her.
Jeg kjenner meg ikke igjen i problemstillingen, da begge mine barn har et høvelig nyansert forhold til dyre ting/klær. De har en salig blanding av dyrt og billig. 11-åringen har en iphone X, mens 14-åringen har en iphone 6.
Vi bor i distriktet, i en liten by, men mitt inntrykk er at det bloggeren peker på ikke er en stor problemstilling her.
Jeg har tenåringsjenter sentralt i en stor by og merker ikke noe til dette. Mitt inntrykk er at det aller kuleste er å kjøpe brukt eller arve og at veldig synlig pengebruk blir sett litt ned på.
Ja, det er litt harry med klesmerker her har jeg inntrykk av. Det er mer press på telefoner, mange nye og dyre dingser ned i barneskolen.
Jeg er forøvrig helt enig i at foreldrene må på banen. Jeg forsøker å ha et bevisst forhold til det vi kjøper brukt også. Det synes ikke nødvendigvis at eplefonen ikke er kjøpt ny (for de som ikke har stålkontroll på modell).
Det er jo forskjell på å ha lyst på noe, og å bli mobbet og utestengt hvis man ikke har det.
Datteren har hatt lyst på en Cedrico jakke i noen år. Det visste jeg ikke før i høst, da hun trengte ny vinterjakke og hadde råd til å kjøpe seg den siden hun nå jobber. Men ikke kjøpte den og valgte noe rimeligere. Poenget er at i disse årene, mens venninnene hennes har hatt slike jakker, har hun hele tiden vært en av gjengen, og aldri på noen måte utestengt.
Jeg kjenner ikke igjen min egen 17-åring i dette, han bryr seg nesten litt for lite om hva andre måtte tenke om hva han har på seg hvor og når.
Men, jeg kjenner til tilfeller på den lokale ungsomsskolen hvor ungdom er blitt «kikka i nakken,» dvs at folk i klassen har sjekka lappen på genseren for å se hvor den er kjøpt etc. En mor jeg kjenner begynte å systematisk klippe vekk merkelappene fra klesplagg ungdommen hadde på seg. Jeg kjenner også til ungdom som heller gikk hele vinteren uten jakke, da den hun hadde ikke var bra nok for flokken og mor blånekta bruke tusenlapper på «riktig» jakke til henne. Jeg kjenner også ei ung jente som bytta videregående etter noen måneder da det var et enormt merkepress på den skolen hun gikk på.
Så ja, innlegget er nok bra satt på spissen, men søren heller, dømt ut fra den vesle middelklasseplassen jeg bor på, så er det reelt nok for endel unge mennesker dette merkevarepresset.
Tenker mitt når noen av de som deler innlegget er foreldre som kjøper dyre jakker, sko og vesker til egne barn. :himle: Jeg har inntrykk av at enkelte mener at når de har delt et innlegg på FB har de engasjert seg i samfunnsdebatten og gjort sitt. :nemlig:
Er det nown her som ville rakt opp hånda om vi hadde barn som drev med merkepress overfor andre i gruppa. Jeg tror fort det blir sånn at når de to tre første innleggene blir at 'det der kjenner jeg ikke noe til, slik er det ikke hos oss' er det får som kommer med den andre siden.
Og er ikke fb litt spesiell ifht hold inger til gjenbruk etc.
Kjenner meg ikke igjen for mine barn ihvertfall. Og vi bor i en kommune landet liker å rakke ned på for snobbethet. På ungdomsskolen kjenner jeg et barn som opplever veldig merkepress . De andre barna jeg kjenner, på samme skole, opplever det ikke slik.
Vi bor i en av de "dyre" bydelene, og jeg merker det ikke. Det eneste spesifikke merket barna har ønsket seg er adidasbukser med striper, det har de også fått flere ganger av besteforeldre, og da har de blitt veldig glade. Mellomste snakker en del om fancy ting, men detskyldes nok delvis at faren hans er veldig glad i den typen saker, pluss at han snapper opp alt mulig uansett hva det er. Det betyr ikke at han faktisk tror at Porsche eller den nyeste iPhonen er et oppnåelig ønske så lenge han er et barn i hvert fall. Når han blir berømt astronaut, derimot..
Det handler jo ikke bare om egne barn. Helt ærlig har jeg aldri hørt om at noen på skolen til mine barn har blitt mobbet på grunn av at de ikke har bra nok klær eller telefoner. Har aldri hørt om at verken mine eller andre har fått negative kommentarer på klær fra cubus eller lindex. Jeg har hørt fint lite prat om klær og merker i det hele tatt på barneskolen. Litt mer på ungdomsskolen, at visse merker er ettertraktet og stas å ha, og sikkert noe som gir en viss status også, men har ikke hørt om noe det er negativt eller feil å ha. Igjen, det er stor forskjell på å ønske seg merkeprodukter og på å bli mobbet for å ikke ha det. Det siste har jeg ikke hørt har skjedd på ungdomsskolen heller.
Min 14-åring ville veldig gjerne ha en Svea-jakke i fjor. De koster 4000 til full pris. Hun endte med å kjøpe en brukt på Finn til ca 1000 kr. Det var ingen hemmelighet at den var kjøpt brukt, og heller ikke noe problem. Hun bruker den samme i år. Andre har andre jakker, sikkert noen dyrere og noen billigere. Alt med ekte pels på hetta utgår med høye kneløft i vennegjengen, uansett merke. Det blir sett ned på, og det er de egentlig mer opptatt av.
Jeg synes det er litt underlig at så mange av dere sier at dette er et tulleinnlegg og at det ikke har noe rot i virkeligheten.
Det skjer faktisk selv om deres ungdommer ikke kjenner på det. Eller at det ikke er en virkelighet akkurat der dere bor. Det har jo vært endel skriverier om ungdommer med skolevesker i 20 tusen kroners klassen. Det er jo en grunn til at det skrives om. Det skjer faktisk.
Innlegget er nok overdrevet på den måten at det fremstår som om dette er et stort problem, jevt over i hele landet. Problemet eksisterer nok i aller høyeste grad, enkelte stder, og i små grupperinger, men ikke i den skala det antydes i innlegget.
Jeg vet dette var et tema på ungdomsskolen på kullet til storesøster. Da i rene klikker og grupper. Det var elever som stilte opp med de dyreste merkeklærne og de dyreste merkeveskene, etc. Og hadde du ikke slike ting, så kunne du bare glemme å få innpass i gjengen. Men heldigvis jevnt over fornuftige jenter som ble stående utenfor, og de så ikke på seg selv som taperne, men heller de somvar så opptatt av at alt skulle være så dyrt.
Nyttårsballene på skolen fikk klare retningslinje etter at hennes kull hadde vært der ett år. Det ble oppfordret til å IKKE kjøpe grisedyre ballkjoler, og det ble faktisk satt et forbud mot å skifte kjoler underveis på ballet... Tidligere år hadde endel elever skiftet både to og tre ganger ila kvelden, og da i den ene dyre kjolen etter den andre.
I tillegg ble det lagt frem et ønske om at transport til/fra ballet skulle skje med vanlige biler... Det lå nesten i kortene at om de som holdt vakt og styrte trafikken så en limo eller andre ekstraordinære fremkomstmiddel, så fikk ikke de kjøre inn på området. (Første året jeg kjørte henne dit, så sto limoene i kø, noen kom i brannbil med blålysene på, noen i skuffa på en traktor, etc, og det ble nesten åpenbart ledd av de som kom med vanlige biler...)
Så jo, problemet eksisterer, det gjør det. Vi har slupet rimelig bra unna, fordi ungene ikke ha mast om det, og de få gangene dyre klæ ha blitt ønsket, så har de fått klokkeklare nei.
Jeg så et svar i et kommentarfelt på denne saken. De fleste var jo enige med innlegget, og applauderte det at foreldre MÅ sette grenser. Men en leg leste fritok foreldre alt ansvar...Det var influenserne som skapte dette kravet...foreldre var helt uskyldige...
Ok, man blir påvirket av influensere, reklame, kjendiser etc, men når dte kommer til stykket så er det kun foreldre som må lære seg å si nei, og å sette lås på bankkontoen.
Jeg blir irritert av hele innlegget, det er så innmari overdrevent.
Det er helt sikkert merkepress enkelte steder, noen mener det er det der mitt barn også, men så viser det seg at det er ikke helt sånn i virkeligheten. At noen ønsker seg noe en annen har, betyr ikke at det er merkepress.
Jeg vet noen både har parajumpers og nyeste iPhone i trinnet til Chablisbarnet, men jeg hører likevel ikke noe om at det er press eller at folk utestenges fordi de ikke har det.
Jeg er 100% sikker på at mitt barn aldri ville kommet på å kalle noen finn.no - og jeg er 100 % sikker på at her vi bor, midt i villastrøket i kommunen folk elsker å hevde at består av bare blærete pappagutter, her er det virkelig ingen som mobber noen som kjøper klær på Cubus eller Lindex. Det er en ganske stor motkultur her ute nå - hvor bruktkjøp, vintage og bærekraft er det som virkelig er in.
Og, ja - foreldre må vær med på å bremse forbruk og hjelpe barn og unge å sette grenser. Samtidig er det vel en grunn til at influencerne tjener millioner - de påvirker folk - særlig unge - til å forbruke og til å strebe etter å se ut på en spesiell måte og kle seg i svindyre designgreier. Det er bare å sjekke ut hvor mange av de store influencerne her til lands som flasher gucci-belter og svindyre designervesker.
Jeg har barn på mellomtrinnet, i et relativt kjøpesterkt område, og har ikke opplevd at merker og prislapp har vært noe tema overhodet. Det jeg tror er at mange her kunne valgt å kjøpe dyre klær til barna, men at det er et mer eller mindre bevisst valg å la være.
Og jeg lurer på om det kan spille inn på kjøpepresset? Hvis alle uansett kan skaffe seg det du har fått, så blir det kanskje ikke så viktige å få det? Nå snakker jeg ikke om vesker og jakker til veldig mange tusen da, det er neppe noe folk flest kjøper uten videre, men om litt dyrere merkeklær eller mer fancy telefoner enn foreldrenes gamle mobil. Jeg syns det høres som om kjøpepresset er større utenfor de største byene, ihvertfall i denne tråden.
Jeg sier ikke at det ikke har rot i virkeligheten. Men det blir framstilt som om "det er slik det har blitt nå". Som om det er en opplest og vedtatt sannhet at det er slik det er å være barn i dag. Det er alt for enkelt og generalisert. Og tabloid. Det er klart, de som holder på slik (for de finnes helt sikkert) bør definitivt roe ned opptil flere hakk. Men jeg kan ikke si jeg kjenner noen som er sånn her i mine barns miljø (og tror ikke alle rundt her er på fp altså), og tror ikke det er gjengs for ungdom flest, slik innlegget skal ha det til. Jeg tror ikke vi er så spesielle liksom, jeg tror vi er ganske gjennomsnittlige.
Jeg virkelig nekter å klikke på noe Martine Halvorsen publiserer! Hun er en av de bloggerne som virkelig skor ser på å skrive om saker som gir klikk. Sånn sett er hun i flink i jobben sin. Det er ganske mange av hennes blogginnlegg som er i samme overdrevne gate. Det som er hyppigst publisert er vel det som har overskriften "Jeg er alkoholiker", der hun sier det er det hun sier når hun ikke vil drikke på fest. Hun har også hele familien sin til å linke til innleggene hennes i ulike grupper, der det stilles spørsmål i overskriften. Men om man stiller spørsmål tilbake så får man jo ikke svar. HUn vil ikke egentlig diskutere det hun provoserer med i overskriften.
Kjenner meg ikke igjen, og bor i område med både høye og lave inntekter. Det er enighet i nærmiljøet om at man holder igjen på pengebruken av hensyn til lavinntektsfamiliene. Litt verre på ungdomsskolen, der er det mange fra naboskolen, der de har en annen kultur. Så merkepress finnes på ungdomsskolen, men ingen mobbing dersom man ikke har. Ble spurt av eldstemann om han kunne få parajumpers jakke. Etter at jeg knakk sammen i latterkrampe, og fikk etterhvert ut at han fikk 1000 kr til vinterjakke. De resterende 7000 kunne han ta seg en jobb for å dekke. Ikke hørt noe om sånne dyre plagg siden.
Jeg kjenner meg ikke igjen, i den bydelen vi bor i her i Bergen. Men det er andre steder i byen der jeg er rimelig sikker på at en del av dette er gjenkjennbart. Ja, hun har satt det på spissen, men det finnes ungdomsskoler og VGs her i byen, der ungdommene går kledd fra topp til tå i totalt set noen svimlende summer. Så det er ikke tatt helt ut av det blå.
Jeg aner ikke hvem bloggeren er og troverdigheten hennes, og det er mulig at hun overdriver hvor stort problem dette er. Samtidig tror jeg at grunnen til at mange liker og deler er at de kjenner seg igjen.
Det betyr ikke at jeg tror at dere som sier dere ikke kjenner dere igjen her har oversett noe, men jeg tror det er lurt å ha i bakhodet at dette er et reelt problem for mange barn og unge. Og kanskje særlig for de som er i en utsatt posisjon.
Kommentarer på «feil» klær og utstyr, kan være en del av skjult mobbing. Svea-jakke til 4000, airpods eller ny og dyr iphone-modell kan kjøpe deg status hos populære elever. Riktig spillkonsoll/spillutstyr kan kjøpe deg plass i riktig «spillgjeng». Har du feil hodetelefoner, kan du få kommentarer på det nesten daglig.
Har man barn som har venner og har noen å være trygg på, tror jeg dette kan være usynlig. Det betyr ikke at dette ikke er et reelt og stort problem for andre barn/unge i samme miljø.
Det ikke nødvendigvis bare i finere villastrøk det kan være fokus på merker og status. Mine har nevnt merkefokus på ulike skoler de har gått på. Men, det er ikke jevnt over. Det er grupperinger på skolene hvor merkeklær er viktig og hvor det muligens er litt press om du ønsker å være en del av gjengen. At merkeklær gir status. Mine hat aldri vært utestengt og de bryr seg ikke.
Jeg husker sak fra FAU. Det har vært episoder på barneskolen hvor særlig guttene har vært stygge med de som ikke har hatt Superdry hettegenser eller klær fra en bestemt sportsklubb sitt akademi. Ikke nødvendigvis dyrt. Dette har rektor slått hardt ned på. Foreldre og barn sier det har hjulpet.
Men ellers tenker jeg at det i større perspektiv handler om forsørgerens evne til å si nei, dette kjøpet, pengeforbruket er hinsides all fornuft. Det samme med turer som liksom alle andre får lov til å være med på. Si nei til eget barn.
Og så er det alltid trist at barn er så slemme med hverandre. Der jobbes det mye i skolen om holdninger og null toleranse for mobbing. Men det er lettere i barneskolen enn senere.
Tenåringsjentene med svært pengesterke familier har kommet til at det er ufornuftig å bruke 1500,- på Juicy bukser, de har funnet en lignende til 300,-
Jeg har ikke vært borti problemstillingen med egne barn og opplever at cubus er helt ok.Når det er sagt så er mitt inntrykk at følelsen av utenforskap er et mye større problem enn mobbing. Det ser jeg også på jobb. Der de fleste jeg kjenner er strålende fornøyd med å kjøpe brukt, arve osv, men på jobb møter jeg mange av de som har minst som hater at de er nødt til å velge denne løsningen. Og de føler de er utenfor og at det er urettferdig. De har ikke jobber der barna kan arve jobbtlf av god kvalitet eller at barna bare kan spare det de får til bursdag for å kjøpe den parajumperen de ønsker seg. Vi f.eks prioriterer virkelig ikke klær og kjøper gjerne både elektronikk og sportsutstyr brukt. På den andre siden så får guttene årskort i bakken, vi drar på ferietur hvert år (ikke nødvendigvis til utlandet), de har årskort på Lerkendal osv. Så jeg ser absolutt poenget hennes og synes ikke det er tøys (selv om hun drar det litt langt).
Vixen har nok mye rett. Vi kjøper sportsutstyr brukt og ungene har stort sett klær fra kjedebutikker (eldste har ett og annet plagg som koster litt mer). Men både vi og ungene er helt klar over at vi har greit med penger. Ikke at vi kan kjøpe alt, men at det bare er snakk om prioriteringer.
Og vi har unger som står støtt i både seg selv og i vennegjengen sin. Da preller kanskje kommentarer om «feil» ting av? :vetikke:
Forøvrig; en del av de jeg kjenner som delte dette blogginnlegget har unger som i helt tidlig alder har hatt merkeklær/-ting. Og kanskje dette er noe de føler de «må» gjøre for at ungene ikke skal være utenfor? (At de da er med på hele den onde sirkelen tror jeg ikke de klarer å ta innover seg.)
Altså, problemet med merkepress er jo reelt og har vært det lenge. Jeg opplever likevel at akkurat dette innlegget er noe av det dårligste på å belyse den sammensatte problematikken fordi den oser av ekstremt og tydelig konstruerte eksempler sammen med den tåpelige posituren. Da oppleves innlegget useriøst og som å sparke inn åpne dører.
Jeg tenker at blogginnlegget er viktig, budskapet. Det er vi foreldre som må ta ansvar.
Barnefattigdom er på dagsordenen og merkepress er med å skape fattigdom.
Det er et fåtall som har «alt», men de aller fleste tenåringer får vel ett eller annet merkeplagg før de går utav videregående. Du hører om ungdommer som raner klær fra andre ungdommer. Noen skaper jo dette presset, og det brer seg jo.
Ja, belter til 1000 kr til 11-åringer. Her går 90% av 11-åringene i treningsbukser eller joggebukser til daglig. :knegg: Så ikke veldig troverdig eksempel akkurat.
De fleste er jo godt plassert i sin egen lille boble. Det jeg er lei av og som gjorde at jeg stusset over dette innlegget (jeg har som sagt aldri hørt om bloggeren, så det ga ingen indikasjon), var den bombastiske tonen om at "sånn er det".
Vi kjøper brukt fordi det er det vi har mulighet til nå, men vi gjorde det også den gangen vi vel strengt tatt hadde mulighet til å kjøpe nytt. Det henger selvsagt sammen med interesse også, vi voksne er ikke så opptatt av merkeklær.
Jeg merket meg at 12-åringen ønsket seg Apple Watch til jul og fniste litt av det, jeg antok at hun ikke hadde begrep om pris. Senere viste det seg at flere av klassevennene hennes har det, så det er selvsagt et utslag av merkepress. Så lenge det holder å argumentere med at vi ikke synes barn skal ha tusenlapper hengende på armen, så er det jo greit. (men det er søren ikke så lett uten å henge ut andre foreldre. :flau: ).
Jeg er også enig i at blogginnlegget var for bombastisk. Hun kjenner én 11-åring, så sånn er det?
Vi bor også i et område som er blitt rimelig dyrt, og datteren går på en ungdomsskole der det er en del velstående barn - første skoledag var det snakk om en som dukket opp i Lamborghini.
Det er ikke aktuelt å kjøpe såpass dyre klær som det er snakk om her. Hun etterspør dem heller ikke, og det virker ikke om dette er tema blant hennes venner på skolen. Vel vitende om hva slags skole hun ville ende på etter hvert, har vi lagt inn stor innsats i mange år med henne (og guttene våre) om selvverd og verdier, slik at hun er rimelig trygg på hvem hun er.
Akkurat det med å kle på seg penger har vi snakket om her også. Kanskje særlig aktuelt hos oss, fordi Storesøster har en hobby med uante muligheter for pengebruk og riktige produkter fra riktige merker. Vi har vært nødt til å balansere hva vi legger penger i - og å kjøpe brukt, vente på salg eller finne alternative og rimelige everandører av samme produkt har alltid stått på dagsorden hos oss. Hun har riktignok aldri vært opptatt av hva hun har på seg på skolen, eller i sivil, og er veldig opptatt av at ikke ytterjakker har ekte pels eller uetisk dun. Da ryker jo en del av de mest hypede merkene - og jakker med syntetisk fór og fake pels har betydelig hyggeligere pris ;)
Lillebror snakker litt om ulike merker nå når han har begynt på ungdomsskolen, men jeg klarer ikke helt skjønne at unge gutter skal ikle seg klær jeg forbinder med 40+ bare fordi det er DYRT, og så lenge jeg handler inn til ham med egne penger, går jeg dit jeg finner ting jeg synes har OK kvalitet til en OK pris. Om det er Cubus, Lindex eller Urban varierer, men det er ikke Gant eller Balenciaga.
Jeg ser jo at mange av de som deler innlegget rundt i diverse grupper, snakker ned de som velger å kjøpe dyrere klær til barna enn det som finnes på Cubus, hm osv. Synes ikke det er så mye bedre å slenge dritt andre veien heller jeg. Man bør jobbe med holdningene tenker jeg uansett om det er dyre eller billige klær, arvet eller nytt.
Dette er er poeng jeg tenker flere kan ta med seg. Skittkasting, nedsnakking og latterliggjøring er ikke spesielt sjarmerende uansett hva klesskapet til poden inneholder.
Ja, på sett og vis, men det er greit å påpeke at begge telefonene er arvet.
Når det gjelder klær og utstyr er det stor variasjon, yttertøy og sko bruker vi mer penger på enn vanlig tøy.
I følge 11-åringen min er det særs populært med merket Gant i klassen, men hun ønsker seg ikke det og det er like greit når jeg ser at en genser fra det merke kan koste opp i 800kr.
Jeg kjenner det ikke igjen her vi bor - men min venninne i en annen del av byen forteller om ting som er helt likt det som beskrives i innlegget. Så jeg vil anta et det ikke er oppkonstruert eller overdrevet i seg selv - men at det kanskje er en virkelighet som stemmer i noen miljøer og ikke de fleste.
Tror det kommer veldig an på personen man er og foreldrene.
Her er det mange som er opptatt av merker på både det ene og det andre, og andre som ikke er det. Ingen blir hengt ut eller mobbet fordet.
Nå begynner gutta mine å bli store og er ganske trygge på seg selv. Heldigvis.
Vi har aldri hatt noen store samtaler om å få dyre klær men det er klart at de har ønsket seg enkelte plagg, som de også har fått.
Vi ser det veldig godt nå når eldstemann er med på russebuss med 28 andre. Enkelte stiller opp i hvit skjorte, penbukse, slips og frakk og går på Handelsgym. Andre suser rundt i treningsbukser og hovedtyngden har enkelte merkeklær. Men ingen ser ned på noen og alle er i samme gjeng.
Vet jo at det har vært snakk om dyrt belte men gutten min skjønner jo at det er helt høl i hue å bruke 3tusen på det. Men det er lov å ønske seg.
Minsten er fornøyd med klær fra Jack&Jones og har en bestekompis som har svært dyr outfit fra topp til tå og familien er på flotte ferier, men de er gode venner fordet. :)
Jeg ser jo at det er forskjell på skolene her. På naboskolen til våre (guttungen spiller på fotballag med gutter derfra) har mange av guttene i sjuende "merkegensere" og "merkejakker". Det er tydeligvis tynne dunjakker fra Peak Performance og gensere fra Gant som er i vinden. Mange går likt kledd. Guttene fra "vår" skole har ikke dette, der er det mye større variasjon i påkledningen. Men selv om dette er populære merker blant disse guttene, og det sikkert kan oppleves som press for noen der (uten at jeg vet), så har jeg ikke inntrykk av at de ser ned på min gutt og hans klassekamerater fordi de ikke har slike klær. Har aldri hørt om at noen har fått kommentarer på det, selv om jeg ikke kan utelukke at det forekommer på skolen deres. Mitt inntrykk er at det er hyggelige og inkluderende gutter. På fotballen er det ikke mye snakk om sånt i det hele tatt. Det går an å både hige etter og eie merkeklær, uten at man samtidig ser ned på eller mobber de som ikke har det. Det er lett å blande sammen dette.
Min datter går å på ungdomsskolen sammen med elever fra denne andre skolen, og hun har det samme inntrykket, at forekomsten av merkeklær er høyere blant elevene derfra. Men heller ikke hun har noen følelse av at man blir sett ned på eller utestengt på grunn av "feil" klær. Fokuset på klær og merker går mer på personlig interesse, der noen er opptatt av det, og andre ikke.
Jeg har også stusset over dette innlegget. Vi bor også i et bemidlet område, men det er kanskje mer økonomisk og kulturelt variert enn jeg har fryktet. Kjenner ikke igjen mine barn verken som merkeavhengige eller at de blir ertet for arvet tøy. Har også en 10-klassing som søker seg til byens "sosseskole" på vgs uten å se ut til å ta det inn over seg.
Jeg må ellers tilstå at jeg også har undret meg litt på hvorfor så mange foreldre går med på å kjøpe disse 800-kroners Gant-hettegenserene til sine sjuendeklassegutter som vokser som uvær, og samtidig bidra til press om å ha slik genser.
Men samtidig kjente jeg på det da det nærmet seg jul, da det var nærmest umulig å finne på julegave til min egen 12 år gamle gutt, at hvis en dyr genser var noe han virkelig, av hele sitt hjerte gikk rundt og ønsket seg mest av alt på jord, så tror jeg jammen at jeg hadde kjøpt en i ren desperasjon. :knegg: Men siden han overhodet ikke bryr seg (tror ikke engang han har tenkt over fenomenet, tror nesten ikke han har forstått at andre gutter på hans alder faktisk kan være opptatt av klær) så er det jo bare dumt å bruke masse penger på en overpriset genser som verken han eller noen av hans kompiser skjønner at det er status å ha.
300kr er godt under halv pris av de i barnestørrelse, så det er ikke ofte de er så billige, men de kan selvsagt være kjøpt på salg ja. Eller så har alle foreldrene gått sammen og kjøpt et stort parti, det ser nesten slik ut. :knegg:
Uansett, jeg fikk i alle fall forståelse for at det kunne være noe man kan bli fristet til å gi i julegave, hvis det er noe guttene går og drømmer om å få, da jeg stod der og ikke ante hva jeg skulle kjøpe til min. Jeg gikk så langt som å tenke "hadde han enda vært opptatt av merkeklær". :knegg: Selv om jeg til vanlig ikke mener det. Men jeg kaster ikke merkegensere etter han når han absolutt ikke er interessert i det altså. Særlig ikke siden han er en type som mange andre ser opp til, jeg har ikke lyst til å være den som drar i gang et behov som per nå ikke eksisterer på trinnet.
Ja, man kan finne mye kjekt på salg eller i utlandet. Arvingen har også noen Gant gensere og hettejakker - alt kjøpt på outlet... I går handlet jeg 6 topper på Hollister (kanskje ikke akkurat i kategorien dyre merkeklær da men..) til den nette sum av 600 kroner.
Mine barn har Gantklær fra besteforeldre som handler i utlandet. Har ikke kostet meg en krone. Og de er ikke ønsket fra barna, men fordi farmor men er det er ok butikk som ikke er så dyr (...)
Derimot fikk han genser fra Superdry, etter at han sa at så mange gikk med slike. Siden han ser ut som en 4.klassing og ikke er superkul, tenkte vi det var helt ok å få av oss.
Hovedproblemet som beskrives i innlegget er jo egentlig uavhengig av hva klærne koster. Problemet er når noen blir utestengt eller sett ned på fordi de ikke har det de andre har. Det er det sammme om genserne er kjøpt til full pris her eller kjøpt av tanter eller besteforeldre på outlet i utlandet, for de som ikke har dem. Det er oppførselen og miljøet det er noe i veien med, ikke klærne eller prisen på dem, egentlig. Det plager ikke meg om andre har dyrere ferier enn oss. Folk får reise på så dyre ferier de bare vil, og jeg føler ikke noe press av den grunn. Men hvis flere på jobben, som alle reiste på eksotiske ferier (uavhengig av om de betalte alt selv, eller hadde slektninger med feriehus de fikk låne gratis), satt i lunsjen og snakket høylytt nedsettende om de som "bare" ferierer på vår måte, så ville det med en gang føles mer ubehagelig. Slike ting er avhengig av enkeltpersoner og miljø, og det kan slå til hvor som helst, både i rike områder og lavinntektsområder. Det kan like gjerne være snakk om småbarn som sier at noen ikke får være med og leke fordi de ikke har H&M-genser med Frost-motiv. Slike ting er det viktig å slå ned på, og det må jobbes med kontinuerlig. Det holder ikke å skylde på at andre kjøper dyre vesker og jakker til barna sine, og tro at problemet er løst hvis alle holder seg på et nøkternt nivå. Det blir alt for enkelt. De eksemplene hun nevner kjenner jeg overhodet ikke igjen, men det er ingen garanti for at ikke barn blir sett ned på eller utestengt av andre grunner.
Heldigvis har det vært lite av sånt her, og det jobbes enormt med inkludering og miljø på skolen til mine unger, noe som har gitt resultater (og som de også har vunnet priser for).
Har aldri hørt om slikt hos oss. Ikke lærer barna slikt hjemme heller. Derfor gidder jeg heller ikke ta til meg formaningen hennes om at jeg må skjerpe meg som forelder.
Her er det lite gnål om merkeklær, og jeg har ikke hørt om press på det fra mine (Oslo Vest). Men det kan selvsagt foregå mye jeg ikke hører om.
På dingser, derimot, er det visst en selvfølge med ganske nye iPhones, og vi er SÅÅÅ kjipe som "bare" (gigantiske hermetegn!) lar dem har arvede, fra iPhone 6 til 8. Det er visst kameraet på de dyre som lokker. Og jeg hører at 12-åringene snakker MYE om telefoner med kompisene.
Jeg har sagt at de GJERNE må bruke egne penger og kjøpe selv. Ikke aktuelt, tydeligvis. :knegg:
Her får bloggeren svar. Jeg kjenner til kilden (Martine Halv) og er skeptisk av den grunn. Jo, hun har kanskje et budskap - og det kan hende hun har delvis rett. Men hun er jo en Aktør i markedet som tjener mye på å skape nettopp sette kjøpepresset.
Ja, grøss om jentene mine begynner å etterspørre vipper, bryn og negler som denne bloggeren har. Det koster en formue.
Jeg betalte for første gang for iPhone til 13 åringen i høst, Finn.no. Og airpods. Før det har de arvet av meg, som får ny telefon hvert tredje år, besteforeldre, og noen nabogutter. Jeg gjorde et iPhone kupp, ser ikke bort fra at noen venninner ble misunnelige og at det førte til noe masing i enkelte hjem. Selv om det kostet meg nær 1/3 av nypris. Jeg forventer levetid på minst fire år.
Skulle akkurat inn å lenke til denne. Ei som lever av å selge ting, skaper klikk til egen blogg ved å forstørre et problem hun selv er med på å skape. Og folk biter på og dermed får hun større annonseinntekter. Ringen er sluttet.
Her har du min sønn på 11. Det er kameraet som lokker, ja, helt klart. Han har en arvet Iphone SE. Han har penger selv til å kjøpe noe bedre, men foreløpig har jeg satt ned foten, for jeg synes ikke han har behov for det enda.
Herremannen sier følgende: Det er drip som gjelder. Drip er at du skal føle deg vel i klærne.
De skal ikke nødvendigvis være dyrt, det kan godt være rimeligere ting, HM er helt fint. Man skal se bra ut i klærne og de skal passe din stil.
Han kjenner ikke til mobbing for at man ikke har dyre klær og vi bor på «verste» vestkanten.
Jeg har ikke lest alle innleggene her, og bare skummet de to aktuelle blogginnleggene. Jeg har en unge som aldri har brydd seg om merker på klær, og en som har vært opptatt av det siden han startet på skolen. Minsten er den som er opptatt av klær, og alt han har av merker har han kjøpt selv, eller fått i gave. Det han har fått i gave er ikke spesielt dyrt heller. Han har lyst alt som er dyrt, men det stopper seg selv.
Og hvis MH har lyst til å ta tak i noe som VIRKELIG er bekymringsfullt, så kan hun jo henge seg på Marthe Valle. www.instagram.com/p/B74Mwx_JCkL/
Marthe Valle lar seg - helt betimelig - sjokkere av at Sohpie Elises dyre og svært risikofylte operasjon for å få ny rumpe, serveres som underholdning av TV2.
DET er ugreit, det.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
.jpg)
.jpg)