Forum for diskusjoner av nyheter og artikler. Husk å lenke til aktuell artikkel i første innlegg, så meddebattantene får mulighet til å sette seg inn i temaet.
I går leste jeg et godt innlegg på SiD! i Aftenposten, med kritikk av Plans kampanje der kjendis Funkygine har vært i Rwanda og hilst på fadderbarnet sitt, og som vanlig i Plan kjøres det massivt på med følelsesladde bilder av pen vestlig dame med afrikansk barn i fanget, samt masse om hvordan den pene vestlige damen føler.
Det er ikke første gangen Plan får denne kritikken, og etter så mange løfter om bot og bedring forundrer det meg at de fortsetter i samme gamle leia. Heldigvis ser jeg at fler og fler er obs på dette, og kritikken kommer raskere og fra fler.
Jeg tittet også innom Funkygines Instagram, der en annen instagrammer kommer med saklig kritikk og blir møtt med snurt svar fra Jørgine selv, og et RASENDE og usaklig angrep fra moren hennes (det er jo et annet poeng, er det virkelig greit at offentlige personer gjør det?) der hun får beskjed om å "slutt å prøve å leke kvasiintellektuell og hold deg til saker du har peiling på!!!!" :snill: Det kommer fram litt lenger ned i tråden at instagrammeren som kommer med kritikk går på utviklingsstudier på tredje året, har vært masse på feltarbeid, men funkymamma vet selvsagt best, siden hun har vært med Jørgine til Rwanda. :himle:
Jeg skjønner at folk vil godt, og jeg skjønner hvor massivt overveldet man kan bli av å møte fattigdom, og ikke minst barn i fattigdom. Men det er ikke greit å bruke barn som rekvisitter i en sak som i størst grad handler om hvordan den privilegerte føler i dette møtet. Jeg mener at bistand som markedsfører seg på denne måten bidrar til større avstand og større forskjeller. De inviterer inn til et veldig lite nyansert verdensbilde som på ingen måte er satt i perspektiv. Der vår måte å leve på er målet, det beste og det alt skal måles opp mot. Så lenge man ikke er der, er man ikke "en av oss". Vi må begynne å forholde oss til Afrika som en verdensdel, med ulike land, ulike folk, ulike økonomier, ulike kulturer og ulike geografier. Som mennesker, ikke rekvisita.
Jeg er hjertens enig med deg, og så tror jeg Plan er ekstremt, bah, vil ikke bruke ordet kynisk, men de er veldig fokuserte på "hva som virker" i måten de kommuniserer på. Fadderopplegget deres er også mye mer et rent markedsføringsstunt enn det for eksempel SOS Barnebyer sitt er. De er effektive og flinke, men jeg tror, som deg, at mye av det de gjør egentlig ikke gjør verden bedre.
Datteren min gikk på Afrika-linje på folkehøyskole i fjor, og hun syntes turen til Afrika var helt grusom. Ble helt satt ut av hvor sterkt hun reagerte på at de, «rike, hvite» kom for å «studere fattige mennesker i deres naturlige omgivelser». Hun tok ikke er eneste bilde av mennesker, kun natur og dyr, og mente selv at hun så menneskene de besøkte reagere negativt på å bli utsatt for «fattigdomsturisme». Turen var nok lærerik, men kanskje på et annet nivå enn det de la opp til fra folkehøyskole.
I år så jeg at folkehøyskolen selv skrev at kameraer ble lagt igjen på hotellet når de dro ut og traff folk, så det kan jo tyde på at det var flere enn mandater som reagerte på dette. :nemlig:
Det mest lærerike jeg var med på var da jeg var i Colombia, og vi var på guidet tur, der vi kjørte gjennom flere ulike områder med ulik levestandard. Det var nettopp publisert en undersøkelse, hvor Colombia var på topp med hensyn til lykke. Som virket rart med tanke på hvor mange som lever i det vi vil kalle slum og fattigdom. Guidens forklaring var at menneskene i Colombia er lykkelige fordi de lever der de er og ikke bare lengter og strekker seg etter noe mer og noe bedre. Og jeg tror faktisk det kan være noe i det. Og noe vi, som alltid higer etter mer og bedre, ikke klarer å sette oss inn i. Man kan faktisk være lykkelige med vesentlig mindre.
Der betyr selvfølgelig ikke at man har det bra med veldig lite og at man ikke skal sørge for utjevning av forskjeller i verden.
Ja, selvsagt skal man jobbe for å utjevne forskjeller, og som du påpeker: man skal ikke gå rett i den andre grøfta og si "jammen, de er jo ikke vant til bedre så de er jo lykkelige!". :knegg: Men man skal ha perspektiv. Jeg kjenner folk i et sørafrikansk land som etter norsk standard bor svært enkelt, og om man kjører forbi som turist vil man kanskje tenke at "oj, her var det fattig!". Men de er begge høyskoleutdannet, jobber og bor med helt grei standard for der de bor. På samme måte syns jo de fleste amerikanere at nordmenn er gale og primitive som ofte har utedo på hytta. Det er jo ikke vanlig der.
Det viktigste er at man ikke ser på folk som stakkarslige fordi de lever annerledes, og at man ikke har et ensidig fokus på hva som må forbedres. Tenk hvor slitsomt det hele tiden må være å få det det "ååååh, stakkars dere!"-blikket fra rike europeere på reise gjennom.
Enig, enig. Tenker at det må føles som en dobbel straff å få "stakkars deg" samtidig som de gang på gang opplever at resultatet av stakkarsligheten aldri kommer dem til gode. Verden er jo like urettferdig dagen og året etter.
Jeg er 100% enig, Tallulah, jeg uttrykte meg bare litt dårlig. Vi må komme ned fra vær høye hest og innse at mennesker lever helt fint med (vesentlig) lavere levestandard enn rike europeere. Kanskje litt bedre også, med tanke på hvor mange rike, vellykkede mennesker som smeller o veggen og sliter med angst og depresjon på tross av enebolig, hytte på fjellet og to biler.
For meg handler det om å se at de er likeverdige mennesker, selv om levestandarden er annerledes. Og jeg er ikke kritisk til bistandsarbeid som helhet, men hvordan vi fremstiller menneskene vi skal hjelpe.
Åvv jess! Jeg har avfulgt Funky-sirkuset i denne perioden, det har rett og slett vært en usmakelig profilering. Jeg har inntrykk av at flere er bevisste på Plans markedsføring, det var voldsomt rabalder da Redd Barna problematiserte dette på et seminar jeg var på for noen år siden. Nå opplever jeg at de fleste reagerer.
Hvis man vil ha litt mer nyansert bistandstoff, anbefaler jeg nyhetsbrevet til Bistandsaktuelt. De skriver mye om politikk og samfunnsutvikling også. Og har debatter rundt nettopp sånne ting som dette. Det går an å abonnere gratis på avisen deres som kommer ut 7 ganger i året, om man vil ha papir hjem i postkassen.
Godt skreve Tally! Eg var inne no og las kommentarane på Instagram. My eyes… Men en ting eg har lurt på ei stund, er dette betalte, kommersielle samarbeid der influenceren tjener pengar eller brukar ein berre navnet sitt (og får reiser for heile familien :himle: )?
Jeg tror (med vekt på tror) at i denne sammenhengen så får ikke influenseren betalt utover reise og opphold. Men det burde sikkert noen ta en nærmere titt på.
Sånn på siden, så er jeg så lei av denne "enten er du med oss hjertehjertehjerteduersåfiercedugårikrigen eller så er du mot oss"-retorikken som herjer i bloggverdenen. Er verre enn blant de mest ære-opptatte gutta i skolegården jo!
Eg reagerer også på dette. Og så er det jo ekstra tankevekkende korleis Plan opererer, når dei dukker opp i feeden saman med UNICEF sin kampanje om eksponering av barn i SoMe og barns rett til å samtykke. Det gjeld tydeligvis bare kvite barn. :rolleyes
Er jo også ganske tankevekkande at dei då velger ein bloggar som er kjent for ekstrem eksponering av egne barn. Følelsar, do-vaner, bar overkropp-bilder delast i massevis. Funky får CBE til å framstå diskrè i sin eksponering av barn.
Jeg har vanskelig å tro at Jørgine og tilsvarende influencere godtar å "kun" få reise og opphold. Med tanke på hvor stor følgerskare Jørgine har så har hun nok fått betalt for både insta-innlegg og blogginnlegg. Dessverre.
Jeg er så glad for at folk begynner å reagere på både "raus hvit mann/kvinne hjelper Afrika av sin hjertegodehet"-ovenfraognedad-holdningen - og måten influencere agerer - og ikke minst (ikke) mottar kritikk på.
Jeg har også vondt for å tro at Funky ikke får betalt for samarbeidet med Plan - men det er selvsagt spekulasjon og ikke noe jeg vet.
OG så er jeg virkelig glad for at debatten rundt influencere nå faktisk i stadig økende grad tas i media. De er en stor business - men et hvert forsøk på å stille kritiske spørsmål til noen som helst del av virksomheten, møtes med beskyldninger om hets, hat og illsint forsvar. Moren til Funky er et godt eksempel på det - støyen rundt Sophie Elise et annet - og all støyen rundt Caroline Berg Eriksen har vedvart i mange år - og har vært møtt med iherdige forsøk på å ugyldiggjøre alle spørsmål og avsløringer av regelrett juks ved å hyle om mobbing, personangrep, misunnelse og nedlatende kommentarer om at alt influencere gjør er uviktig fjas.
Selv den tordentalen om påvirkning og kroppspress Kristin Gjeldsvik holdt på VIxen blir forsøkt ugyldiggjort av en rekke interessenter. OG media går i alt for stor grad fortsatt i jenterom-fella, de også. Selv om debatten var adskillig bedre denne gangen enn forrige gang Kristin Gjeldsvik beskylder Sophie Elise for å være et dårlig forbilde.
TV2s rolle som allmennkringkaster er interessant oppe i dette. de samarbeider med Plan. De bruker influencere til en rekke av sine programmer - Skal vi danse, Farmen kjendis, Bloggerne, Sofie Elises verden, Gd MOrgen, Norge, God Kveld, norge og gud vet hva mer.
Nå står dessuten en av de mer kontroversielle bloggerne Tv2 stadig promoterer, Anne Brith Davidsen, midt oppe i en shitstorm etter at det ble avslørt at hun har drevet megashady og mest sannsynlig ulovlig virksomhet med et influencerkrus hun er ansvarlig for - samtidig som hun (og antakelig kurset hennes) profileres i Bloggerne.
Jeg tenker det ville være veldig interessant å diskutere TV2 rolle som allmennkringkaster oppe i dette - fordi de har så utrolig av de samme jernenes i ilden.
Adrienne: Du kan ha rett i det altså. Men tror kanskje noen av dem vurderer mulighet for backlash er såpass stor at de ser på det som egenpromotering som gode, velmenende mennesker. :vetikke:
Jeg lastet ned årsrapporten til plan, og de bruker i overkant av 70 mill euro på "marketing and media" internasjonalt.
Norge er for øvrig femte største giverland i Europa, ut av 13. Bare forbigått av England, Irland, Nederland og Tyskland. Sistnevnte gir veldig mye mer enn resten. Og vi gir bare 10.000 euro mindre enn USA.
Jeg tenker at når influencere som f.eks. snillegucci (shit, det gjør vondt å skrive det navnet der), med sine drøyt 30' følgere kan ta 10-30000 for ett (!) instainnlegg og en instastory, da tar Funky med tyvegangeren det betalt for å promotere Plan.
Ja, jeg vet jo hva kampanjer i det omfanget koster, jeg er bare usikker på om de anser det som risky å ta betalt for nettopp denne typen samarbeid, fordi backlashen kan bli så enorm om det kommer ut. Noen får spørre Gine på nett da, hva hun fikk betalt for engasjementet. :humre:
Caroline Berg Eriksen fikk betalt for et promo-innlegg for Redd Barna før jul. Det var mange som reagerte på at Redd barna ønsket å bruke henne som frontfigur, og RB fikk endel pes for det. Redd Barna er jo opptatt av barn og nettvett og rett til privatliv, og Caroline Berg Eriksen er ikke akkurat kjent for å skjerme ungene sine.
Jeg tror at det etterhvert blir fler og fler som reagerer på hvilke kanaler som brukes til markedsføring. Nå får vel FunkyG adskillig mindre pes ann andre influencere sånn generelt, men mange reagerte på at CBEriksen tok seg betalt for å promotere Redd Barna. Særlig fordi hun promoterer andre kommersielle aktører (tilsynelatende) gratis ( i hvert fall umerket) til stadighet.
Plan Norge har jo en stor fadderstall med kjendiser - det er vel en av markedsføringsgreiene deres at de sender kjendiser på besøk slik Gine har vært. Det hadde vært veldig interessant å vite hva man får for dette. Jeg har liksom antatt at det er veldedighet.
Interessant diskusjon, så jeg vil bare henge her.
Pøblis, jeg har nylig lest meg litt opp på den der Gjelsvik vs Sophie Elise-saken, godt hjulpet av at en seriøs avisredaktør jeg følger, nylig delte Anki Gerhardsen sin kommentar om det.
SlemmeGucci kan være en variant av hun australske komikeren Celeste Barber, som parodierer alle supermodellene. SlemmeGucci kan parodiere norske bloggere.
Jeg har antatt at det ikke er det, at det er en eller annen form for betalingsmekanisme bak. Jeg merker at jeg har blitt mer og mer kynisk med årene, og antar at det meste influencere gjør er sponset på en eller annen måte. Det er lenge siden SE drev på hjemme fra pikerommet og fikk tilsendt gratis sminke i posten i håp om at hun skulle nevne det i et blogginnlegg uten å få betalt for det.
Altså, jeg har ikke så store problemer med at influencere får en gratis hårklipp mot at de legger ut bilde og skriver sponset eller annonse eller hva har du. Men jeg reagerer veldig når Redd Barna, Plan og andre frivillige organisasjoner bruker markedsføringsmidlene sine i denne type kanal for å skape oppmerksomhet. CBE foran juletreet for å snakke om de stakkars barna som fryser er et kanoneksempel på noe som aldri burde vært gjort. Funky som legger ut bilde av "fattige barn i Afrika" mot at hun får betalt tur og innlegg er et annet eksempel. Begge disse to influencerne eksponerer barna sine i sosiale medier og på TV mer enn godt er, og å da fronte saker som angår barn blir bare helt, helt feil.
Jeg synes dette influencer-sirkuset er bare så kleint at jeg ikke kan få sagt det! Et idiotisk konsept! Berømte for ikke noe med frekkhetens nådegave så inderlig vel i behold.
Og hele denne greia med hvite mennesker som skal hjelpe de stakkars negrene (ja, vi er DER lissom) er jo helt 1800-tallet. De mangler bare Bibelen i handa.
Innleggene til Funkygine er ikke merket som reklame, så da antar jeg at hun ikke har fått betalt for jobben. Om det skal merkes når man får utgifter dekket, vet jeg ikke?
Jeg har tenkt det samme, og har ofte tenkt på noe min gamle onkel påpekte for svært mange år siden, da jeg var barn en gang på åttitallet. Han sa, i forbindelse med en diskusjon om toppløsbilder (som i indremisjonskretsene han vokste opp i ble sett på som "porno") at de første nakne kvinnebrystene han så, utenom sin mors, så han på bilder vist på bedehuset. Det var lysbilde av en mørkhudet kvinne i Afrika, vist av en omreisende misjonær. Hans nøyaktige ord var noe sånt som "du kan kalle det pornografi eller du kan kalle det rasediskriminering, en ting er i alle fall sikkert, at hvis bildet hadde vært av en hvit kvinne hadde det aldri blitt vist på bedehuset."
Jeg får også flashbacks til hvordan hans søster, min gamle tante, som faktisk jobbet i mange år som misjonær i Kamerun, snakket om de stakkars, søte "negerbarna", som om de var av noe helt annet enn oss. :gal:
Man skulle tro vi hadde kommet litt lenger i 2020.
Jo. :nemlig: Vi som driv med litteraturformidling i SoMe har hatt ein runde med Forbrukerrådet der, og etterlyst bransjespesifikke regler for litteratur, fordi vi meiner at det er misvisende å kalle det «reklame» eller «annonse» når vi får ei bok gratis, utan forpliktelser. Det er jo skikkelig dust å kalle ein oppriktig slakt for «reklame». Men sjølv om vi ikkje får betalt får promotering, kun gratis bok, skal det merkast.
Samtidig, så lenge dere ikke er ansatt i et medium som betaler dere for jobben er bøker en en utgift dere ofte ellers ville hatt. Forlagene har ikke vært sitt ansvar bevisst her, spesielt med unge litteraturbloggere, som ofte føler seg spesielle når de får en bok av forlaget (og enda mer om de blir nevnt i forlagets kanaler), og vil gjerne gi en gjentjeneste. Men det er en avsporing.
Ja, verkeleg. Nå har eg forsøkt å Google fram eit innlegg utan hell, men det var ein journalist som hadde eit prosjekt med å besøke kyrkjer eit år, og anmelde gudstjenester. Ho skreiv om ein ung misjonær som fortalde om «livet blant dei unådde», og trakk linjer til ein kultur med 6000 år gamle tradisjoner. Det fulgte sjølvsagt ein debatt der folk var indignerte over kritikken. Men, altså, det er noko med holdningene til andre mennesker, som skjuler seg bak språkbruken her.
Jeg blir altså så matt av at influenserne sin familier alltid må trå til for å forsvare "sine". Sophie Elise sender faren i debatt, Jørgine sin mor skriver rasende gjesteinnlegg på hennes blogg og Martine Halvorsen sin far er stadig i hennes kommentarfelt for å tale hennes sak. For ikke snakke om alle ektemennene som stadig er inne og "rydder opp". Det hele blir bare så tullete og ikke minst uprofesjonelt.
Har selv reist rundt i Thailand og hjulpet barn. Det som har vert viktig for meg er å komme tilbake. Ikke bare være den hvite som kommer med penger men som faktisk bryr seg og kommer tilbake.
Det er jo bare et tullesvar. De kan selvsagt bruke kjendiser, de kan gjøre reportasjer fra utviklingsland, men de trenger ikke umyndiggjøre lokalbefolkningen og bruke dem som rekvisitter. De kan la kjendisene fronte det arbeidet de skryter av, selve arbeidet som gjøres av lokale ressurser. Gjør intervjuer med lærerne de utdanner da. Eller de som jobber på helsesenteret de bygger opp. La lokale folk vise seg fram i kraft av den de er, og den kompetansen de innehar. Ikke gjør dem til et fargerikt bakteppe for hvit grining. Æsj, jeg blir irritert altså.
Kan ikke formulere min mening om saken bedre enn Tallulah gjør her, så:
Amen og :applaus:
Og så synes jeg at Funkygine, som de fleste andre influensere har en utrolig snurtete måte møte -særdeles- berettiget kritikk på. :skeptisk: Og funkymamma er jo helt på tur. :knegg:
Jeg skjønner at man blir et lett offer for alle mulige nettroll når man stikker hodet fram på den måten Funkyfam. gjør, men det forundrer meg at de ikke klarer å skille mellom kommentarer av typen "flott at du tapte Skal vi danse, din suppegjøk" og innlegg a la Tallulahs HI her.
Influensere flest er akkurat typen til å forsvares av foreldrene sine. Jeg tipper det er mye derfor de har endt opp som influensere, og ikke kan håndtere kritikk i det hele tatt.
Jeg synes det er helt forkastelig at slike reportasjer fremdeles ikke er umusikalske nok til at Plan dropper dem. Men forestilling om «godhjertede, hvite velgjørere» lever i velgående, også i andre sammenhenger. Det er til å bli grundig flau av.
