Jeg leste en sak i avisa i dag, og den er egentlig ikke så relevant for hva jeg spør om, men den fikk meg til å tenke. Det stod at bare 25% av mennesker med Asperger syndrom er i ordinær jobb. (Saken var forsåvidt en gladsak som handlet om at en bedrift har hatt stor suksess med å ansette folk med Asperger.)
Min egen synseføling sier meg at tallet ikke stemmer, men det kan jo selvsagt være riktig. Det jeg lurer på, er hvor avisa har fått tallene fra, og om de medfører riktighet.
La oss si at tallene kommer fra NAV. Er det sånn at NAV har oversikt over diagnoser også i tilfeller hvor de ikke er involvert? NAV har selvsagt oversikt over diagnoser til folk de hjelper ut i arbeid eller utbetaler stønader til. Men det må da finnes utrolig mange mennesker med ulike diagnoser som aldri har trengt hjelp fra NAV? For ikke å snakke om alle som er underdiagnostisert og aldri har fått diagnosen selv om de har den? Og som fungerer fint i jobb?
Regner med at fastlegene ikke leverer ut opplysninger om pasienter, heller ikke på generelt grunnlag (statistisk), men her kan jeg ta feil.
Og arbeidsgiver? De har vel ikke alltid innsyn i diagnoser, og ikke kan de dele ut informasjon til media hvis det var sånn heller?
Jeg vet at folk med Asperger er veldig ulike, og det er egentlig også litt av poenget mitt. Jeg har selv en datter med diagnosen som fungerer strålende i full jobb, og hun har ikke informert arbeidsgiver om diagnose, det har ikke vært nødvendig. Nå er hun forsåvidt en del av statistikken NAV har, da, siden hun får utbetalt hjelpestønad. Men hvis ikke?
Jeg ble bare veldig nysgjerrig på denne statistikken, hvor tallene kommer fra og om de virkelig kan være reelle. Noen som kan noe om innhenting av tall?
Det kan jo være alt mulig. Noen kan ha gjort en undersøkelse av folk som er medlem i aspergerforeningen, hvis det finnes noe slik. Eller så kan noen ha fått tillatelse til å forske på registerdata, der kan man hente ut data fra feks pasientregisteret (diagnoser) og fått koble med data fra nav. Eller de kan ha tatt tall fra hvem de selv kjenner til. Det er umulig å si utfra det du har sagt her, men du har helt rett i at tallene kan både være representative, eller ikke, avhengig av innsamlingsmetoden.
Og ja, alle diagnoser satt av leger blir registrert i et felles system (norsk pasientregister). Med de rette etiske tillatelsene og forskningskompetansen kan man få tak i dem. Men nav eller arbeidsplass eller media har ikke innsyn i alt dette uten videre. Hvertfall ikke om enkeltpersoner.
(Det finnes en forening som heter Autismeforeningen. Har selv vært medlem der tidligere, men vi har ikke behov for det lenger. Uansett tror jeg ikke de ville vært en troverdig informasjonskilde i dette tilfellet.)
Jeg antar at det er beregnet ut fra registerstudier. Selv om man ikke vet helt nøyaktig, har man vanligvis rimelig god kontroll over prevalensen av sykdommer, og gjør studier på representative utvalg? Og sammenligner med lignende land med langt bedre register, som Sverige.
Nå er det vel gjerne sånn at det er ganske mange voksne som ikke er diagnostisert, fordi diagnosen asperger ikke har blitt diagnostisert i stor grad i Norge før på 90-tallet. Jeg vil tro at mange av de som får en diagnose i voksen alder får det fordi de har problemer med å fungere feks. i jobb. Dermed vil jeg tro at disse tallene ikke nødvendigvis vil være de samme for de barna og ungdommene som har fått diagnose i barndommen og skal ut i jobb.
Men det er jo en utfordring at mange blir satt på ung ufør etter endt skolegang og da gjerne ikke er prioritert når det gjelder tiltak for å kanskje komme seg ut i jobb etter hvert.
Jeg skrev bacheloroppgaven om nettopp Asperger og arbeid. Det vi fant ut var at ingen vet sikkert hvor mange som er i arbeid. NAV hadde ingen statistikk og henviste videre til SSB. Men vi lyktes ikke med å få tak i noen pålitelig statistikk. De vi intervjuet sa at det er nok mange som aldri har fått noen diagnose, eller har fått den i godt voksen alder. Og de som fungerer greit nok får kanskje aldri noen diagnose.
Men det er viktig å huske at disse bedriftene kun ansetter mennesker som har kompetanse/utdanning/spesialinteresser som ligger innenfor de tjenestene de ønsker å tilby.
Jeg kjenner flere voksne med Asperger og bare en av de er ikke i fult arbeid, men har vært i mange år. #lettforskning. Det er jo noe som vil være lettere å måle om noen år, men per i dag er det underdiagnosert og lite registrert i systemer de man vet mest om er jo de som har vansker.
Dette er også mitt inntrykk. Jeg kjenner ingen voksne, men barn og unge. Og blant de jeg kjenner, er det ingen grunn til at de ikke skulle ha en vanlig jobb.
Det kan godt være du kjenner flere voksne. Men de snakker ikke om det , eller vet det ikke selv. Folk har en tendens til å åpne seg for meg på fest siden jeg har skrevet master om høytfungerende autisme/Asperger. De sier også at gjerne familie og venner/ arbeid ikke vet så mye om det.
Jeg er leder for en høytfungerende asperger, og at hun er i jobb er ikke NAVs fortjeneste. Jeg har opplevd at NAV har forsøkt å nedvurdere arbeidsevnen hennes og tenkt at eneste tilrettelegging er lavere stillingsprosent (=ikke huslån), ikke å heller ta pauser og ha en forventningsavklaring rundt produksjon og tempo som er tilpasset diagnosen. Jeg har også opplevd at behandlingsapparatet rundt vedkommende har forstått såpass lite av diagnosen at de først legger ord i munnen på vedkommende (ja, nå er du vel sliten/lei/trist, nå kjeder du deg osv.) for så å bruke det vedkommende blir bedt om å si til å sykeliggjøre eller be om "feil medisin". Vedkommende har jobbet her i 6 år, og vi vet at h*n ikke trenger store utfordringer, endringer eller variasjon, tvert om. Det gjør vedkommende utrygg. Men så sitter feks en eller annen psykolog og tenker at det høres nå skrekkelig kjedelig ut å skanne og registrere hele dagen, og "lærer" vedkommende at nå burde det bli mer utfordring, variasjon og heppetihepp. :himle: Hvis vi introduserer for mye nytt, bare som å bytte kontorlokale, kreves flere måneder med trygging.
Tese: At ikke nær 100 % aspergere er i jobb handler om manglende tilrettelegging og toleranse fra arbeidsgivere og misforstått sykeliggjøring og stakkarsliggjøring fra hjelpeapparatet.
Sønnen min som har Asperger har aldri hatt problemer med å jobbe. Han fungerer veldig bra i jobb.Han begynte med arbeidsutplassering i 8 klasse. Fra han gikk i 9 klasse har han vært på samme sted. Han var der 1 dag i uka gjennom hele 9 og 10 klasse. Når han begynte på vgs gikk han opp til 2 dager i uka. Skolen fungerte ikke. Han gikk over til å gå 100 % som lærekanditat etter 1 kl på vgs. Han fullførte sine 4 år i lære. Så fikk han fast jobb der. Fra han fylte 18 år hadde han stengeansvar på butikken. Han fungerer veldig bra i jobben.
Jeg er til dels enig med Harriet. Mye av utfordringene som en person med Asperger møter handler om tilrettelegging og med riktig kan tilrettelegging kan nok mange være i jobb. Ikke alle men de fleste vil klare å jobbe i vanlig jobb med tilrettelegging. Noen vil være avhengig av å jobbe i en tilrettelagt bedrift.
Tilrettelagt bedrift er jo mye bedre enn å gå hjemme, og kan også for noen være veien til tilrettelagt arbeid i vanlig bedrift.
Mange aspergere er ganske ensomme, tror jeg, og trenger virkelig den sosiale omgangen som de får og lærer av på jobb.
Jeg har mange aspergere, egentlig litt uventet siden det kan være litt uforutsigbart hos oss, men det viser seg at med en litt oppmerksom arbeidsleder og inkluderende kollegaer går det veldig greit.
Tilretteleggingen det er behov for er, så lenge grunnholdning om inkluderende arbeidsliv er på plass, minimal.
Jeg har hatt mange møter med jobbspesialister hos NAV, og selv om det er flott at de nå virker mer interessert i å skjønne mer om arbeidsplassene de prøver å sette folk på, er den byråkratiske prosessen helt uforståelig krøkkete. Jeg «mistet» to personer i sommer jeg hadde tilbudt jobb, fordi NAV ville være mellomledd i kommunikasjonen mellom meg og arbeidstaker.
Det er mange jobber som kan fungere for aspergere hvis de bare har noen aspergevennlige komponenter, som de kalte det i en forskningsartikkel jeg har lest.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
