Aldri, aldri har jeg sett noe bedre! Jeg blir så grepet av historien, de store linjene og de små detaljene, hvordan serien veksler mellom fortid og nåtid med eksepsjonell effekt - og ikke MINST skuespillerprestasjonene.
Som Gilmore Girls-fan er det fascinerende å se Milo Ventimiglia i en så annerledes rolle som Jack Pearson. For en dybde i karakteren.
Det eneste jeg har å utsette på serien er at jeg synes Rebecca Pearson er flat i den eldre utgaven av seg selv. Jeg får ikke helt tak i henne som eldre.
Jeg vil veldig gjerne høre hva andre synes om serien! Husk spoiler tags - jeg ser på sesong 2 nå.
(Serien kan sees på Amazon Prime. Jeg vet ikke om den kan sees andre steder? Den er vel verdt et abonnement.)
Jeg leste her inne at sesong to ble too much, men jeg synes den er fantastisk. Jeg har nettopp sett et par episoder som slo pusten ut av meg emosjonelt (andre som har sett den skjønner nok hvilke episoder). Serien er så ekte, nær, vond, rørende og nydelig på samme tid.
Jeg ble også veldig grepet av nærheten i S1. Den var rett og slett godt skrevet følte jeg. Men så kom det til et punkt i S2 da det bikket over for min del. Jeg er veldig opptatt av at livet er stort sett balansert, så når jeg fikk følelsen av at det ble et kappløp om hvor mye elendighet man liksom kunne få inn for å spille mest mulig på hjertesmerte, ja, så trodde jeg ikke lenger på historien. Det der er en hårfin balanse, og jeg er så avhengig av å virkelig være i historien og å føle med liksom.
Den fikk endel nominasjoner for S1, men det uteble vel helt etter det? Mulig Sterling K. Brown har fått for flere. Uansett, svært godt spilt, ja. Enig i det.
Jeg ble ferdig med siste episode av sesong 2 i går. Omg, FOR en serie.
Jeg skjønner dette med at det blir i overkant mye vanskeligheter. Jeg får likevel ikke opplevelsen av at de fyller på med triste ting og dramatikk for å gi driv til seien. Det er ikke merkelig og lite troverdig for min del at en familie preget av et traume opplever at det utspiller seg på ulike vis i de voksne barnas liv videre. Jeg synes også at det er mye godt og hyggelig og morsomt som skjer. Det er en gjennomgående ekte, nær og dyp skildring av livet gjennom serien. :hjerter:
Man kan fikse det selv, men det er litt plunder. Systemet er lagt opp til å bruke US kredittkort, og det er nesten umulig for nordmenn å skaffe seg. Man kan isteden fylle på saldo med Us iTunes gift cards som man kjøper digitalt på nettet til en tilleggspris. Du må ha en US adresse også.
Det er mange oppskrifter på nettet hvordan man gå frem hvis man vil ha dette.
Det eneste problemet er at det kan være vanskelig å skille mellom symptomer fra This is us og covid-19 når det gjelder øvre luftveier.
Syns ikke den er for "tragisk". Husker følelsen fra sesong 2:" Å nei, nå skal hen selv-sabotere igjen" , og vurderte å spare meg selv for lidelsen, men det er mest lyspunkter, mestring og fine folk. Den holder seg bra. Man kan selvfølgelig lure på hvorfor ALT skjer med denne familien, men det er nå en dramaserie.
Også så jeg vel dr. Kovac der litt? I sesong 3? :knegg:
Jeg vingler hele tiden mellom å synes den er så....fin (?) :hjerter:, og å tenke at den er for suppete. Den bikker kanskje over litt for mange ganger, men Gudene skal vite at jeg ikke har annet å gjøre om dagen enn å se ferdig sesong 3. :knegg:
Ja, det vipper litt for meg også. Spesielt Jack er IRRITERENDE prektig. :knegg:
Men veldig fin.
Sitter og har en mental liste over "vanskelige, men viktige temaer", og tror de nå har sjekket av alle uten om transseksualitet/kjønnsidentitet/hva-det-heter-akkurat-nå. :knegg:
Det er lenge siden jeg har sett noe av denne, kan dere hjelpe meg med hvor langt jeg har kommet? Tror noe av det siste jeg husker er at de er på hyttetur, muligens med noe hasj og/eller hallusinasjoner? :vetikke:
Jeg syns serieskaperne klarer å manøvrere på den sylskarpe eggen og skape en form for balanse, slik at når historien er i ferd med å fortape seg i det som kan karakteriseres som overdrevne og kanskje litt for sentimentale, lineære narrativer, så vippes det elegant over til den mer mer direkte og mer behagelige fortellerteknikken fokusert rundt shirtless manny.
Fantastisk serie! :elsker: Jeg gråter og ler om hverandre når jeg ser på. Hytteturen er på slutten av sesong 1. Serien går på tv6 nå, tidlig på morgenen. Episode 2 i sesong 3 i dag.
Jeg har faktisk fått med meg mannen på denne. Vi er midt i sesong 2, og jeg kjenner meg igjen i det dere skriver. Fin/for suppete om hverandre. Men jeg liker den altså.
