Dette er litt inspirert av tråden om tenåringer som bruker mye tid på badet. Hva tenker dere om det å tilbringe store deler av sin hjemmetid på rommet sitt? Her i huset vil to av tre tenåringsdøtre helst tilbringe nesten all sin hjemmetid på rommet. De ønsker å spise alle måltider unntatt middag der, noe de ikke får lov til. De ser film, spiller sikkert litt på mobil, hører musikk, tegner (den ene har tegning som sin store hobby), snakker med venner osv. Forsåvidt helt ok aktiviteter, men det det blir mye tid på rommene. De har godt med venner som de treffer og jeg er ikke bekymret for aktivitetsnivået, men det blir mange timer på rommet i løpet av en uke. Jeg tror jeg kanskje reagerer mest fordi jeg synes det er litt stusselig. Jeg savner å ha de rundt meg i stua...
Hvordan er andre tenåringer med dette? Har dere regler eller grenser?
Han spiser stort sett aldri der, men er der veldig mye. Han har stort rom, med to sofaer, pult og seng (det er egentlig en hybel) så jeg skjønner at han gjerne er det. Han har ganske ofte venner på besøk og det blir også overnatting. Han er jo med oss i stuen og på kjøkkenet, men det er ikke så stor andel av tiden, sånn egentlig.
Han er stort sett på rommet, i kjellerstua ved siden av rommet og på do som er ved siden av kjellerstua. Han må spise med oss (ikke hverdagsfrokost og helgelunsj, det tas når det passer) og vi sitter ofte lenge ved bordet, noe som går ham på nervene, men han må pent delta :knegg: . Er jo kun da vi ser ham.
Han har greit aktivitetsnivå, er med venner og gjør lekser, så jeg synes ikke det er naturlig å nekte ham det, men savner ham her oppe. Et pluss fordi han er så flink til å være her og delta på en hyggelig og høflig måte når besteforeldre etc er her.
Ja, spesielt eldste er stort sett bare på rommet sitt. Men døra er ikke lukket. Han har rom i sokkelen, og er litt for seg selv. Men han kommer opp i ny og ne. Spiser ofte mat der nede. Minsten er også mye på rommet sitt, men det er ved siden av stua, så han ser vi mer til. Han har heller neste aldri døra lukket.
Hvis vi sier at de skal spise sammen med oss så gjør de det. Vi er genrelt litt dårlige på å spise sammen.
Rommet og loftstua. Begge deler i 2. etasje. Jeg har forståelse for det, etasjen under er en eneste stor, åpen løsning. Jeg hadde også foretrukket å være oppe. Han spiser måltidene nede, vel og merke.
I det siste har vi sett på et par TV-serier sammen og det har vært overraskende vellykket. Men det må velges rett serie for at det skal funke.
12-åringen er ganske mye på rommet sitt, men gjør gjerne ting sammen med meg. Både hjemme og ute. Men han er en bitteliten gutt som jeg overhodet ikke føler er tenåring selv om det bare er et halvt år til han faktisk er det.
Han er mye på rommet sitt. Men liker også å kose med mamma, eller se en film med pappa. Ser gjerne på YouTube på ipad i samme rom om han får ligge i fred. Den han liker minst å være med stort sett er lillebror.
Ja, mye egentid når de er hjemme. Det er ok og det har jeg forståelse for. Måltider spises ikke på rommet. Jeg lokker også ut til kveldskos med frukt eller noe og en eller annen serie eller episode som pssser for de fleste. Da er det halvoblogatorisk oppmøte. Det er kos.
De kommer begge innom stua for en prat med oss innimellom.
Jeg tror det skal være sånn. Er det vanlig at tenåringer bruker masse tid sammen med foreldrene på fritiden? Jeg gjorde ikke det. Men jeg kom også innom stua for en prat på kveldene.
Ja, begge to. Men vi har noen serier vi ser sammen enten med en eller begge. 16-åringen ser en del filmer sammen med faren, da sitter de gjerne nede på gutterommet/ministue. Vi spiser alltid middag sammen (med få unntak), da sitter vi lenge til bords og prater alle sammen.
Ja, 17 åringen kommer opp når han lukter mat eller er sulten. 20 åringen sitter stortsett i stua, vi ser filmer og generelt på TV sammen. Trives godt i hennes selskap så det er bare kos.
14-åringen er mye på rommet, hvor hun leser, hører på musikk, øver, ser serier, syr, strikker, tegner, gjør lekser og alskens andre prosjekter. 16-åringen er mest i stua og mye mindre på rommet sitt. Alle måltider blir spist på kjøkkenet, og vi gjør generelt mye sammen, men 14-åringen har altså rommet som default-oppholdssted og må hentes ned om vi vil se henne. (Hun blir svært snurt om vi ikke henter henne.)
Hos meg, nei. For her deler han med broren og broren sitter der og spiller. Men han kan godt finne på å gå inn og okkupere senga til broren hvis han får nok av meg. :knegg:
Hos faren så tilbringes det aller meste av tid i kjellerstua som han okkuperer.
Begge mine (16 og 18) tilbringer ganske mye tid på rommet sitt. De gjør skolearbeid, ser film og holder kontakt med venner. Jeg har veldig stor forståelse for det og har ikke noe veldig trang til å tvinge dem ned i stuen.
Vi spiser så godt som alltid middag sammen. Frokost er blitt mer individuelt med årene, men spises alltid i spisestuen eller stuen.
Jentene spiser småmåltider på rommet og det må av og til ryddes ned uhorvelige menger med servise og glass.
Egentlig er det godt å se at det ikke bare er mine tenåringer som har meldt flytting til rommene sine. Eller i vårt tilfelle, også kjellerstuen, med eller uten kjæreste og venner.
Vi spiser sammen oppe da, ved spisebordet. Ingen drar mat med seg på rommene sine. Det vil jeg ikke ha noe av rett og slett. (Husker enda hvordan det så ut med matrester på broren min sitt rom da jeg vokste opp....)
Omtrent ikke - men de har heller ikke noe ordentlig sted å sitte der inne. Vi må skaffe dem hver sin lenestol eller noe. Yngste på 11 er mest i kjellerstua, mens eldste sitter i stua med telefonen, som regel med lydtette øretelefoner.
Ja, de er en del på rommet sitt alle tre (de to yngste er bare 12 da). 14-åringen sitter mye på telefonen, ser på serier, gjør skolearbeid e.l., lillebroren har pc på rommet som han gamer med, og lillesøster sitter på rommet sitt med ipad eller mobil og spiller, og/eller snakker med søskenbarnet på facetime. Men alle tre er også en del i stua. Storesøster ser på Netflix (jeg lider meg gjennom mange svært uinteressante tenåringsserier sammen med henne, bare for å ha henne i stua litt, også fordi hun da kan finne på å snakke om andre ting), lillebror ser på alt av sport, eller sitter på kjøkkenlaptopen og oppdaterer seg på alt av fotballstatistikk (uvisst hvorfor han gjør det bare her og ikke på sin egen pc), og lillesøster driver med sine sirkusaktiviteter (turner i en "tissue", som for øyeblikket henger i stua, eller sykler rundt på enhjulssykkel) eller sitter sammenknøvlet i lenestolen med mobilen. De to yngste gjør lekser ved spisebordet, også spiller alle tre en del kort med faren på kveldene.
Når de har venner på besøk foretrekker alle tre å være i kjellerstua, noe som fører til konflikt når flere har besøk samtidig. Eldste får gjerne prioritet der, fordi hun ofte har flere på besøk samtidig og har det minste rommet, og har derfor ikke noe godt alternativ.
Måltidene som inntas når vi voksne er hjemme, som frokost, middag og kvelds, spiser de alltid ved spisebordet. Det de gjerne tar med på rommet er mat de ordner seg etter skoletid, før vi kommer hjem, selv om jeg har gitt beskjed om at jeg ikke ønsker det. Grunnen er først og fremst at de ikke rydder ting tilbake etter seg. De er imponerende lite opptatt av å motbevise meg, selv om det kunne ført til at jeg ble mer velvillig innstilt til spising i andre rom. Så det er et vedvarende irritasjonsmoment.
Eldstemann er delvis ute av emo-tilværelsen nå, men så har han heller ikke så lang tid igjen som tenåring. Yngstemann dukker opp for mat nå og da, men foretrekker ellers å være i "hulen" sin. Så lenge han også går på trening og er sammen med venner nå og da, maser jeg ikke så mye på han. Regler vi har er at han må være med på diverse familiesammenkomster av og til, og at han spiser middag sammen med oss. Vi våkner på såpass ulike tider i helgene at det er lenge siden vi sluttet med å spise helgefrokost sammen.
Eldste min har blitt ganske voksen og han er utrolig utadvent og lett å snakke med så det er aldri et kjedelig øyeblikk når han er tilstede. Veldig fint på familiesammenkomster.
Han er høflig og tilsnakkendes og det er så flott.
Han jobber nå og vi spiser middag sammen og det er mye å snakke om så de kommer iallefall ut av hulene når det er mat. :)
Tidligere har de hatt alt av servise lagret på rommene. Tror de fleste har hatt noen sånne år. :p
Min har stort rom med TV, flere musikkinstrumenter og stor seng. Hun tilbringer mye tid der - men spiser alle måltider ved spisebordet og det hender hun kommer innom oss i sofaen i stuen for en skikkelig skravling.
Hun liker å være alene hjemme og regjere over flygel og sofa og TV. Av og til ser hun film eller serie med meg, men ikke ofte.
Jeg synes det er helt greit. hun virker å ha det fint, og det er det som teller.
Avsporing, men jeg må bare spørre hvor du har fått tak i den. :jupp: Jeg har lett etter en tissue til jentene mine en stund, men ikke funnet noe (som ikke koster skjorta).
Har kjøpt luftring (aerial hoop) fra samme sted. Veldig god sørvis og rask levering! Det koster en del, men hun har fått i hhv julegave og bursdagsgave, og det brukes HELE tiden (også av søsken og besøkende), så jeg synes det er verdt det. Også verdt ulempene med å ha rigg for luftakrobatikk midt i stua. :knegg:
Vi har straks fire tenåringer som er her i større eller mindre grad, og tre av dem er mest på rommet sitt. Den siste, som nettopp har kommet hjem på vinterferie vil heldigvis gjerne sitte i sofaen og prate eller se film, sikkert fordi hun vet at hun må dra igjen om bare en uke. :hjerter:
Min nyslåtte fjortis er lite på rommet sitt, egentlig. Tja, hvor er hun? :gruble: Jeg synes jeg finner henne overalt; i sofaen, på badegulvet, i loftstua, turnende i trappa, liggende på en kommode i gangen ... :gladspøkels:
Hun på 16 er på rommet sitt det meste av tiden. Hun kommer svinsende ut av og til og vi kikker inn til henne jevnlig, det godtas. Han på (straks) 13 er på rommet når han har lov å game, ellers er han gjerne på stua med oss. Vi spiser stort sett alltid sammen.
Ja. Og så stikker de innom meg i kortere eller lenger perioder fordi de har lyst til å henge litt. Jeg verdsetter akkurat det! Vi spiser middag sammen, i fellesrommet.
Hverken 12-åringen eller 14-åringen har satt rumpa si i sofaen mer enn akkurat under "alle mot 1" på lørdag, sånn totalt sett i hele 2020. De spiser stort sett ved spisebordet, og det hender vi sitter og skravler en stund etter middagen, men så er det enten inn på kontoret (gaming-pc) eller opp på rommet (sminke, mobil eller lekser). 14-åringen spiser nok noen måltider i uken på rommet, men det gjør meg ingenting, så lenge hun rydder opp etter seg.
De er mye på rommet når de er hjemme, og tenker de må gjøre sine ting. Velger å se det positive, da vi ikke har samme smak i tv.... :knegg: Så skal de også lære seg å trives i eget selskap til de flytter ut, så det er jo fint om de øver på det. :ja:
Det er vel naturlig også, tenker jeg. Og ingen av mine barn er så mye på rommet sitt som meg, da jeg var på deres alder. Jeg elsket å sitte på rommet mitt og holde på med mine ting. Jeg husket at jeg fikk maur i hele kroppen av å sitte med familien på lørdagskveldene og spise pizza og se lørdagsunderholdning på TV (med Dan Børge :knegg: ). Jeg ville mye heller sitte på rommet mitt med ei bok, men gjorde det for familiens skyld, fordi det ble forventet.
Ingen spiser på rommene hverken barn, ungdom eller oss voksne.
Det har gått veldig i perioder hvor mye de er på rommene sine.
Mellombror har akkurat fått eget rom, delt med lillebror til han var 17, han ser vi knapt. Kommer kun opp til oss til måltider.
Datter er gjerne i stua med oss, men er kjæresten her, eller venninna, er de på rommet. Eldstemann var lite på rommet da han bodde hjemme, alt for sosial og selskapssyk til det.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.