torsk sa for 17år siden:

Aftenposten: Barn som er vanskelige i matveien må tvinges.

Nå har jeg lest (ok, skumlest da) både Aftenposten-saken og originalsaken hos Politiken, men står det noe om tvang? Overskriften er både misvisende og tabloid etter mitt syn, er ikke hovedbudskapet at man ikke bør gi opp etter få forsøk med ny type føde, men prøve minst 8-10 ganger?

:trøtt:

Millen sa for 17år siden:

Jeg har aldri gjort og kommer aldri til å tvinge i jenta mi mat. Hun får smake på alt hun vil og det hun ikke liker nå, det liker hun ikke. Da får hun heller smake det senere om hun ønsker det.

Litt komisk den artikkelen for i barnehagen vår henger det et oppslag om det motsatte, du skal ikke tvinge i barnet mat.

Alfa sa for 17år siden:

Tvang og mat høyrer ikkje saman, og denne artikkelen er nok eit døme på tabloide overskrifter. Likevel har vi som politikk at ungane skal smake på nye ting, men at dei ikkje treng ete det opp dersom dei ikkje likar det. Vanlegvis møter vi lite motstand frå ungane på det.

Señora sa for 17år siden:

Jeg tvinger ikke mat i ungene, men det er av og til utrolig fristende.

Poden på 8 har et fantastisk begrenset repertoar.

Han spiser ikke poteter, ikke kjøtt, ikke fisk, kun farseprodukter. Jo forresten, han liker sommerkoteletter og sild! Sild på skive er digg.

Noe sier meg at med litt list og lempe så burde han kunne spise enkelte ting selv om han ikke synes det er fantastisk godt.

Så hva gjør man da? Tvinger, eller ikke tvinger. Han blånekter å smake og låser seg dersom han blir "utfordret".

safran sa for 17år siden:

Tvang er tydeligvis et ord som journalisten har funnet på i sitt eget hode.

Maz sa for 17år siden:

Hvordan tvinger du egentlig i en unge mat. Med rå makt? Nekter dem annen mat og sulter dem til de gir seg?

Her belønnes smaking, og det hjelper gradvis. Eksotiske matvarer som vaffler, og pasta har blitt akseptert på den måten.

Det andre som hjelper er å si at dette er bare for oss voksne. Da berømmes også smakingen etterpå.

Belønningen er et tegnet smil på en liten whiteboard.

Gremli Skremli sa for 17år siden:

Tabloid og teit overskrift, men ganske fornuftig innhold. Jeg tror det er mange unger som har mye moro med å manipulere foreldrene til mye rart når det gjelder måltidene. Men jeg skjønner hvor sårt det må være å ha et barn som ikke spiser.
Her er taktikken å tilby middagen til kveldsmat hvis den ikke spises, og som plan B: tilby noe "kjedelig" som erstatning, type brødskive med leverpostei. For vår gutt er det mange fikse ideer ute og går, han kan elske noe den ene uka, og plutselig bestemme seg for at det er "ekkelt" den neste. Eller omvendt.

safran sa for 17år siden:

Ja, det er mange unger som manipulerer foreldrene. Toern forteller om klassevenner som får med Nugatti hver dag fordi de ikke "liker brød". Jaha. :himle:

Gremli Skremli sa for 17år siden:

Jeg vet om en mor som tillegger datteren sine egne matlyster og ulyster, og stadig snakker om at datteren ikke liker fisk, akkurat som sin mor. Jenta spiser stadig fisk når mora ikke er der.

Ei annen dame jeg kjenner har fortalt om sine barn som er adoptert, og var vant til å spise det de fikk servert på barnehjemmet i hjemlandet. En dag de søte små satt og spiste blåmuggost (!) kom en venn av familien på besøk, og utbrøt "Næmen, liker dere DET?!" Etter det ble det plutselig snakk om å ikke like mat de tidligere hadde spist.

Propella sa for 17år siden:

Tvang og mat hører ikke sammen. Derimot slutter man ikke å tilby annen mat til et kresent barn. Som mamma til et barn med spisvansker og 2 jenter som spiser det meste så blir jeg litt oppgitt. Man kan ikke tvinge et barn til å smake eller spise noe. Det eneste man oppnår er at spisevanskene blir verre. Her i huset får man ikke Nugatti på brødskiva selv om man ikke liker brød. Ikke får man spesialmat heller. Jeg planlegger maten sånn at jeg vet at min sønn med store spisevansker alltid finner noe han liker på matbordet. Jeg tilbyr han alltid å smake på noe av det andre vi har på bordet. Grunnen til at barnet er vanskelig i matveien vil være avgjørende når det gjelder hvordan man skal tilby nye smaker og konsistenser. For meg, som har en gutt, som er svært sensitiv i forhold til smak og konsistens kan man ikke overrumple med inntrykk. For han er nok med å spise 2 forskjellige matvarer til 1 måltid. Dette er noe vi jobber med å få til. Jeg ønsker at skal klare å spise både ris og medisterkake til samme måltid. Per idag spises dette påfølgende dager.

Fibi sa for 17år siden:

Jeg tvinger ikke barnet mitt til å spise, det er omtrent som å be om et spiseforstyrret barn. (Har selv en SF, og er veldig obs på å "forebygge" dette der jeg kan.) Jeg kan overtale og mase på henne til hun smaker på noe, f.eks en pitteliten bit potetmos med saus når hun påstår at hun "ikke liker potetmos" f.eks. (Noe jeg VET hun gjør.) Da syns hun det er godt likevel, og spiser som vanlig etterpå. I går gjorde jeg det med fløtegratinert potet. Den som endte opp med å kun spise potet, det var Malin. :knegg: Men når hun har smakt, og sier at hun ikke liker det, så slipper hun selvsagt å spise. Skal vi ha noe til middag jeg VET hun ikke liker, så lager jeg noe enkelt til henne utenom.

annemede sa for 17år siden:

Vi har en jente som ikke liker å spise, vi "tvinger" henne til å spise minste 5 smakeprøver. Dvs hun får ikke gå fra bordet før hun har smakt på maten og spist litt.

TBM sa for 17år siden:

Jeg er helt enig med deg i dette - alt for mange barn "som ikke liker det og det" har fått snurre sine mødre rundt lillefingeren.

Poenget er at når man kjenner sitt barn - og ser at det er nettopp "fikse ideer" som er ute og går, så gjør det ingenting å "tvinge" de ved å være litt strenge eller ved å si at da får de ikke noe annet, eller andre måter å sette grensene på.

Jeg vet at mine barn spiser så godt som alt og jeg har vært forholdsvis streng på grensene rundt måltidene. Ingen har blitt "påtvunget" mat fysisk, men vi har vært svært prinsippfaste på dette.

Pastill sa for 17år siden:

Fint for de som har råd til å kaste masse mat. :himle:

tink sa for 17år siden:

Oppfatter det som svært forskjellig å tvinge noen til å smake, og ikke gi seg på å tilby nye matvarer.

Har heldigvis ikke barn med spiseforstyrrelser, men han kan være svært bestemt på hva han vil ha og ikke - helt uten noe system eller mønster. Det går an å ikke ha lyst på noe akkurat den dagen, men vi får han heldigvis enda til å smake på alt - med en stor dose overtaling og litt luring. Dersom han virkelig ikke liker det, slipper han å spise mer av dette til samme måltid, men får tilbud om å smake på nytt ved neste korsvei. Kanskje har tilbehøret endret seg, eller dagsformen.

Strå sa for 17år siden:

Tvinge noen til å spise? Hallo! Hva vil Aftenposten oppnå?

Her i huset må alle smake før de får bestemme om de liker maten eller ikke. Det gjelder også gjesters barn. Det værste jeg vet er foreldre som starter med å fortelle, gjerne så ungen hører, at h*n ikke liker ditt og datt. La nå ungen prøve med et åpent sinn.

Eldste foretrakk sylteagurker framfor vaniljeis. Som toåring gråt hun fordi det smakte så lite av vaniljeisen framfor av f.eks. krokanis. Mellomste brekker seg når hun prøver fisk, men prøver om igjen og om igjen og om igjen. Minsten kunne ikke spise mat som ble kalt middag. Så vi serverte ofte frokost klokka seks på kvelden.

Ingen er like, men alle barn fortjener å smake forskjellig mat i fred uten å bli tvunget til å ha i seg alt og uten å bli pålagt å mislike mat av gammel vane. Og det er forbausende mange "småspiste" barn som fråtser når de er hos oss.

Kjenner at dette engasjerer meg litt over middels :)

Tinka sa for 17år siden:

Tvinger ikke i barna mat, men de må smake.

Skilpadda sa for 17år siden:

Hva? Er noe som står i Aftenposten misvisende og tabloid? :eek: Det kan du da ikke mene? :confused:

Tallulah sa for 17år siden:

Jeg reagerte på akkurat det samme, dustete overskrift, me fornuftig innhold i artikkelen.

Jeg var et av disse barna med "fikse" ideer ang. mat. Jeg kunne si at jeg ikke likte noe som jeg hadde likt uka før. Jeg ble tvunget til å spise - spiste jeg ikke til middag fikk jeg det til kvelds.

Grunnen til at jeg sa at jeg "ikke likte" var fordi jeg ikke hadde lyst på, og det var andre ting jeg likte bedre. Alt er relativt. ;) At barn blir leie av å spise noe, eller ikke har lyst på en spesiell ting der og da, syns jeg ikke er noe rart, sånn er jo voksne også.

Jeg hadde aldri noe godt forhold til mat eller måltider på grunn daglige kamper ved middagsbordet, og er ganske klar på at jeg ikke skal gjøre noe liknende med mitt barn. Kald middag til kvelds er jo fælt. Vil han ikke ha mat, så får han slippe. Han må prøvesmake, og vi prøver allitd å servere noe han liker. Nå har han elsket broccoli en periode, etter en periode hvor grønne bønner var greia. Nå påstår han at han ikke liker grønne bønner, så da venter vi med det igjen.

Divine sa for 17år siden:

Nemlig. Og så butter det vel ofte i mot når barnet skal prøve å uttrykke denne følelsen. "Liker ikke" er kanskje det eneste uttrykket barnet kjenner til, og egentlig er det jo dekkende, for det er vel akkurat den følelsen barnet sitter med der og da, selv om vi voksne hadde kunnet definere det som "det frister meg ikke i dag" eller "det er ikke det jeg har mest lyst på akkurat nå".

Poden min sier for øvrig alltid "nei, nei, bare for voksne" når vi prøver å gi han noe han ikke vil ha. :fnis:

annemede sa for 17år siden:

Den var god da. :humre:

Tallulah sa for 17år siden:

Jupp, akkurat sånn tenker jeg og.

torsk sa for 17år siden:

Jepp. Det er skandale! :sparker inn vid og åpen dør:

Aminta sa for 17år siden:

:knegg:

tink sa for 17år siden:

Poden min spør ofte om "resten" av middagen, og spiser den gjerne kald... Så han er tydeligvis uenig. Men på mer generelt grunnlag er jeg veldig enig i det du sier glitter.

Tallulah sa for 17år siden:

Ja, vil man ha den er det selvfølgelig greit! :knegg:

TBM sa for 17år siden:

Det er jo dessuten lov å varme opp rester!

Tallulah sa for 17år siden:

Selvfølgelig. Jeg tenke mer på den "hvis du ikke spiser det til middag, får du det til kvelds". Det er jo ikke noe logikk i at man liker det bedre til kvelds.

Pamina sa for 17år siden:

Tvang er et negativt og håpløst valg av ord :risterpåhodet:

Hos oss er regelen vi prøver å etterleve at Snuppa på 2 år prøver å smake på ting hun sier hun ikke liker, og hvis hun ikke liker smaken eller konsistensen er det lov til å spytte ut maten i servietten eller legge på tallerekenen.

På den måten så smaker hun, og konstaterer stadig med "jeg liker det, jeg" eller "jeg liker ikke det" Smaking er ikke noen "big deal" lenger.

Anda sa for 17år siden:

Jeg tror også ofte at "liker ikke" er det samme som "ikke har lyst på/frister ikke". Men det betyr ikke at vi kan lage alternative middager hele tiden, bare fordi et medlem av familien ikke har lyst på noe konkret den dagen. Da får de spise noe annet som er på bordet, ettersom det stort sett er et greit sammesatt måltid av grønt, karbo og proteiner.

Jeg er lei nok som det er av å forsøke å finne fornuftige rask-lagde middager, om jeg hele tiden skal bli møtt med "har ikke lyst på" i forskjellige varianter.

Det aller meste skal smakes på (enkelte svært-voksen-smaker-unntatt), men om det virkelig ikke likes, så skal h*n slippe å spise det. Siden dette stort sett gjelder Andungen på 4, så får han heller en skive til kvelds om han er sulten før leggetid.

Vi har forøvrig hatt hell med følgende praksis; om han liker en ting på tallerkene kjempegodt, og spør om mer, så må han spise opp resten av det som ligger på (forutsatt at det normalt likes, bare i mindre grad) før han får mer av det som er kjempegodt. Ellers hadde det blitt bare kjøttkake, og ikke brokkoli, f. eks. Han får derfor alltid nokså små porsjoner. Bedre å få mer, enn å slite med et "berg" på tallerkenen som virker uoverkommelg.

Maylen sa for 17år siden:

Her bruker vi aldri tvang ved matbordet. Har ett barn med spisevegring og tvang er absolutt ikke veien å gå.

Left sa for 17år siden:

Tvang i forhold til å måtte spise mat man ikke vil ha er ikke aktuelt her i heimen, men han må smake. Liker han det er det jo fint, men liker han det ikke er det greit det også. Alt for mye fokus på mat er jeg ikke interessert i, så jeg maser minst mulig om det.
Han spiser ikke grønnsaker overhodet, og det er helt greit. Det kommer vel en dag hvor han gjør det igjen også tenker jeg.

kisha sa for 17år siden:

Da vi var små måtte vi smake på maten uansett. Jeg husker en gang vi holdt på i over en time for å få en 6-åring til å smake kylling. Da hun endelig smakte på den, synes hun det var godt og spiste opp all middagen.:D

løve70 sa for 17år siden:

LilleVenn har alltid vært småspist og kresen i matveien. Vi prøver stadig å oppmuntre henne til å prøve å smake nye ting, men hun tvinges selvfølgelig aldri. Ofte spiser hun bare spaghetti eller poteter til middag, selv om jeg vet at hun egentlig liker noe av det andre som blir servert også. Vi prøver å lage mat som hun også liker, og de gangene vi lager noe jeg vet hun misliker, sørger jeg alltid for at det finnes noe hun liker også. Om hun ikke vil ha middag, kan hun få brødskive, men ikke noe 'godt' istedet.

Vi har hatt desperate perioder der vi lovte henne dessert om hun bare spiste noe ordentlig først..... Det er det heldigvis slutt på nå.

Maylen sa for 17år siden:

Go\jenta sa for 17år siden:

Vi bruker ikke tvang hos oss.

Observatøren sa for 17år siden:

Tvang bruker vi ikke, men vi slutter ikke å servere noe dersom det ikke blir spist. Og vi forsøker å holde oss unna spørsmålet "Var broccolien god?" feks, for å ikke fremprovosere en negativ reaksjon.

Han får alltid litt av alt på tallerkenen sin, men velger hva han spiser. Noen dager spiser han lite, andre ganger mye, men blir aldri tvunget til å spise opp.

Nå i det siste har han blitt litt tvilende til enkelte matretter, men blir desto oftere overrasket av seg selv. "Det var faktisk veldig godt, mamma." :humre:

Chablis sa for 17år siden:

Tvang er ikke noe som blir gjennomført her i huset. huske rmed skrekk og gru alle gangene jeg måtte sitte med bordet og spise opp all maten min samme hvor lang tid det tok.

han må smake en bit men liker han det ikke er det greit.

Jessica sa for 17år siden:

Min mor var helt fortvilet da jeg var baby. Jeg ville ikke spise grøt og når jeg spiste så kom det opp igjen. I fortvilelsen over at jeg ikke spiste tvang hun i meg ved å holde meg fast, klemme igjen nesen og dermed kom munnen opp og jeg spiste.......til jeg spyttet ut igjen....Jeg ble lagt inn på sykehus med "spisevegring".

Jeg tar fullstendig avstand fra enhver form for tvang ved matbordet. Mine barn har vært vanskelige i kosten til tider, men jeg har alltid grønnsaker (som de ikke vil ha) til middagen. Nå spiser de i allefall noe av det. Det hjelper å se at vi voksne spiser. En dag er de litt nygjerrige og da prøver de. Husker også at jeg turte smake på mer da jeg var hos andre og spiste. Turte ikke si at jeg ikke likte da.....

Skilpadda sa for 17år siden:

Tvang er selvsagt uaktuelt, og ingen skal måtte spise noe de virkelig ikke liker. Men en viss mengde kjærlig press må nesten alltid til for å få grønnsaker i poden. Han liker faktisk brokkoli (også etter eget utsagn), og vi har derfor dette stort sett hver eneste dag, slik at han kan slippe unna med å spise bare det og ikke andre grønnsaker, men han må alltid minnes på å spise den, og ganske ofte må vi også mase for å få den i ham.

Nye ting "må" han smake på, i alle fall en liten bit, og ting som er kommet inn i munnen skal ikke ut igjen, men har han ærlig og redelig smakt på noe og ikke likt det, slipper han å spise mer. Hvis han nylig smakte og ikke likte, slipper han å smake, men er det lenge siden sist, "må" han prøve på ny. (Jeg skriver "må" med anførselstegn fordi det naturligvis ikke er snakk om fysisk tvang eller trusler, bare masing og - innimellom - tilløp til krangling.) Det er etter hvert flere grønnsaksslag som går ned, i alle fall i små mengder. Vi prøver å ikke lage for mye bråk rundt spising uansett, og heldigvis spiser han jevnt over godt, så vi har ikke hatt vesentlige bekymringer rundt dette.

Siri sa for 17år siden:

Ungene våre tvinges ikke til å spise. De spiser i grunnen sjelden middag, men vi gir aldri opp, og tar ikke hensyn til hva de "ikke liker".

alfalima sa for 17år siden:

Jeg prøver og si til barna at all mat er mat. Noe er godt og noe er kanskje ikke så godt, men det kaller vi "bli mett mat". Har fungert godt til min eldste datter, som er 14 og altetende. Den yngste på 5 kjøper ikke helt den, og er mer sær i matveien.