Siden de fleste av oss er hjemme for tiden har vi fått mer tid, nå når vi ikke reiser til og fra jobb. Hva har det ført til?
Jeg har aldri hatt så tomme skittentøyskurver, og jeg har tellekanter på sengetøyet. Undertøysskuffen er ryddet og sortert, og jeg har sett hele sesonger av serier jeg hittil bare har hørt andre har snakket om. Jeg lager varm lunsj til kjæresten som har hjemmekontor og lager mat i store porsjoner til dypfryseren kommer i hus i morgen. :hjerter: Og så prioriterer vi hverandre. Bruker tid sammen og unner oss litt ekstra god mat og drikke.
Jeg har hjemmekontor med fulle arbeidsdager, og selv om det er mer fleksibelt og jeg er hjemme hele tiden ellers også nå, så føles det ikke som jeg har tid til så mye ekstra. Ikke noen tellekanter.
Ingenting. Bare masse press fra lærer til eldste barnet om fravær, dersom det ikke logges inn til skolestart 0820 på digital plattform, og krav om å lage skuespill som må filmes og legges ut til de andre:rolleyes:, og barn med ekstra behov som på ingen måte er interessert i hjemmeskoleopplegg:mad:
Mer tid med ungene. Yatzy og andre brettspill på dagtid.
30 min tur hver dag i lunsjen.
Skittentøyskurven er tom og badet er nyvasket. Mon tro om ikke vinduene får seg en vask ganske snart også.
Jeg har definitivt ikke mer tid - heller tvert imot. Synes jeg har jobbet nesten kontinuerlig fra vi fikk beskjed om skolestenging og fram til nå, og ser ikke helt at det skal bli mindre å gjøre heller. Hjemmeskole er ingen dans på roser, verken for lærere eller elever. :nemlig:
Her jobbar begge meir enn normalt for å få arbeidsplassane våre til å gå rundt. Og enda meir kan det bli etterkvart som medarbeidarar ryker ut i karantene og/eller sjukdom.
Frustrerande nok ser det ut til at skulen trur alle er heime eller har heimekontor.
Har verken mer tid eller overskudd, snarere tvert imot. Jobber redusert til vanlig, men bruker mye mer tid på jobb nå. Sliter med å konsentrere meg og kjenner mye på vondter... Men sånn er det bare. Det er utfordrende å drive digital undervisning.
Det eneste jeg merker er at jeg ofte har laget varm lunsj til ungene. Type tomatsuppe etc. Og så er det mer husarbeid enn noensinne. Alt blir fortere skittent og rotete.
Leser i aviser om tips til tidsfordriv. Bøker, serier, håndarbeid, hagearbeid. Vel. Jeg har ikke gjort noe av det der.
Jeg har ikke så mye mer tid. Som andre har jeg hektiske dager på hjemmekontoret. Jeg har ikke fått lunsj enda. For det er mat og helse på kjøkkenet. Jeg er sulten.
Har akkurat spist. Hadde planer om å ta en pause halv tolv og spise maten ute, men så ringte en kollega og spurte om noe jobbrelatert (som jeg trengte å sjekke på pc), så dermed utgikk det. Blir faktisk kortere lunsjpause nå enn normalt.
For å ikke være helt grinchen så har jeg jo faktisk fått tid til å steike et brød mens jeg har hjemmekontor, siden det er langtidshevet fra dagen før så er det bare å tømme i brødform, etterheve og steke. DET har jeg fått tid til i minste en dag.
Hjemmekontor skal gå seg til, de to minste trenger fortsatt hjelp og oppfølgning på skole, den minste ganske mye. Fem mennesker bruker huset, så det blir mer av det også, og så er det selvsagt en del med skolen jeg har med å gjøre, selv om rektor og ledelsen der er så fine og flinke at de kan gullforgylles!
Så jeg skjønner ingenting av all denne tiden folk får!
Jeg prioriterer å komme meg ut i luft på dagtid, da.
Noen av oss har ingen jobb å gå til så tid har vi nok av. Nå er jo jeg sykemeldt da, men hadde uansett ikke kunnet jobbe. Hjrmmeskole tar litt mer tid enn det leksene gjorde før, men nå er det ikke noe tidspress lenger så jeg skal ikke klage.
Jeg synes IKKE jeg har mer tid. Jeg sover en time mer per natt, da. Det er jo noe. Men jeg jobber veldig mye, og siden jeg føler behov for å lufte meg (gå tur eller trene ute) etter jobb, så har dagen gått. Da er det tid for nyheter og HBO Nordic, altså, ikke rydding i skap eller støvtørking av gardinstenger.
Har mer tid nå, men jeg har store barn som følger hjemmeskoleopplegget uten at de trenger hjelp av meg. Jeg sparer reisetid, og ettersom jeg er i karantene så slipper jeg å bruke tid på å gå og handle også. :knegg:
Vi jobber til vanlig fulle dager, følger opp fritidsaktiviteter og jobber mer om kvelden, så dette er mye roligere. Bare det at ingen av barna skal noe og at det ikke er noe dugnad samt totalt sett må det nødvendigvis bli mindre jobb. Mer tid med barna, det nytter ikke med en fireåring å prøve noe annet. Vi jobber det vi greier i løpet av dagen og tar resten om kvelden etter ni. Mye roligere kvelder også når ingen skal noe, rekker for eksempel se litt på tv og strikke litt hver kveld, noe jeg til vanlig bare rekker i helgene. Hvordan man opplever ting nå henger kanskje litt sammen med hva man rekker til vanlig og hvordan man til vanlig organiserer seg, ikke bare hvor travelt det er nå.
Jeg har en jobb der det hagler inn mailer og meldinger som må besvares fort, og telefoner og en del møter hver eneste dag fra 08-1530 og det er enda verre nå siden jeg må gjete/underholde særlig 6-åringen hjemme, og ungdommene litt også - og jeg takler skikkelig dårlig å bli forstyrra hele tiden så jeg har litt å gå på der.
Selv om jeg jobber, så er jo dagene totalt sett roligere. Jeg slipper å bruke tid på å kjøre hjem fra jobb, hente i barnehage og organisere fritidsaktiviteter på ettermiddagene. Men med alle hjemme blir det mye mer rot, matlaging og forstyrrelser, så jeg føler ikke jeg gjør så mye fornuftig. Vi er mer sammen da. :nikker:
Jeg har uendelig mye mer tid, synes jeg. Jeg laget klart alt av undervisningsopplegg på fredag og søndag, og det er lite spørsmål fra elevene. Opplegget var nok ganske enkelt og klart, og jeg har fått tilbakemelding på at de syntes det var gøy.
Ungen, født i 03, har mye skolearbeid, men fikser alt selv. Jeg har diskutert en norskoppgave med henne, ellers sitter hun alene og jobber. Mannen kriseledelser kommunen der han jobber, så han ser jeg lite til. Han jobber 24/7 for tiden.
Såh; hva har jeg fått tid til? Egentlig har jeg generelt nok av tid i hverdagen, men nå har jeg vært opplagt til å ta fatt på ting jeg ikke orker ellers. Jeg har vasket stuevinduer, vasket alt av skittent tøy og nå har jeg hjemmelaget ertesuppe på kok. Jeg er hele tiden disponibel for elever på canvas, e-post og messenger, og i dag var det en del som tok kontakt fordi de var redde etter å ha sett debatten i går.
Fra og med i morgen skal jeg jobbe som sykepleier, så da regner jeg med at det er slutt på det rolige hjemmelivet.
Jeg kjører ikke til jobb og tilbake nei, men å ta seg av ungene på hjemmeskole og hjemmebarnehage kombinert med hjemmekontor tar lenger tid enn en vanlig arbeidsdag så jeg er ikke ferdig på jobb før det er på tid emed kveldmat for yngste, jevnt over.
. Jeg har muligheten til å vaske mer klær, men planen om minst en maskin hver dag varte visst til og med mandag.... Jeg har dog ikke kapasitet til brettekant på hverken sengetøy eller undertøy. Prøver å sikre at alle har rent undertøy da, det er målet mitt.
Tiden jeg pleier å bruke på å reise til jobb bruker jeg på å sove. :knegg: Alarm på fem på åtte, sånn omtrent. Jeg prøvde med 7.58 et par dager, men trenger visst fem minutter på å våkne.
Har vasket veldig mye klær, er i bunnen på skittentøyskurven for første gang noen sinne tror jeg. Og laget litt mer tidkrevende middager enn ellers, men har ikke så mye mer ekstra tid syns jeg.
Samme her. Det er helt sjukt travelt, umulig å få samla seg om oppgaver som krever konsentrasjon, ungene er kortlunta og klengete, og jeg driver IT-support og prøver å hanke inn elever som lurer seg unna all min ledige tid. I går la jeg meg 01.50, og hadde fortsatt bare tatt en brøkdel av den rettebunken jeg egentlig skulle blitt ferdig med i løpet av dagen. I dag har jeg planlagt time om amerikansk presidentvalg, mens jeg hadde en konstant strøm med Pokemon-foredrag i bakgrunnen. Før det satt to stk avkom og så på meg mens jeg dusja, for de er så needy at de ikke vil slippe meg om det kan unngås.
Jeg håper det roer seg nok til at jeg kan få vurdert de siste elevtekstene og jeg kan ta fri i helga.
Jeg har ikke unger som må følges opp, annet enn Mellomste i karantene og det er selvsagt kun handling jeg utfører for dem.
Reisetiden jeg sparer og litt til brukes på min mor, hun får ingen kommunale tjenester for tiden. Jeg går opp, får i henne lønsj og går tur med henne. Og handler for henne. Det er godt å gå, men litt mentalt utmattende å være sammen med henne hver dag. Noen andre, dvs Broder'n eller Helten tar seg av middagen.
Med andre ord blir det lite annet ekstra jeg får tid til. Det jeg faktisk merker er at totalt er jeg mer ovenpå mentalt, så jobbreisen sliter kanskje mer enn jeg har trodd .
Jeg har mer tid enn vanlig, hovedsaklig fordi det ikke er aktiviteter/trening på ettermiddag/kveld. Så jeg har brukt mer tid på å gå tur med mannen, se mer tv, spille mer sudoku og være mer på internett. :knegg:
På dagtid får jeg ikke gjort noe mer enn jobben min, stort sett. Pausene er alene og helst ute i friluft, så det føles annerledes, men jeg har jo pauser til vanlig og.
Helt ærlig: Jeg synes at skoler som har lagt opp til noe som krever så mye av lærere som er hjemme med små barn, har bommet helt i denne situasjonen. I tillegg har dere vel en ledelse, en rådgivningstjeneste, en elevtjeneste? Noen av disse må kunne ta over innhanking av elever som lurer seg unna, dersom dette virkelig må følges så tett.
Skolen har ikke lagt opp til det, men det har tatt noen dager å få koordinert. Ledelsen avlaster oss og tar over noe kontakt med IKO-elever, og elevtjenesten er for lengst kobla på de elevene som trenger det. Problemet nå i starten er mest å flytte undervisning over på Teams, fordi It’s Learning henger hele tida, og at jeg allerede er kraftig bakpå med vurdering etter ti dager influensa. I tillegg har jeg mange elever som er litt vel pliktoppfyllende og bomber meg med meldinger, og de får beskjed om å roe seg ned litt. :knegg: IT-supporten kommer til å gå seg til i løpet av noen dager nå. Vi har fått på plass et system for å følge opp at elever ikke bare siger unna. Det kommer til å bli mindre bare jeg får unna den rettebunken, men det er vanskelig å få konsentrert seg når det koker i alle ender.
Men må virkelig alt dette fikses denne uka? Dette har jeg ikke noe med, men uansett. Elevene overlever om de må vente litt på de vurderingene og Teams henger det også og uansett skal det bli ny server på ITS i dag. Det er bra du ber elevene roe seg ned. Som skoleleder må jeg innrømme at jeg mener jeg har en todelt oppgave nå; det ene er å ivareta elevene og det andre er å ivareta lærerne. Da må vi tillate den siste gruppa å ta seg litt tid, og det er et ledelsesansvar å kommunisere. Nå sier jeg ikke at din ledelse ikke har gjort det. Men ingen tjener på at en fjerdedel av arbeidsskokken ikke er istand til å jobbe når skolene en gang åpner igjen grunnet for stor belastning hjemme.
Vi har rolige morgener. I stedet for å ut av huset ca. 07.30, går jeg fra frokostbordet 07.59.
I stedet for kaffepauser med kolleger går jeg en liten tur ut midt på dagen, for å bevege meg litt og få litt luft. På jobben er det jo traving til og fra, men nå sitter jeg mye mer stille.
Ut over det er alt som normalt, bare at vi er hjemme da. Ingen sangtimer, vennebesøk eller kjøring av unger. Men mer husvask, siden vaskehjelpen ikke kommer, så det går litt opp i opp.
Jeg har mer tid sammen med ungene, unektelig. De går litt på selvstyr mye av dagen, men vi er jo her og passer på og koser på dem. Så langt håndterer de dette veldig bra. Men ellers merker jeg lite til så mye ekstra tid, utover at det er null kjøring til aktiviteter på kveldene. Det kan godt hende jeg får utnyttet den tiden som ikke går til transport osv. bedre når dette går seg mer til, men foreløpig er det barn, skoleoppfølging og jobb som fyller det meste av døgnet.
Vel, som 100 % sykemeldt i isolasjon så får man jo tid til å holde seg veldig, veldig, veldig oppdatert på nyhetene. :gal: Jeg jobber så mye jeg orker, men ikke fullt. Jeg sover mer, fordi kroppen trenger det, og jeg har strikket litt mer.
Har ikke noe særlig mer tid til overs her. Jeg bor bare 3 min gangavstand fra jobben, så de seks minuttene reflekterer jeg ikke noe særlig over. :knegg:
Jeg har halv dag hjemmekontor og halv dag sykt barn-dag for å følge opp minsten sin undervisning. Men i praksis tar de to mer enn en normal arbeidsdag til sammen.
Jeg har ikke så mye tid til ting som krever tilstedeværelse, da førsteklassingen vår har tre ganger så stor arbeidsmengde som femteklassingen, og trenger ganske konstant veiledning. :gal: Forslag til hvordan jeg legger dette fram for lærerne mottas med takk...
Det eneste jeg føler jeg kommer noen vei med er klesvasken. Har fått unna endel sånne ukurante ting som ellers bare blir liggende nederst i kurven.
Ryddet og vasket noen kjøkkenskuffer, aviset en fryser, laget mer mat fra grunnen av. Prøver bruke litt tid på tlf, eller chat m nær familie som ikke kan treffes, spesielt de som ikke takler dette så godt.
Men det blir jo mer rot og oppvask også når vi går hjemme.
Siden jeg jobber med IT, så ble det ikke mindre jobb i disse dagene. Barna kommer i morgen, så da kan jeg avspasere noe jobbtid for å følge opp skolearbeid med de.
Jeg sitter i beredskapsgruppe som gir mye mer jobb enn vanlig og sitter i onlinemøter fra 9-4. Det suger energi. Men jeg passer på å få spist frokost med barna med stearinlys og kos og det blir hyggeligere middager som kan putre mens jeg jobber. Brød har jeg også bakt. I morgen har jeg en hyggeligere kalender, så da skal jeg jammen gå tur med hunden midt på dagen.
Ingenting. Jeg trodde jeg kom til å få litt bedre tid med hjemmekontor siden "alt det andre" som plutselig dukker opp i løpet av en dag på skolen nødvendigvis må forsvinne. Vel, det viser seg at det dukker opp digitalt i stedet-:nemlig: - og at det tar tid å forberede nettundervisning når man ikke er vant til det. Opplegg man bruker i klasserommet kan ofte ikke overføres direkte til Meet. Men- jeg er frisk, nærmeste familie er frisk, og jeg er heldig som har en jobb og fast lønn i disse tider. :takknemlig:
Vel, jeg har ikke tid til å være syk engang, så da både læreren og ppt ringte for å høre hvordan vi mislykkes helt med å prøve å få til undervisning for skolevegreren i kveld så kjente jeg at tårene rant og migrene/hodepinen smalt på toppen.
Om vi kommer oss helskinnet gjennom dette er det på tide å søke om avlastning. :(
Pusher minsten sånn at han kommer ut av senga og er klar til kl. 9. Det går overraskende bra. Tror jammen at han synes det er litt stille med denne isolasjonen for han har gått tur med vofsen hver dag og har vært ganske flink med innleveringene. Det er også fin tilbakemelding fra lærerene, vi får også så det er egentlig bedre respons nå enn til vanlig. (noe jeg har etterlyst)
Jeg har ryddet i klesskap og gått 3 lange turer med voffen ila dagen. I morgen skal jeg vaske vinduer. Ellers strikker jeg sokker og glaner endel på nyhetene på nrk.
Jeg har heller ikke mye mer tid, men jeg disponerer den tiden jeg har annerledes.
Den eneste gangen i døgnet jeg har bedre tid enn før er om morgenen. Jeg slipper tross alt å hale opp to trøtte unger kl 6-6.30, gjøre klar lunch og frokost, springe ut av dørene for å nå bussen til jobb.
Nå står vi opp kl 8 har frokost sammen (noe som snaut skjer i helgene vanligvis) før de setter seg ved spisebordet kl 9 for å gjøre skoleoppgavene sine.
De ER ekstremt greie, men himmel og hav hvor de maser! En ting er når de trenger hjelp til skolearbeidet, men alt utenom..å trøste meg! De må mase om ALT (spesielt D, den gutten har munndiaré!)
Jeg prøver å få gjort mine arbeidsoppgaver i løpet av formiddagen, men det er sjelden det blir tid for det før sene ettermiddagen, tidlig kveld.
I tillegg så er det matlaging, følge opp litt fysisk aktivitet, komme seg ut litt i finværet, og så alt vanlig husarbeid. Nei tid har jeg like (nesten mindre) lite av.
Men det positive er jo at vi er i sammen! Når jeg går på jobb er jeg sliten når jeg kommer hjem, orker lite, i tillegg har gutta masse fritidsaktiviteter, så de er sjelden hjemme.
Så selv om øra svetter (og av og til blør) når kvelden kommer, nyter jeg å se gutta så mye, høre hva de har å fortelle, kunne svare dem grundig når de har spørsmål osv.
De sier jo at denne pandemien tydeliggjør veldig store ulikheter både i type jobb og ansvar. Jeg er i en jobb som er av dem som aldri vil bli stengt eller som kan gjøres hjemmefra, og jeg kan nesten ikke huske sist jeg var så sliten eller jobbet så mye. Og jeg får nesten inntrykk av at det er litt enten eller - enten så har man gode dager i feriemodus med oppussing og Coronaferie på hytta, eller så er det skummelt og sinnsykt travelt. Enten fordi man er i førstelinja, eller fordi man er i en utsatt bransje hvor permitteringene sitter løst.
Vi er ganske mange som er mellom der også, altså. Jeg har ikke noen førstelinjejobb, men jeg jobber mye likevel på toppen av hjemmeskole og alt. Ikke sinnsykt travelt, men absolutt ikke feriemodus. Riktignok føles ikke min jobb like viktig som mange andres nå, men samtidig trengs sånne som meg for å holde driften gående og ta vare på dokumentasjonen og alt.
Ikke en skit, mer enn at jeg kan spise middager som bare jeg foretrekker, bare de går fort å lage.
Jobber som en idiot for å få tilstandene nå til å fungere. Bor i vår sekundærbolig (også kalt hytten men er egentlig ikke feriebolig) dor st familien min skal kunne unngå smitte ettersom begge de andre to er spesielt utsatte akkurat nå. Sliten, sliten, sliten og vil kunne krabbe opp i fanget til mannen min og å ikke være alene (om dette). Takk til FaceTime. Samtidig føler jeg at jeg gjør en innsats som er føles veldig viktig.
Men jeg får tid eller mulighet til å spise hva JEG har lyst på, det andre var avsporing.
Har vel egentlig bedre tid enn vanlig, da jeg kun jobber sånn ca vanlig dag. Men i og med at vi alle sitter hjemme hele dagen, blir det mer tid som går med til husarbeid, så får egentlig ikke gjort noe mer enn vanlig.
Samme her. Jobber meir enn noen gang. Men eg klager ikkje, og eg veit at rausheten og forståelsen hos elever og kolleger, er stor, sjølv om ikkje opplegga mine er så spennande heile tida.
Jeg burde nok fått tid til å gjøre husarbeid, siden jeg ikke trenger å bruke 2 timer på reising hver dag, og ikke trenger å kjøre unger på fritidsaktiviteter. Men jobben min kan fint gjøres hjemmefra, og med masete 6-åring hjemme blir det foreløpig til at et par timer må tas igjen på kveldstid. Resultatet er hittil enda mer rotete og møkkete hus, fordi alle er hjemme og roter hele dagen.
Jeg har fått tid til å kjenne på hvor sliten og stressa jeg egentlig har vært, selv om jeg egentlig ikke har synes det og ting bare har vært gøy og kjekt. Så jeg har ikke gjort noe som helst annet enn det jeg må på hjemmekontoret og koser meg ungene.
Tid er det jeg har minst av akkurat nå etter at vi plutselig ble digitale lærere. Lenge siden jeg har lært så mye på så kort tid, må sies. Kanskje jeg får mer tid etter hvert? :håpefull:
Dagen min er egentlig bare litt snudd. Frøkna har time for time planer, chatterom med klassen og lærer og skypeundervisning daglig, så hun spør bare når det er ting hun ikke får til. Junior derimot, har kun fått en ukesplan over hva han skal gjøre, så han må jeg være lærer for. Foreløpig har jeg hatt mindre å gjøre på jobb, men får jeg normal mengde oppgaver, må jeg ta igjen jobb på kveld/helg. Nå slipper jeg leksearbeidet etter middag, men siden fritidsaktiviteter er stengt bruker jeg den tiden på å enten få dem gjennom en treningsøkt hjemme eller vi gjør noe annet sammen, kortspill el.l. Jeg synes det «kryr» av folk ute så vi holder oss hjemme, kun en tur på butikken i uka og det sparer vi jo tid på. Jeg tror jeg egentlig bare bruker den tiden til å late meg. Gjør litt mer husarbeid siden vi er mer hjemme og det trengs mer vasking og rydding.
Det er mye mellom der altså. Men altså, om man til vanlig er vant til overtid fra 21-24 hver kveld og fortsetter med det, er det mulig å redusere arbeid på dagen en god del. Med små barn i hus er det noen reelle begrensninger rett og slett. Og da hjelper det ikke å stresse. Man vil jo da se annerledes på det enn om man er vant til å ha all kveldstid til fri disp og nå mister det. Hva det er å ha det travelt og ikke, er veldig relativt, og folk har ulike grenser for hva de føler er naturlig tilpasning. Da snakker jeg selvsagt ikke om førstelinje i helsevesen og annet samfunnskritisk. De er i en helt annen situasjon selvfølgelig.
Mange bør imidlertid roe ned personlig ansvar for hjemmeskolen. Små barn overlever noen uker uten optimal læring altså. Jeg føler et mye større ansvar for at de yngste skal oppleve situasjonen som trygg enn at alt skal leveres i tide. Foreldre i klassen til lillesøster stresser med at plattformen er nede og hva gjør de da og send bilde av oppgaven og kan vi levere på mail etc. De er 9 år. Det man da gjør er å be dem gjøre noe annet de kan lære av eller noe de ikke lærer av og så gjør man oppgaven når ting virker igjen. Og om en oppgave ikke blir gjort, tror jeg fjerdeklassingene overlever det.
Jeg tror også at elevene overlever å ikke levere. Men når læreren (ikke klasseforstander for hun har studiedag, men den læreren de vanligvis har onsdag, uteskoledag, etterlyste lagring av innlest norsklekse sånn i 13-tiden, som jenta ikke hadde rukket gjøre før hun ble sendt på uteskole med naboen, så ble hun fortvila.
9 åringen stresset og fortvilet for at hun ikke hadde gjort det ferdig før klokka ti, for det vsr da de gikk ut.
Jeg forsikrer om at å gjøre det kl 13 er helt innafor.
Tror ikke hun helt trodde på meg.
Jeg bruker mye mer tid hver dag på å forsikre ungene om at "det går nok bra" på ulike vis.
Førstelinje er vi ikke. Ikke andre linje heller. Tredje kanskje. Fortsatt et hakk eller to forran korona-ferie.
Og jeg bruker en god del tid på å prøve å overtale meg selv til å tro at det går bra. Sånn med alt. Med meget vekslende hell...
Og da synes jeg læreren er på bærtur og jeg hadde meldt fra til skolen. Vi drar utetiden midt på dagen så lenge vi kan og synes det er bra så lenge ungene koser seg ute.
Enig! Og jeg har normalt travle dager på jobb også. Men, dette blir nok en vane.
Ellers er jeg helt enig med Apan. Mine to har jeg ikke sjanse til å
følge opp; har det for travelt selv rett og slett. Mesteparten av min jobb må gjøres på
dagtid siden andre er avhengig av info fra meg.
Ungene mine greier skolegreier fint selv. Men jeg tror ikke jeg hadde gått i bakken hvis ikke. Har sendt beskjed til læreren at vi ikke rekker å følge så mye med, og at hun får si fra hvis det blir helt galt. Fikk tilbakemelding om at han burde skrive lengre tekster så det har jeg mast litt på.
Bare de føler seg trygge som noen sa, så er det det viktigste.
Jeg har mer tid, men føler ikke at jeg klarer å motivere meg til å fylle dem med noe konstruktivt. Det blir bare mer tid på nett og mer nyheter. Men skal vaske huset i dag i det minste. Har vanligvis vaskehjelp, men har avlyst.
Nå har jeg plutselig all verdens tid, fordi planen var å vurdere og gi tilbakemelding på tysktekster, og jeg glemte å laste dem ned i går kveld. Det er helt håpløst å få tak i dem nå på dagtid, for It's Learning står i stampe. Hvilket betyr lite å gjøre nå på dagtid, og kveldsarbeid i stedet. :gaah:
Som HR-ressurs har eg travlare dagar enn på veldig lenge og det er mykje jobb. Likevel føler eg på meir overskudd og kjenner ikkje behov for å sove middag lengre :flau: Totalt får eg omtrent ca en time meir nattesøvn og det er veldig deilig.
Får likevel meir tid til husarbeid med klesvask og lignende, samt med inspirasjon frå Tangerine fikk eg vaska ut av matskuffene mine i går. I løpet av en lang arbeidsdag må eg ha nokre få pauser og då er det deilig at husarbeid no kan gjerast langsmed.
Jeg har ikke kapasitet til å følge opp hjemmeskolen til 17-åringen, jeg har mer enn nok med min egen. :flau: Men, jeg hører at han er logget på, og han sier at han gjør oppgaver, så...
Jeg har jo mye mer tid på kveldene enn før, selv om det fortsatt er nok å gjøre på dagen. Jeg er et sosialt menneske, og pleier stort sett å være borte på trening og med venner flere ganger i uken. Nå er det Netflix fra klokken 20 hver dag, lzm. :gal:
Jeg har fått ryddet vaskerommet skikkelig - Det har hatt ganske stemoderlig behandling den siste tiden - så sånn sett er det mye hyggeligere å tilbringe tid der nå da.
Jeg har brukt vanvittig med tid på fotballbanen, den tiden er dessverre over. Flere skuffer og skap skal nok ryddes. Og jeg skal få 100% kontroll over klær. Håper jeg.
I dag fikk jeg tid til lang "lunsjpause" med boller, kaffe og solkrok sammen med mellomdatteren, og det var jo helt vidunderlig. :hjerter:
(Trengte det også, etter en ekstremt hektisk formiddag med masse Teams-møter og leveranser, så jeg var helt blåst i hodet. Det er veldig intenst med videomøter back-to-back i timesvis)
Jeg tenker at både 15-åringen og 17-åringen tar ansvar for sin egen hjemmeskole. Jeg spør hver dag om de har gjort det de skulle og det påstår de at de har.
Jeg er veldig fornøyd med at oppleggene til både eldste og mellomste passer dem bra. Eldste, på vgs, har fått et veldig tight opplegg, med innsjekk til timene, og leveranser for omtrent hver time. Det er bra, for han svimer litt og er ikke alltid like "drevet", før han har en tight deadline.
Mellomste har løsere opplegg, med friere timeplan, og hun som blir stresset av deadlines, men jobber ekstremt bra og fokusert når hun får styre sin egen tid, trives helt supert med det. Konsentrert og fokusert, og rekker å trene i dagslys midt på dagen og sånn.
.jpg)
.jpg)
.jpg)
