Jeg har flere sanger som betyr mye for meg av ulike årsaker.
Den første er Placebo - Begin the end. Den tar meg tilbake til det siste døgnet med barnas far, og det er ikke akkurat noe hyggelig minne. Men det var jo også en ny begynnelse så det er jo ikke bare sorgen.
Jeg så forøvrig Placebo live i Southend-on-Sea i 2015, og det var definitivt en god opplevelse. Musikkvideoen er verdt å se synes jeg.
Denne er også en sang jeg og samme venninne hørte mye på den våren jeg ble skilt og det neste året.
For meg er den sangen latter, te, "teknert", lange lange netter på verandaen til May T, hysteriske latteranfall og frihet.
Og denne er min "long time" sang å høre på hvis jeg er på vei til møte, og trenger å psyke meg litt opp. Fikk den tilsendt av en kompis ikke lenge etter at jeg ble skilt. Og den har fått meg gjennom mange tøffe runder og møter.
Okay, en til. Denne er gammel. Den går helt tilbake til 1998, og jeg var så forelsket i DJ. Og han bodde helt langt unna, i Sogndal. Stakkars pappa, internett regningene våre var gedigne, for jeg satt i timesvis på mIRC. Og mente at DJ var drømmemannen, over alle drømmemenn. For alltid.
Så gikk årene, jeg møtte andre, jeg møtte xen, giftet meg og DJ trakk seg unna. (litt vett hadde han da, mannen)
Spol frem 14-15 år, og jeg er nyskilt, og tar kontakt igjen. Uten DJ i ryggen, hadde det første halve året blitt mye tøffere enn hva det var. Nå bor han enda lenger unna, og vi hadde bare kontakt med tlf og messenger.
Og denne sangen, den "fikk" jeg av han på 18 årsdagen min, han hadde spilt inn den på nytt, og med seg selv som sang.
Så denne sangen er for meg trygghet. Og at jeg vet at når verden stormer, livet er dumt og alt er kjipt, da er DJ bare en telefonsamtale unna. Nå har jeg ikke snakket med han på 2 år tror jeg, men jeg vet at ringer jeg, så tar han telefonen, sporenstreks.
Adieu med Jan Teigen ble fremført i pappas begravelse. Jeg gråter like mye hver gang jeg hører den nå. Å se datteren Sara i Teigens begravelse. Jeg hulkegråt. Den er så vakker, men den har gått inn i historien min som utrolig trist og vond. youtu.be/0KRAmN60WiQ
Den verste sangen for meg er Shania Twain "That don't impress me much". Det var sommeren 1999, jeg var høygravid, kroppen full av vann og det var stekende varmt, de spilte ikke noe annet på radioen den sommeren. På vei til sykehuset natt til søndag, rier herfra til der det er varmt og den kom på radioen. Jeg skrek til mannen noe ala "Se til h@() å skru av den j@)$/ radioen før jeg river ut hele d@)$# og hiver den ut av vinduet". Som om ikke han var nok stresset fra før. :knegg:
Våren/sommeren 1991 - Russ. AC/DZ Thunderstruck.
(Hvordan får man videoene inn i innlegget?)
Jeg har egentlig ganske mange sanger som assosieres med tidspunkt og mennesker. Varme, gode minner. Forbanna minner. Triste minner. Partyminner.
Refrenget på denne sangen får meg enda til grine, den var utrolig tung å høre da Poden slet sinnsykt, jeg gikk i skytteltrafikk mellom bup, lege og skole og var helt alene om alt. Man må bare være den sterkeste. Man har ikke noe valg.
Sufjan Stevens - Mystery of love oppdaget jeg tilfeldigvis for en tid tilbake. Den er utrolig vakker, og ganske trist synes jeg. Jeg forbinder den ikke med noe spesielt, men både teksten og melodien rører ved noe i meg, og har en tendens til å bringe fram tårene.
Det er en sånn sang jeg gjerne hører på mange ganger om dagen.
"The space between" med Dave Matthews Band. Den er en av flere sanger som fikk meg til å hulkegrine i den perioden vi måtte innse at det ikke ble barn i familien vår.
"The space between the tears we cried..."
Legg til Placebo sin lille tekststrofe fra Post Blue "bending backwards over love for you" og Carolas "Himlen i min famn" så vet dere hvor jeg var mentalt i den perioden tenker jeg.
Fremdeles kommer sorgen ramlende når jeg hører de sangene, men nå er det sorg over andre tap blandet inn i det hele.
Ravi sin "Ås to i Osjlo" www.youtube.com/watch?v=Bj_bTlCKrf8
Spilte på radio rett etter at jeg satte meg i bilen og hadde fått vite at jeg var gravid med eldstemann. Den bringer tilbake gleden hver gang jeg hører den.
Ellemelle sin "Himmelhøge sti" spilte vi i pappa din begravelse, og den klarer jeg ikke å høre uten at tårene triller. www.youtube.com/watch?v=dcdbi5WNKAY
My Immortal med EvaneScence er en låt som griper meg om hjerteroten hver gang jeg hører den. Det faller gjerne en tåre. Den er så følelsesladet, for meg i hvert fall.