Har tenkt en del på hvordan vi skal forholde oss til min farmor og min bestemor i tiden fremover, begge er i kategorien 80+ og med underliggende sykdommer. Hittil har vi isolert oss i frivillig karantene med hjemmekontor og enkelte butikkbesøk, vi har ikke vært sosiale og barna har ikke hatt lekevenner
Nå er vi invitert på påskemiddag til bestemor, men har takket nei. Likevel har de kjøpt inn mat mv. Jeg har grunnet vårt avslag med smittevern, nor det er lite forståelse for. spørsmålet er om vi likevel skal dra. De er ikke veldig sosiale, men har likevel noe risikoadferd med byturer, kollektivt mv. Hun er også i en slik alder at man vet ikke om det vil bli en ny påske. Så hva velger man da?
Spørsmålet er jo også generelt om man pga alder skal avstå fra kontakt eller faktisk velge å ha kontakt til tross for risikoen fordi det gir livsglede for den eldre garde? Jeg er jo veldig pro nasjonal dugnad og forholder meg til rådene, men er litt usikker på hva som er best her?
Barnas farmor har kreft og farfaren har kols og vi har kun besøkt de ute i denne perioden. De går ikke en gang på butikken selv nå. I dag besøkte vi de på terassen, men satt langt unna hverandre og delte ikke mat. Så nei, vi hadde ikke gjort dette.
Min mor er i øvre risikosonen, hun vil verken overleve korona eller en vanlig influensa. På grunn av at hun trenger hjelp av oss barna er vi gjevnlig på besøk hos henne, vi har ikke noe annet valg. Barnebarn har ikke vært innom, kun oss tre døtre.
Vi har konkludert med at vi prøver å beskytte henne det vi kan, men blir hun syk så blir hun syk. Hun skal ha livskvalitet den tiden hun lever, og vi vil heller at hun skal dø av sykdom enn å visne hen av ensomhet.
Jeg tenker også at det er bedre å dø av sykdom enn å visne hen av ensomhet. Det er nettopp derfor jeg er i tvil. De handler selv og vil ikke ta imot hjelp. Men, hører jo at de er veldig ensomme uten noe besøk, og at de gir litt opp på en måte. Med svært begrenset med interaksjon med andre unntatt matbutikk og med hjemmekontor, er vi lite eksponert - men man kan jo ikke være sikker. Våre barn har vært helt isolert, så sånn sett er vi mer potensielle smittebærere enn de, slik at drar vi kan de bli med. Har hatt et utetreff, og kan gjerne gjøre det. Men da må vi uansett hente med bil og treffes varighet blir begrenset grunnet kulden. Risikoen er jo størst inne, samtidig som middag nok er beste sosialt sett.
Mine foreldre er 71, spreke og uten underliggende sykdommer. De velger selv ikke å treffe noen inne og generelt treffe svært få. De er veldig sosiale til daglig, men er nå bare hjemme eller på tur. Moren min går tur med 1 venninne, ellers treffer de ingen. Vi skal treffe dem utendørs i påsken. Gå tur og grille i hagen. Vi skal ikke inn, selv om vi knapt har truffet noen selv siden dette startet.
Jeg ville vært veldig forsiktig med å treffe folk over 80 inne, men det er jo en avveining.
Jeg har ei mor i høyrisikogruppen, men jeg må hjelpe henne. Hun klarer seg ikke alene, så det er få alternativ.
Ungene får ikke være med, de vinker på avstand og holder kontakt via FaceTime. Mamma er litt «jeje, noe skal jeg dø av», men ungene mine skal slippe å kjenne på at de var årsaken.
Vanskelig dette :( Jeg har dårlig samvittighet ovenfor svigerfar som vi ikke tør å treffe. Han er 85, har dårlig hjerte og er generelt ikke veldig sprek. Drar dette ut vet jeg rett og slett ikke hva vi skal gjøre :vetikke: Han klarer seg fint altså, men begynner jo å føle seg ensom.
Vi treffer moren min da. Hun er 71 og er frisk og rask.
Mitt barnebarn skal ikke treffe min mor annet enn på Skype. Broder'n, Helten og jeg er de eneste som treffer henne fysisk. Det har gått fint hittil, hun får turer, samvær, klem, mat og prat. Hittil har vi holdt oss unna barnebarnet pga all kontakten med Mutter'n og at hun er i risikogruppen av flere årsaker. Vi lager mat, handler, vasket og går tur. Vi gjør det vi kan for at hun skal en noenlunde god kvalitet på livet nå.
Jeg vet ikke om det hjelper din vurdering Høns, men det er nå sånn vi vurderer det.
Skjønner tankene dine.
Tror jeg ville tenkt meg veldig godt om, og kjent på om jeg hadde kunnet leve med at de på en eller annen måte ble syke etter besøket deres likevel. Det viser seg jo at flere og flere er smittet uten symptomer. Så jeg hadde spurt meg selv om det hadde vært verdt det.
Besteforeldre her vil også gjerne ha oss med inn. Jeg har sagt at det er uaktuelt. Vi har invitert dem til oss på utetreff til uka, rundt bålpannen.
Er det mulig å møte dem ute, med fem meters avstand? Jeg skal på kaffebesøk i hagen til foreldrene mine i dag. Da får de møtt oss, samtidig som vi holder god avstand.
Det er kjempevanskelig!
Eg er i samme problematikken med mamma, ho er i risikosonen, og eg har sagt nei til påskelam sammen med ho og samboeren. Det er fordi eg har møtt noen i løpet av denne perioden, og eg kan ikkje vere sikker på om eg er smitta. Ho forstår, og forheld seg til det, men syns det er kjipt.
Me har altså valgt å gjere det slik. Men så er det alt det andre da... om de kan forholde dere til det om dei blir syke... åh, det er så vanskelig, og eg er heilt klar over at de ikkje fekk noko klart svar av meg...
Jeg synes nær familie må få velge litt selv. Om man er svært gammel skal man dø før eller senere, og man kan like gjerne ha deg hyggelig mens man lever. Tenker jeg, da. Så jeg hadde besøkt gamle.
Det er et poeng. Mutter'n blir 80 til vinteren, fysisk god helse, men hun er i ferd med å bli borte for oss. Og det går fort nå. Jeg tror jeg skal høre med Broder'n og resten om å treffe oldebarnet er en opsjon likevel. Det vil i hvert fall glede henne mens hun er litt i stand til å få med seg ting.
Jeg er helt for å beskytte svake grupper, altså. Men alt har jo en ende for alle, og hvis de selv gjerne vil og man tar forhåndsregler og feks ikke koser og klemmer og holder litt avstand/er ute, så ville jeg gjort det.
Mamma, 65 og skal liksom helst leve lenge enda, risikogruppe med diabetes, blodtrykk, astma, lavt immunforsvar, sier at dersom skolene åpner over påske vil hun ha oss på besøk i påska. "for dere er vel aldri så friske som nå" så hun får kose med ungene før de begynner på skolen, for når de går på skolen igjen tørr hun ikke treffe dem på en stund
Jeg ser poenget, men samtidig... Mellomste treffer naboen daglig og ei annen i klassen som er naboens andre lekevenn av og til. De to andre leker også inne. Mi får bare lov ute, men likevel...
Jeg mener det er stor forskjell på selskappsyke selvgående,- og hjelpetrengende eldre. Jeg synes også det er leit å ikke kunne besøke våre eldre, men de greier seg selv og da blir det slik. Å tenke at noe skal de da dø av, så hvorfor ikke Korona er så hinsides min tankegang at jeg greier nesten ikke å forholde meg til det.
Farmor er typen som trenger hjelp. Hun er 94 år gammel og dement, bor hjemme alene og må ha hjelp og tilsyn. Tilstanden har forverret seg siste måned og normalt ville det vært avlastning både må i påska og to uker i mai og i juni og i juli, men det er grunnet corona ikke avlastning lå i påsken så får vi se fremover. Hun må derfor ha tilsyn av sine barn i tillegg til hjemmesykepleien.
Mine foreldre er derimot friske. Eller, pappa da. Mamma er risikogruppe men pappa handler og de klarer seg fint, de bare VIL se barnebarna og det er jeg skeptisk til. Vi videoringer gjerne
Sant, Malama!
Det fins så gode og enkle digitale løsninger at de får de aller fleste som er oppegående til.
Jeg har en dement slektning jeg vanligvis er sammen med et par ganger i uka. Jeg ønsker ikke på noen måte å utsette henne for potensiell smitte, men har ordnet det slik at hjemmetjenesten hjelper til med å koble henne opp på videochat, og det funker så bra.
Jeg sier ikke at jeg ville smittet dem med vilje og gitt bengi alt av smarte regler. Men det finnes eldre som tenker slik og jeg synes det er leit å høre om virkelig gamle som nå er helt isolert uten tilgang på andre hjelpemidler. Om en kaffekopp på terrassen kan muntre dem opp ville jeg gjort det.
Om min mormor på 95, som bare lå i en seng ønsket besøk, så hadde jeg besøkt henne om hun ønsket det. Hvis hun ikke ønsket det eller var fornøyd med andre tiltak, hadde jeg ikke besøkt. Folk i yngre grupper blir noe helt annet.
Jeg svarte bare på hva jeg ville gjort. Mine barn har møtt sine yngre besteforeldre i denne perioden, etter spørsmål fra de eldre. De er mentalt oppegående og får for min del velge selv.
I influensasesongen oppmuntrer jeg de eldre rundt meg til å vaksinere seg, inkl mot pneumokokk. Noen gidder ikke. Jeg omgås dem også, de får velge selv hva de vil utsette seg for.
Ja, det skjønner jeg og er jo noe man selv må ta med ui sin egen vurdering mht hva man vil gjøre. Selv smittet jeg min nyfødte premature med rs-virus, som førte til 3 uker på isolat og det som verre er. Det har gått merkelig greit å leve med, også da det skjedde. Det er nok folk veldig ulike, og man vet nok ikke hvordan man har det før det er en realitet.
Jeg skjønner hva du mener, samtidig er Mutter'n i ferd med å forsvinne for oss og det skjer merkbart fort nå. Broder'n og jeg mener det er bedre at hun møter sine kjære og gledes med det enn at hun skal ha den sorgen hun har nå fordi vi har hatt et så strengt besøksregime. Selv om det er en viss risiko for smitte. Derfor har vi sluppet litt opp fra nå.
Jeg tenker at for noen er det ikke valget mellom å treffes nå eller å treffes senere. For noen er valget at man kan treffes nå, eller ikke se de igjen, fordi det vil være for sent senere.
Ja, jeg forstår det, og skjønner utrolig godt at det er en tung vurdering man må gjøre.
Det jeg sliter med å forstå er at man risikerer å påføre sine eldre den lidelsen en Koronainfeksjon vil være for et eldre, skrøpelig menneske.
Mine besteforeldre, ungenes oldeforeldre, er rett over 80 og relativt spreke. Vi har ringt dem, og jeg har sagt at jeg ikke vil besøke dem akkurat nå - men jeg tror vi tar oss en tur i hagen deres i løpet av påsken.
De er oppegående, og kommuniserer på FB og Messenger. Men de lider nød - det pleier å være flere innom der hver dag, og de har stort sett middagsgjester hver dag. Så de syns fryktelig synd på seg selv nå. :knegg:
Men vi har funnet i familien, at ingen skal inn i huset deres og ingen skal ha servering. Vi kan møtes utenfor i hagen eller på verandaen, også kan vi ta med kaffe selv og de lage sin kaffe. (Og vi bruker engangskrus eller termokopp) Rett og slett for å beskytte dem.
I starten syns de dette var helt tullete at vi ikke kunne besøke dem, men nå sier dem at vi kan møtes ute om det er godt vær.
Vi har ingen å miste selvom de er i 80-årene. :love:
Jeg ville nok dratt på besøk.
Tatt alle forhåndsregler og passet godt på å ha god håndhygiene. Passe på å ha god avstand mellom dere.
Dette kan vare lenge, og vi har til nå ikke truffet andre annet enn på jobb. Men nå har vi så smått begynt å tenke at vi kan begynne å treffe nærmeste familie noen få om gangen.
Søndag har eldste bursdag og da har jeg tenkt at pappa og samboer kanskje kan komme på kake. Store familieselskap får vente en stund til, men vi kan ikke leve i isolasjon så lenge denne pandemien varer. Det viktigste er å innarbeide gode smitteverntiltak.
Jeg var på jobb en hel vakt med en kollega som var smittet (og med symptomer). Ikke en eneste av oss som var i kontakt med henne ble smittet. Det tror jeg er fordi vi er flinke med hygienetiltak og vasker og spriter hendene våre veldig ofte.
Vi har jo vært veldig strenge med min morfar, som er 85 år, men sprek, men har kols. Men nå går mannen snart på veggen, og han har gitt beskjed til mamma at han SKAL på hytta på grilling i påska. (dagstur for de alle, er kort å kjøre)
Mamma protesterte, men han sa at det bestemte han faktisk selv, så det så.
Viser seg at mannen har også "lurt" seg ut på bensinstasjon for å kjøpe røyk. ;) Og kjører seg en tur hver kveld for å lufte seg. Men tenker den kjøreturen er jo greit.
Vi skal jo ikke gjøre at mannen forgår av ensomhet heller, og han er vant til å være sosial. Tenker at utover våren inviterer vi han hit, men da kaffe på platten.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
