Høst sa for 4år siden:

Planen var å flytte til Skottland i sommer, for å bo der ett år. Jeg håper i det lengste, men skjønner at det er en stor mulighet for at det ikke kommer til å skje.

Det er jo umulig å vite hva som vil skje fremover. Vi kunne ventet så lenge som til primo august med å flytte, men ikke lengre. Vi har bodd i England før, og kjenner «systemet» litt for å si det sånn, og vil uansett ha utvidet (den allerede meget gode) reiseforsikringen vår (slik vi også gjorde det sist). Nå bare venter og venter vi på at noe skal skje slik at vi på en måte kan finne noe å basere en endelig avgjørelse på, mer enn synsing og magefølelse liksom....Men all den tid vi bare venter, vet vi at det vil bli utfordrende å finne skoleplass i områder hvor vi vil bo....Vi vet jo heller ikke om arbeidsgiver vil la oss evt dra slik ting er nå (vi er jo fremdeles underlagt arbeidsgiver begge to siden vi skal ha arbeidssted der), men gitt at det også lot seg ordne -

Ville du flyttet utenlands for ett år slik ting er nå? Evt hvorfor/hvorfor ikke?

Teofelia sa for 4år siden:

Siden jeg regner med at jeg vet hva du skal gjøre: nei. Jeg hadde utsatt. Det er fortsatt helt usikkert hvordan organisasjonene vil fungere fra høsten av, om man faktisk får skikkelig tilgang til arbeidsstedet og kan ha et reelt og godt faglig fellesskap. Det er trolig at dere må i karantene umiddelbart etter ankomst til landet, og det vil da være vanskelig både å komme seg i orden i nytt hus, for ikke snakke om noe så elementært som å få tak i mat oghusholdningsutstyr. (Jeg vet at butikker leverer, men kanskje ikke på dagen, fra dag én.)

En annen sak er jo om det i det hele tatt er praktisk mulig å komme seg inn i landet, men det har du sikkert tenkt på allerede.

Drømmedama sa for 4år siden:

Forstår i utgangspunktet godt at dere vil reise, så spennende! Har gjort det selv i perioder og det er absolutt noe vi vil gjøre mer av i fremtiden. Jeg er jo alltid gira på eventyr. Men ikke nå.
Jeg ville ikke reist. Ikke hvis ting ikke blir veldig mye anderledes i løpet av de neste månedene. Akkurat nå er trygghet prioritert fremfor alt annet for meg og min familie, og eventyrlysten er rett og slett borte vekk. Erfaringsmessig krever noe slikt litt pågangsmot og organisering og krefter og helst litt entusiasme. Og det finnes ikke hos meg om dagen. Foråsidetsånn. Og jeg hadde ikke godtatt risikoen for at en av mine næreste, eller jeg selv, kunne bli veldig syk i et annet land. Rett og slett.
Hvis du har kjempelyst og bare ser muligheter og ikke bekymrer deg for noe som helst kan det sikkert være like greit å være der som her. Rent logisk sett.
Så ikke hør på meg hvis det punkterer drømmene dine, det viser seg visst, til min store overraskelse, at jeg, når krisen først inntreffer, er en skikkelig kjedelig trygghetsjunkie.

millact sa for 4år siden:

Nei, nå er jeg utrolig glad jeg bor i Norge med familie i nærheten. Jeg tror resten av dette året vil være annerledes med mye usikkerhet. Vi har god plass her vi bor, lite sykdom i forhold til andre steder og bra helsevesen.

C3PO sa for 4år siden:

Det er fortsatt 4 måneder til avreise, så det er vanskelig. Problemet er om de holder de strenge reglene der da. Det er sagt en del om at det foreligger ingen planer om å lempe tiltakene på lenge i Storbritannia. I slutten av mars var det snakk om minst til høsten, ikke umulig ut året. Og husk at om de samme reglene er på plass, vil dere ha betydelig mer innskrenket mobilitet enn man har her. Kun korte turer til trening og annet nødvendig. Ikke lov å reise andre steder. Du har sikkert fulgt med på dette.

Så lenge det er en reell mulighet for at denne regimen gjelder fortsatt til høsten, ville jeg ha utsatt dette med ett år.

Høst sa for 4år siden:

C3PO -ja, vi følger med, men det er akkurat det med at det er så lenge til avreise (men i denne sammenhengen kanskje veldig kort?) som gjør det så vanskelig. Og hvis vi må utsette vil det ikke være snakk om ett år, men antagelig 3 år frem i tid (grunnet skolestart for Knøttet osv).

Mannen snakker om muligheten for å reise i januar, og være borte ett år fra da, men da kommer vi også i konflikt med skolestart samt at jeg tenker det vil være vanskeligere å få skoleplass der midt i skoleåret.

Dette har vært gulroten i forhold til så mangt de siste to årene, så det er så utrolig vanskelig å bestemme seg for å gi den opp.