Jeg har gått i joggebukse siden lockdown var et faktum. Innimellom har jeg kanskje hatt på meg en pysjamasbukse eller en ullbukse i stedet for, men jeg er langt unna ballkjole.
Hva med dere? Fjonger dere opp hverdagen med ballkjoler, glitter og stas?
Jeg er lik. Men ser at jeg burde nok pynte meg litt bare for å føle meg bedre. Men det er liksom bare meg og ungene her... hun på 10 pynter seg hver dag.
Jeg føler meg null og niks bedre av å pynte meg, tvert om. Men nå for tiden ser jeg ekstra uflidd ut fordi det kom så overraskende på meg at jeg skulle få barn, så jeg har ingen ammevennlige klær. :knegg:
Nei, altså, ballkjole har jeg ikke. Men jeg har prøvd å holde på vanen å kle på meg "ordentlig" hver dag. Kan bli langt på dag da...
Men ellers forfaller jeg og venter på frisørtimen min som er blitt utsatt og utsatt og utsatt.
Jeg har på vanlig jobbtøy på dagtid (har videomøter nesten daglig), skifter til yogatøy eller joggebukse på kveldstid. Helt som vanlig, med andre ord. Jeg sminker meg om jeg skal ha møte, ellers ikke.
Nei, men jeg kjer meg for kontoret hver dag selv om jeg jobber hjemme. Jeg kan ikke fordra å gå rundt med dassete joggebukser og eier ikke kosetøy utover pysjene jeg sover med.
Så her er det vanlig pent kontortøy, øredobber og nyvasket hår. Dropper sminken da.
Hahaha, nope. I dag har jeg faktisk tatt på olabukse, men det var bare fordi jeg glemte å ta med kosebuksa opp før jeg dusjet. :knegg: Så nei, ingen ballkjole. Men jeg har dusjet da. Og gredd håret. Flink.
Jeg kler meg som jeg har gjort siden jeg ble sykemeldt, og varierer mellom joggis, tights, jeans, diverse t-skjorter og hettegenser. Å legge mer "effort" i antrekket har jeg manglet interesse for siden før Korona.
Det varierer. Jeg er ikke en utpreget joggebukse-type, men går nok i mer comfy klær enn vanlig.
Jeg er mer der at jeg glemmer å pusse tennene...:sparke:
Når jeg skal på jobb både dusjer og grer jeg håret, jeg har til og med hatt på mascara. Heldigvis har jeg uniform, så jeg kan pent dra på jobb i joggebukse. Herregud, jeg er en slask. :knegg:
Hehe, nei, men det er jo gøy at noen gjør det, syns jeg. Hvorfor ikke?
Jeg har gått mer i joggebukse enn normalt, men jeg kler meg alltid ordentlig når jeg skal ut, og også nå som jeg skal "på jobb". Komfy, men ikke joggis.
Kan forresten informere om at mannen stilte i pen skjorte og verdens styggeste slaskete grå joggebukse her om dagen. Fordi de "kan jo bare se overkroppen". Det var ca skilsmisseverdig.
Jeg sminker meg, retter håret og kler meg som jeg ellers ville gjort på jobb. Jeg må det, for å føle meg vel. De eneste dagene jeg gikk med noe lignende "koseklær" var de (få) dagene da jeg faktisk følte meg litt slapp og pjusk pga covid, for litt over en måned siden. Jeg tror ikke jeg har en joggebukse engang, men brukte da en løs og behagelig "posebukse" i lin, med en slaskete, vid og nesten knelang strikkegenser over. Ja, og ene dagen jeg var på skitur gikk jeg i ullundertøy resten av dagen og lekte hyttetur.
Ballkjolen får være da, men vi snakket nettopp om at på 17.mai skal vi jammen kle oss i bunader hele gjengen og gå ut i hagen med flagg, ha festfrokost, fin middag og pavlovakake til dessert. :flagg:
Uansett. :trasser:
Jeg har faktisk hatt ballkjole på. :glis:
Under bytte av soverom og gjennomgang av klesskapene så fant jeg en ballkjole jeg hadde som kostyme en gang. Måtte sjekke om den passet.
Men ellers så har jeg stort sett vanlige klær på når jeg har hjemmekontor. I påska har jeg stort sett gått i komfortable kjoler og store strømpebukser som ikke strammer på noe som helt vis.
Jeg kler meg nok litt mer ned enn jeg pleier. Lite kjoler og skjørt på hjemmekontoret. Men jeg tar på meg "skikkelige" bukser og gensere. Har droppet sminken disse dagene, det er det eneste.
Jeg starter, som vanlig, dagen med en lang dusj. Jeg kler og steller meg som jeg ellers ville gjort, og den lille egenpleietiden om morgenen er ikke mindre viktig for meg nå enn før. Tvert imot.
Ikke akkurat ballkjole, men ikke joggebukser heller. Er vanligvis ganske pyntete av meg, forsøker å holde på det nå også. Kjole, hår, sminke, smykker. Det gjør meg godt. Det holder meg rett og slett litt mer våken og opplagt, men det er litt merkelig å kjenne at det krever så mye mer av meg nå enn til vanlig å se litt fin ut.
Kler meg som jeg bruker, også de dagene jeg har hjemmekontor. Ballkjole har jeg aldri eid, da. Men tror generelt det er lurt for mentalhygienen å ikke praktisere full slaraffenmodus hver dag.
Og så er det deilig å måtte inn på jobb et par-tre dager i uka.
Da jeg hadde hjemmekontor, kledde jeg meg i jobbklær og sminket meg hver dag, og skiftet til koseklær når arbeidsdagen var over. Nå går jeg enten i kosebukse (hjemme) eller treningstøy (trening ute eller når jeg en sjelden gang er i butikken) og sminker meg ikke. Jeg må stelle meg om morgenen og få pysj av og bh på for ikke å føle meg ræva. Men noe mer pynting enn det blir det ikke. Men nå liker jeg ikke å pynte meg heller. Da jeg fylte femti, hadde jeg kosebuksebursdag.
Sånt er jeg litt nøye på. Så jeg kan ha på joggebukse hjemme, men skal jeg gå ut døra, så tar jeg på meg noe "ordentlig". Men jeg har blitt merkbart slakkere nå under lockdown, så nå holder det med jeans og ullgenser. Normalt sett går jeg ikke ut i synlig ullgenser.
Knerten er smittet av meg, og går heller ikke ut av leiligheten uten ordentlig bukse. Snuppa lever i grå joggebukser (og hadde bursdagen sin med samtlige gjester ikledd joggebukse).
Aldri i verden, men kult med dem som gjør det :) Jeg bor i joggebukser og tynne ullgensere. Har vel hatt sminke på 2 ganger i løpet av siste måneden. Slik jeg sitter og jobber funker det dårlig med video, så jeg slipper å pynte meg for jobb. Her i påsken hadde jeg på meg vanlige klær 3 dager på rad. Det var rekord for denne koronaperioden.
Gleder meg til å kle meg normalt igjen, men gidder ikke så lenge jeg bare sitter hjemme.
Ja, ungene er en annen historie. 15-åringen bor i joggebukser, har hatt på seg jeans kun de to gangene hun har vært ute og gått tur med bestekompisen. Ei stund gikk hun faktisk i en av mine gamle slaskete mammabukser vi fant i en av sekkene da vi ryddet på loftet, som hun strammet i en "tut" bak, som hun festet hårstrikk rundt. Veldig elegant. :knegg: Guttungen på 12 bor i adidas treningsbukser som han gjør ellers også, han bruker jeans, chinos eller andre "ordentlige" bukser kun til pent. Mens minstejenta på 12 varierer veldig, og kan gå i treningsbukser, joggebukser eller jeans, alt etter humør, dagsform og det som ligger nærmest når hun kler på seg. Men ballkjole bruker hun ikke da. Ikke engang når hun skal på ball.
Haha, nei. Men jeg kler meg stort sett som om jeg skulle vært på jobb for hjemmekontoret. Tar gjerne på litt sminke om jeg vet at det blir møter på teams. I påska pyntet vi oss den ene dagen vi hadde fin middag. Men jeg jeg kan også godt gå på butikken og til postkassa med joggis og uten sminke.
Jeg må stort sett bruke briller når vi driver med ting på TEAMS, og da har jeg funnet ut at det ikke har noe å si om jeg har på sminke eller ikke. Bruker så lite i utgangspunktet.
Joggebuksa viser vel ikkje på videomøter?
Eg har også videomøter og bruker trenings-tights eller jobbebukse nedentil og fornuftige toppar/bluser på overkroppen. Ser heilt corny ut :knegg:
Jeg har vanlig genser og stort sett en behagelig dongeribukse på hjemmekontoret. Jeg tar til og med en dæsj bb-cream og maskara, bare fordi.
Men jeg savner å bruke litt bluser og ordentlige sko. Ute er jeg stort sett bare når jeg skal på tur, og da er det turtøy. Jeg har jo nye, fine ubrukte sko hjemme.
Vi har hatt to dress-up-middager, da var det finskjorte og glitterkjoler. :filer: Ellers blir det mye kosebukse og chillaxgensere, selv i videomøter, gitt. Sminke: not at all. Håret er på detox. Savner jobbkjolene, men tydeligvis ikke nok til å gidde å ta dem på. :himle:
Nutildags alternerer jeg mellom grå joggebukse, jeans, mcjeans og turbukse. Viser meg offentlig uten skjemsel i alle fire alternativer, men det har jeg i og for seg alltid gjort.
Dette. Det er viktig for meg å gå i vanlige klær, gre håret og sminke meg slik jeg pleier også i denne perioden. Ellers kunne jeg lett ha forfalt, innser jeg. Vi har bare hatt telefonmøter så langt - første videomateriale kommer først i morgen. Da er jeg taus sekretær og kan like gjerne blokke skjermen.
Når det gjelder hårsveiser er det forresten også litt av et studium med 15-åringen. Hun har veldig langt, blondt hår, og når hun ikke går med det i en ball midt oppå hodet bruker hun tiden til å eksperimentere med ulike metoder for å få krøller og bølger. Tvinner håret opp på ulike bånd, spoler og greier og går rundt med det en hel dag (gjerne toppet med ansikt helt prikkete av diverse serum som skal virke mot uren hud), og sover med det om natta, og når hun tar det ut ser hun ut som om håret er stylet til bryllup eller oscar-utdeling, men fortsatt kledt i joggebukse og mine gamle t-skjorter. :knegg: Nå kom hun nettopp forbi her med bølgende prinsessehår, kledt i Liverpool-fotballtrøye og treningstights. Så en del nye og interessante stiler å observere i huset er det jo. :hehehe:
Jeg har variert litt, men forsøker å holde sånn noenlunde oppegående klesstil i arbeidsdagene, litt avhengig av antall videomøter den dagen. Merker at dagene fungerer best hvis jeg dusjer, sminker meg osv på morgenen, litt som vanlig rutine, men samtidig har jeg behov for litt mykere og mer behagelige plagg en ellers. Så en grei miks av yogabukse/tights/ullstrømpebukser og en eller annen greit presentabel genser/bluse/kjole har det stort sett blitt. Det lille jeg er ute av huset er det stort sett i treningstøy, den ene dagen jeg har vært fysisk på jobb kjørte jeg kjole men joggesko.
Jeg går i halvpene jobbklær, og dusjer/retter håret. Er blitt mindre sminke og litt mer behagelige klær. Men bruker gjerne en myk kjole eller enkel skjorte, men har jeg et sjal rundt halsen er det ikke mye mer som viser på videokonferansen.
Eier ikke mange joggebukser så blir ikke så mye av det. Men har en deilig i ull som har blitt brukt noen dager.
Jeg har også videomøter mange ganger hver eneste dag. De første dagene kledde jeg meg som om jeg skulle på kontoret, men siden jeg tilbringer en del av møtene sittende i min egen seng, så ble kjole litt upraktisk. Så jeg har gått over til ullgenser, og det ser jeg at både kolleger og leverandører også har gjort.
Vi har vanligvis møter på Skype, men nå tester vi ut Whereby. Og der er kamerafunksjonen veldig mye bedre. Så i dag kommenterte den ene leverandøren min at han faktisk kunne se at jeg satt der uten sminke. Jeg har hatt en del arbeidsdager hvor jeg har grått veldig mye mellom møtene, og da har sminke vært så upraktisk.
Jeg er i kosebuksemodus på hjemmekontoret. Men tar på maskara og grer håret. :knegg: Ut med søpla = joggebukse, ut på tur = tights/turbukse og butikken = jeans. På med BH om jeg går tur/på butikken.
Jeg kler meg som om jeg skal på jobb, så jeg har ikke ullgenser på videomøtene på jobb. Jeg så i dag på bildet av meg selv i videomøtet at jeg burde sminke meg litt.
Jeg har ikke skikkelig ballkjole, men har lurt på å dra på litt en av dagene. Jeg vet ikke helt i hva, for at det skal synes på videomøtet.
Jeg vurderte forresten å ta på suffragette-antrekket mitt på møtene den første uka. :knegg: Både hatten og banneret med «Votes for women» er synlig i bokhylla bak meg uansett, så kan like gjerne ta den helt ut, liksom.
Jeg fant ikke tiaraen, så den ga jeg nok bort for noen år siden. Jeg er redd ballkjolen ikke lenger passer, med mindre jeg finner korsettet. Helten får oppgaven med å hente ballkjolen ned fra loftet når han logger av jobben.
Jeg kler meg som jeg pleier på jobben, dvs jeans og halvpene overdeler, type genser, jakker eller skjorter. Bluser bruker jeg aldri lenger på jobb. Sminke brukte jeg sist for fire år siden. Jeg kunne ikke tenke meg å bruke joggebukse o.l. når jeg jobber, det har jeg erfaring for at senker min arbeidslyst og/eller effektivitet.
Jeg har på ordentlige klær når jeg skal på jobb selv om jeg skifter til jobbklær når jeg kommer dit siden jeg jobber i helsevesenet.
Hjemme blir det fort treningstights og en eller annen treningstopp type langermet eller ulltrøye. Jeg mener, jeg lever stort sett som en toppidrettsutøver for tida siden dagene stort sett går med til run - eat - sleep - repeat, og da bør jeg vel kle meg som en også?!? :knegg:
Sminke bruker jeg hver dag, også de dagene der jeg kun er ute av huset når jeg løper. Kan ikke løpe uten sminke, vel?!?
Før denne tråden hadde jeg faktisk glemt at sminke er en "obligatorisk" greie for mange kvinner. :knegg: (Sminker meg kun til fest selv, og har ikke møtt folk på evigheter...)
Jeg eier ikke en eneste ballkjole.
Jeg er jo litt fysisk på jobb og litt hjemmekontor, og for meg som aldri har på annen sminke enn muligens litt maskara til hverdags, har nå på full sparkel hver gang jeg skal ut fra hjemmet. Det er min måte å føle meg litt freshere på.
Kosebukse og Kari Traa ull hver eneste dag. Skifter til ordentlige klær bare når jeg må på butikken. Vurderer å bytte ut ulla med et par kule hettegensere da. :knegg: Ikke sminker jeg meg heller. Men dusjer og ordner meg og skifter og vasker klær ofte, så jeg føler ikke at jeg er ustelt på tross av habitten.
Sminke, hår og smykker er som vanlig, dusjer hver morgen og har vanlige rutiner på hudpleie etc. Kler meg ikke fullt så mye opp som til fysisk oppmøte på jobb, men har jeans, genser og gjerne et skjerf. Har videomøter stadig vekk både ad hoc og avtalt. Trives best med å se ut ca. som vanlig, og føler meg mer i jobb-modus når jeg er litt oppkledd/-sminket.
Jeg går i ulltøy. Trer en turbukse utenpå når jeg skal på tur. Skal jeg på butikken tar jeg enten på en jeans eller turbukse utenpå ullstilongsen. :rema1000: Jeg har 1-3 videomøter om dagen. Men ingen kunder, bare kollegaer. Så jeg ække så nøye på det kjenner jeg. Jeg orker jo ikke å fryse heller. Bor i gammelt og luftig hus.
Eg sminka meg i går når eg skulle til kjæresten. Det var litt koselig. Lenge sidan sist. Elevane må tåle meg uten sminke og med markant ettervekst. Men eg har olabukse og greie gensere på meg, går i det samme som eg hadde gått på jobb i ellers.
Jeg veksler mellom en dongribukse og ei myk, svart bukse som manne påstår er en form for treningsbukse, jeg fastslo var en finfin kosebukse, men altså likevel har jeg vist meg offentlig i de også så det er het greit. Jeg eier ellers bare dongribukser, så det var greit å variere litt med denne når jeg likevel er hjemme.
Videomøter har vi ikke, noen skypemøter, men med stillbilde som er tatt på jobb, video har jeg ikke og det er like greit.
Mannen sitter jevnlig i møter med video og kan observers i shorts eller treningsjoggekosebukse, og skjorte jevnt og trutt.
Jeg har på kosebukse (div. typer svarte, myke med strikk i livet og vide bein), som jeg aldri hadde brukt på kontoret og litt pene overdeler. Sminker meg og har håret i strikk. Så, ser ganske vanlig ut på video, men litt mer casual for de som ser hele meg.
Jeg fikk lyst til å legge inn «dresskode: galla» på innkallingen til seksjonsmøte på fredag. I hvert fall et par av kollegene hadde fulgt oppfordringen. Vi prates på videokonferanse annenhver dag, og normalt sett er det mye hettegensere (og det er det SVÆRT få som bruker på kontoret).
Nei, men hver åttende dag får jeg lov å være tilstede fysisk på jobb. Da har jeg kjole, sminke og ørepynt. Av og til også sko med hæler! :tullerdu:
Vanlige hjemmekontordager har jeg behagelig halvpent tøy, men sjelden kjole (de henger seg så lett opp i ting når jeg har pausene mine i hagen). Sminke dropper jeg de fleste hjemmekontordager. Det er kun kollegaer og barn og ungdom jeg snakker med på Teams. Andre møter gjøres på telefon. I morgen skal jeg vitne i retten -heldigvis ikke med video. :knegg:
Jeg har ikke brukt kjole eller høye hæler siden lockdown. Og jeg som alltid går i kjole, når henger de urørt i skapet.
Stort sett går jeg i treningstøy eller turtøy. Dusjer og ordner hår som vanlig, men har droppet hverdagssminken og bruker kun mascara. Jeg ser kanskje ut som en friskus, men føler meg som et dass. Ingen ballkjole i verden kan endre på det. :sukk:
Jeg er svært lite jålete til vanlig og går gjerne ut i kosebukse og uten sminke. Både med søpla og til byen. Nå om dagen er jeg på kontoret og kler meg vanlig. Bruker da også litt sminke (les: mascara). Bruker aldri noe mer enn det.
Jeg veksler mellom den vanlige jeansen og en tynn treningsbukse i poplin. Slaskesinglet eller ullsinglet innendørs. Er det opphold går jeg tur med hunden i jeans og dunjakke, - alternativt løpetøy - men passer på å trø ei lue eller caps over toppen av meg. Der ser det lite pent ut. Går ikke i butikken eller på besøk.
Og så bruker jeg tykke tovede votter fremdeles. Har såpass vonde ledd nå at tykke, myke votter føles som en beskyttende bandasje. Slett ikke utenkelig at jeg går sommeren i møte i flip flops, capri og tovavotter. :D
Jeg har mye hjemmekontor til vanlig også, uavhengig av denne situasjonen. Blir absolutt mer bedagelig klær hjemme enn på kontoret. Bruker som regel alltid leppestift og avogtil concealer.
Vi har en del møter, men telefonmøte og ikke videomøter. Synest det er helt fint. 😁
Jeg har også hatt en del hjemmekontor og deltatt i møter, men tidligere brukte vi sjelden kamera fordi de fleste i møtet typisk satt på møterom og en eller maks to hjemme. Nå som nesten alle sitter hjemme, er det plutselig kamera i nesten alle møter, sikkert fordi behovet for å faktisk se hverandre er større nå. Det er litt hyggeligere, særlig når de fleste sitter hjemme og en får et lite glimt av hverdagslivet. Det var ganske uvant i forrige uke da flere av de øverste lederne satt i hettegensere og treningstøy. :humre:
Jeg går nesten alltid i kjole, og har ikke joggebukser, så jeg antar at svaret er ja.
Jeg syns det er litt vanskelig å være på kamera, så jeg har slått av kameraet mitt i møter og skriver heller møtereferater. Folk er ikke så interessert i å se bilde av taket mitt, viser det seg.
Jeg har på meg BH hele dagen, under mine slaskete klær. Det er da noe. :nemlig: Jeg er som teensa og har tights til det meste, så lenge det er komfortabelt.
Jeg har nok glemt hvordan jeg sminker meg når jeg (forhåpentligvis) ikke er permittert lenger og skal på jobb. Kommer til å se ut noe lignende dette:
Glemt å barbere meg har jeg også, ser jeg. :knegg: