Jeg er ikke En Klemmer, så det kunne jeg fint glemt å nevne, om ikke "alle" i sosiale medier minner meg på det er noe man burde savne. :flau: Så hva gleder du deg mest til når verden er "normal" igjen? Både små og store gleder.
Jeg gleder meg til:
Å kjøpe smågodt i løsvekt igjen (øverst på listen :knegg: ).
Besøke mine foreldre.
Besøke svigers og hjelpe svigermor med en pleietrengende svigerfar.
Å sitte på en kafe - enten alene eller med en av mine beste venninner og bare se på folk og drikke kaffe.
Å ikke måtte tenke på restriksjoner, påbud og forbud hele tiden. Bare kunne leve. :gladspøkels:
Er det lov å si smågodt, altså? :sparke: Definitvt det første jeg tenkte på. Det vil si, å møte eldstejenta som er i selvpålagt karantene på hybelen er det aller viktigste.
Neida. Jeg gleder meg til å være på jobb, være sosial, bli kjent med kjærestens omgangskrets og inkludere han i min. Jeg hadde bestemt meg for stor hagefest i anledning bursdagen min, det skal jeg ha når verden åpner igjen (helt uavhengig v årstid. :trasser: ).
Jeg gleder meg til å møte venner igjen, gå på kafé, kino, konserter og restaurant. Også gleder jeg meg til vi kan klemme hverandre igjen. :hjerter: Gleder meg til å kunne gå på jobb og møte kolleger som normalt. Og ikke minst så gleder jeg meg til å få trene på treningssenteret igjen.
Jeg gjør alt dette bortsett fra siste punkt allerede. Kun alene på cafe da. Pappa må ha hjelp, svigers er ikke i risikogruppe (unge). Smågodt spiser jeg hver dag...
Gleder meg til å reise på hytta (Spania). Gå på jobb, treffe kollegaer, ha elevene i samme rom som meg, brettspillkvelder med venner....det er mye.
Jeg gleder meg til festivaler, teaterforestillinger, caféliv, byliv, peoplewatching, reise til nye steder der jeg kan besøke kulturinstitusjoner, konserter, utstillinger. Kort og godt å oppleve levende kunst, der og da, sammen med andre mennesker. Drinker med venner. Dele opplevelser, rett og slett.
Jeg gleder meg noe enormt til å se igjen de utflyttede studentene mine, nå kom de ikke hjem til påske, så jeg har ikke sett dem siden jul. Og så gleder jeg meg til å kunne knusekose barnebarna mine igjen. :hjerter:
Jeg gleder meg aller mest til å treffe søsteren min igjen, og vise frem babyen min! :hjerter:
Også gleder jeg meg til å treffe alle andre jeg ikke har sett på evigheter, trilletur i Botanisk hage, å løpe langs Akerselva, at niåringen får leve normalt igjen (han tar dette svært tungt) og å spise ute. Mannen og jeg har daglig samtaler der vi fantaserer om hvor vi skal spise først, og så later vi som om det er null mulighet for at noen av de stedene vi lenger til forsvinner mens dette står på.
Jeg gleder meg til treningssenteret åpner, det er øverst på lista. :)
Deretter gleder jeg meg til ungene kan gå på skole, besøke venner og ikke minst: til fotballsesongen faktisk er i gang for fotballgutten, hvor det er blitt i overkant mye tid på Playstation den siste måneden.
Frisør gleder jeg meg også til, men aller mest til at mann og sønn kan få klippet bort litt av manken. :knegg:
Smågodt i løsvekt får vi heldigvis tak i her :knegg:
Gleder meg til å treffe venner igjen (flere enn de to jeg treffer nå), trene på treningssenter, reise på hytta i Spania og ikke minst komme tilbake til en normal jobbhverdag med jobbreiser. Skal også bli kjekt med sprangstevner og løp.
Jeg gleder meg aller mest til alle de andre drar ut i verden slik at jeg kan få være alene hjemme på ordentlig! :nemlig:
Og så gleder jeg meg til å stå opp og dra ut av huset for å komme på jobb. Og for å se mennesker i øynene igjen, ikke bare via pc-skjerm. Og for å kunne ta en øl etter jobb, helt uten å tenke på smitte og restriksjoner.
Å treffe kolleger og venner i den virkelige verden! Konserter! Teater! Kafeturer! Restaurantkvelder med mannen min! At vi kan be barna om å stikke til noen venner og bli der noen timer, så vi kan være tosomme i sofaen uten noen andre i huset! At barna får noe som ligner på en normal døgnrytme igjen. Hverdagsaktivitet til og fra jobb, sånn at jeg ikke hver eneste må planlegge at jeg skal bevege meg utenom hundelufting.
Jeg gleder meg veldig til å få jobbe i fred, få bibliotekene tilbake og møte studentene ansikt til ansikt. Og så gleder jeg meg til å reise, gå på teater og restauranter.
Mitt store ønske er selvsagt at det vil trenges folk av typen Maverick styrer over for å rigge til for Rammstein i Granåsen i juli, og ikke minst, for Cirque de Soleil i Trondheim Spektrum i september. Har vel mer eller mindre slått meg til ro med at det første utgår, :sukk: men klamrer meg fortsatt til håpet om Cirque de Soleil. :tvitvi: Har gitt billett i gave til flere der, og vi er veldig mange som skal dit sammen.
Vi har vært i lockdown hjemme siden vinterferien .. Jeg har ikke vært i annet enn i to ulike matbutikker siden da jeg altså. :cool:
I morgen skal jeg ta en tur til mamma for første gang siden det.
Jeg skal innom et gartneri og kjøpe stemor for å plante på balkongen hennes. Og kjøpe med noe til eget bruk også.
Har lyst til å fly litt ute i butikker igjen nå. Og å reise på besøk til venninner. :)
Bortsett fra at jeg er sykmeldt for tiden og uansett ikke kunne gå på jobb, så er nok det noe av det jeg gleder meg mest til. Å gå på jobb. Kanskje fordi det er den sterkeste hverdagsfaktoren?
Og så gleder jeg meg selvsagt til å besøke venninner, gi og få gode klemmer, kunne reise på tur og ferie og alt det der.
Gå på jobb, treffe venner og familie annet enn kjernefamilien, gå på butikken med handleliste som eneste forholdsregel. Etter hvert; reise, ut og spise, gå på kino.
Ååå, jeg gleder meg så veldig til å invitere famile og venner, dekke langbordet, lage masse god mat og bare sitte og se på alle de fine snille menneskene som prater og ler og bare er💕
Det er sikkert kjemperart men utenom basisting som å klemme foreldra mine og få meir sosial omgang så gler eg meg så sjukt til å sjå fotball igjen. Fotball er eit stort savn som supporter men også som voksenleiar i klubben :hjerter:
Gi moren min en klem. Lang prat over en middag med faren min. Dra på hytta i Sverige. Ta en øl ute et sted. Møte venner for fjas og prat. Trene på treningsstudio og bli skikkelig søkksliten. Ta med ungene til byen og ut på annen mat enn den vi lager selv. Skravle på toget og på bussen på vei til jobben.
Treffe familien, gå på teater, konserter og kafé. Overnatte på hotell. Vi har store planer om å ta igjen for alt vi går glipp av nå, så vi får det travelt. :knegg:
Jeg skal være alene hjemme noen timer.
Jeg gleder meg til å sitte på banen i rushen med en bok og bare se på alle folkene som er der.
Gå på butikken uten at det må planlegges så voldsomt.
Det er smågodt på alle butikker bortsett fra Obs her. :knegg: Enda jeg bor i smittehølet Stor-Oslo!
Gleder meg aller mest til ungenes fotball er i gang igjen for alvor. Ser også fram til å reise fram og tilbake til jobb, faktisk, da kommer jeg meg i det minste ut av huset før i kveldinga. Pleier å jobbe på toget. Gleder meg også til å få en mer normal jobbelastning igjen, for de siste travle ukene har begynt å tære på. Det er vel knapt noe sosialt jeg gleder meg til. :flau: Kanskje et glass vin med ei venninne, men det lar seg gjøre nå også.
Det selges smågodt på min lokale butikk også, men jeg kjøper det ikke. Det er vel en sv de tingene jeg tenker det er greit å unngå nå. (Men lett er det ikke!)
Det skal bli godt med vanlig jobb og skole igjen, samt trening for unga. Ellers savner jeg fint lite. I år kommer jeg nok til å kose meg mer med 17. mai enn på lenge. :sparke:
Jeg har ganske stor intimsone , men savner familiebesøk. Sitte i bilen til og fra jobb alene , være rundt voksne på jobb. Savner kontoret mitt, kollegaene mine. Gjøre jobben skikkelig, ink fly, hotell, bruker besøk.
At mannen drar ut på sin hobby hver uke. Det er så digg å ha stua for seg selv en kveld hver uke. Tror han også begynner å kjenne litt på det, så nå har vi begynt å gå tur hver for oss i stedet for sammen. :knegg:
Spinning på sats.
Å se igjen både ansatte og elever. Men for min del kunne vi gjerne hatt to dager hjemmeskole hver uke. Liker noen deler av det.
Jeg gleder meg til mye, men aller viktigst er å kunne ha kontakt med min demente, og veldig aktive slektning, samt cafeliv med jålekaffe, pizza, vin og møter med folk.
Jeg gleder meg til å få hverdagen tilbake. Til å treffe elever, lærlinger og kollegaer, gå på treningssenteret, gå i butikker med god samvittighet og få yngste tilbake på skolen.
På sikt gleder jeg meg til å reise igjen, spise ute og til å gå på show og konserter. Men hverdagen er viktigst.
Jeg gleder meg til det jeg pleide å kalle hverdag som nå føles som fest. Den tiden vi lever i nå, har fjernet alt krydderet fra livet. Vi lever bare i sort hvitt.
I tillegg gleder jeg meg til å sovne og våkne uten bekymringer, å planlegge og dra på reiser, invitere venner på middag hjemme.
Jeg har ME, så ting er ikke så ulikt som det pleier. Er for det meste husbunden, korona eller ei.
Men jeg har hatt en forening i månden og en spillekveld med noen venninner der jeg har vært med på 1-2 spill. Dette har vært skikkelig høydepunkt i hverdagen og jeg gleder meg til vi kan gjennoppta det <3
Og akkurat nå så skulle jeg ha vært på oppfølgingsopphold etter rehabliteringsoppholdet jeg var på i høst. Det er blitt utsatt på ubestemt tid. Gleder meg veldig til det, til og treffe den fine gjengen jeg ble kjendt med der.
Spille bridge
Smågodt
Dra på jobben, og særlig lunsj med kolleger på restaurant/Mac-ern/Peppes etc. (Det sosiale er viktigere enn hva vi spiser)
Spille bridge
Treffe den lille nydelige nevøen min på 2 1/2 år. Treffe søsteren min. Slippe å tenke over alt jeg gjør, om det er innafor, om det kan gi smitte... Slippe å skjemmes hvis jeg plutselig må hoste en host (som jeg alltid har gjort hele året), treffe kollegaer og ha våre skravlemøter som er helt uformelle og samtidig helt essensielle.
Smågodt spiser jeg uten å være redd. Det merkes dog at det er færre andre som gjør det, for smågodtet i vår butikk rekker ellers aldri å bli hardt og gammelt, slik det blir nå. Sånn sett får jeg mindre lyst på smågodt, og det er sikkert like fint.
Å kunne gjennomføre en handletur som det uten å bekymre meg for at "men er her jo ingen vask eller håndsprit!!!" det viste seg til alt overmål at jeg ikke hadde i lomma.
Oppfordring til å bruke vogn for der skaper naturlig avstand. Greit det, jeg ville ikke bære med meg uansett. Men jeg fikk jo ikke vasket eller spritet hendene før jeg tok på den. Eller etter.
Hpndsprit i jakke lomma nå, lurer nesten på å smette nedi Engangshabsker også. Og da føler jeg meg komplett hysterisk og gleder meg til å bare kunne stikke innom butikken uten å måtte tenke håndvask.
Greit nok å vaske når jeg kommer hjem. Men det med før og etter i butikk, det kommer jeg ikke til å savne.
Gleder meg til å kunne klemme folk, særlig mamma! Det blir fint å kunne gjøre ting sammen igjen med venner og familie i stedet for med bare mine to barn. Smågodt blir fint å kunne spise. Flere butikker her selger det enda, men ingen av oss har lyst å kjøpe det i disse tider.
Jeg gleder meg veldig til å kunne besøke mamma eller få henne på besøk og klemme henne. Vi har ikke sett henne siden jul, og det er skikkelig dritt akkurat nå at hun bor i Bergen og vi på Østlandet. :trist:
Det er mange andre ting, men det er nok den absolutt viktigste.
Jeg synes ikke jeg treffer andre enn Mutter'n om dagen, så jeg gleder meg til å treffe andre og til å treffe venninna mi og gi henne bursdagsklemmen hun skulle fått i dag.
Jeg klarer faktisk ikke å komme på en eneste spesifikk ting :gruble:
Jo - dusj+badstu på treningssenteret, det savner jeg.
Men ting går liksom så fint og vi har det bra. Men jeg tror det jeg gleder meg mest til er å ikke ha det "sånn". Jeg er ikke vant til å være en grubler, og jeg føler at dette her gjør meg til en sånn corona-minutt-for-minutt-tenker. Så det gleder jeg meg til å slippe fri fra.
Vi har også tilgang på "hytte" på Kreta, og lurer fælt på når vi får mulighet til å besøke den igjen. Akkurat nå må kretere søke i en app for å få gå ut med hunden, så det er ganske mye strengere enn her.
Hvis de holder stengt i hele sommer, og så åpner når sommerferien er over, så tar jeg høstferie på Kreta (ikke i selve høstferien for da er den opptatt med annen slekt). Er det noe jeg har bevist for meg selv de siste ukene, så er det at jeg evner å jobbe på hjemmekontor. Så om det hjemmekontoret ligger i suburbia eller på Kreta håper jeg at sjefen kan se litt gjennom fingrene med.
Skulle gjerne hatt hytte nå for mulighet til hjemmekontor og hjemmeskole litt borte fra heimen. Hjemmeskole fungerer sånn tålelig, men hjemmekontor fungerer veldig bra.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
.jpg)
