En jul fikk guttungen "armringer" (sånne til å ha i bassenget) til jul. Da jeg åpnet pakken merket jeg at det allerede sto et navn skrevet med sprittusj på hver armring... og det var ikke hans navn, for å si det sånn.
:D
Giveren var tilstede under gaveåpningen, og det gjorde det hele til en ganske rar opplevelse. Hva i all verden, liksom??
Jeg kjenner også en som ga sønnen sin to pakker popcorn til jul... Vedkommende er helt normalt oppegående, og det er liksom det som gjør hele opplevelsen så rar. Popcorn er jo en heller uvanlig julegave. Hva skal man si, liksom?
:knegg:
Jeg lurte veldig på hvem den stakkaren var som hadde mistet armringene sine :knegg:
Og det forblir vel et mysterium, jeg føler ikke helt for å ta det opp...
Jeg vil tro at en del mennesker ville reagere på å få noe brukt. For meg virker det litt rart, dersom det ikke er en helt spesiell ting som man for eksempel ikke får kjøpt.
Mammaen min er veldig glad i brukte og spesielle ting, og henne kunne jeg godt gitt noe som er brukt. Da ville jeg imidlertid gjort det åpenbart at det var en brukt ting hun fikk.
Jeg lurte litt på dette i dag da jeg var på Fretex i dag. Jeg tror de fleste vennene mine og de fleste familiemedlemmene ville blitt glade for noe brukt - noen få ville ikke blitt det. Men selvfølgelig ville jeg opplyst om at det var brukt. Jeg ble faktisk litt inspirert av denne tråden og lurer på om jeg skal forsøke meg med litt loppemarked/bruktmarkedhandling til neste jul. Det er jo en fin måte å bidra bittelitt til lavere forbruk.
I ungdommen hadde noen venninner og jeg noen underlige gaveideer. Det var helt normalt å få en 6pk. med dorull, eller en eske Cornflakes til jul.
:rofl:
Vi synes det var hysterisk morsomt den gangen, og jeg flirer i grunnen av det enda. ;)
Vi har noen venner vi utveksler noen rare gaver med.
For et par år siden fikk vi en rekke pakker. De så alle pussige ut. En var ganske stor, en var liten og rund. Noen var bittesmå osv. Det viste seg å være en trillebår.
Vi har tatt hevn da. I fjor fikk de 320 rosa stearinlys av oss.... Type hverdagslys. De fikk en eske hver.
I en alder av parogtjue år, hjemme hos min ellers passelig velstående pappa, hadde jeg gleden av å åpne en pakke med en sånn beholder til å ha rømmekoppen i på bordet.
Selve gaven var kanskje ikke så håpløs, men det er jo ganske mye annet en trenger, som ikke behøver å være så dyrt heller, tidlig i 20-åra. Skal si jeg har blitt flink til å sende ønskeliste til den mannen.
Forøvrig har jeg konkurranse med ei god venninne om hvem som får den rareste julegaven. Det er alltid en eller annen onkel eller bestemor med rare gavetanker.
1 luftgitar(men det var også en liten konvolutt nedi med ACDC-billetter.)
1 opptrekkbar edderkopp, som var opptrukket, så den hoppet bortover gulvet, mens alle ropte. :godt fornøyd:
Kjenner også en som ga bort en (h)jul-vinne, siden det var jul og greier...
Hos oss er det alltid et par ungkarsonkler som feirer jul. Onkel 1 har funnet ut at gavekort på H&M er en schläger. Han er forøvrig den med best utviklede sosiale antenner. Onkel 2 har litt mindre sosiale antenner og er vel en slags Narvestad på 60+.
Så i en alder av 20 så fikk jeg et pengeskrin. Sånn i metall med en plastskuff man kan løfte opp. Sånn som alle lag og foreninger har... Hva i all verden skal en 20-åring med en sånn??
Det endte med en litt pinlig affære der min far spurte om han kunne levere det tilbake.... :blush: Så fikk jeg noen penger istedet.
I fjor hadde jeg avtalt med ei venninne (som jeg nå sjelden ser, men er fadder til sønnen hennes) at vi skulle droppe gaver til hverandre og i stedet fokusere på ungene.
Hun dukket allikevel opp med gave til meg, noe jeg syntes var unødvendig.
Jeg ble både overrasket og lei meg da jeg åpnet gaven på Julaften. Den inneholdt gaven jeg hadde gitt henne året i forveien. Innoldet var noe spisbart og tingene var att på til gått ut på dato. Jeg vet det var de samme tingene da det var spesielle kjennetegn på dem. Lurer på om hun vanligvis "resirkulerer" gaver eller om dette var et lite "spark i siden" på meg :vetikke:.
Ante ikke hvordan jeg skulle håndtere den saken gitt. Har faktisk ikke sett henne siden, men vi skal treffes lille Julaften.
Jeg har en onkel som gir litt merkelige gaver og et år hadde han virkelig slått til; Jeg fikk et blått vin glass, broren min fikk 3 snaps glass i glade farger og til pappa(broren hans) og mamma hadde han kjøpt 2 colaglass....
I barndommen fikk jeg engang et fotballspill av bestemora mi, jeg som ikke engang likte fotball, men broren min fikk jo nytte av det da...
Jeg og mannen fikk hver vår refleksvest av svigermor et år. Med firmaet hun jobber i sin logo på. Det var det hele fra den kanten. Dama har til mer enn salt i maten, bare så det er sagt. Hun liker bare ikke å bruke pengene sine ...
Det må kanskje være den gangen en hane begynte å gale noe voldsomt under pakkeseansen. Det viste seg å være en vekkerklokke formet som en hane, og den var til meg. Jeg brukte den i noen år, det var umulig å ikke våkne om morgenen.
For noen år siden pakket jeg opp noe som så ut som to knall røde dildoer fra bestemor. Heldigvis viste det seg å være de styggeste lysene jeg noen sinne har sett.
De brant så fint da hun kom på kaffe noen dager senere og vips så var de ute av verden.
Vet ikke om det er den rareste gaven, men til jul i fjor fikk tvillingene hver sin pittelille baby-siklesmekke, tåteflasker og smokker str. nyfødt. De var da 1,5 år. :rolleyes: Poenget med gaven var vel at det var Arsenal-logoer på alt (gubben er stor fan), men broder'n bomma vel "litt" på målgruppa. Han er far selv, så han kan ikke skylde på det heller. Vi fniste litt av den gaven, ja. :knegg:
Mammas tante pleide alltid å sende en liten ting til meg og søsteren min til jul. Og det var ofte veldig rare ting. Et år fikk jeg guttetruser (med god plass til p*** og pung i) og biler på. Det siste året hun levde sendte hun likesågodt felles julegave til meg, søster og mamma (ingen av oss bodde sammen lenger): Ei bok. Fra biblioteket. Av den gamle sorten, der det sitter lånekort i bak med oversikt over utlåns- og innleveringsdatoer. Så vi kunne lett se at hun hadde lånt den et par måneder før jul. Hun var i det minste ute i god tid når hun skulle stjele julegaver. :hehehe:
Jeg har ikke så mye å bidra med, men dette var en morsom tråd.
Onkelen min liker å ta oss litt på kornet. Jeg som er siviløkonom får hvert år gåseleverpostei, pumpernikkelbrød og hvitvin. Broren min er murer og får danskepølse og øl. Dette har vi fått hvert eneste år siden vi rundet 18.
Vi hadde middagsselskap og et vennepar gav oss en champagneflaske som "vertinnegave". Da de hadde dratt fant vi et kort i bunnen av posen, fra vennens arbeidsgiver med "Tusen takk til deg, Xxx, for flott innsats i året som gikk."
Det var litt fnis fnis å ringe dagen etterpå å spørre om han ville ha kortet igjen eller om det også var en del av gaven. Men så veldig morsom var det jo ikke egentlig, jeg synes jo selvsagt at det er helt OK å resirkulere vin.
Jeg ble en smule overrasket den gangen jeg fikk biblioteksbøker pakket inn som gaver, men hensikten var å gi meg leseopplevelse i julegave. (Giveren visste godt at jeg sjelden går på bilioteket, men foretrekker å kjøpe bøker. )
Fra farmor har vi av og til fått litt snodige gaver. Da jeg var tenåring fikk jeg klær hun hadde kjøpt på Svinesund, hvis noen husker de store teltene som var der for lenge siden og klærne de solgte fra stativer der? Det var en diger genser med masse motiv foran og et brunt, langt skjørt i kreppstoff. Det var så kjerringaktig at jeg tror til og med farmor selv var for ung til det. Året etter ga hun meg en reisetannbørste og en tannkremtube og satt hele kvelden og skrøt av hvor fantastisk den tannbørsten var. :knegg:
Mannen min har også fått tannbørste og tannkrem av henne. Og i fjor fikk han mørk grå skjorte med burgunderrøde striper og strikket burgunderrød vest med V-hals. :knegg: Sånn som gamle, konservative menn går med. Han går alltid i olabukser og t-skjorter med bandlogo på, så man kan vel si at hun bommet litt. Vi visste ikke helt hvor vi skulle kikke da han pakket det opp, men han var da høflig og takket pent.
Jeg klarer ikke le, jeg, jeg blir bare pinlig berørt og har lyst til å krype under bordet og hjemme meg. For mye flaut på en gang for stakkars meg. :blush:
Jeg har ikke fått noe selv, men tanta mi (som er dypt kristen og særdeles bluferdig) ga en av sønnene sine boksere til jul et år, men hun hadde ikke kikt så nøye på motivet, bokseren var nemlig dekorert med mange peniser med kondomer på. Eldstejenta hennes oppdaget dette raskt og begynte å le, mora rødmet og beordret gutten å legge de vekk før besteforeldrene oppdaget hva det var på de.
Jeg har fått resirkulert lebestift. En venninne gav meg en av sin mors avlagte lebestifter fordi de hadde kommet frem til at det var mer min farge enn hennes. Dessuten var den brukt bare litt altså. :nemlig:
Moren min fikk slike... dingser til å ha under glass av en venninne. Selve gaven er ikke så morsom, men hun fikk det samme tre år på rad. Tydeligvis hadde hun kjøpt et lager.
Fra jeg var 12 til jeg var 20 fikk jeg en flaske Timotei hårshampo og en pakke solbrune nylonstrømpebukser av ei tante. Broren min fikk dusjsåpe og tubesokker type tennis av samme tanta. Alltid like morsomt hvert år når vi prøvde å holde maska :D
Eg fekk ein gang ein boxershorts for menn med gylf og heile pakka i str XXL av ei veninne. På det tidspunktet var eg vel 162 cm høg og 50 kg, så eg er overbevist om at ho har forbytta pakken min med nokon andre sin.
Ein anna gang fekk eg ein dobørste. Riktignok ikkje ein kjedelig kvit ein, men ein grønn med ansikt på. Men likevel......
Foreldrene mine har forholdsvis stor slekt med spesielt mange ungkars-onkler.
Et år for mange år siden hadde faren min handlet inn en hel drøss med LaMote-truser (eller kjøpt og kjøpt - vi hadde jo vår egen dagligvarebutikk) som han pakket inn og gav til moren min og skrev at de var fra diverse onkler i slekta...
Jeg syntes mamma fikk utrolig mange gaver, men hun ble ganske sur på ham etterhvert...
Det var det året broren min fikk krølltang og søsteren min elektrisk tannbørste fra onkel og tante... Dessuten syns jeg det er litt spesielt når lillesøster fikk en body i str 2-4 mnd til jul i fjor, da hun var året... :himle:
Jeg fikk håndvask julen etter at jeg pusset opp den lille doen. Pent pakket inn, fraktet til min bror i nabobyen og lagt under treet der. Ting tar mye mer plass når du skal hjem igjen. Min ex måtte ta med seg en last med gaver så vi skulle få fraktet det hjem.
Mamma fikk 1/4kg kaffe, riktignok Evergood, pakket inn i en oppvaskklut og en oppvaskbørste, av min eldste bror og hans kone. Da var det hyggelig når de satt og fortalte at de hadde spleiset med brødrene hennes på lammeskinnskåpe til mamman hennes :dåne:
Jeg ønsker meg nytt blandebatteri på kjøkkenet, men har gitt beskjed om at det ikke er en akseptabel julegave, det samme med strykejern og dosete.
Jeg har nemlig fått avfallskvern i bursdagspresang, og drill, pussemaskin og pussemus. Det er enkelt for far å kjøpe. Det er noe han skjønenr seg på (han er rørlegger).
Min rareste julegaveopplevelse er vel fra det året jeg faktisk ikke fikk noenting fra mannen min. Hna hadde nemlig ikke funnet noe, så da kjøpte han heller ingenting. Tanken på å lage et gavekort eller noe lignende falt han heller ikke inn.
Det merkeligste synes jeg egentlig er at foreldrene hans ikke reagerte på at jeg ikke fikk noen gave.
Året etter fikk jeg dobbelt opp med gaver da, for å gjøre opp.
For to år siden hadde min kjære blitt lurt av en messeselger i England til å kjøpe en massasemaskin for ryggen. Denne ble julegave til meg. (som aldri har likt å bli massert, jadda) greit nok.
Fordi han kjøpte dette fantastiske messetilbudet fikk han også med en massasjepute til bruk i badekaret gratis. Greit nok det også, helt til jeg pakket oppe herligheten på julaften og fant ut at denne såkallte puta inneholdt en enorm massasjestav. Skal si mormor og farmor fikk rare ansikter :lol:
Jeg kan ikke komme på noen slike selv, men min mor fikk en gang en veldig omhyggelig innpakket pølseklype fra sin tante som hadde vært i USA og ville gi en gave derfra. Dessuten er mamma vegetarianer. Fantastisk oppfinnsom gave.
Ett år fikk jeg after sun-krem av svigermor. Det skulle egentlig vært bursdagspresang (i september), men endte altså som julepresang av en eller annen grunn. Vi var ikke ute og reiste i den perioden, så kremen fikk ikke direkte bein å gå på ...
:knegg:
Den rareste gaven jeg har fått tror jeg må være fra svigerfar.
Det året fikk sambo bøker i en serie han leste pluss nytt turutstyr til seg selv. Jeg fikk en kasserolle. :rolleyes:
Jeg synes det er helt greit at svigermor kjøper dyrere gaver til mannen enn til meg. Moren min gjør det samme. Noen ganger er verdien til barna 10* verdien til svigerbarna og det er da helt kurrant.
Kasseroller blir jeg veldig glad for og skjønner ikke at det er en rar gave overhode. Viser jeg alderen min her?
Da jeg konfirmerte meg fikk jeg en oppblåsbart basseng (ferdig oppblåst og innpakket) og oppi bassenget var det 200 kroner. I kronestykker. Innpakket en og en. :knegg:
Dette var fra de to beste veninnene mine. De er snåle. :fnise:
Og ett år fikk jeg en vannpistol som så ut som en penis. Veldig morsomt å pakke opp i familieselskap. (fra de samme venninnene).
Jeg ønsket meg gavekort på IKEA av foreldrene mine i fjor, og mamma kjøpte da gavekort på Glassmagasinet. og min far kom med gavekort på Clas Olsson. Det var jo forsåvidt greie gaver da, men jeg skjønner fremdeles ikke helt hva som gikk av dem.
Egentlig var det ikke kasserollem som var problemet, kansje bare jeg som er litt sær ovenfor min svigerfar. I hans verden skal jeg slutte i jobben min for å være hjemme og stelle mann og barn - og gavene hans gjenspeiler det veldig tydelig. Kos og hobbyprodukter til sønnen, "kom deg på kjøkkenet"-gave til meg.
Det er ikke så dumt i ettertid. Jeg synes vel ikke det er så morsot nå, og bruker det mot ham der jeg kan og vil. Jeg lærte også en VIKTIG lekse det året. Jeg brydde meg fordi jeg ville kunne si at jeg fikk det eller det av ham.
Jeg har fått gave på forskudd i år (ikke noe jeg liker) og så kjøpte jeg noe til meg selv forleden og ga det til ham. Det for at Mazungen skal få være med å gi noe.
Min eldste søster virker å ha skjønt tegningen og synes vist synd på meg, så hun hjelper ham med gaver nå. Den jeg fikk på forskudd i år (og ikke kan fortelle søsteren min) var totalt uventet, ikke helt meg, men morsom skryteeffekt.
Har jeg valget mellom å se ham på søndag og ha ham i butikker så har jeg ham heller hjemme. Lørdag er han på fast juletrerunde med svigerfar.
All sympati, Maz. Jeg er et stort barn når det gjelder gaver, og det skjønte mannen ganske tidlig. I vårt tilfelle var det enklere for ham å bli flink med gaver (noe han ikke var i utgangspunktet) enn det var for meg å lære å være overbærende. ;)
Jeg trenger ikke sympati lenger. Jeg var også et stort barn mtp gaver. Men så oppdaget jeg "balle-taket" dette ga meg. Og innså at det ble langt værre når han ble krampete....
Du vet jo hva jeg fikk på forskudd i år, så jeg trenger ikke klage lenger. (bortsett at den forskudd greia gjør julaften kjedelig). Jeg er vel alene i Trondheim med slikt Skjerf/sjal så du kan kjenne meg igjenn nå. :skremt:
En venninne gav alle venninnene sine en stein, som hun hadde tegnet på med tusj. Vi var vel ca 16 år, og steinen var type vanlig grå som hun hadde funnet i ei grøft.
Det er fantastisk mye bra her! Jeg minnes en tråd Myggen startet i fjor eller noe sånt, med morsomme julegaver, og jeg har aldri ledd så mye av noe jeg leser på nett før. :knegg:
Jeg må innrømme at jeg syntes det var litt rart det året jeg og mannen fikk en flaske shampo. På deling. Av hans foreldre...(som har god råd, og det var ingen spøk).
Det rareste jeg kan komme på å ha fått, var en ekstremt knæsj lime-grønn kimono i silke, med trykk av stooore frukter på. Meg og mamma hylte av latter når vi åpnet den, den kunne ikke vært mindre meg, men det jeg husker aller best er vel bildene av oss som ler, der drøvelen min er.. tja.. noenlunde godt synlig.
Jeg husker godt det året bestemor blant annet gav hele familien (meg, min mann, min søster og min mor og far) hjemmestrikkede sokker. Det syntes hun var litt kjedelig så for å "pynte" litt på selve pakka hang hun på et lite kosedyr til hver og hevdet hun hadde valgt ut et kosedyr som lignet på mottakeren.
Ingen av dyra minnet spesielt om mottakeren, naturlig nok, men mannen min (som ikke hadde møtt bestemor før, han var ikke mannen min ennå den gangen) tittet litt forfjamset ned på en lodden lilla og hvit sak, type ubestemmelig rase, med mye hår og pels.
For et par år siden fikk jeg og mannen min ei "fin" klokke av pappa. Det var en liten sak som kunne stå på bordet og den så ut som et dekk. Tror jammen meg det sto Michelin på det også jeg så det var vel ei reklameklokke sikkert. Den var skikkelig stygg og ble aldri stående fremme. Jeg tror vi fikk noe annet i tillegg, men jeg skjønner liksom ikke hvordan man kan komme på å gi bort noe sånt. Og det verste var at han i fullt alvor synes den var fin selv :knegg:
Dette skjedde for ca 20 år siden. Faren min hadde fått en pappeske fra en forbindelse i Spania akkurat før jul, den var pakket inn i gråpapir. Han tok den med hjem og la den under juletreet. Det var jo opplagt at det var en kasse vin. Når han åpnet den på julaften så viste det seg å være postnummerkatalogene for Spania. Det hadde han visst glemt at han hadde spurt om å få en gang i oktober. Skuffelsen var meget stor. :knegg:
Det året jeg fylte 14 fikk jeg en diger grønn trefrosk av min tante og onkel.
I tillegg fikk jeg noen utrolig lange lilla strømper med turkise snøkrystaller på.
Det merkelige er jo at dette er en tante som alltid legger mye sjel i julegavene, og pleier å treffe mottakeren veldig godt. Lurer på hvilke vibber hun fikk av meg det året. :knegg:
Ikke så mange rare gaver, men i fjor eller i forfjor fikk jeg 3 ute/inne termometere... (av min bror, svigerfar og ene broren til mannen min)
Så jeg har lært å ikke gi alle den samme "ønskelista" (hadde vel for få ting på lista kanskje?)
I år ønsker jeg digital steketermometer, men klok av skade har jeg bare sagt det til den ene ;)
Første året jeg og mannen min var sammen fikk han skjerf av både meg og mine foreldre, og året etter fikk han enda et skjerf av mine foreldre. Han erter oss litt for det da. :nemlig: (litt av grunnen til at jeg noterer i "juleboka" mi for hvert år hva jeg kjøper til andre...)
Jeg husker spesielt et år jeg feiret sammen med svigermor og mannens onkel.
Gavene i seg selv var ikke spesielt rare, men det så ut som om vi alle haddde tenkt i like baner hva angikk julegaveinnkjøp:
Både jeg og mannens familie er glade i god mat og drikke, så gavene oss imellom er gjerne deretter.
Mannen og jeg fikk av svigermor en svær, tung pakke, og det viste seg å inneholde en kjempeflott wokpanne.
Samme type wokpanne, faktisk, som vi hadde kjøpt til mannens andre onkel.
Senere pakket svigermor ut et nydelig servise, gitt av den onkelen vi feiret med - og hun ble litt rar i ansiktet, men takket pent og så ut som om hun skulle knekke sammen i latter.
Grunnen skjønte vi da onkel pakket ut sin gave fra min svigermor: Nøyaktig samme servise.
Han på sin side hadde gitt oss et knivsett og to flotte shotglass - og latteren sto i taket da han pakket ut gaven fra oss og fant makne glass i sin pakke.
Snakk om samkjørt familie! :lol: