Fibi sa for 17år siden:

.. at der er ett familiemedlem mindre her i huset. :sukk:

Det er i dag en uke siden vi sist så Eyolfgutten vår, og må vel kanskje innse at der er stor sjans for at han ikke kommer tilbake. Han er kastrert, og har aldri funnet på noe slikt før. Det lengste han har vært borte er et døgn, og i løpet av det døgnet så jeg ham et par ganger ikke langt fra huset. Nå har det både regnet, snødd litt, og vært sprengkaldt noen dager siste uken, og vi har likevel ikke sett snurten av ham. :(

Hvis det verste har skjedd, at han er død, så håper jeg inderlig at han ikke har hatt vondt. Tanken på at han har ligget skadet et sted og ropt på meg (han er mammadalten i huset), er forferdelig. Om han ikke kommer tilbake, så håper jeg heller at han har fått et godt hjem et annet sted, enn at han er død.

Eyolfmin, jeg savner deg sånn... :leppe:

Dixie Diner sa for 17år siden:

Det verste er å ikke vite. :( Stakkars, håper han er inne hos noen. Er han ikke øremerket eller har halsbånd? For hvis ikke, er det ikke så lett for andre å ta kontakt heller, om noen har ham inne hos seg. Du må snarest henge opp lapper overalt, Lee. Dere bor jo på en liten plass langt ute i gokk, så sjansen er vel kanskje ikke så liten for at han er blitt sett.

kisha sa for 17år siden:

Pusen vår forsvant en gang nyttårsaften. Det var dårlig vær og noen snille mennesker hadde tatt den inn. Vi gikk og lette og ventet, da vi hang opp plakater fikk vi den tilbake. Jeg håper at det samme er hendt pusen din. Det er vondt å ikke vite. :klem:

Strå sa for 17år siden:

Det er superille å ikke vite. Kattepusen min var borte i seks uker og jeg ante ikke hvor hun var. Men hun dukket opp. Svigerfar leste om henne i en funnetannonse. Så du vet aldri.

Fibi sa for 17år siden:

Har lagt lapper i postkassene rund her, men ingen respons... Har også spurt noen av naboene, men de har ikke sett ham. (De vet godt hvem han er, og hvordan han ser ut.) Han fikk jo nytt halsbånd i sommer, like etter at du og Camilla var her, men det har han såklart revet av seg. Han mistet det TRE dager før han forsvant, så vi hadde rett og slett ikke fått tid til å kjøpe nytt enda. I halsbåndet hang det en sånn kapsel med navn og telefonnr., men det hjelper jo lite, siden halsbåndet ligger i en skau et sted.

Go\jenta sa for 17år siden:

Jeg hadde en pus en gang som var borte i 3 uker, før den kom tilbake. Så ikke mist håpet ennå!:)

Dixie Diner sa for 17år siden:

Jeg hadde også en katt engang, som var borte i hele 2 måneder! Husker du Cindy, Lee? Den grå pusen, moren til Salem? Hun forsvant da vi flyttet inn på Vaulen, og jeg var sikker på at hun var død eller borte for evig. Plutselig en dag, da døra stod åpen midt på sommeren, kom hun luskende inn akkurat som om ingenting hadde skjedd?! Hun var såå tynn, så jeg fant frem alle slags godsaker og ga henne, hun slukte alt som om hun aldri hadde sett mat før.
Salem, sønnen hennes, kom luskende inn rett etter henne, jeg tror faktisk han hadde funnet henne, evt. at hun hadde sett ham og blitt med ham hjem.

kisha sa for 17år siden:

Sjekk i boder og garasjer. Det kan hende den har gått inn en plass og ikke kommet seg ut igjen.

Frantzen sa for 17år siden:

Å...skjønner så godt hvor trist du er...
Håper han kommer tilbake, Mrs Lee!

:klemme:

Fibi sa for 17år siden:

Been there, done that. :sukke:

Han er rett og slett sporløst borte. Jeg syns det er så rart at ingen har sett ham, for han er den eneste pusekatten som ser slik ut her. (Med en radius på flere kilometer, minst...) Somregel nevner naboene at de har sett den ene katten ta en mus her, og den andre oppi et tre der. Men nå har de ikke sett ham i det hele tatt. :(

Inagh sa for 17år siden:

Uff - det er trist når pusen blir borte slik.

Vi har nettopp måtte fortelle Storebror at Fresiapusen vår nok er død...
Det er fire uker siden vi så henne nå. :nemlig:

Nessie sa for 17år siden:

Pusen her har også vært borte - siden i sommer :sukk:

Jinx sa for 17år siden:

Jeg har hatt mange katter som har vært borte i flere uker i perioder. Så kan godt hende han kommer tilbake.

Fibi sa for 17år siden:

Vi er nå (såvidt) over på dag ni uten Eyolf. Fremdeles ingen respons på plakater, og ingen naboer har sett ham. All roping, leting, og lokking har også vært nytteløst. Magefølelsen min sier at han desverre er død, men jeg nekter å gi opp håpet. Men det er så forferdelig å gå å vente slik uten å vite noe. :(

Helt siden han kom i hus har han vært babyen min. Han er skikkelig mammadalt, og nyyyter å ligge i fanget lenge og bare sløve. Etter at jeg ble gravid har han "passet på" magen min også. :hjerter:

Frantzen sa for 17år siden:

Å..det er så trist, syns jeg...
Katter er de aller beste kjæledyrene og jeg skjønner at Eyolfen er helt spesiell for deg.

:klemme:

Fibi sa for 17år siden:

Jeg har alltid vært en hundejente, og er i grunnen det enda, men elsker å ha katter. Er like glad i dem alle tre, og vil selvfølgelig ikke miste noen av dem.

Jeg fikk jo Eyolf av Iset for såvidt et år siden. Han er ikke mer enn halvannet år gammel heller, så han er ikke gamle karen heller. :sukk:

Enhjørning sa for 17år siden:

Uff, Ms.Lee, jeg skjønner nøyaktig hvordan du har det!
Jeg mistet min kjære Odin på samme måte i fjor sommer... :sukk:

Jeg kan ikke annet enn å si jeg inderlig håper Eyolf kommer tilbake igjen! :klemme:

Tinka sa for 17år siden:

Har du ringt og snakket med politiet, dyrlege, et dyrepensjonat som evt samarbeider med Falken,Viking etc, satt inn annonse i avisen?

Vi har selv vært i den situasjonen at den ene katten vår var borte, så vi vet hvordan det er desverre.

Håper at den kommer tilbake snart eller at du i det minste får vite hva som har skjedd med den.

Ibidelma sa for 17år siden:

Min (kastrerte og øremerkete) kattepus hadde heller ALDRI vært borte fra hjemmet mer enn en dag.
Men vinteren 2004 ble han plutselig borte. Jeg hang opp lapper, ringte rundt til dyreklinikker, osv..men ingen respons. Var en gammel dame som ringte og sa at hun hadde sett pusen, men tror det var mest for å prate :knegg:

Men tilbake til poenget:

Kattepus kom tilbake etter 2 uker ute i vinteren!! - han hadde vært på oppdagelsesreise helt på egenhånd!!
Jeg var SÅÅÅ glad da han stod i vinduet. Han var litt redd i begynnelsen, men så ble han den samme kosete kattepusen som han alltid hadde vært!!

Vel og merke var han ganske sulten, så det kan være lurt å ha matskålen klar.

:åptimist:

Håper virkelig pusen din kommer tilbake!!

Fibi sa for 17år siden:

Da var vi kommet til dag 15. Fremdeles ingen spor... :(

Enhjørning sa for 17år siden:

:trøste:
Det tar sin tid før det synker inn.
Jeg hadde matskålene fremme i to måneder etter at Odin forsvant.
Og jeg gråt da jeg pakket dem vekk.

Fibi sa for 17år siden:

Magefølelsen sier at han er borte for godt, og det har den i grunnen sagt siden dag to. Men jeg vil liksom ikke slippe håpet heller.

Matskålene kan jeg forøvrig ikke pakke bort, da er det to puseluser her i huset som blir meeeget fornærma. :knegg:

rajraj sa for 17år siden:

En jeg gikk i klasse med på barneskolen kom en morgen og fortalte forbløffet at pusen deres hadde kommet hjem. Etter to år borte sto han på trappa en morgen, som om ingenting hadde skjedd. Han hadde blitt dødelg fornærma da skålen hans var borte. Katter er kule.
Dessverre er det oftere at de ikke kommer tilbake... Vi får krysse fingrene og håpe på det beste i dette tilfellet. :dulte:

Enhjørning sa for 17år siden:

:knegg: Det kan jeg tenke meg, ja!

Frantzen sa for 17år siden:

Å...nå håpet jeg at det var gode nyheter... :(

Men 15 dager er jo ikke så lenge at alt håp er ute, da, så lenge han ikke funnet død så er det fremdeles mulig at han kommer tuslende tilbake :ja:

Fibi sa for 17år siden:

Jeg klamrer meg selvsagt til håpet enda. Hver gang jeg går utenfor døra så roper jeg på ham, og ser etter ham.

Savner pusen min så masse! :leppe:

Enhjørning sa for 17år siden:

Det kan jeg godt forstå!

Jeg "hører" fremdeles stadig at Odin eller Leon (den andre pusen, som forsvant for to år siden) hopper ned fra rekkverket på verandaen eller står ved døren og roper på meg.
Det er bare innbilning hver eneste gang, og jeg blir like lei meg hver gang også.
Det er tungt å miste dyr.

Fibi sa for 17år siden:

Det skal jeg skrive under på... Kommer aldri til å komme over tapet av Nappo, Shäferen vår, som døde for ti år siden. Har fremdeles bilde av ham på veggen.