Mandag ettermiddag, klokka er 16.15. På vei hjem fra barnehage er vi nødt til å handle et par småting til middagen. Sliten 2,5 åring har mye vilje og meninger men veldig kort lunte. Mamma er 4 mnd på vei, banner over hvorfor jeg i huleste kunne være så dum å kjøre innom Meny nå. "Egen vogn!" Den godtas uten diskusjon av mor i dag. Svelger kvalmen og brekker meg forbi fiskedisken mens jeg prøver å forklare 2,5 åringen at han ikke må kjøre på folk med den lille vogna si. "Nei, vi skal ikke ha kjeks. Nei, vi skal ikke ha is". Plukker de nødvendige varene, og endelig i køen. Og den er laaaaaaang. "Så flink du er som kan stå stille i køen. Ja, men vi må vente litt for vi skal betale først. Ja, det er snart vår tur." Når vi endelig kommer frem og begynner å lesse på båndet sier den særdeles lite hyggelige butikkdamen med det veldig strenge og nedlatende blikket at nå er kassa stengt, vi får finne en annen. HÆ?
"Ja, jeg trenger småpenger i automaten.
Hallo, jeg står her med en utålmodig 2 åring( ja da runder man NED i alder) og jeg skal betale med kort.
Ja,jeg har i hvertfall stengt nå.
Kan du ikke bare ta disse få varene først?"
Svarer ikke engang, men reiser seg og går.
:badmood::kjevle::gaah::samurai::realmad:
Slik tirrer man en gravid mamma, og sånn får man meg til å banne temmelig høyt innvendig, mens jeg blir rød i hodet.
Ja, det var like før. Men det kjørte gjennom hodet mitt at da ville innsatsen jeg hadde gjort så langt i butikken (jeg hadde reddet en del buksebein fra en liten racervogn - for å si det sånn) vært bortkastet, og middagen ville bli bare tull.
:klemme: Jeg er oppriktig sjokkert på dine vegne. En butikk og dens personale må jo vite at kasser som stenger er kilde til irritasjon og snikstenging må ikke forekomme under noen omstendighet. Vanlig butikk-opptreden er jo at rullebåndet fanger - har du først lagt en vare på båndet så må damen behandle deg. Dumme merra!
Da jeg satt i kassen var ikke dette noe vi stengte kassen for å gjøre. Enten løpte vi å hentet penger mens kunden ventet, eller fikk noen andre til å hente. Aller helst ventet vi til det hadde roet seg før vi gikk for å hente eller vekslet med andre kasser.
Jeg kjenner igjen frustrasjonen ja! Jeg hadde kokt innvendig!