En veldig snål greie i familien min - som jeg til dels har motarbeidet:
mai-fenomen, men det kan også overføres til jul f.eks:
Familie 1 inviterer på kaffe til et gitt tidspunkt. Ok. Så plutselig inviterer familie 2 også til kaffe - et par timer senere. Og idet man tenker det holder i massevis, så inviterer søren meg enda en familie til kaffe. Altså, at akkurat de samme menneskene reiser rundt og drikker kaffe hos hverandre, og synger gamle viser om igjen. (Hvilket jeg synes er tullete. :humre: )
Er dette bare oss, eller er det flere rare skikker rundt om?
Jeg har generelt en sær familie. :knegg: Det er hel-, halv- og stesøsken som skal omgås. Akkurat de siste årene har vel utfordringen mer vært at vi ikke er sammen enn at vi blir bedt flere steder.
Det er mye rart hos oss også, egentlig. F.eks. er det slik at hvis man er på helgetur et sted 2-3 timers kjøring unna, forventes det at man skal komme innom flere slektninger så ofte som mulig i løpet av turen. Det holder ikke med f.eks. et totimers selskap fredag ettermiddag og et sekstimers besøk på lørdag - man må også komme innom i og bli i 1-2 timer på vei hjem igjen på søndag, slik at hjemreisen trekkes ut i det lengste og man blir sosialt utmattet. Har jeg hørt av noen som er veldig introverte. :sparke: :flau:
Det er mulig dette verken er rart eller uvanlig, egentlig, men jeg er altså såpass sær at jeg sliter med å sette full pris på kvantitet framfor kvalitet når det gjelder familiebesøk. Det må jeg bare innrømme. Et slikt 3-etappers kaffemaraton som du beskriver, Bokormen, hadde sendt meg rett på sanatorium. :knegg:
Det har nok hendt at noen har satt på en pølsekjele, det skal sies. :) Men likevel, jeg føler jo at vi er "ferdige" med småsnakk og disse menneskene idet vi tar farvel etter samling nr en. :humre: Ikke "sees om 10 min!"
Haha, unnskyld at jeg ler. :knegg: Men det hørtes pussig ut for meg. Er det sånn at dere alle sitter hos familie 1, og så plutselig sier familie 2: «Dere, når drar vi alle hjem til oss!»? Er det ingen andre enn deg som reflekterer over denne tradisjonen heller?
Jeg er vokst opp med en mor som alltid hevdet (og fremdeles hevder) at hun ikke var opptatt av tradisjoner, og rett skal være rett: hun er nokså liberal og bryr seg lite om hva andre mener, og hun gjør som hun vil, selv om hun har fått (teite) kommentarer fra slektninger. Dette førte til at jeg ble mer opptatt av tradisjoner da jeg selv fikk barn, jeg så liksom først da verdien i det. Men med årene har jeg blitt mer og mer lik moren min. Jeg liker ikke tradisjoner kun for tradisjonens skyld, det må være virkelig gøy og ikke stress for at jeg skal fortsette med tradisjoner.
Mannens familie har ihvertfall ingen tradisjoner (selv om mannen hevder at det er tradisjon, det også), men i motsetning til min familie så gjør de heller ingenting. De inviterer aldri og de forventer ingenting. Det medfører at vi sjelden ser hverandre, selv om vi bor svært nær hverandre og ikke har noe dårlig relasjon overhodet. Mine foreldre inviterer iallfall av og til, og de steller i stand juleselskap, for eksempel.
Jeg har en familie som gjerne er mange sammen, men ettersom vi ikke bor geografisk nær hverandre så blir det gjerne mer planlagt når vi først treffes.
Det høres voldsomt ut med 3 spontane kaffebesøk på en dag. Det er ikke bare du som synes det er merkelig og slitsomt.
Med svigerfamilien som bor i byen så har vi ofte en kjøreplan for 17. mai.
Tog på formiddagen, lunsj hos oss, ulike familier på hver sin skole og gjerne noe grillings hos den andre familien. I år har den andre familien bestilt svigers til seg da det blir så stusselig for barna uten vanlig 17. mai. Vi får litt hurlumhei i nabolaget så vi klarer oss alltids.
Jeg aner ikke hvorfor det har blitt slik. :humre: Det er gjerne avtalt litt på forhånd, men som regel med at en ber inn først, og så slenger flere seg på.
I år har vi bedt inn til litt rundstykker og påfølgende kaffe, og det var det liksom. Men i dag kom det tilbud om at vi kunne jo også drikke kaffe hos de vi har bedt etterpå. :gal: Jeg takket nei, i år skal det nytes at vi ikke "må" så mye. Jeg synes det er kjemperart - om noen har vært på besøk hos oss, setter vi oss da visselig ikke i bilen og dukker opp hos dem rett etterpå.
Vi har helt sikkert vår andel av sære tradisjoner i vår slekt også, men opplegg hvor man besøker hverandre samme dag driver vi ikke med på julaften en gang. I f.m. jul har vi ingen faste ting som er samme dag. 17. mai så er det slik at Broder'n har alltid en annen avtale, og det har vært fast i 25 år, mens mine gjør hva de vil og som passer det året og ev. avrunder med senlønsj hos oss. Mutter'n er med oss. Å legge opp dagene slik som HI beskriver er ikke noe jeg er vant til fra barndommen heller.
Ett selskap hos hver i løpet av juledagene hadde jeg kunnet leve med, men dette er jo bare kjemperart. Jeg tror jeg hadde vært "opptatt"/invitert til venner/naboer eller whatever etter at 1. besøket var over.
I den settingen der, med bare en helg, hadde jo jeg tenkt at besøk på lørdag var nok. :sparke: Fredag skal man komme seg på plass og lande, søndag er det utvask og hjemtur. I mitt hode. :humre:
Jeg synes nesten det kan bli litt mye hvis det er mange julebesøk med de samme folka flere dager på rad, men flere besøk med de samme på flere steder på samme dag er skikkelig rart. :humre:
Jeg tror ikke vi har noen sånne supersære tradisjoner, men vi har et sammensurium av tradisjoner. Både norske, danske og sveitsiske i skjønn forening.
Svigerfamilien feirer alle bursdager, absolutt alle. Med kake. Mange kaker. :nemlig:
I april er det bursdag 12. 14. 15. 24. og 26. Da feires det for hver enkelt, man kan jo ikke slå alle bursdagene sammen, for det er jo veldig synd for den som har bursdag. :koko:
Men så lenge svigermor gidder diske opp med kaker og middag og whatnot, så har jeg ikke giddet å legge meg opp i det. :knegg:
Ikke familiespesifikk, men landspesifikk rar tradisjon. I Nederland gratulerer de alle i familien med dagen, altså jeg blir gratulert når svigerfar har bursdag. Holdt på å begynne å le første gangen, var jo ikke MIN bursdag.
Vi har sikkert en del sære tradisjoner som jeg sikkert ikke tenker over er sært.
Men en som jeg vet flere synes er sært er at vi synger bordverset før middag ved kirkelige høytider, altså julemiddagen, i dåp, konfirmasjoner og bryllup.
Vi er en veldig lite religiøs familie, men såpass som bordverset synes vi at vi må ha. :-)
På min side har vi det sånn i mars og på høsten, men det kjøres felles familiebursdag for alle en dag. Som oftest hos søster, for de har størst plass. De holder mat og drikke, og så tar vi andre med kake.
Når det er morsdag og farsdag skal mamma og pappa ha besøk av oss ungene med egne barn, selv når vi er midt i førtiåra. Det er DE som skal feires, som skal ha gave, og de kan selvsagt ikke akseptere at vi ønsker å feire dagene våre med våre barn. (Derfor hater jeg disse dagene som pesten.)
Vi er hos mamma og pappa disse dagene på ettermiddagen, før det har vi god tid til å markere hjemme om vi vil det. Jeg tror mamma kunne tenkt seg at vi var enten her eller hos broren min. Jeg og broren min syns det er helt fint å slippe å bake den kaka.:knegg:
Åh, det er nok av særhet å ta av, på begge sider. Heldigvis preller tradisjoner av meg som vann på gåsa. Det er en fordel når ingenting du gjør er godt nok uansett: Du kan like gjerne bare gjøre det du har lyst til. Vi har laget nye tradisjoner av det meste. Godt fornøyd med det. Jeg har selvsagt planer om å sette meg kraftig på bakbena den dagen jeg får svigerdøtre som vil endre på noe. :nemlig:
Jeg har prøvd å finne ut hvilke sære tradisjoner vi har i slekta, men jeg kommer ikke på noen. Det særeste er kanskje at alle gamle tradisjoner er fra min side og så har vi funnet på noen selv også. Heltens familie hadde noen tradisjoner som var identisk med noen av de fra min side. Nå kom jeg på at det er forbudt å kle seg i annet enn nattdrakt 1. juledag. Om noen besøker oss den dagen får de finne seg i pysjamasen min.
Dette er egentlig ikke en slektstradisjon, men jeg vil likevel nevne at jeg synes det er sært at moren min, som for øvrig nesten aldri var ute noe sted når jeg var liten (andre tider og også dårlig råd), hvert eneste år dro på fellesutflukt til gynekologen med type 5 venninner (for celleprøve etc). De hadde timer etter hverandre, ventet på hverandre på venteværelset og etterpå gikk de ut og spiste. Siden mamma nesten aldri ellers var ute og spiste, ble dette veldig voldsomt for meg :knegg: . Spesielt sært ble hele greia da en av venninnene hennes ble ungdomsskolelærer for meg.
Jeg har "brutt" denne tradisjonen. Drar til gynekologen alene.
Jeg trur ikke min familie har noen sære tradisjoner, annet enn at det er påbudt å synge første vers av Knutsen og Ludvigsens kjenningsmelodi når man kjører gjennom en tunnel. Jo kortere tunnel, jo fortere må man synge, for sangen skal slutte når tunnelen er slutt. Jeg lærer opp ungene, så klart, og mannen min rister på hodet. :vetikke:
Nei, det har vi ikke gjort ennå. :knegg: Man får bruke mulighetene man har, så det er lov å synge i underganger også, om man vil ha det litt ekstra gøy. :jupp:
Ja, men det er også lov til å tilpasse ved å synge veldig sakte, så når det er bare tunnel, kan man sikkert fordele orda goooooodt utover. Går så fint, atte!
Vi er ikke så steile på tradisjoner i vår familie. Min side er ekstremt pragmatisk, men svigermor vil gjerne feire alle bursdager på dagen. Det gjelder også voksne. Spesielt hennes egen. Hun har ofte bursdag i forbindelse med påske og vil helst ikke slå sammen feiringen med junior om vi er på hytta og han fyller år dagen før.
Den hyggeligste tradisjonen er det egentlig min bror som står for. Han drar rundt på formiddagen på julaften som nisse med ventegodteriposer til alle barna. Det er stor stas og de vet enda ikke hvem det er etter alle disse årene.
Vi feirer også alle fødselsdager med selskap. Helst både middag og kake. Selv om dagene kan komme litt tett på hverandre. Jeg mener jo selv at det ikke er sært, men de som kjenner ham kan få lov til å spørre mannen, som kommer fra en familie med helt andre tradisjoner. :D
Vi er en ganske liten familie og jeg synes at det er viktig å samles litt av og til for å opprettholde opplevelsen av familie. Og så synes jeg at det er hyggelig at både barn og voksne får lov til å være midtpunkt i hvert fall en gang i året.
Men det er jo sånn at det vi selv liker oppfatter vi ikke som sært, mens det de inngiftede driver med, det er rart det. :D
De inngiftede i vår familie vil nok sikkert ha svart litt annerledes ja. Vi bor alle i samme kommune og familiene er veldig tette. Det kan være plutselig fullt hus på søndag klokka halv ti liksom. Uanmeldt. Min svoger har plutselig en del arbeid som haster når vi sitter på andre timen med frokost med skrål og halloi. :humre: Vi er fire søsken og vi har stort sett noe form for kontakt hver dag. Enten besøk, tlf, messenger eller snap.
Dette er det jeg har savnet mest i de to siste mnd.
Jeg kan jo lett se at en slik hendelse kan komme i stand da, ved at en gjeng forholdsvis unge venninner (typ tenåringer) er veldig redde for å gå til GU (for å få seg p-piller f.eks), og at de derfor finner ut at de skal gå sammen, og ha time etter hverandre. Også at de deretter går og kjøper seg is eller burger når de er ferdige, for å feire at det var overstått. Det morsomme er at de faktisk fortsetter med det, og gjør det til en årlig tradisjon, også etter at de blir voksne. :humre: Egentlig litt kult. Men definitivt sært.
Altså, jeg husker at vi i kollektivet i studietiden dro til den klinikken i oslo sentrum for å teste for alle kjønnsykdommer. Som en slags utflukt. :humre: Hun sykepleieren mente helt tydelig at vi liksom ikke var så celdig utsatt for HIV etter kartleggingen av livsførsel, men altså vi var alle single og tenkte at det var lurt allikevel. Dro nok på kafé etterpå.
Mine fire barn og de tre søskenbarna deres spiser julegrøt hos onkelen deres hver julaften formiddag. For å få grøt må de ha med seg grøtskjeen i sølv de fikk av onkelen da de ble født. De velger selv hvilken bolle med grøt de tar med seg til bordet. Den ene som får mandelen får 1000 kroner! De får ikke lov til å dele grøtgaven med hverandre.
Jeg har altså ledd så mye av den gynekolog-tradisjonen i dag. :haha: Det er definitivt det særeste jeg har hørt på en stund. Litt søtt og litt creepy på samme tid.
