Har de siste årene overvært en del 45-årsdager, og nylig hadde jeg også selv. Jeg har lagt merke til at det virker som ganske mange anser 45 som et nesten rundt tall når det kommer til feiring, mens andre ser ut som et spørsmålstegn når jeg har nevnt det. Selv hadde jeg nok aldri kommet på at å fylle 45 skulle være noe annerledes enn å fylle 44 eller 47, men nivå på gaver, oppmerksomhet og selskap tyder noen ganger på det motsatte. Noen inviterer til stor fest. (Ofte jentefest, har jeg registrert.) I min familie er det noen som ikke bare dobler, men faktisk tripler gavebeløpet, mens andre gjør som de pleier.
Jeg har lyst til å finne ut hva flere mennesker enn meg tenker om en 45-årsdag. Er det «større» og «rundere» enn en hvilken som helst annen bursdag?
Jeg har vært i flere selskaper hvor par har feiret sine 45-årsdager og invitert til 90-årsdag - som jo er rundt, og en god unnskyldning for å feire. :ja:
Jeg synes det er litt halvrundt, som i at jeg ikke synes det er rart hvis bursdagsbarnet vil feire litt ekstra. Derimot synes jeg ikke det er halvrundt nok til å utløse større gaver enn en vanlig bursdag.
Jeg kjenner ikke til at noen feirer 45 år i noe større grad enn andre bursdager. Jeg blir selv 45 i høst og har tenkt å markere det akkurat like mye/lite som jeg pleier. Selv om jeg tenker at jeg burde være flinkere til å markere bursdagen min.
Jeg har én venninne som feirer alle bursdagene sine med gigantisk selskap og full middag for 15-20 gjester. Da får hun selvsagt flotte presanger av alle ved hver bursdag.
alle som er noe med 5 er vel halvrundt? Det er jo vitterlig halveis til en eller annen runddag? Jeg ble 45 år - må innrømme at halvveis til 90 ikke er like stas som halvveis til 100, selvfølgelig - men nå er jeg ingen bursdagsfeirer i utgangspunktet.
For dem som elsker å feire seg selv og invitere til bursdagsselskap, er 45 mer enn rundt nok.
På generelt grunnlag synes jeg ikke at 45 er særlig rundt i kantene. Man må opp i 75, til nød 65, før man automatisk skal tenke rundt/halvrundt, synes jeg.
Men jeg synes at folk feirer alt for lite (inkludert meg selv), så jeg er for å feire mer. Jeg hadde faktisk begynt å invitere til en ganske stor 48 års dag da coronaen plutselig kom i veien. Ikke fordi 48 er noe mer spesielt enn hva som helst annet, men fordi jeg hadde lyst på selskap.
Nei, det er ikke det etter min oppfatning. Jeg synes de eneste runde tallene med fem til slutt er 25 og 75.
Når det er sagt har vi innført i vår familie at vi feirer de voksne med gave bare hvert femte år. Så 45-årsdag er en gaveanledning og sånn sett annerledes enn 44 og 47. Selskap med kake kan vi ha hvert år, men for å unngå masse smågaver og hva-kjøper-vi-til-den-som-har-alt-diskusjoner, har vi innført sjeldnere gaveoverrekkelser til de voksne.
Jeg husker at jeg fikk overraskende store gaver ved 25, i hvert fall, og hadde også feiring med stor familiemiddag. Utover det tror jeg ikke halvrundt har blitt markert før 75 i min familie. Mannen fikk ikke noen spesiell feiring av sin 45-årsdag i april, og jeg tror ikke min i november heller blir noe utenom det vanlige. Kjekt med større gave da, Hyacinth! :humre:
Jeg syns alle med 5 er halvrunde og grunn til ekstra feiring - men jeg feirer halvtårsdagen min også, så mulig jeg er i overkant opptatt av egen bursdag. :knegg:
Nei, jeg synes ikke 45 er særlig stort. Når det er sagt, har jeg nylig begynt å feire alle bursdagene mine (etter at jeg ikke har feiret dem før i livet), jeg hadde nettopp 42-årsselskap med vennene mine. :knegg:
I prinsippet tenker jeg at vi bør feire det som feires kan. :fest:
Husker forresten at min svigermor spurte min mor om tips til hva hun kunne kjøpe til meg i 25-årsgave, for hun syntes hun måtte gi litt mer enn til en "vanlig" burdsdag. Mamma ble helt stressa, for hun hadde ikke tenkt over at det var grunn til spesielt fin gave, og var redd jeg skulle få finere gave fra svigermor enn fra henne. Så hun endte med å kjøpe meg en flott og dyr sølje til bunaden. :hehehe: Så takk til svigermor for den!
Hva jeg fikk av svigermor husker jeg ikke. :knegg:
Jeg fikk ikke noe ut over det vanlige til 35- eller 45-årsdagen min da.
Jeg synes ikke 45 er halvrundt, men folk må få feire så mye de vil. Hvis noen legger noe ekstra i feiringen, pleier jeg å ta med en litt finere/dyrere presang - og det helt uavhengig av om de fyller 40 eller 52. Med unntak av familien og to gode venninner, gir jeg ikke gaver hvis jeg ikke blir invitert til noe. Jeg tar forresten alltid med en liten gave uansett når jeg blir invitert, bursdag eller ei, men større gave om det er stor fest, liksom.
Det er forsåvidt hyggelig med bursdager, men jeg synes egentlig det er litt kleint å bli invitert til folk jeg knapt kjenner, for eksempel naboer... :sparke:
Jeg skjønner ikke helt forskjellen på 39 og 40 heller jeg da, men jeg er ikke noe bursdagsmenneske. Jeg er dog veldig enig i at alle som vil bør få feire alt de vil, så lenge jeg slipper å feire meg selv. :sparke:
Jeg synes ikke det er noe spesielt med 45, nei. Men bursdagsfeiring er jo bare fint uansett hvor gammel man blir. Jeg har ingen takst på gaver, det kommer an på hva jeg har råd til, og lyst til å gi.
75 år er full stas og jubileum og verdt en feiring, og 25 år er litt ekstra det også. 35, 45, 55 og 65 er bare vanlig bursdager. Og jeg heier på alle som feirer i hytt og pine, bare gøy det, men synes det er litt rart at 45 skulle være noe ekstra.
Om saken er at man liker å feire stort, så kan man gjøre det når man vil. Det er uansett verd en feiring. Det nytter ikke alltid å vente til noe andre synes er stort nok/rundt nok. Folk stryker ofte med lenge før den tid.
Jeg lurer litt på om jeg skal feire 45 års dagen min faktisk. :hyper: Jeg hadde ikke 30’års lag og heller ikke 40’års lag. Kanskje jeg skal slå til om tre år da?
Sånn ellers er det vel helst en helt vanlig bursdag i mine kretser. Og det varierer litt på feiring.
I mine kretser er en hvilken som helst bursdag gyldig grunn til fest og morro. Noen ganger passet det å invitere til ståhei og andre ganger ikke. De som kan kommer og oftest er festen/selskapet merket ev. gaver gis til Folkehjelpas mineaksjon e.l.
Jeg kjenner en typisk feirer. Nå er hun godt over 80, og hun har feiret alle sine og mannens runde dager, alle halvrunde, egen pensjonistdag, mannens pensjonistdag og alle typer bryllupsdag (25, 30, 35, 40, 45, 50). Full fest med hele storfamilien, venner og naboer, fordelt over en helg. Det er mat, dessert og kaker til alle, og gjerne litt underholdning også.
Ei venninne av meg ble 45 i går. Hun feira stort i fjor, bare fordi hun hadde lyst - morsomste festen jeg har vært på på mange år. I går tror jeg knapt det ble kake. Men om noe skal være halvrundt så må vel alle midt-mellom-hel-tall være det? :gruble: I min familie har vi knapt feiret 50 års dager en gang så jeg heier stort på alle som feirer uansett tall.
Vil man feire så feirer man, uansett om dagen er helrund, halvrund eller hva som helst.
Vil man som familie, venn og/eller gjest gi liten eller stor gave så gjør man det, uansett form på dagen.
Jeg synes alle -5-bursdager er halvrunde, men hovedgrunnen til at jeg feiret den større er at det passet sånn. 40 var mest pes, og det var altfor lenge til 50. :knegg:
Det er langt mellom 40 og 50. Skjønner godt at det er en anledning til å feire ekstra. Som student hadde vi innflyttingsfest i nye vesker, så jeg forstår godt man vi feire.
Når noen hadde kjøpt ny veske, dette er lenge siden så det er ikke snakk om designvesker, måtte innholdet flyttes inn i den og det feiret vi med en fest. :D
I noen kulturer er vel tall som 11, 22, 33 osv sett på som spesielle? (Mener det finnes et navn på dem, men husker ikke i farta).
Jeg har ikke tenkt så mye over det, men ser nok egentlig på 45 som halvrundt nok (ovalt) til at det er litt spesielt. Hvorvidt man feirer det ekstra, er jo opp til den enkelte.
