Jeg har endelig fått ryddet posene med babyklær etter eldste ned fra loftet. Blant alt annet så var det et par poser med sko, både sandaler, joggesko og vintersko.
Jeg vil ikke kaste noe som andre kan ha bruk for, men jeg er usikker på levetiden på sko. Blir gummien ødelagt eller noe? Vi snakker om sko som nærmer seg er tosifret antall år, hvorav mesteparten av tiden brukt på er loft.
Jeg bruker i alle fall fortsatt, personlig, de vel drøyt 20 år gamle sandalene mine. De jeg bruker til litt pent. Klassisk, svart, ecco. Holdbar. Den ene var vekk i flere år, men jeg visste huset hi flyttet fra var tomt så dne måtte blitt med. Den dukket opp for et par år siden og jeg bruker dem altså fortsatt. De har jeg hatt siden før jeg traff min mann, for 19 år siden.
Vi opplevde at sålen løsnet på noen gamle tursko etter mange år. De var veldig lite brukt. Mine eccosandaler som jeg kjøpte i 2003 og brukt veldig mye som tøfler, måtte gi tapt pga at sålene rett og slett gikk i oppløsning i vår.
Klær vi har arvet og som lå kanskje 6-7 år på loftet, gikk det fort hull i når vi tok dem i bruk.
Jeg har gitt bort til venner eller Fretex. Har prøv å selge på loppemarked, men erfarte at Barnesko, også nesten ubrukte og relativt nye, ikke ble solgt.
Gi de bort og si fra at de har ligget lenge. Kanskje kan noen få glede av dem en stund selv om de ikke varer kjempelenge. Barn vokser jo gjerne ut av flere par sko i løpet av en sesong, så ofte kan det jo være rikelig om skoene holder greit et par måneder.
Mine svigerforeldre er av typen som ikke kaster noe som helst. Når vi fikk vår eldste, kom de kjørende med et billass med klær, sko, leker, sengetøy osv som deres barn som da var 32 og 18 år hadde brukt. Vi arvet blant annet superkule retro sengesett til barn fra 70-tallet, samt omtrent alle klærne som min mann hadde brukt som baby. I den gedigne haugen av ting, var det også sko. Mye var ubrukbart og ble kastet, men datteren vår brukte blant annet pappas sandaler og hun elsket et par røde tresko han hadde brukt. Vi brukte også en del av klærne, men en del ble sortert ut blant annet pga stoffkvalitet. Det var mye akryl og annet som ikke fristet å bruke på et lite barn. Alt i alt var det totalt overveldende og overraskende (iallfall for meg) å plutselig få alt dette, men egentlig bare i positiv retning. Det ble nye sortering og rydding (med nyfødt baby), men vi har hatt mye glede av å arve. Jeg er glad jeg selv fikk lov til å sortere. Jeg hadde andre preferanser og meninger om hva som kunne brukes og ikke enn svigers hadde. Det samme gjaldt når vi arvet fra andre.