Saken er den at vi har et småbruk her på Nordmøre som fritidseiendom som har vært i mannens familie i mange generasjoner. Det er et naust der også, men det står altså på naboens tomt. Naboen nå er en svensk gammel dame som var gift med en som bodde der som liten. Fritidseiendom det også nå. Det står ikke tinglyst på noen av eiendommene og hun oppdaget egentlig først nå at det står på hennes tomt. Hun ønsker å rydde opp, men ønsker altså å lage en avtale om festetomt og festeavgift. Nå har det naustet stått der over hundre år og vi tenker at det er feil å plutselig skulle betale avgift. Dessuten vil det fort bli kluss ved nye eiere og ev generasjonsskifte. Og de kan plutselig øke avgiften. Hun har naust lenger bort som tilhører hennes eiendom. Nå er det fem meter med nordmørsk fjærestein det er snakk om og ikke svensk skjærgård akkurat så vi er nok litt uenig om hvor mye dette er verdt. Tips til hvordan vi kan gå frem?
Snakket med kommunen der i dag og hun sier at naboen har kontaktet dem og hun ønsket visstnok helst at vi flyttet naustet. For det første er det ikke noe egnet sted å sette det for det andre står det i sefrak-register så det er ikke bare bare om det hadde vært mulig av topografiske grunner heller.
Det første dere må gjøre er å finne ut hvilke avtaler som er gjort ved oppføringen av naustet, eller andre dokumenter som kan belyse dette. Dersom dette ikke lar seg oppdrive, kan det tenkes at dere har vunnet bruksrett gjennom hevd (evt grensehevd) eller gjennom alders tids bruk, men ved sistnevnte kreves det adskillig lengre tid enn hevdstid som vanligvis er på 20 år ved fast eiendom. Er det snakk om over 100 år kan sistnevnte være en mulighet, men begge deler er forutsatt at visse vilkår er oppfylt, bl.a. at dere har vært i god tro om at naustet har ligget på deres eiendom i hele hevdstiden/alders tids bruk-perioden - eller ved brukshevd at dere har vært i den tro at det ikke var for en begrenset periode. Så hvis dere ikke har sjekket mulighetene for dette ville jeg ha sett om ikke det kan være en løsning for dere.
(Dersom dere har vunnet eiendomsrett/bruksrett gjennom hevd/alders tids bruk gir det samme vern som tinglysing.)
Slike naust har ofte avtale direkte på gamle tegninger eller skjøter som burde ligge hos kommunen eller muligens hos arkivverket. Avtalen kan være at det f.eks er bruksrett så lenge det er stokk på stein. Fant mange slike avtaler og nedtegnelser den gang jeg var i en kommunes teknisk etat og kartene skulle oppdateres.
Vi har en hytte på vår eiendom, festetomt og festeavgift. Avtalen ble skrevet for flere tiår siden. Vi overtok eiendommen for 4 år siden, men jeg tror ikke vi kan øke festeavgiften sånn uten videre selv etter eierskifte, det er visstnok ganske strenge regler her.
Vi skal fortsette å lete i gamle papirer og arkiv. Men det er ikke sikkert at det finnes noe. I papirene fra da bruket ble selveier i 1907 står ingen av bygningene beskrevet dessverre. Men snakket med en jeg kjenner som nå er pensjonert jordskiftedommer og han anbefaler oss å ta det direkte til jordskifte. Da gjør de det ferdig og tinglyser det. Vi snakket med han som nå sitter på hovedbruket der småbruket ble skilt ut i fra i sin tid og han hadde ikke noen papirer. Men han har sagt både til henne også at han lekte i det naustet for sytti år siden og fikk låne prammen til mannens slektninger. Naustet var gammelt da og han tror det er fra slutten av 1800-tallet.
Jeg anbefaler også at dere tar dette til jordskifteretten og får det avklart en gang for alle. Jeg tipper dere har hevdet rett til å la naustet stå, men det er ren synsing og basert på det jeg lærte om hevd for 20 år siden, så du kan ikke ta det som god fisk, altså. :knegg:
At man kan bevise at naustet har stått der, beviser ikke god tro som grunnlag for en hevdvunnen rett. Det er den gode troen man må bevise. At noen har latt noen ha et naust på tomta gratis betyr ikke uten videre at man for all framtid skal ha en slik rett gratis.
Hvorfor tenker du det er feil at dere skal betale for at dere har naustet deres på en annens eiendom?
Retten til feste for andre formål enn bolig og hytte står mye svakere, og for et naust kan en tomtefesteavtale sies opp.
Hvis man ikke har noe ordentlig grunnlag for å vise til en god tro, ville jeg vært forsiktig med å bruke advokat og kjøre fram kanonene. Årsaken til det, er at det får folk til å hoppe ned i skyttergravene, og kan lukke muligheten for en minnelig løsning. Det vil også bringe barn/ arvinger på banen, som kan være mye mindre samarbeidsvillige. En mulig utgang er jo også at en avgjørelse fører til at dere må betale eller fjerne naustet, fordi de skal bruke tomta si selv.
Finner dere dokumentasjon for en god tro er det flott, men jeg tenker det klokeste, hvis det lar seg gjøre, ville være å få en grensejustering av tomta og kjøpe tomtestykket av henne. Det gjør at man eliminerer konflikter nå og i framtida, og øker verdien på dere eiendom, også fordi dere står friere til å endre naustet nå eller senere.
Husk at blir dette advokatmat flyr kronene fort, da er det vanskelig å stoppe «midt i» og prisen kan bli den samme - bortsett fra prisen av et ødelagt naboforhold. Det kan bite folk bak, senere. Har selv fått beskjed av selger av huset hvilken nabo jeg gjerne kan nekte, fordi hen sa nei til dem. :knegg: nabotvister er en gullgruve for advokater i Norge.
Merkelig sak. Naust på Nordmøre er plassert der de står av en grunn. Selv om det ikke var SEFRAK-registrert ville jeg vært svært skeptisk til å flytte det eller sette opp nytt naust på egen tomt. Da kan det fort ryke i neste storm.
Her i Hordaland så er det naust som ikke er innmålt på offisielle kart, men hvor det er skriftlige data på at de er på egen grunn, men går du inn på et hvilket som helst kart, så ser det ut til at det står på annenmannsgrunn.
Det tror jeg også.
Vi klarer ikke å finne papirer på naustet. Men fikk opplysninger fra kommunen og fylkeskommunen at de tror det er fra ca 1845. Hun jeg snakket med på fylket kopierte inn både de som er eksperter på naust/båt i området, kulturminnesakebehandler og kommunen. Fikk med det samme informasjon fra kulturminneavdelingen om en søknadsfrist i høst og håndteverkerne responderte kjapt med å ville lage et prosjekt med kostnader som kan legges ved søknad. Det å ta vare på de gamle svalgangsnaustene som er så typisk for akkurat dette område er satsingsområde tydeligvis. Så det er litt artig. Må bare få avklart saken. Men jeg skal bli overrasket over om det ikke blir slått fast at det er vårt og at det ligger på hennes eiendom er sekundært. Da er det tidsfestet til å være satt opp på samme tid som slektningene til mannen bygde opp husmannsplassen. Det har aldri vært diskutert før så vidt vi eller eldre fastboende har kjennskap til. Den gamle prammen som oldefar til mannen lagde ligger i naustet enda. Og da de kartla de gamle naustene for 25 år siden var det mannens bestefar de snakket med og det står på fylket oppført som vårt. So fingers crossed.
Har snakket med et par eldre menn i nabolaget idag og de rister på hodet over saken. Alle som lever nå tenker på naustet som vårt og tomteeier har aldri brukt det. De tror ikke vi finnet kilder for alle var i slekt med alle også da så det var mest sannsynlig bare avtalt muntlig etter der det passet best å sette det for vær og vind. De tok også gjerne imot tlf fra jordskifte om det trengtes. Det er mannens familie som har pusset opp, bygd vei ned til det og brukt det i alle år. Vi har aldri tenkt på det før vi studerte papirene nøye og hun oppdaget det også nå i nyere tid. Naustet deres er jo også iallefall hundre år så de har ikke brukt det siden det kom opp. Blir overraska om vi ikke får medhold i dette egentlig.
Takk, takk. Jeg synes det er litt spennende og så har vi lært mye underveis vei nå om historien til plassen og øya. Artig å lete i gamle arkiv. Dessverre funnet ut lite om bygningene på gården, men mye annet om mannens familie. Kidsa tror jeg nå er sjuende generasjon som bruker plassen og det er litt artig. Er også litt spent på saken og det er jo ingen katastrofe uansett hvordan det går, men hadde vært artig å fått bevart det. Fordelen om vi taper er jo at vi sparer penger.....
Når det er et naust som har stått der i mange generasjoner, uten at det har blitt betalt noen form for vederlag til grunneier, så kan jeg vel ikke helt se at grunneier kan argumentere med «tålt bruk». Men, som sagt, dette er ikke mitt fagfelt, og jeg er veldig klar over at forhold knyttet til fast eiendom skaper mye bråk mellom naboer (og inntekter til de som er eksperter på det).
Vi bruker ikke advokat (annet en utnyttelse av bestevenninne som har jobbet som dommer i både tingrett og lagmannsrett), og det kostet 5800 å kreve sak. Resten av utgiftene blir delt og det tror jeg ikke blir mye. Så vi blakker oss ikke på prosessen. Ønsker bare ikke å inngå en avtale der vi plutselig betaler for leie og grunneier kan si opp. Dersom vi skal bruke penger på å bevare det så vil vi vite at det faktisk er vårt. Sånn for alltid liksom.
Altså, saken er fremdeles ikke avgjort. :humre: På grunn av korona har det vært umulig å møtes og naboen er en gammel dame som bor i Stockholm. Men jordskifte skriver nå en dom i saken og tror svar er rett rundt hjørnet. Fikk brev fra kulturminnefondet på fylket idag om at vi får 280 000 til prosjektet så det er kult!! Men kan ikke begynne før saken er ferdig så stakk hodet inn der og spurte idag. Ut ifra våre samtaler med dem så skinner det igjennom at de synes hun er en vrangpeis. Jeg tror vi får medhold i vår sak,men synes det er spennende.
Og der kom endelig dommen! Naustet er vårt, vi har rett til at det står der det står og rett til veien ned til naustet og bruk av krokstø/båtstø. Så fullt medhold!
Ja, veldig glad det er i orden. Det er sannsynlig at det ble bygd tilhørende vårt bruk siden det ligger rett nedenfor i grensegangen. Naboens naust ligger rett nedenfor dem og det er noen hundre meter i mellom altså. Ingen kjenner til at naboen noen gang har brukt naustet og alle anser det som vårt. Og det er også mannens familie som har brukt det så lenge levende kilder kan bekrefte. Så det at det såvidt ligger på hennes tomt spiller ingen rolle. Mannen har også forsøkt løsninger i prosessen,men hun ville ikke. Så derfor ble det dom. Han har også sagt at vi kan dele saksomkostninger så hun bør egentlig være fornøyd med å bare betale halve. Men det aller viktigste er at alle papirer og grunnbøker nå blir i orden og vi kan restaurere det i original stand!
På festnet bruk. Et annet uttrykk for alders tids bruk tror jeg. Domstolen anslår at «vi» har brukt det siden det ble reist i 1840- årene. Og det har aldri vært snakk om at vi har hatt bruksrett på deres naust. Så det er altså fastslått at det er vårt og bygningen vil altså bli tinglyst på oss og ikke på naboen.
Takker! Veldig spennende å lese om eiendomstilfeller som vinner gjennom på alders tids bruk. De var jo ofte heller ikke så nøye på millimeteren hva angikk eiendomsgrensene før i tiden, og med vage beskrivelser og terreng/bruk som har forandret seg fra opprinnelig avtaletid blir det fort vanskelig å estimere nøyaktige grenser etter hvert som bruken gjerne krever det i større grad (tettere bebyggelse mv.). Men dette høres ut som en rimelig løsning ut fra beskrivelsen så veldig kjekt når det går den veien. :)
