Pelen sa for 4år siden:

Ja, fortell om morsomme/pinlige/kleine ting du har sagt eller gjort i det siste (eller for lenge siden).

Pelen sa for 4år siden:

Jeg har flere på lager, men jeg kan begynne med denne som skjedde for en drøy uke siden:

Pelen i Sogn og Fjordane: Utsjekking på hotellet og den lokale mannen i resepsjonen med tilhørende lokal dialekt spør hvordan oppholdet har vært. Jeg svarer: Vi har hatt det kjempeflott! Han sier: SJEKK FØRE.

Ja, ikke sant, tenker jeg! Her er vi virkelig på banen for vi har fulgt med på føret ettersom vi skal til Galdhøpiggen Og der skal det snø og vi har sommerdekk. Noe jeg selvsagt forteller for å vise at vi følger med. :nemlig: Jeg forklarer ganske inngående, men skjønner heldigvis ganske raskt at det var feil svar. :humre: Jag må spørre igjen hva det var han sa. Svaret var: KJEKT Å HØRE.

Carrera sa for 4år siden:

Jeg og mann var på tur med bikkja for en stund siden. Jeg rimelig svekket pga sykdom, så i møte med andre med hund, så pleide mannen å ta henne. Men nå var jeg der at jeg bare måtte prøve. Hadde møtt et par, og det gikk uten at vår spratt frem for å hilse. Men den vi nå møtte var en border collie, og jeg vet jo at vår er litt obs på disse. Spesielt om de går i gjetermodus med hodet senket, og stivt blikk. Noe denne gjorde...

Og dermed hopper jo vår frem, med ei uforberedt kjærring på slep... Tar et svalestup gjennom lufta og lander ved møtende mann sine ben... Bikkjene fornøyde, møtende mann både forskrekket og lattermild, min man bekymra for meg, og jeg paddeflau... ��

Morella sa for 4år siden:

Jeg oppdaget, etter en time, at jeg hadde tatt på meg g-strengtrusa feil vei. :knegg:

Hyacinth sa for 4år siden:

Haha, nesten helt lik min fra en ferietur denne uka:

Vi stopper bilen utenfor en Coop-butikk. Møter en dame ned puddel og blir stående og snakke. Jeg forteller om vår puddel, som døde i fjor. Hun er blid og hyggelig og skravler om både sin egen puddel og puddelen vår, og så sier hun: «Skal dere til Meny?». Jeg blir litt perpleks, tenker at vi står utenfor Coop, liksom, og hvorfor skulle vi til Meny? :undrer: Så jeg svarer «Er det en Meny her også?». Jeg husker ikke helt hva hun svarer til det, men mannen min ler, og det viser seg at hun har spurt «Skal dere til med ny?». Altså ny hund...

Følte meg litt teit, men det var jo ikke mulig å høre forskjell... :flau:

Fersken sa for 4år siden:

Det har skjedd et par ganger at jeg har oppdaget sånn ved lunsjtider at genseren/toppen jeg har på har vært på vranga. En gang til og med snudd slik at merkelappen var på framsiden. :trøttommorgenen:

zinatara sa for 4år siden:

Jeg var på en butikk for å handle et par reiseeffekter. Går til kassen og småprater litt med den butikkansatte om ferie, siden det fremgår av varene mine at vi skal avgårde. Når jeg har betalt sier hun: "Du får ha god tur!" og i stedet for å si takk så sier jeg: "Ja, du får også ha god tur.".

Che sa for 4år siden:

Ingen nye, men jeg har følgende:
Jeg og mannen sitter på flyet mot USA og jeg prater med han om hvor naturlig det er for meg å prate på engelsk.
Flyvertinnen kommer og lurer på om vi vil ha noe å drikke. Jeg sier:
«One æppelsinjuice, please» flyvertinna får ikke med seg hva jeg sier og jeg sier tydeligere:
«ÆPPELSINJUICE»....tok tid før jeg innså at hadde sagt.

Hyacinth sa for 4år siden:

:rofl:

Minner meg om en gang jeg hadde Simon Says i engelskundervisningen ute i skolegården. Jeg vet ikke helt hva jeg tenkte eller om jeg i det hele tatt tenkte, men jeg presterte å si «touch your knees» med høy og tydelig k i «knees». Akkurat da kom en kollega forbi og sa «Den skal jeg huske!»

Isprinsessen sa for 4år siden:

Satt i gang leteaksjon etter buffen som jeg hadde på meg. Bare å forberede seg til jeg begynner med briller.

Maverick sa for 4år siden:

Jeg sier jo aldri noe dumt, så klart, men jeg kan jo dele heishistorien igjen.

Det var den gang Maverick var purung og søt, og på en jobb utenbys ble nødt til å steppe inn som stagehand fordi de lokale mangla folk. (Scenearbeider.) På et tidspunkt befant jeg meg i en heis på vei opp til catering sammen med to komfyrer og en amerikansk roadie, og han spurte meg «wanna help me get this out?» Jeg syntes han var litt treig siden jeg jo i praksis kun var der nettopp for å hjelpe ham med å få komfyrene dit de skulle, men svarte allikevel «yeah, sure!»

To sekunder etterpå hadde jeg ham over, eh, hele meg, og indre kjapp rekonstruksjon av samtalen gjorde det åpenbart at det han egentlig sa var: «You wanna make out?»

Yeah. Sure. :knegg:

Kirsebær sa for 4år siden:

Maverick: :latter: Den blir aldri gammel! Aldri!

Og det har hendt noen ganger at jeg har svart "Yeah, sure." Og hver gang kommer jeg plutselig på heishistorien din. :knegg:

Niobe sa for 4år siden:

Vi hadde invitert en familie vi ikke kjente så godt på middag. De var en del eldre enn oss, og vi hadde veldig lyst til å gjøre godt inntrykk. Og mye gikk galt i forberedelsene, så jeg var superstresset. Vi satte oss til bords, og i vår krets er det en selvfølge med bordvers/bordbønn. Jeg sa «Vi tar O, du som metter», og hjernen min må følgende ha hengt seg opp i «fugl». For jeg stemte hvert fall i med «Alle fugler», mens resten begynte på bordverset...

Lorien sa for 4år siden:

Å herreguuuud, nå tissa jeg nesten på meg! :grineler:

Strå sa for 4år siden:

Jeg er belemret med selektivt dårlig hukommelse og velger stort sett å ikke huske sånt. Jeg kan spørre avkommet om de husker noe jeg burde blitt flau e.l. for.

kamp sa for 4år siden:

Søskenbarnet mitt på ti år kommer til familie selskapet vårt og spør faren min - hva gjør horen nå hun utvider butikken? Jo hun går ut i spagat.. mora knalll rød men resten knakk i latter

Appelsin sa for 4år siden:

Jeg er visst så ordentlig og velformulert at jeg ikke gjør så mye objektivt pinlig (hva jeg synes inni meg er noe annet), men i hvert fall gjorde følgende episode til at barna sa at de nesten ble litt flau av moren sin for aller første gang:
Det var NM-seminar i korpset, og siden jeg ikke kunne være med til NM for å høre dem live, spurte jeg eldste om det var planlagt en gjennomkjøring med publikum i løpet av seminaret. Hun skulle høre med dirigenten, og senere på dagen fikk jeg melding om at det ble gjennomkjøring kl. 13.30. Flotte greier, tenkte jeg, stilte opp i musikksalen presis, og det gikk ikke mange minuttene før jeg skjønte at min ekstroverte datter hadde fikset en gjennomkjøring bare for meg :dåner:

Så de kjørte 15 minutts fantastisk musikk med ett temmelig introvert menneske som publikum, som satt med gråten i halsen og frenetisk prøvde å hoste opp en strategi for hva jeg skulle gjøre når stykket tok slutt :hjelp: klappe?

Nei.
Jeg reiste meg opp, sa tusen, tusen takk, I love you, smask, småløp ut i min flagrende blomsterkjole og snudde meg ikke tilbake.

:lol:

Pesten sa for 4år siden:

Var i bryllup til en bekjent og der møtte jeg en tidligere kollega fra flere år tilbake. Hun var slank og fin men med en fin «gravideMage» så jeg gratulerer henne så fint. Vel fikk ganske raskt svar på den. «Å nei du. Jeg er ikke gravid for vi kan ikke få barn»

Snakk om å ønske et hull å synke i :sparke:

Pesten sa for 4år siden:

Etter 14 dager på Kreta skulle vi fly derfra til Bergen og bare en rask mellomlanding i Oslo. Vi var litt stressa for vi fikk plutselig ikke sjekket inn til Bergensflyet og jeg hukka tak i en mørkhuda flyvert fra Norwegian og prøvde på min merkelige engelsk å forklare henne at vi hadde dårlig tid og måtte sjekke inn på nytt. Da kom det tørt på kav østlandsk «Du kan snakke norsk til meg for jeg forstår det» :flau:

Libra sa for 4år siden:

Min var ikke noen engangsforeteelse. Jeg trodde nemlig lenge at vitrineskap het latrineskap. :o Og dette var midt på 90 tallet da vitrineskap var en stor greie og vi var i fase med oppussing og innkjøp av møbler. Need I say at jeg ønsket meg et vitrineskap? Jeg våger ikke tenke på hvor mange ganger jeg har sagt det før svigermor (lett lattermild) til slutt gjorde meg oppmerksom på feilen.

Novla sa for 4år siden:

Dette er maaange år siden, men det rangerer fortsatt høyt på lista over «pinligste øyeblikk».

Første norsktime i andreklasse på VGS: Den nye klasseforstanderen/norsklæreren vår spør hvilken bok vi kunne tenke oss å lese. Jeg: «Hva som helst, bare ikke den der hersens «Herman»!» (fordi vi hadde lest den både i 9. og førsteklasse på VGS)

Andre norsktime, og den nye læreren sier: «Jeg tenkte jeg skulle fortelle litt om meg selv; jeg er så og så gammel, kommer fra der og der, og er altså gift med Lars Saabye Christensen.»

:o

kamp sa for 4år siden:

Dette er litt flaut å skrive fordi det å være i klammeri med politiet er flaut i seg selv syns jeg men kanskje jeg kan unnskylde meg med å være ekstremt feil medisinert og at det faktisk var medisinene jeg fikk som ga meg atferdsvansker..?

Vertfall når jeg var 14 år hadde jeg stikke av fra sykehuset, psykotisk og redd hele verden. Endte opp i en busk hvor jeg gjemte meg. Politiet fant meg som jeg gikk til angrep på fordi jeg var sikker på de skulle sende meg til en annen planet eller noe i den dur.

4 år senere jobbet jeg i en barnehage hvor det kommer en far inn og jeg sier du virker kjent, jeg må ha sett deg før. Hvorpå han svarer ja, jeg jobber jo i politiet og patruljerer en del rundt i område rundt.

Der og da slo der meg at det var han jeg angrep... :rolleyes: og jeg ønsket meg et hull i bakken..

Heldigvis sa han også at han at aktiv i turistforeningen og at vi kanskje hadde møtes på en hytte? Ja vi må det svarte jeg, vel vitende om at jeg har kun vert på en DNT hytte i hele livet mitt :D;)

Litt flaut men litt dumt men samtidig litt morsomt å tenke tilbake på. Heldigvis ble medisiner fjernet og psykosen og atferdsvansker forsvant.

vixen sa for 4år siden:

:lol:
Tenker lars s christensen lo godt da kona kom hjem og fortlalte dette.