Nå som det er åpnet for reiser til utlandet samtidig som myndigheten oppfordrer folk til å ikke reise, leser jeg i nyhetene at folk som har reist til Spania synes det er slitsomt med kritiske spørsmål de forteller at de møter på daglig basis.
Vi har forlengst slått oss til ro med hjemmesommer og har ikke vurdert å reise til England som vi opprinnelig skulle denne sommeren. Hva med dere andre?
Jeg er overrasket over at det er åpnet for reise til så mange land, men jeg setter det på kontoen for alle de andre beslutningene som er tatt i løpet koronaperioden - råd og retningslinjer snur raskere enn jeg henger med, selv om jeg prøver å sette meg inn i både detaljer og helhetsbildet. Jeg har stort sett stolt på at retningslinjene har vært fornuftige, men denne er jeg mer usikker på. Jeg ser for meg en ny smittebølge i etterkant av all reisingen. Hva tror dere andre?
Jeg hadde trodd at vi kom til å ville reise så fort det ble mulig, men vi ombestemte oss. Det er deilig og (nesten) smittefritt i Norge, så vi tar ferien her. Jeg synes ikke det er verdt det å ta noen risiko nå og synes heller ikke at ferie i utlandet med maske og masse tiltak er en ferie jeg ønsker. Mange av tingene jeg liker å gjøre på ferie, kan ikke gjøres nå - i alle fall ikke på samme måte.
Jeg tenker at det er helt ok at noen velger å reise ettersom myndighetene har åpnet for det. Krysser fingrene for at de forholder seg til smittevernregler og forholdsregler der de ferdes. Samtidig skjønner jeg at enkelte reagerer, jeg ville ha kanskje en prat med folk i nær omgangskrets/familie dersom de reiste på harrytur eller party-ferie. Men de mer perifere vennene som plutselig poster fra Spania eller Roma lar jeg være i fred for kommentarer fra meg. Men jeg skal tilstå at jeg tenker litt inni meg, og kanskje kommer med et hjertesukk fra mannen.
Tenker at dersom man velger å reise, og poster det i Sosiale media, så bør man kanskje tåle å stå i en del kritikk, berettiget eller ikke.
Det jeg reagerer negativt på, er at myndighetene åpner grensene og samtidig anbefaler folk å ikke reise. Det er uklart hvordan der tenker - hvem/hva åpner de for, hvem bør reise (folk med familie i utlandet? Viktige jobboppdrag?), hvem anbefaler de ikke å reise? (De som bare skal på ferietur? Er det forskjell på hvor i Europa turen går?). Det er nok en retningslinje som overlates til folks skjønn og som skaper ganske alvorlig splid mellom mennesker.
(Selv fikk jeg skikkelig kjeft av en med-kunde på Rema her om dagen som hadde på seg hansker og munnbind (jeg antar hun er i risikogruppen) fordi jeg tok på en (plastinnpakket) paprika, og la den ned igjen og tok en annen når jeg kjente at den var myk og overmoden. Tenk å ta så LITE HENSYN til andre! Skrek hun. Og jeg bare smilte og sa beklager, for hun var opplagt veldig redd og ganske ute av balanse.) Det er mye følelser i sving og reelt alvor i situasjonen, så jeg tror reising i sommer vil føre til mye uenighet og krangel og vanskelige situasjoner.
Det er også noen som har bedre grunner for å reise enn andre (eks ikke sett familien på mange mnd), hvor det å reise har såpass mange positive konsekvenser at det kanskje er verdt den økte risikoen. Og det at det jo blir annerledes enn vanlig, med maskebruk og tiltak. Så derfor synes jeg det er ok å reise hvis man kommer til å få det mye bedre av den reisen. Men vi som ikke har det sånn,, vi er frarådet å reise, jeg tenker det er greit for meg at de som absolutt må (utfra egen vurdering av sine behov, det er umulig for andre å vurdere egentlig), så kan vi som egentlig ikke trenger være i Norge i år.
Vi vurderte lenge hva vi skulle gjøre. Vi hadde flybilletter til Spania (bestilt lenge før man hadde hørt om Covid) samt fergebilletter til Danmark. Da det sist fredag ble åpnet for å reise til andre europeiske land, valgte vi å dra til Spania der vi har egen leilighet.
Jeg kjenner ingen som drar utenlands i år. Er også overrasket over at man kan dra til såpass mange land. Nå øker smitten rundt Barcelona og det oppfordres til å holde seg inne. Hvor gøy er det da å dra dit?
Vi skulle reist til Frankrike, men valgte å bli hjemme. Jeg kjenner ingen som skal til utlandet i år, ikke en gang til Danmark. Jeg kjenner jeg blir rimelig sur om det at mange ikke klarer å la være å reise på utenlandsferie dette ene året fører til oppbluss i smitte og strengere tiltak fra høsten.
Jeg har ikke planer om å reise utenlands. Det eneste måtte vært for å besøke svigers i England. Svigermor har ALS, og vi vet ikke hvor lenge hun har igjen. Men på nåværende tidspunkt har jeg altså ingen planer da det av ulike grunner er litt vanskelig å få til.
Hva andre gjør bryr jeg meg ikke om, og jeg orker ikke å bruke tid på å spekulere i hva som kan skje som følge av at folk reiser utenlands.
Vi skal til Tyskland siste uka før skolestart dersom smitten ikke øker veldig der. Vi har hele vår familie der og har ikke sett de siden jul. Vi skal feire besteforeldrenes gullbryllup (lite, men viktig familieselskap) og ellers være i ro hos besteforeldre på et lite sted på landsbygda i et område med lite smitte. Vi kjører egen bil og minimerer risiko så godt vi kan. Av og til er andre hensyn også viktige, og denne gangen valgte vi å etterkomme gamle besteforeldres ønske om å ha oss der ved gullbryllupsfeiringen.
Jeg føler denne turen er i en litt annen kategori enn heisatur til
Syden, men jeg innrømmer gjerne at alle som fordømmer oss som reiser utenlands i år, går inn på meg. Vi hadde ikke reist om det ikke hadde vært så viktig for de to gamle, men noen er visst like opptatt av å kritisere andre uansett hvor og hvorfor de beveger seg utenfor landegrensene.
Ja, det ble overraskende raskt mange sterke følelser og mye fordømmelse generelt i denne koronasituasjonen. Det er ikke rart det utløser sterke følelser, men alle moralske pekefingrene og fordømmelsen fører ikke noe godt med seg.
Jeg synes at den måten det er åpnet på nå er helt logisk. Det er mulig å reise, men bra om så få som mulig gjør det. Vi, som skulle til Spania bare fordi det er et hyggelig feriested, lar være og tenker at det kan vi gjøre et annet år. Lih-My og andre som har gode grunner og familieanledninger reiser. Begge deler er helt logisk sånn situasjonen er nå.
Det er bare å kryssefingrene for at de fleste holder seg hjemme i Norge denne sommeren, for det er veldig lite smitte her sammenlignet med de flesteland det er åpnet fra.
Jeg tenker at det er liten grunn til å bli hårsår for kommentarer i sosiale medier, tåler du ikke det, er det bare å la være å poste bilder og innlegg fra ferien.
Vi kommer ikke til å reise, med et mulig unntak for mannen som gjerne vil besøke sin gamle mor, for hun er veldig isolert, og hadde trengt endel praktisk hjelp.
Enig med Blå. Også synes jeg det er heltgreit at folk får lov til å si hva de mener om å reise nå. Folk får tåle å høre både at andre er uenige med avgjørelsene deres og at det er ulike meninger om hva en slikåpning betyr. Jeg kjenner mye helsepersonell, Og jobber selv med helsetjenester og -politikk, og vetikke om noen som vurderer utlandet nå, det farger selvsagt min oppfatning av dette.
Jeg mener også at vi burde ha åpnet for mer innenforgrensene før vi åpner for å reise.
Og så er jeg allerede lei av turister som «føler at det ertryggere i //insert syden-destinasjon// enn i Norge/Oslo/prekestolen/Tusenfryd/hva hardu.
Jeg tenker at å treffe familie er mye viktigere enn å bare måtte ha sol.
Det som er logisk for en er ikke nødvendigvis logisk for en annen, og mange vil tenke og handle på en annen måte enn deg. I praksis vil det si at folk som gjør nødvendige reiser i sykebesøk får en tilleggsbelastning av å måtte høre på andres kritikk.
For akkurat oss er det problemfritt - vi verken må, trenger eller ønsker oss til utlandet i sommer. Men jeg skjønner at det kan være langt mer komplisert for andre.
Vi holder oss i Norge, og har bare fått med meg en Danmarkstur i min krets. Det er utover det forståelig at man vil treffe familien sin som bor i utlandet. det er også mer forståelig å reise til egen leilighet enn på charter, selv om munnbind ikke høres fristende ut for min del.
De som bare vil "ha sol" tenker jeg inni meg på som litt egoistiske. Hilsen risikogruppen.
Jeg går til tannlege i Polen og fikk nettopp mail om at jeg nå kunne reise dit uten karantene når jeg kom hjem. Og at de hadde mye pågang, så det var viktig å bekrefte tid før man bestilte reise. Nå er det ingenting som haster for meg, så jeg blir hjemme. Men virker som om andre benytter seg av muligheten. Vet også om noen som har bestilt ren ferie i Polen neste måned. Ellers har jeg hørt lite om utenlandsferie fra folk.
For vår del blir det ikke utenlandsferie i sommer. Og det er helt greit. Føler ikke jeg kan si så mye på at andre reiser så lenge de holder seg til rettningslinjene.
Jeg så akkurat på snap-kartet at en bekjent er på en campingplass i sverige med familien. Ikke i et av de godkjente fylkene. Hun er typen som godt kan gi F i regler, så spent på om de setter seg selv i karantene når de kommer hjem.
Enten er man lettkrenka eller så er folk ute med moralske pekefingre. Ingenting midt i mellom. Er det helt umulig å diskutere noe lenger? Å være uenige, og tåle å høre at andre er uenige i dine valg?
Jeg synes helt personlig rådene er krevende fordi jeg ønsker ikke å reise utenlands i år men åpningen skaper økt sosialt press til å delta i en familiebegivenhet. Jeg har mange rundt meg som mener at så lenge det ikke er reiseråd som sier at man ikke skal reise så er det helt greit å gjøre det. Og det synes jeg er ganske dumt, selv om jeg har forståelse for at det var vanskelig å opprettholde reiserådene når nabolandene våre åpnet.
Ja, og jeg synes myndighetene er ganske klare her: Det er tillatt å reise, men om man ikke må, lar man være. Jeg synes ikke dette kan tolkes på så himla mange ulike måter. De færreste må reise, men jeg synes det er en del grunner som er "bedre" enn andre. Å se familie man ikke har sett på lenge, se til eiendommer, osv synes jeg er hakket mer renhårig enn at man kun reiser for å slikke sol.
Dette blir så klart synsing fra meg, men jeg mener likevel at myndighetenes reiseråd bør være greie å forholde seg til for de fleste.
Jeg er helt enig i dette. Og har forståelse for at folk med en eiendom nå tar turen, særlig om de har mulighet for karantene i etterkant. Jeg har selv foreldre som har et hus i Sverige og de har vært der flere ganger i vår, alle gangene med karantene i etterkant. De er pensjonister og holder seg for seg selv også når de er der, men det er et reelt vedlikeholdsbehov og de har valgt å gjøre det sånn. Vi sa tidlig i fra at vi ikke kom til å dra dit for å ha ferie i år, heller ikke om karanteneplikten til Sverige ble opphevet.
Jeg personlig hadde aldri orket å dra med familien med fly og munnbind og det hele, og synes ikke det er verdt å ta sjansen. Andre kan vurdere det annerledes, og det får de bare gjøre. Jeg fascineres nok likevel litt alle dem som proklamerer hvor mye tryggere det er i Spania fordi det er så strengt. I Spania er det jo en del smitte i samfunnet, det skisseres nå mulig overgang til rødt om bare et par dager, så det er liksom ikke slik at det blir mye tryggere bare fordi vaktholdet er strengere og fordi man bruker Antibac på bordene. Det er ikke bare det som avgjør for å si det sånn.
Siden reiserådene nå er endret, og så sant flyene ikke er kansellert, så er det ganske mange som har sydenbilletter de ikke kan avbestille. Der er valget å reise eller bli hjemme, billettpengene får de uansett ikke igjen. Det må være ganske surt.
Jeg hadde billetter til Kreta. Og jeg er glad reiserådene var slik at turen ble kansellert og jeg fikk pengene tilbake, men helst skulle jeg ha vært der. Vi bor i en global verden, vi er mange som har vår nærmeste familie i andre land og det er mange som har «hytten» i et annet land.
Jeg syns det er fascinerende med alle som er så raske å mene så mye om andres valg. Feks å dra til egen bolig i Sverige eller Spania. Sånn umiddelbart tenker jeg de er mindre eksponert enn folk som er på bilferie med 10 ulike stopp på Norgesferie. Mange plasser er ganske crowded nå og det å farte rundt fra plass til plass gjør at de er eksponert for veldig mange mennesker.
Vi skal fly til nord Norge i ferien, til familie. Munnbind og full pakke. Regner med at det skal gå helt greit.
Vi har vurdert en uke i Danmark dersom ikke smitte tar seg drastisk opp rett før. På ene siden er her jeg bor nå totalt stappa med folk/turister overalt, men på andre siden føler jeg likevel på den der skammen om vi skulle velge å reise.
Da tenker jeg at man har brukt tiden etter nye retningslinjer, på å finne en gyldig grunn til å forsvare hvorfor man bare MÅ dra til et land som har hatt et mye høyere smittetrykk enn Norge. Det er så hult at jeg tror folk må ha slitt en del, hvis DET var det beste de kom på...
Jeg reagerer med forundring over damen som ble intervjuet, og som sier hun blir forvirret av myndighetene. Nå, når tallene stiger fra grønt mot rødt, mener hun at det hadde vært bedre om folk ble nektet å reise hvis de allikevel må snart hjem (fremfor at myndighetene appellerte til sunn fornuft og egne gode vurderinger...?). Folk fremstår som helt hjelpeløse.
Vi er aldri i utlandet bortsett fra et par helgeturer i Sverige. Men til Sverige drar vi jo ikke nå.
Har nesten dårlig samvittighet fordi vi drar på ferie selv om det er i Norge. Er bare det at vi er avhengig fly, tog og båt for å komme oss dit. Vi må jo ikke, men det er godt for psyken.
Vi avbestilte feriehuset i Danmark for lenge siden, og brukte pengene på terrasse og hage. :knegg: Vi kunne jo dratt, men det visste vi ikke da, og vi hadde egentlig ikke så lyst til å dra akkurat i år. Vi valgte å være mer hjemme enn vanlig, og å besøke besteforeldre siden alle våre nå er «godkjente». Det er det vi pleier å gjøre uansett, med ganske få unntak. Danmark tar vi neste år. Folk må velge selv, så lenge de følger råd og tar ansvar skal jeg ikke himle. Jeg ser fjerne bekjente som er i røde land og regner med de tar karantene, i nærmere krets er ingen lengre avgårde enn Danmark.
Nå er det så lite smitte i Norge at denne tanken har ingen rot i virkeligheten. Det er ikke farlig å "treffe" mange mennesker når ingen av dem har smitte, uansett om det er to eller tusen. I et land med mer smitte skal det færre mennesker til for at sannsynligheten for at du blir smittet er større. De som hevder de er tryggere i andre land enn Norge nå, juger for seg selv (med unntak av land har enda mindre smitte, som Island.)
Jeg synes rådene er enkle å følge, i hvert fall slik jeg oppfatter dem. Dvs at man kan reise, men da risikerer man også økt eksponering for smitte. Så utenlandsturer utgår for min del, selv om dette definitivt er det året jeg ville hatt høyest helsemessig utbytte av noen uker i varmen. Jeg finner det sannsynlig at ettersommeren/tidlig høst vil føre med seg en ny smittebølge, både som en konsekvens av feriefolkets hjemkomst og importert smitte fra utenlandsturister. Hjemlig uteliv, strandliv og festing vil bidra. Det er ikke så mye av dette jeg kan gjøre noe med, men egen reisevirksomhet og å følge smitterådene på hjemmebane, det kan jeg kontrollere.
Jeg registrerer at flere og flere virksomheter legger opp til 10 dager karantene etter hjemkomst fra ferie uansett. Sykehjem oppfordrer til å vente 10 dager etter hjemkomst før man får komme på besøk og har også sett at flere frisører har gjort det samme.
Det blir en voldsomt polarisert debatt, artikler om folk som anser egne valg som det eneste riktige hjelper ikke på.
Vi skulle vært i Danmark i juni, men avlyste. Det føltes ikke trygt eller «nødvendig nok» nå, men det var ren ferie. Vi endte opp med å låne en fjellhytte en uke istedet. Jeg har reist veldig lite de siste årene og ønsker meg flere destinasjoner, men planlegger for årene som kommer.
Vi har ofte pleid å reise både til europeiske storbyer og "syden" om sommeren, men ikke i år. Både på grunn av myndighetenes anbefalinger, men også på grunn av at når jeg er på ferie, vil jeg bare slappe av uten å ha en eneste liten bekymring i hodet. Slik situasjonen er nå, hadde jeg ikke kunnet ha den ferien jeg ønsker meg dersom jeg reiste utenlands.
Vi skulle vært i Malaga. Reisen ble kjøpt i fjor. Vi har sikkert reist en eller flere ganger de siste 20 årene, vi har kun tilgang til enkel fjellhytte 35 mil unna.
Norwegian kansellerte utreisen, jeg kansellerte leiligheten og får SAS billettene refundert hos forsikringsselskap. Har ingen planer om å reversere noe av dette. Det blir Danmark med DFDS.
Folk flest gjør som de har lov til eller er anbefalt, jeg har ingen mening og valgene deres. Men tenker som smått at de som reiser kanskje tar sjanser fordi situasjonen kan endre seg, det kan bli karantener som gjør at folk ikke kan gå på jobb. Og alle har vel ikke satt seg inn i forsikringene sine.
Jeg har en viss forståelse for de som reiser til «grønne» land, som er helt desperate etter litt sol og varme. For egen del ser jeg at det kommer til å bli en tøff høst og vinter, både for kropp og hode, selv om det hjalp med de varme ukene vi fikk i juni. Jeg savner også broren min og kona hans, og har stor forståelse for de som reiser for å besøke familie.
Samtidig så har jeg ikke lyst til å bidra til økt smitte, så da holder vi oss i ro. Siden rådene tross alt er å holde seg i Norge, med mindre man «må» reise utenlands. Og så kommer jeg ikke til å kritisere de som velger andre løsninger. De jeg kjenner som har tatt turen utenfor Norges grenser er fornuftige folk, og jeg regner med at de tar nødvendige forhåndsregler både når de reiser og når de kommer hjem.
Jeg har stor forståelse for at folk faktisk viser sin irritasjon over at folk reiser når det åpenbart er mer smitte i f.eks Spania enn her. Folk som kanskje er permittert eller har måttet permittert ansatte og opplever en usikker fremtid hva jobb og inntekt angår. Dersom man er usikker på om man klarer å sitte på boligen sin så blir man irritert over at folk «må» ha sol og varme. Og dersom man selv velger å reise så må man bare tåle den slags tilbakemeldinger uten å bli så veldig krenket.
Vi skulle vært på ferie forrige uke, og vi har ikke mulighet til å dra nå som det har åpnet. Alle fire er skikkelige lei oss for at planene ikke ble noe av, men vi gjør det beste ut av det vi har her i landet. Vi kunne uansett ikke tenkt oss å dra til steder der man må gå med munnbind hver gang man er utenfor døra, så vi venter.
Jeg blir også hjemme i år. Hadde heldigvis ikke rukket å bestille noen utenlandstur, men hadde tenkt å dra til min greske favorittøy i september. Hadde billetter til Tromsø i slutten av juni, så de benyttet jeg meg av, men det var ikke spesielt morsomt å sitte med munnbind på flyet selv om jeg jo vente meg til det.
Har venner med hus i Danmark som jo har dratt for å se til huset og være der. Det anser jeg som like trygt som i Norge. De sier at det er nesten mer fokus og respekt for smittevernregler der enn her hjemme.
Jeg håper bare at det er over neste sommer/sesong. Det er tross alt ingen selvfølge at vi har fått en kur eller vaksine som er tilgjengelig for alle da heller.
De som reiser til Sverige for billig røyk, kjøtt og Systembolaget har jeg ingen forståelse for, men de som reiser for å besøke familie - helt ok. Samme med de som reiser til "Syden" for de MÅ bare ha litt sol og varme... Neeeh... De fleste vil jeg tro overlever en sommer i Norge.
Vi er ganske flinke til å heve pekefingeren her til lands, folk er helt sjokkert over hvor tett man sitter, hvor mye folk som er samlet osv. Og da lurer jeg på hva de gjør der selv? Jeg ser relativt mange bilder på FB fra Lofoten, Geiranger, Prekestolen o.l. steder, trodde man helt oppriktig at man ble alene der i sommer?
Har avbestilt høstferien i Danmark. Vi har ikke lyst til å reise. Vil heller gjøre det neste år eller senere. Blir liksom ikke det samme med smitteverntanker i hodet hele tida.
Smitte fra utlandsbesøk historiene kommer opp nå, også fra grønne områder, som vel illustrerer at smitten fortsatt er tilstede mange steder.. Håper fortsatt at folk ikke har reist mann av huse sånn at vi unngår en ny storkrise.
Jeg tenker at det høres jo ut som noe man bør vurdere. Samtidig kan det bli en hvilepute? At man tror at en negativ test en dag sier at msn er helt fri? For kanskje er man smittet likevel, man vet det bare ikke før det har gått 3 dager, 4 dager..
Jeg synes det er en god idé å teste alle. Du får nok ikke fanget opp alle, men mange flere enn ingen, og du kan holde grensene åpne sånn at de som faktisk trenger å reise, kan gjøre det. Hilsen utenlandspendleren.
På Island er de mest redde for islendinger som skal hjem på ferie, de treffer gjerne mye mer folk enn turistene gjør. Ref islandsk student i USA som ble testet med neg resultat, traff ca 300 pers i løpet av en helg og fikk så beskjed om at romkameraten i USA hadde covid-19. Når hun ble testet på nytt var hun også smittet. Det kom aldri frem hvor mange, om noen hun smittet, men alle disse måtte i karantene og bli testet.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
.jpg)
.jpg)
