Ønsket om hund har lenge vært stort hos arvingene, og mannen min overrasket meg nylig med at han nå er på glid. Vi kjenner godt til alt det positive ved å ha hund, men ser at det også har noen nedsider. Jeg har vært delvis hundeeier gjennom ekssamboer og har vokst opp med ansvar for dyr, så noe vet jeg, men nå er livet annerleders. Siden det har blitt hakket mer aktuelt siste måned har jeg prøvd å tenke over «hvordan ville dette bli med hund» i ulike situasjoner, og jeg ser jo at det er ting som er lett i dag som kan bli litt mer knotete med en firbeint i familien. Badeplassen der det ikke er lov å ha med hund, låne huset til venner når vi er på ferie, ta spontante turer på måter og steder der det ikke er barebare å ha med Pluto osv.
Jeg liker å gå inn i ting med åpne øyne, så jeg håper hundeeierne på FP vil dele ærlig ulempene og utfordringene med å ha hund. Er det ting du ikke kan gjøre lenger fordi du har fått hund? Er det dyrere enn du trodde? Strever du med å finne hundepasser i ferier? Er det situasjoner der du skulle ønske du ikke hadde hund? Var det ting du trodde du skulle gjøre med hunden som ikke ble som du tenkte? Ville du skaffet deg hund nå hvis du visste hvordan det var? Har du dårlig samvittighet fordi hunden får for lite trim eller er for mye alene? Eller kanskje du aldri har sett noen ulemper eller angret?
Håper dette kan bli en god og informativ tråd selv om utgangspunktet er noe negativt. :nikker:
Som tidligere og kommende hundeeier og hundepasser kan jeg jo ramse opp mine motargumenter:
Tid hjemme alene - hunden kan ikke være hjemme alt for lenge alene, i noen tilfeller betyr det at man må gå hjem og lufte hunden i stedet for å gjøre det man helst vil.
Kan ikke være med overalt (café, kjøpesenter, badeplasser, sosiale settinger, overnattingsplasser, helst ikke bindes utenfor butikken osv osv.)
Søl! Både pels og søl etter poter og gjørmete mage. Etter hver luftetur i dårlig vær?
Katten kommer til å bli sur (:humre:)
Hund koster penger. Anskaffelse, mat, utstyr, veterinær, ny bil...
Hundepass kan være vanskelig å få tak i, eventuelt koste MYE penger
Man blir så innmari innmari glad i dem at hjertet brister ved tanken på at de ikke lever evig
Det er ikke ALLTID at man har tid og lyst til å gå ordentlig tur. Eller ut døra i det hele tatt.
Ungene kommer til å elske hunden, men kommer de til å elske ansvaret, turene og å plukke opp hundebæsj i pose?
Kommer veldig an på hunden også. Hunder med adferdsproblemer er peeeees. Jeg orker ikke ha en hund som ikke kan være ute blant folk eller fe. Da blir det avliving eller gis bort på finn.
Vil man kunne stikke på impulsturer uten hunden trenger man å ha et hundepassernettverk.
De bidrar i stor grad til å gjøre huset mer møkkete, og i null grad til å rydde og vaske etter seg.
Man begrenser hvem som kan komme på besøk. Det kan være pga redsel for hunder, allergi, eller noe så enkelt som at man har en hund som er litt styrete med nye folk, så ungene ikke har lyst til å ha med venner hjem fordi det er pes.
Det er mange fordeler med å ha hund, men det er ulemper også, og det er jo smart å tenke godt gjennom slik dere gjør nå. Noen erfaringer fra meg:
Det kan bli dyrere enn du tror, selv om du velger en frisk valp fra en seriøs oppdretter. VI var uheldige og fikk en med mange plager. Jeg regnet raskt på det for litt siden, den koster oss i snitt nesten 3000 kr per måned. Noen ganger kommer det store utgifter på en gang, dette selv om man har forsikring, så man bør ha økonimisk ryggrad til ekstra utgifter.
Ellers så blir man ganske bundet. Vi tenkte før vi kjøpte- vi er nesten aldri i utlandet, vi reiser stort sett til steder der man kan ha med hund osv. Dette stemmer jo, men så kom muligheten (og forsvant igjen med koronaen forsåvidt) til den store USA-turen (den ene i livet, vi er forsiktig med flying), og det er ikke bare-bare å skaffe hundevakt til en hund som har mye plager og brått kan bli syk på en sånn måte at det blir styr for de som passer. Nå i sommer ble han ganske dårlig akkurat den uka vi skulle dratt. Jeg vet ikke hva vi skulle gjort da, det er kjipt å overlate en ganske syk hund til andre.
Noen må alltid hjem til boffsen, så spontantur etter jobb er vanskelig. Ta han med i bilen kan være komplisert når det er varmt (da er elbil med plass i bagasjen genialt), ikke alle vil ha hund på besøk, eller venner som er allergiske (eller redde) kan ikke komme på besøk.
jeg er forøvrig den i familien som har mest vondt av hunden når det blir for mye alenetid. De andre ser ikke problemet, men jeg ser problemadferden øker når han er for mye alene. Han er en grei hund altså, men det er mer syting og piping og uro når han ikke får brukt seg.
Kostnad, tid og bundethet er selvsagt de store bakdelene med å ha hund. Jeg tenker også at man må tenke gjennom om man har, kan ha eller ønsker å ha et liv som passer en hund. Jeg mener helt alvorlig at man ikke bør skaffe seg hund hvis den de fleste dagene må være alene hjemme en hel arbeidsdag. Hunder er i høy grad flokkdyr og de bør få slippe å være alene hjemme mange timer hver dag.
Jeg mener også man bør tenke gjennom hvordan man bor før man får seg hund. Jeg bodde en periode på noen måneder i en leilighet i en lavblokk og synes det var fryktelig slitsomt å måtte kle på meg og gå ut med hunden hver gang den måtte på do. Det endte med at hunden jeg hadde da, bodde i fosterhjem hos min far til jeg fant et sted å bo med hage og gjerde. Mange synes det er helt greit å måtte gå tur hver gang hunden må ut, men for meg passer ikke det. Hadde jeg ikke hatt stor inngjerdet hage, hadde jeg ikke hatt hund. Dermed begrenser hundene også oss en del når vi nå så smått vurderer å flytte på oss.
Mange gode punkter nevnt over her. Jeg kan legge til at valpetiden kan være alt annet enn bare kos, veldig frustrerende, faktisk. Det er ikke nødvendigvis lett å lære hunden å bli stueren, gå fint i bånd etc. etc. Når valpen er liten skal den ut etter at den har lekt, spist eller sovet (den gjør ikke annet enn det). Vi bodde i 6. etasje. Det var november. Trenger jeg å si mer?
Ulike sykdommer den kan få medfører både sorger og kostnader.
Takk for fine punkter! Plass har vi heldigvis nok av inkl. stor hage. Og jeg er veldig bestemt på at vi bare skal ha dyr hvis vi klarer å ta oss veldig godt av det. Så lenge eldste bor hjemme er det uproblematiske, tror jeg, for hun er genuint interessert i det meste som lever.
Jeg har egentlig mest lyst på amerikanske miniatyrhester (minst to) etter å ha møtt det i ferien, men det er noen litt større praktiske utfordringer med dem enn med hund, Særlig når man bor i by. :knegg:
Vi har bare to måneder under beltet, men å få valp er seriøst som å få baby, bare uten permisjon. :koko: En litt enklere baby enn min eldste, heldigvis, men det er en heldagsjobb, og krever valpevakt hvis man f.eks. skal en tur på Ikea. (Si fra hvis dere vil låne valp en dag vi skal på Ikea. :knegg:)
Valpepass er den største ulempen så langt, og bjeffing. Jeg blir gal av bjeffing, og jobber med saken, men det er mye oppdragelse for å få en hund som funker.
Valper kan ikke gå lange turer heller, men man kan jo få seg en voksen omplasseringshund.
Bilburet tar mer enn hele bagasjerommet på små biler, selv bur til liten hund. Det kom litt overraskende på oss hvor enormt bilburet er.
Foreløpige ulemper: hundepass noe vi ikke har mye tilgang til (og jeg overlater ikke gullet mitt til hvem som helst heller...!:o) har brukt svigers på 71, noe vi ikke kan fortsette med.
Er ikke helt komfortabel med kennel og synes det er hinsides dyrt.
Hey, du sier jo at du har stor hage! Ser ikke problemet med minihester da. :niks: I USA er det kjempevanlig med hest i villastrøk. Ser litt rart ut, riktignok, men funker vel.
Omplasseringshunden vår er utrolig dårlig på innkalling, så det er en stressfaktor å alltid måtte passe på at dører er lukket og bånd/line på ute.
Ellers er det for oss mindre negativt enn fryktet. Blir jo en god del hundehår, gris, penger og
planlegging som går med i dragsuget. Jeg digger heller ikke behovet for sene kveldsturer, men liker morgenturene godt.
Det er så mange hundehoteller her omkring, så pass er helt mulig. Det spørs mer på betalingsviljen. Synes det med pass er mindre for unger enn hunder. De generelle ulempene er nevnt, det kommer også litt an på rasen man velger. Og velger du stor hund må du også være forberedt på store kabler - de vanlige hundeposene er for små. BTDT
Det jeg personlig har merket som en ulempe er at vi i mindre grad en før drar på spontane turer som familie. Jeg blir som regel sittende hjemme med hunden mens gutta drar på en eller annen tur.
Jeg bare ser på prinsessa mi som ligger med hodet i fanget mitt og tenker "Ingen. Det finnes ingen ulemper med å ha hund. :hjerter: "
Men det gjør selvfølgelig det, og de jeg kommer på er nevnt over her.
Det aller verste er hvor utrolig vondt det gjør å miste dem, for det er ikke mulig å beskrive hvor glad man blir i disse firbente.
Hage og garasje som kan bli stall. :nemlig: Og garantert oppslag i lokalavisen.
De vi møtte ble ekstra glade om de fikk komme inn i stuen. Se for deg tre småtasser krøllet (så mye en hest kan krølle seg) sammen foran peisen. :hjerter: Gode til å klippe gresset var de også.
Flått! Pels overalt (vår shiba røyter ekstremt to ganger i året i en lang periode, lite ellers) og skitt og søle. Må ut om morgenen, kan ha uhell, kan spy på gulvet, kan tygge i stykker litt av hvert, noen hunder gneldrer/bjeffer mye...
(Men... etter å ha hatt hund igjen i ett år, etter flere år som hundeløse, tar jeg meg stadig i å se på dyret og kjenne på at jammen har jeg savnet å ha hund.)
Da vi skulle bestemme oss for om vi skulle ha hund eller ikke, lagde vi ei liste over fordeler og ulemper ved å ha hund. Jeg husker ikke ulempene lengre, men de er nok listet opp i innleggene over. Fordelene med å ha hund oppveier ulempene. Det er alltid noen som blir glad når du kommer hjem, og det er mye selskap og glede i hunden.
I følge mannen min (som sitter ved siden av meg og lurer på hvorfor jeg leser om ulemper ved hund), så er svaret "absolutt ingen"!
Du kan egentlig lese alle innleggene jeg skrev i valpetråden og ganske mange av innleggene jeg skrev det første året vi hadde hund, så får du et ganske realistisk bilde av ulempene. Jeg syns valpetid var ganske pyton, unghund var innmari slitsomt og voksen hund er veldig fint. Men det er mulig jeg bare har blitt sosialisert inn i det, og at det ikke er noen forskjell på unghund og voksen hund. :knegg:
Nå som vi har voksen hund og er ferdig med valpehelvete så er den største ulempen at vi nok ikke nyter like godt av å ha store barn som vi hadde gjort hvis vi ikke hadde vært like bundet av hunden. Dessuten må vi finne en restaurant med uteservering som aksepterer hunder når vi er på reise. Du må dessuten være oppmerksom på at ikke alle uvaner kan trenes bort. (Vår gjeter skitupper, og vi får ham ikke til å slutte med det. :gaah: )
Dessuten er det en ulempe at man blir så sinnsykt glad i pelsklingen og derfor vil at de skal ha det bra, noe som i seg selv kan være litt begrensende. (F.eks mannen min som ikke liker å la ham være igjen alene på ukjente hotellrom, siden han "gråter" når vi går fra ham. Selv om han helt fint tåler å være alene.)
Men jeg hadde ikke byttet ham inn for noe i verden, og jeg håper han lever og er sunn og frisk til han er 15 år. :elsker:
Ingen ulemper som ikke er nevnt.
Jeg synes de to desidert største er at man MÅ hjem etter jobb for å lufte dyret, og at de må ha pass hvis de ikke skal være med på ferie. De drar også inn rriterende mye hår og søle. Ellers er det bra :)
De største ulempene er nevnt her flere ganger - jeg tror ikke jeg kan komme på noe mer enn det som allerede er sagt - men her er min liste:
Man må hjem til hundene etter en gitt tid. Det koster penger å ha hund - både i innkjøp og i drift. Veterinær er dyrt. Tyggeglade hunder kan bli veldig dyrt. En av mine gnagde av ladeledningen til Mac-en min. Det kostet nesten en tusing. Den andre spiste noe som satt seg fast i tarmen og hun ble operert og intensivbehandlet i nesten en uke. Det var helt sinnsykt dyrt på tross av forsikring.
De søler/røyter/griser. De tar plass. Hvis man har stor hund, trenger man stort bagasjerom i bilen.
Man må ut uansett vær. Jeg anser det for å være en stor fordel også, men i dag når regnet styrter ned, var hverken jeg eller hundene veldig gira på å gå ut.
Ja, fy søren. Vi så en episode i reprise fra Oslo hundepatrulje her i forrige uke der den en hundeføreren måtte avlive hunden. :( Orket nesten ikke å se.
Åh herre Gud, begynner nesten å grine bare ved tanken.:trist:
.jpg)
