Farmor og farfar i England vil gjerne ha barna på besøk nå før skolen starter. Farmor har ALS og blir bare svakere, og vi vet ikke hvor lenge hun har igjen. Men jeg tror jeg kommer til å si nei til å reise nå. Det går ingen direkte fly før etter at skolen har startet så det hadde blitt en lang og dyr reise. Dessuten kan jo ting fort endre seg i forhold til karantene osv. Nå er det jo økning i smitte flere steder her til lands, og jeg vil så klart helst unngå å bidra til det.
Så da blir neste mulighet i år høstferien i oktober, eller julen. Men det er jo umulig å forutsi hvordan situasjonen kommer til å være i forhold til Korona da.
Det er vanskelig dette. Vil gjerne at barna og farmor skal få treffe hverandre igjen, men så er det den hersens Koronaen da. Skal jeg vente til det er helt trygt å reise igjen er det kanskje for sent.
Jeg tror jeg ville reist. Jeg ønsker ikke å reise for bare feire, men i deres tilfelle ville jeg gjort det jeg kunne for å reise. Eventuelt også tatt fri fra skolen noen dager om det gjør det lettere.
Jeg hadde reist, og hadde også søkt fri fra skolen noen dager om det var nødvendig for å få det til. Jeg tenker at tid med farmor som ikke har lenge igjen trumfer det meste.
Jeg ville ikke reist til England i den smittesituasjonen som er. Da ville jeg nok heller satset på videosamtaler. Jeg ville ihvertfall ikke gjort det av pliktfølelse? Er det viktig for jentene dine? Hvis ja, så er jo dette også en ekstraordinær situasjon, dersom hun ikke har tiden på sin side. Har du pengene som skal dekke dette, siden du sier det er dyrt? Men her ville jeg uansett tenkt meg nøye om. England, USA og Sverige er liksom ikke mine topp 3 for tiden.
Hadde du planer om å sende dem bort alene? Hva om noe skjer og de ikke kommer seg hjem? Er farmor og farfar i stand til å ta vare på dem? Vil jentene tåle å se farmor være ganske dårlig?
Jeg synes ea og trulte har gode poenger som du bør ta med i vurderinga. I utgangspunktet er det såklart viktig å treffe en farmor som ikke har mange år igjen, men det må veies opp mot både praktiske hensyn og barnas beste.
Jeg ville reist. ALS er en drittsykdom og jeg vet av egen erfaring at det kan gå fort :leppe: Ville gjort mye for at farmor skal få treffe barnebarna noe som fort kan bli en siste gang.
Det er nok strengt tatt besteforeldre som er mest opptatt av å treffe barna. Jentene er mest opptatt av å være sammen med meg for tiden. Det er nok litt pliktfølelse hos meg, ja.
Hvis de skulle reist nå i august ville min far blitt med. Det er litt vanskelig for meg å bli med av ulike årsaker. Det er ikke aktuelt å la de reise alene når det innebærer mellomlanding. I tillegg har jeg etterhvert blitt litt skeptisk til å la de reise bort alene av ulike årsaker. Har jo skrevet litt om det før.
Farfar betaler for flybilletter når de reiser bort så at det er dyrt er jo egentlig ikke så viktig.
Jeg heller mest mot å si nei nå. Om de skulle ta med seg smitte på reisen er det veldig mange de risikerer å smitte, og det synes jeg ikke det er verdt.
Jeg har ikke spurt, men jeg tviler på at det er aktuelt for besteforeldrene å komme hit. Farmor er jo ekstra utsatt, og er nok ikke i form til å reise.
Jeg skjønner at dette er vanskelig å vurdere. Det er nesten slik at uansett hva du gjør så vil det være noe som kan plukkes på. ea har også gode poeng. Du også.
Jeg ville reist/latt barna reise. Ville ikke kunne leve med å si nei. Hvem vet, kanskje er det siste mulighet. Det er lov å reise og en slik reise kan klassifiseres som «Nødvendig». At det er viktigst for farmor synes jeg ikke er et argument for å la være å reise.
Også har jeg problemer med å skjønne hvorfor det bare er barnas behov som skal tas hensyn til, mens behovet til et eldre, sykt og døende familiemedlem som elsker dem er mindre viktig. Og ja, jeg kjenner forhistorien. Det har også med å lære barna hva som er viktig i livet. Noen ganger må man gjøre noe som kanskje ikke er bare gøy, og som man kanskje ikke har så stort behov for selv, fordi det er viktig for andre og vil glede dem. Ikke alltid, ikke ofte heller, når man er så ung, men i spesielle tilfeller, og dette mener jeg er et slikt tilfelle. Og ikke minst at det kanskje vil være en trøst for jentene å tenke tilbake på, den dagen farmor er borte, og det kanskje ikke er mulig å reise i begravelsen.
Enig med dem som ville ventet på direkte fly, og bedt jentene fri fra skolen. Gjerne rett før høstferien, slik at dere kan holde dere hjemme ei uke etter at de kommer hjem, eller bli testet.
Evt ledsager bør ikke være i risikogruppen. Vet ikke noe om alder og helse hos din far, men ville droppet det hvis han er i risikogruppen. Ville ikke latt dem dra alene, men det ser jeg at du ikke har som alternativ heller.
Gjennomsnittlig levetid for ALS er 3 år etter at diagnose er stilt så vi har ikke akkurat god tid. Og som Strå skriver så blir det liksom feil uansett hva jeg velger ... Men jeg tror jeg skal prøve å få til en reise i år, enten i høstferien eller julen. Og jeg tror også det er best om jeg er med.
Min far er en sprek 69-åring så han er jo i risikogruppa på grunn av alder. Selv er jeg ikke i noen risikogruppe, men jeg begynner på et behandlingsopplegg nå i august som krever oppmøte flere dager i uken, og som man helst ikke skal ha noe særlig fravær fra. Men vi trenger jo ikke å være så lenge om vi reiser bort, selvom besteforeldrene helst hadde sett at vi var lengst mulig.
Jeg hadde aldri latt barn reise alene til utlandet nå. Hva om det plutselig stenges ned igjen, og det blir vanskelig for dem å returnere eller for deg å reise sammen med dem.
Jeg syns «besøke døende besteforeldre» er en god grunn for å risikere reise, men ville tatt høyde for at det kunne bli karantene ved hjemkomst.
Si at du ønsker å få til en tur denne høsten, men vær ærlig på at det er en del som må klaffe. Men ved å vise at du ønsker å komme så tror jeg at det uansett gjør godt for dem.
Veldig vanskelig situasjon.
Sim du sier blir det noe feil uansett. Jeg hadde hellet mot å reise. Om ikke annet så for at kort besøk. Jeg hadde også tenkt at du kan søke dem fri fra skolen til dette. Det å være borte fra de første skoledagene hadde jeg unngått. Det er spesielt viktige dager der jeg har inntrykk av at man setter mye av skoleåret. De ser dette der vi har barn i alle fall. Men reiser de så er det mange hensyn å ta der også selvfølgelig. Dett eget behandligsopplegg bør vel også prioriteres.
Ja, og selv om gjennomsnittlig levetid er 3 år, så må man også tenke på formen hun er i når de er på besøk. Det blir ikke det samme å besøke en bestemor som bare er sengeliggende, 100% pleietrengende og som ikke kan snakke med dem. Men å vente til du selv kan være med synes jeg høres lurt ut. Da slipper du å risikere din fars helse, samtidig som du er tilstede for barna dine på en måte som en bestefar/utenforstående ikke kan, i deres møte med en syk bestemor, som kanskje ikke er slik de husker henne. Det er du som best kan snakke med dem om tankene de måtte ha, også i etterkant.
Jeg tror det fort kan bli vanskeligere å reise enn det er akkurat nå, det er ikke sikkert det kommer flere reelle sjanser. Jeg drar faktisk til England selv i dag for å hente en del ting i pendlerleiligheten min og fikse en del jobbgreier nettopp av den grunn. En situasjon hvor både England og Norge tillater karantenefri reise, kan fort vise seg å være en liten og flyktig luke. Hvis det blir gjensidig karantene igjen, forsvinner også flytrafikken, det er det viktig å være klar over – det var en periode i vår der eneste flyforbindelse mellom Norge og UK var Bergen–Aberdeen, muligens bare en gang i uka.
Jeg kunne ha reist 7-10 august, men det koster mer enn jeg har råd til så da ville det vært avhengig av at farfar betalte for meg, og det er jeg egentlig ikke komfortabel med. Dessuten er det avgang i 6- tiden både bort og hjem så da blir det ikke mye tid til overs egentlig. Må regne ca 2 timers kjøring fra flyplassen og hjem til besteforeldrene.
Det blir veldig mye penger og tid brukt på reise for et kort opphold. Tror heller jeg satser på at det går an å reise i oktober, eller så må jeg vurdere å ta de ut av skolen noen dager senere i august og reise da.
Edit: Jeg tok feil, det er visst ingen direkte flyvninger i august i det hele tatt. Så da blir valget lang og dyr reise i august, eller vente og se.
Skulle ønske jeg ikke var helt alene om å bestemme. :sukk:
Ja, det er jo et viktig poeng det med hvor syk farmor er.
Det hadde vært så mye enklere hadde det ikke vært for Korona ... Men barna var jo i England i februar så det er jo ikke sånn at de ikke har fått truffet de i år, heldigvis. Besteforeldrene ville jo helst hatt de på besøk hver eneste ferie, men hvor ofte er godt nok? Det finnes det jo ingen fasit på.
Jeg tenker det er helt ok å ikke reise , din situasjon tatt i betraktning. Jeg tenker barna dine har godt av stabilitet og normal skolestart. Ikke alle får sett besteforeldre en siste gang, livet går videre likevel. I tillegg kommer smitterisiko.
Det er stor forskjell på ALS også. En bekjent har levd med det i nærmere 20 år nå. Bare et datapunkt.
Dersom du har veldig lyst så er det lov i din situasjon tenker jeg - å reise, men ikke noe du bør kjenne et press på.
Akkurat nå når alt er så usikkert så ville jeg ventet litt. Som Toffskij sier så risikerer dere at det plutselig stenger og at det blir vanskelig å komme tilbake.
Jeg ville heller holdt det åpent at de kan reise senere i høst dersom tilstanden stabiliserer seg. Og ta i mot tilbudet om å få følge og få betalt flybillettene.
Dersom det er mulig å reise litt senere i høst er jeg enig i at bestemors ønske om å se barnebarn for det som kan bli siste gang skal veie tungt.
Jeg tenker også litt i retning dette. Hvordan vil jentene oppleve dette? Skremmende? Akkurat nå tenker jeg utfra det du har delt at deres behov veier desidert tyngst og ikke en bestemors ønske. Jentene skal vokse opp og har et langt liv foran seg, og her er det viktig med stabilitet og forutsigbarhet i mitt hode.
Ja, det er sant. Problemet er bare at man har ingen garantier.
Jeg har veldig lite lyst til å reise skal jeg være ærlig. Følte jeg ble den store stygge ulven da jeg bestemte at vi skulle flytte, og jeg har mange vonde minner fra tiden der borte.
Jeg har forøvrig sagt at det blir ikke noe reising nå, og skyldte på barnevernet. Litt feigt for det viste seg jo at det er helt opp til meg. Men jeg strever med mye uro og engstelse fra før av så jeg valgte derfor den enkleste utveien.
Får vurdere å reise i høstferien heller. Da har ihvertfall Norwegian direkte flyvninger, og billige billetter, enn så lenge. Ulempen er at da er jeg midt i et behandlingsopplegg med fremmøte 4 dager i uken. Det er mulig å få permisjon, men det avhenger nok av smittesituasjonen vil jeg tro. Nuvel, den tid den sorg.
Vet du, frukt? Du gjorde det helt riktige å flytte hjem, det riktige for deg og det riktige for jentene, og det er det som skal være første prioritet for deg.
Hadde alt vært normalt, ikke noe korona eller noe så hadde du selvsagt satt deg på flyet med jentene og dratt på besøk. Det er ikke noe spørsmål om det. Men nå er det så innmari stor usikkerhet knyttet til smitte, karantene og nedstenging, og det er fullstendig utenfor din kontroll. Selvsagt er det kjipt for farmor som sitter i UK og savner barnebarna, men du får ikke gjort noe med det. Og det er ikke din skyld. Ikke at hun er syk og ikke at korona stopper dere fra å dra. Alternativet, at du fortsatt bodde i UK sammen med dem, er et ikke-alternativ, og det tror jeg du vet, gjør du ikke?
.jpg)
.jpg)
