Velkommen, Gjest.

< Tilbake til oversikten | Hvem kan lese?

Er dette en god artikkel? (lenke i innlegg)

#1

him sa for siden:

Dette er en betalartikkel, så jeg skal oppsummere litt, men til dere som har abonement så kan den leses her.

Artikkelen handler om en gutt som (18 år) som var i en ulykke i fjellet. Husket ingenting etter ulykken (minner om seg selv, hvem foreldrene var, kunne ikke lengre spille gitar). Så kommer det et lengre passiar om hvor vanskelig det var etter ulykken (gikk fra å være klassens beste, kjente ikke igjen klassekameratene etc). Kjempet seg tilbake og startet å studere nanoteknologi ved NTNU. Ble master, måtte avbryte doktorgraden. Jobbet verden rundt og er nå forskningsleder. (dere som kan lese artikkelen må gjerne kommentere hvis dere mener oppsummeringen er feil)

Jeg synes dette er usmakelig journalistikk. Dette er jo en helt atypisk historie som (selv om den er sann) ikke gir et realistisk bilde av det å leve med hodeskader i det hele tatt. Jeg tenker at hvis denne typer historier (enkeltpersoner sine historier) skal ha en verdi bør de være "almenne". NB! Viktig for meg å poengtere at jeg berømmer innsatsen som han i historien har lagt ned og jeg synes selvsagt at det er fantastisk at han har greid seg så bra som han har gjort. Dette er ikke kritikk av personen i historien, men av journalistikken.

Jeg oppfatter det vel delvis som "helse-pornografi" - jeg bruker ordet pornografi om noe som er "glatt" og fremstilt på en "glossy" måte som ikke nødvendigvis representerer noe "sant". Kunne sikkert brukt intstagram-estitikk også, det er samme greia. Måten å fremstille ting på.

Hva tenker dere? Er dere enige? Hvis nei, hvorfor ikke, hvis ja, hvorfor?


#2

Erica sa for siden:

Jeg har lest artikkelen og satt egentlig igjen med et spørsmål inni meg om hva det var de egentlig prøvde å formidle i denne artikkelen. Var det bare en tilfeldig historie å fortelle, relevant nå fordi så mange flyr på fjellet, eller hva var det liksom?


#3

My sa for siden:

Det kommer litt an på vinklingen. Hvis det er en "utrolig men sant"-artikkel kan den være bra, jeg kan synes det er fasinerende å lese om hvor fantastisk menneskekroppen, teknologien, legevitenskapen eller menneskelig viljestyrke kan være, selv om (eller særlig når) den er langt utenfor det normale. Hvis det er en "nå står han fram for å advare andre"-vinkling, skildring av hvordan det er å leve med hodeskader, eller framstilt som noe som er vanlig og gjennomførbart for de fleste, så skjønner jeg hva du mener. Litt vanskelig å si etter bare å ha lest din oppsummering.


#4

Timar sa for siden:

Jeg har lest artikkelen tidligere, og tolket den vel mest som et portrett av livet til en ung gutt med alvorlige hodeskader. Men om hovedpoenget var faren med fjellturer, å leve med hodeskader eller noe helt annet, det er jeg ikke sikker på.

Dog klarer jeg ikke å se noe problematisk i at historien fortelles selv om det har gått mye bedre enn forventet med gutten? De beskriver jo også skadene og senvirkningene som mye verre enn det de hadde trodd.

Tenker du at en slik artikkel burde ledsages med noe statistikk om hvor ofte resultatet ikke blir så bra for de som er alvorlig hodeskadet? Det er ihvertfall ikke unaturlig at det er en person som faktisk, og til dels mot alle odds, har klart seg bra, som stiller opp på en slik artikkel.


#5

Maverick sa for siden:

På denne tiden av året er det en del langlesningsartikler som ikke nødvendigvis har noe nyhetsverdi, men er mer type featurejournalistikk. Høres ut som noe sånt?


#6

Teflona sa for siden:

Har lest den og oppfattet den som en feature-artikkel, men det jeg satt igjen med var beundring for hva han har fått til med alvorlig hjerneskade, en type hjerneskade som var ganske unik.


#7

Wix sa for siden:

Jeg leste den også og for meg var det en historie om hvordan livet kan endre seg etter et sånt "unødvendig fall" - selv når det tilsynelatende ender godt. Jeg synes ikke at alle saker om enkeltpersoner må være allmenne. Noen kan sikkert finne håp i slike historier også. Men det bør jo påpekes at dette ikke er en gjennomsnittshistorie.


#8

Polyanna sa for siden:

Jeg syns slett ikke sånne artikler trenger å være "allmenne". En uvanlig historie om håp og hva som av og til kan skje, er også fint. Han har jo ikke bare hatt "hell i uhell", han har også jobbet veldig bra for å "reparere" så mye som mulig.

Og så syns jeg det er fint å vise hva som kan skje i fjellet. I alle insta-bildene og diverse videoer av halsbrekkende greier, så virker det som om folk ikke skjønner eller tar inn over seg at "faller jeg her så dør jeg". Det kan de godt gjøre.


#9

Milfrid sa for siden:

Var ikke det bare en sånn «gladsak» da? Ikke en gang et datapunkt, bare en historie med happy ending? Jeg syne sånn er fint å lese oppe i alt de tragiske som skjer. Tar det ikke som annet enn det - en gladsak.


#10

Milfrid sa for siden:

(Mulig jeg ikke forstod spørsmålet? :knegg: )


#11

Tallulah sa for siden:

Ofte slår det meg hvor ekstremt forskjellig vi ser på ting! Det er jo veldig sunt, for det er lett å tenke at ens egen måte å oppfatte ting på er den "rette".

Jeg syns ikke artikkelen er usmakelig, ei heller glætt og "helse-pornografisk", men så har ikke jeg en oppfatning av at featurejournalistikk må ha en oppdragende funksjon, jeg syns det må være en god og fengende historie. Jeg syns heller ikke den presenterer et drømmebilde, ja, det har gått bra med ham, men det har på ingen måte vært lett, og det syns jeg heller ikke artikkelen fremstiller det som.


#12

Karamell sa for siden:

Jeg leste overskriften i Bergens Tidene for noen dager siden (har ikke abb der heller), og trodde saken handlet om farene ved fjellturer og jakten på det perfekte instabildet.


#13

zinatara sa for siden:

For min del vil det komme an på hvordan journalistikken generelt er om temaet. Er dette eneste vinklingen i alle artikler vil det være en ting, men ikke dersom man også får se den andre siden av ting. Det er vel generelt en utfordring at det gjerne er de ekstreme ytterpunktene som får oppmerksomhet når det gjelder diagnoser og skader og ikke alle de "kjedelige" i midten. Men skjønner jo godt at det er disse sakene som gir lesere.


#14

Nextlife sa for siden:

Jeg synes det er kjemperart at trådstarter synes dette er usmakelig,
Jeg oppfatter det som en klassisk featuresak der denne guttens historie er tema, og ikke hodeskader generelt.

Litt på siden av tema, men jeg husker for 11-12 år siden, da var det en kjent norsk kvinne i en ledende stilling som fikk brystkreft. Det var flere saker om henne, og hvordan hun jobbet som før og nærmest «stakk innom for kreftbehandling i lunchen».
I denne perioden var min beste venninne kreftsyk, og hun var så eitrende sint over disse reportasjene, hun mengde de glorifiserte krefthverdagen og skape forventninger til andre kreftsyke.

Kanskje litt det samme som her, saken vil nok oppfattes ulik alt etter hvilken hatt man har på seg.


#15

Wix sa for siden:

Det er litt det samme med saker om posttraumatisk vekst. Flott for dem som opplever det men kan fort bli irriterende for de mange som opplever at traumet de har opplevd ikke har brakt med seg noen ting godt. Det er tross alt best å ikke oppleve noe dritt altså.


#16

Milfrid sa for siden:

Man ser ulikt på ting. Jeg synes egentlig det er greit å ha opplevd noe dritt også jeg. Og man er summen av alle opplevelsene sine, og vondt kan føre godt med seg. Jeg har feks en sykdom som har ført en del dritt med seg - bokstavlig talt også :knegg: . Men uten den hadde jeg ikke fått de to nydelige ungene mine. Jeg har vært gjennom en ræva skilsmisse. Men den har brakt med det en jobb jeg elsker og en haug med sterke vennskap jeg neppe hadde hatt uten osv.

Det er et litt flåsete saying som jeg liker veldig godt: I’m thankful for all my struggles because without them I wouldn’t have stumbled across my strength. For meg er det veldig viktig. Jeg er ikke den jeg er på tross av det jeg her opplevd, men på grunn av det. Og jeg liker den jeg er veldig godt. Så kan det at jeg ser det sånn sikkert være provoserende for folk som ikke ser slik på det.

Og så sporet jeg helt av... men jeg synes bare ikke det nødvendigvis er riktig at det er best å ikke ha opplevd noe dritt.

For alt i verden. Det kunne helt sikkert blitt bra om livet tok andre vendinger også. Og nå fikk jeg lyst til å se filmen Sliding doors igjen. :hjerter:


#17

Bokormen sa for siden:

Jeg opplevde artikkelen litt i retning "selv om det ser ut til å gå veldig bra, kan det koste mye å leve et vellykket liv etter sykdom eller skade."

Jeg må innrømme å ofte ha antatt at livet er noenlunde tilbake til normalen da jeg ser folk er tilbake i jobb etter kreft, ulykker eller andre typer utfordringer. Og jeg synes absolutt den vinklingen er viktig å ha med i media.


#18

Wix sa for siden:

Milfrid, jeg er enig for min egen del også. Har også opplevd dårlige ting jeg ikke ville vært foruten. Men jeg det er nok kanskje (for min del) ting som kanskje ikke er sånne super alvorlige.

For på gruppenivp er detikke sånn at man uten videre blir sterkere av det som ikke knekker deg, eller at det at du har opplevd noe dårlig gjør at du klarer å unngå det neste gang. Det å oppleve noe dritt øker sannsynligheten for mer dritt. Og jo mer dritt man opplever, jo vanskeligere er det å klare å holde motet oppe og fungere godt i hverdagen. Det er ikke bedre å oppleve en voldtekt enn å ikke gjøre det, og det er ikke bedre å oppleve tre enn to voldtekter. En kreftdiagnose, en husbrann og en mor som døde i barndommen er ikke bedre enn ikke noe av dette. De som har opplevd tre traumer har dårligere psykisk (og fysisk) helse enn de som har opplevd to. Og de som har opplevd ett traume har det dårligere enn de som har opplevd null traumer. Forskningen er veldig tydelig på dette.


#19

Maverick sa for siden:

Jepp. Enig med Wix. Jeg er også der at jeg i og for seg setter pris på hva jeg har lært av de tingene som har vært og er kompliserte i mitt liv, tror det har gjort meg til et bedre menneske og alt det der - men det er jo fordi det er så mye annet privilegert rundt (flaksen det er å ha blitt født på dette steinrike oljeberget, for eksempel, det utrolig lettvinte i å være en heterofil hvit kvinne, å bo et sted som har gitt skolegang (ref oljeberget) som gjør at det blir en slags luksustraumeting.


#20

Milfrid sa for siden:

Wix, jeg er absolutt enig i at det finnes dritt som gjør live dårligere uten å tilføre noe som helst godt. Som voldtekt og drap, feks. Samtidig velger jeg selv å tenke at selv om jeg mistet faren min tidlig i kreft, og jeg aller helst skulle ha beholdt ham, så har jo det påvirket livet etterpå, og ikke bare negativt. Men dette er jo meg, og kun et datapunkt og ikke noe som kan overføres til mennesker generelt. Jeg verken mener eller tror at alle skal finne noe positivt i dritten som skjer.


#21

him sa for siden:

Hadde dette vært skjønnlitteratur så hadde jeg tenkt helt anderledes om historien, og da ville jeg også ha forventet meg mer ... ehe ... "litterær kvalitet". Det får nesten aldri denne type artikler (skal ikke si at det ikke finnes unntak, men de er generelt for korte)

Ja, det er kanskje dette jeg reagerer på :grubler: Jeg synes jo nærmest dette er en "mirakelhistorie". Tja, jeg synes ikke det bør være noe "oppdragende" i historiene, men jeg tenker at det som formidles bør være "sant" i den forstand at det reflekterer virkeligheten. Det som beskrives i artikkelen ER fantastisk. (Kan jo hende vi er uenig om premissene - er dette en "mirakelhistorie" eller ikke? :gruble: )

#22

Tallulah sa for siden:

Det er jo ikke mindre sant selv om det ikke representerer gjennomsnittet eller noe allment. Ikke syns jeg det var noen mirakelhistorie heller, det hørtes ganske fælt ut, syns jeg. Både selve ulykken, de umiddelbare konsekvensene, samt å leve med senskadene.

Vet du hva en featureartikkel er?


Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling. Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.