Jeg vil lese flere bøker av forfattere som ikke er hvit, vestlig middelklasse som skriver fra bobla si. Jeg vil lese fler minoritetsforfattere, flere forfattere fra Afrika, Sør-Amerika og Asia, og jeg vil lese om liv som ikke er kliss likt mitt eget. Jeg kan godt lese europeiske minoritetshistorier også. Jeg er i hovedsak ute etter romaner, ikke sakprosa, men kan gjøre unntak. :nemlig:
Har du lest en bok du vil anbefale? Eller er det en du har lyst til å lese? Sleng den inn her! :jupp:
NB! Du MÅ si noe om den, ikke bare slenge inn en tittel og et navn. :høyhest:
(Også en setning om trådtittel. Først skrev jeg minoritetsforfattere, men det stemmer jo ikke alltid. Mange av forfatterne er ikke minoritet i eget land. Så skrev jeg ikke-vestlig. Men jeg leser gjerne bøker fra USA og Europa, så det blir heller ikke riktig. Hvit er også skikkelig upresist, og det jeg egentlig mener, men som det ikke var plass til: Jeg har lyst til å lese noe som ikke bare bekrefter min egen verdensforståelse, bøker som gnukker seg ned i min egen virkelighet og bekrefter meg som hvit, vestlig middelklassekvinne med kulturell kapital og vestlige middelklasseproblemer.)
Jeg er litt på samme bølge og sånn umiddelbart anbefaler jeg disse:
«En halv gul sol» av Chimananda Ngozi Adichie - Biafra-krigen (anbefales veldig). Om opptakten til opprettelsen av staten Biafra, kulturforskjellene som førte dit og hvordan krigen påvirket dagliglivet da forsyningsruter ble stengt og folk måtte flykte . Og om livet etterpå. Alt sett fra synsvinkelen til en intellektuell som kjempet for Biafra. En av de beste bøkene jeg leste i fjor, om et tema jeg ikke hadde noe kunnskap om.
«Den forbudte elven» av chigozie Obiama - Nigeria, samtidsroman om en familie som har store drømmer for barna sine, men så er det overlevelse, kultur, fattigdom og undertrykking som er umulige barrierer.
En du sikkert vet, men som uansett hører hjemme i tråden:
Chimamanda Adichie skriver fantastisk! Hun er nigeriansk, men har også bodd i, tror jeg, UK og USA, og har et veldig godt blikk og perspektiv.
Half of a yellow sun forteller om Biafra-krigen, den vi kjenner mest som bilder av utsultede barn. Intens og medrivende og spennende fortelling
Purple Hibiscus er en oppvekstroman, satt i Nigeria. Den er god, men har festet seg mindre hos meg
Americanah er strålende. Den viser et bilde av migrasjon, og å flytte tilbake, om å ikke føle seg hjemme noen steder, hverken der man reiste fra eller der man kom, og den gir et helt enestående blikk på amerikansk rasisme, fra en "non american black"
Generelt er jo Nigeria et fantastisk rikt oppkomme, som Chigozie Obioma - the fishermen. Også en oppvekstroman, men med "gutteperspektiv".
Jeg liker også Khaled Husseini, både Kite runner og A thousand splendid suns. Selv om de gjør meg rasende. Levende og spennende fortellinger fra Afghanistan
Og så er det selvsagt Out of darkness, Shining light, av Petina Gappah, som forteller historien om de som fraktet levningene av Dr Livingstone ut av Afrika, fra perspektivet til de som gjorde det.
Og så er jeg nå glad i flere indiske, da, som gode gamle Arundhati Roy. Sanselige, levende og "store" fortellinger. The God og Small things, og The Ministr of utmost happiness
Pow-wow - Tommy Orange: Om identitet som amerikansk urinnvåner, også når man bor utenfor reservatene, ikke snakker språket og er urban. Når er man urinnvåner nok?
Kan også anbefale Carolina de Robertis fra Sør-Amerika. Har ikke tid til å lete opp alle titlene nå, men særlig "Perla" gjorde inntrykk på meg. Den handler om å vokse opp i tiden etter militærdiktaturet og plutselig få sjokkerende vond innsikt i egen families engasjement.
Og litt på siden - ikke minoritetsforfatter, men veldig annerledes hverdagsliv enn deg - har du lest "Educated" av Tara Westover? Den må være i din gate.
Alene sammen av Abraham Verghese er en fengslende pageturner. Vet ikke om det er den typen bok du er ute etter. Dette er en kjærlighet/oppvekst roman, men om en veldig spesiell oppvekst. Det er flere år siden jeg leste den, men hver gang jeg ser boken har jeg lyst til å lese den igjen. Den hendler om to tvillingbrødre født på misjonssykehus i Etiopia der de vokser opp uten foreldrene.
Ja, den har jeg lest og likte den veldig godt. Det var definitivt en hverdag som er fjern fra min egen, samtidig traff den noe gjenkjennelig på noen plan. Og den var veldig godt skrevet.
Jeg er ikke ute etter en spesiell type bok eller sjanger. Jeg vil bare utvide lesehorisonten min (og tror jeg har fått en skikkelig overdose av bøker skrevet av om tidsklemma og familielivet fra vestlig middelklasseperspektiv. Mange av dem veldig gode, altså. Men det er MANGE av dem).
Pet og Freshwater av Akwaeke Emezi. Hun skriver så godt, og det er absurd, rart og fint på samme tid. Og det er LGBTQ-tema på en sånn god måte. Har ikke lest Freshwater enda, men skal det. Pet handler om Jam som er trans og som møter et slags udyr og finner ut diverse ting om den verden hun lever i og om foreldrene sine.
The Black Flamingo av Dean Atta. Denne er bare nydelig! Om Michael Angeli som vokser opp i London, drag-queen og mixed race. Boka er skrevet på verseform og har et nydelig språk. Elsket den!
She Called Me Woman - Azeenarh Mohammed, en samling fortellinger fra skeive kvinner i Nigeria. Jeg har ikke lest den ferdig, men liker den veldig godt så langt. Det gir meg en bedre forståelse på hvordan det er å være skeiv i Nigeria et land jeg ærlig talt ikke vet mye om.
Den første jeg kommer på er Merkelig vær i Tokyo av Hiromi Kawakami. Nå vet jeg at du er glad i japansk kultur, så du har sikkert lest den allerede, men om ikke! Den handler om Tsukioko som lever et enkelt lite liv i Tokyo, går på jobb, drikker sake på bar, spiser spennende mat, og er ganske så alene. Hun knytter etter hvert et ganske merkelig (men nydelig) vennskap til den eldre engelsklæreren som hun kaller Sensei. De drikker mer sake, spiser mer spennende mat og reiser på turer. Det er liksom ikke veldig mye drivende ytre handling, men det er en veldig spennende utvikling av karakterene og, ikke minst, en aldeles betagende beskrivelse av det japanske liv. Det føles veldig som å komme på innsiden.
Det er ikke verdens beste krim, men det gir et innblikk i en kultur jeg overhode ikke er kjent med. Så det var underholdende lesning. Og for tiden finner jeg støtte i å lese om andre som har ekstremtrassige familiemedlemmer med skrudd virkelighetsoppfatning. :sukk:
Jeg liker Arundhati Roy og Araving Adiga veldig godt. Begge skriver om India, klasseskiller, fattigdom og politikk. Favoritter:
Ministeriet for den høyeste lykke (Roy) utspiller seg under opprørene i Kashmir på 90-tallet, men vever inn historier om transpersoner i Dehli, om massakren i Gujarat og mye mer. Den er skikkelig fin, kan kanskje beskrives som en utradisjonell generasjonsroman. Eller, kanskje ikke generasjon, men uansett mange historier og skjebner som flettes sammen på dramatisk, pragmatisk, rørende og morsomt vis - en sånn bok du ikke vil at skal slutte.
Hvit tiger (Adiga) er lettere og kanskje mer umiddelbart tilgjengelig, men har også en alvrolig klangbunn. Handler om en mann som karrer seg opp i systemet mot alle odds, fortalt i brevform og med mange gode betraktninger og analyser av indisk kultur, historie og samtid.
Lenge siden jeg leste den men den gå et varig inntrykk av kvinners stilling og hvor mye hardt arbeid en del mødre i afrikanske land må igjennom. Følger en nigeriansk kvinne gjennom mange år. Burde lese den på nytt, nå som jeg har barn selv kjenner jeg.
Det Gud gråter av Sina Sakhib som følger en afghansk kvinne i en levealder. Sies å være sann, men ikke vet jeg.
For øvrig er Kong Leopolds arv om Kongos historie fabelaktig (Og tragisk) sakprosa, som jeg anbefaler de fleste.
Andre hvite minoritetsromaner jeg foreslår er Krystallslottet om oppvekst i rotløs hippifamilie i USA, Jesusland om oppvekst i ekstremt religiøs familie i USA og La oss ikke gå i hundene i kveld om hvit hard bondeoppvekst i Zimbabwe.
For de som liker sci fi vil jeg anbefale bøkene til Liu Cixin. Jeg har lest The wandering earth som er en samling noveller, og Remembrance of Earth's Past som er en trilogi.
Siden jeg ikke klarer å formulere noe fornuftig selv akkurat nå limer jeg inn en tekst fra Amazon.
His works have received wide acclaim on account of their powerful atmosphere and brilliant imagination. Liu Cixin's stories successfully combine the exceedingly ephemeral with hard reality, all the while focussing on revealing the essence and aesthetics of science. He has endeavoured to create a distinctly Chinese style of science fiction.
Man lærer en del om kinesisk kultur og historie av disse bøkene.
Ja, og Livet og døden tar rotta på meg av Mo Yan. Handler om en jordbruker som blir drept under kulturrevolusjonen, men som får lov til å bli gjenfødt. Først som esel, senere som gris og noe mer som jeg ikke helt husker på rappen. Den er både morsom og sår - annerledes og veldig godt fortalt.
Vet ikke om den kvalifiserer, men jeg likte veldig godt Kinamann av Brynjulf Jung Tjønn, som handler om det å være adoptert til Norge og den rasismen man kan oppleve da.
Med forbehold om at det er godt over 20 år siden jeg leste disse bøkene, men jeg husker jeg var veldig fascinert av dem da. Amy Tan, Kjøkkengudens kone (1991) og Lykke og glede (1997). Den første handler om livet i Kina i første del av.... ja, det blir vel forrige århundre nå som vi er godt inn i 2020. Den andre om kulturforskjeller og spenninger mellom kinesiske mødre, innvandret til USA og deres døtre, som er født og oppvokst i USA. Hvordan dette påvirker forholdet dem mellom og livene deres. Jeg fikk faktisk lyst til å lese dem igjen nå, for å se om jeg liker dem like godt nå.
For Kina så er Jung Chang sin «Ville svaner» den absolutt beste romanen jeg har lest for forståelse av nyere kinesisk historie, men den har vel de fleste lest.
For å forstå kinesisk politikk og kultur og konsekvensene for vanlige kinesere anbefaler jeg alle bøkene til Yiyun Li, men først og fremst The vagrants.
Hun er også mest kjent for Kinder than solitude.
Meget gripende roman om Yeonmis flukt fra Nord Korea sammen med sin mor og livet etterpå. Hun er like gammel som min eldste datter og jeg er like gammel som hennes mor noe som gjorde boken ekstral spesiell.
Det er familiebilder i boken som gjør det lettere å leve seg inn i historiene og livene.
Jeg kan bidra med en bok av en australsk minoritetsforfatter: Follow the Rabbit-Proof Fence av Doris Pilkington.
Den gir innblikk i hvordan aboriginerbarn (i dette tilfellet med én hvit forelder) ble tvangsflyttet fra familiene sine. Boken handler om 30-tallet, tror jeg, men assimileringspolitikken varte til langt ut på 60-tallet.
Moshin Hamid: Exit West og The Reluctant Fundamentalist.
Den første er om to unge fra et uspesifisert sted i Midtøsten, som opplever at samfunnet går i hundene, og de flykter på litt magisk vis. Den andre handler om hvordan det var å være muslim etter 11. september, og den er hjerteskjærende god.
Egentlig alle noveller og bøker av Benjanun Sriduangkaew. Hun skriver gode historier med kvinner, som gjerne har asiatiske røtter i hovedrollen. Skriver mye sci-fi om AI og hvordan de kan utvikle seg.
Alle bøkene fra N.K. Jemisin, gode serier med mørkhudet damer i hovedrollen. Fantasy serier med litt innslag av magi på en litt annen måte enn det som er normalt.
M. L. Wang skriver om sverd og magi på en litt annen jord, godt inspirert av Japan og Kina.
Tade Thompson skriver om alien saker i junglen i Afrika.
Har sikkert lest mye mer, men disse er de jeg kommer på i farten.
Elin Anna Labba: Herrarna satte oss hit – om tvångsförflyttningarna i Sverige. Denne skal jeg lese nå. Handler om områdene her jeg bor. Om naturen som ikke er vår lenger.
Siri Broch Johansen: Brev til kommisjonen. Denne kom akkurat ut, og jeg er spent på å lese Siris brev, siden jeg var på det samme arrangementet som henne ifjor.
Fyller ikke helt krav-spesifikasjonen (hvorfor kaller de det kravspek, og ikke kravspes?? :vetikke: )
men siden det ble etterlyst krim. The no 1 Ladies Detective Agency-bøkene er ihvertfall skrevet av en som har hatt et nært forhold til afrikansk kultur både som barn og i voksen alder - Alexander McCall Smith ble født og vokste opp i Zimbabwe og har bl.a. vært med å lage en bok om strafferettsloven i Botswana da han underviste på universitetet der.
«Mma Precious Ramotswe is the main character in this series. The country of Botswana is in a sense a character as well, as it figures prominently in the stories. Mma Ramotswe starts up her detective agency when she is 34 years old, using the inheritance from her father to move to the capital city, Gaborone, to buy a house for herself and an office for her new business. She feels a detective needs to know about people more than anything to solve problems for them. The novels are as much about the adventures and foibles of different characters as they are about solving mysteries.«
Man blir godt kjent med Mma Ramotswe og med Botswana. Mma har en utvikling i bøkene. De bør derfor leses i rekkefølge. Fikk veldig lyst til å besøke Botswana av å lese dem.
«En passende ung mann» av Vikram Seth er også flott.
Leseren følger fire indiske familier på 1950-tallet, mens landet forbereder sitt første frie valg. Lata er en gifteferdig kvinne, og moren strever med å finne en ektemann til datteren. I mellomtiden forelsker Lata seg i en muslim, som hun vet moren ikke vil kunne godta. Og mot en bakgrunn av sosiale og geografiske forskjeller, motsetninger mellom hinduer og muslimer og brytninger mellom tradisjon og fornyelse, må Lata velge mellom tre menn, som representerer hver sin side av det indiske samfunnet.
Vikram Seth har utgitt flere bøker, om det faller i smak.
Einig i alle desse anbefalingene! Balansekunst var ei sånn bok eg ikkje ville bli ferdig med, eg blei ordentleg glad i dei fire hovudpersonene. Det er fire mennesker med veldig ulik sosial bakgrunn, som møtes under unntakstilstanden i India i 1975. Utruleg god og lærerik roman.
Min søster er en seriemorder tenkte eg eigentleg ikkje på som krim. Meir som ein roman om relasjoner.
En overflødig kvinne av libanesiske Rabih Alameddine er veldig god. Sjå bort frå det norske omslaget - eg trur ikkje designeren kan ha lese boka. Den handler om ei eldre, einsleg dame i Beirut, som oversetter bøker, reflekterer rundt desse og det ho karakteriserer som eit «overflødig» liv, i samfunnets auge. Langt frå den klisjeen omslaget gir assosiasjoner til.
Aske og jord av Atiq Rahimi likte eg godt. Ein kort, afghansk roman som minner litt om The Road av Cormac McCarthey. Forskjellen er at vandringa foregår i ruiner etter krigen i Afghanistan, ikkje i eit postapokalyptisk samfunn.
Fremtidens araber av libisk-syrisk-franske Riad Satouff. Teikneserieroman i fire bind, basert på forfatterens erfaringer med å vekse opp i Syria og Libya med fransk mor, syrisk far og blondt hår. Det er gitt ut fire bind, eg kan anbefale dei tre første.
Verdenskongressen i science fiction i New Zealand har nettopp vært, og jeg har nettopp sett en panel om SF og maori-forfattere. Er det aktuelt?
Alle snakket varmt om «Ruahine: Mythic Women» av Ngahuia Te Awekotuku. Den gjenforteller tradisjonelle historier i andre sjangre.
De forteller at alt som skrives av maori forfattere betraktes som del av maori litteratur, og er viktig, uansett sjanger. Jeg skal sjekke deltakerne straks, men Whiti Hereaka og Steph Matuku virker spesielt interessante.
Jeg leste akkurat en anmeldelse av "Gul Bok" som kanskje er litt på siden av det du er ute etter siden det er en norsk forfatter, men allikevel - det er jo litt i samme tematikk-gata-ish. Jeg fikk hvertfall veldig lyst til å lese den og den første boken hans; Tante Ulrikkes Vei.
(det var egentlig en annen anmeldelse jeg leste som ga meg lyst til å ta en nærmere titt, men den forsvant for meg og jeg husker ikke hvor det var jeg så den)
Jeg vil anbefale «Noen kjenner mitt navn» av Lawrence Hill.
Den handler om slavenes reise, liv, forfølgelse, «The book of negros», og om deres kamp for frigjøring. Det er en nydelig historisk roman, som også inneholder en del skildringer som er litt tøffe. Det var ikke småtteri de måtte gjennom.
En annen som også er veldig fin, er «De hemmelige barna» av Allisom mcqueen. Hun er halvt indisk og skriver om den hvite mann, eier av en te-plantasje i India som får barn med ei indisk dame. Som han forøvrig ikke vil ha et forhold med. Den er skrevet i hovedsak fra barnas perpektiv og deres opplevelser. Mamma som har det vondt og drikker for å glemme, far som kommer innom få ganger, de gjemmes unna når det kommer folk, blir sendt på kostskole og opprør i India. Og om hvordan livene deres blir som voksne.
Litt på siden dette også, men jeg vil virkelig anbefale to norske bøker; Rasismens poetikk av Guro Sibeko og Ikkje vær redd sånne som meg av Sumaya Jirde Ali.
Den første er en mild og varm ørefik til systematisk rasisme og fordommer i Norge. Jeg liker veldig godt at Sibeko - i tillegg til å peke på hva som forsterker hennes følelse av å være anderledes, ikke-inkludert og "en av oss" gir råd og et språk til hvordan man kan bidra til å endre dette. Boken gir en poetikk, rett og slett. I boka gir hun også mange tips til annen litteratur av samme slag, dersom man ønsker å fordype seg mer.
Den andre er tankevekkende lesing av hvordan tiden etter 22. juli, som skulle være en forsonende og inkluderende tid for nordmenn, vekket forfatterens følelse av utenforskap og ga henne skyldfølelse for å være muslim. Stikk i strid med det de aller fleste i rosetog, i det som ble skrevet og det som ble sagt i taler mente å signalisere, vekket og forsterket språket som ble brukt og måten vi samlet oss på en vond følelse av at hun ikke var en del av dette. Hun er ikke anklagende, men hun peker på hvordan hun opplevde det - og hvordan hun fremdeles bærer det i seg. Det er som sagt tankevekkende og ganske vondt.
Noe av det som var mest befriende med å lese "Min søster er en seriemorder" var nettopp at hudfarge/etnisitet overhodet ikke var et tema. Dette var en helt vanlig roman om helt andre ting, og som allikevel ga meg som nordmann en innsikt i hvordan det var å være afrikaner.
Dominicana av Angie Cruz - om livet som førstegangs Latina-innvandrer i New York på 1950/60-tallet.
Kunsten å miste av Alice Zeniter - om tre generasjoner fransk-algeriere i Algerie og Frankrike.
Queenie av Candice Marty-Williams - en relativt lettbeint roman om å prøve å finne ut av karriere og forhold som ung svart kvinne i London.
Djinn Patrol av Deepa Anappara - hjerteskjærende detektiv-bok i barneperspektiv fra slummen i en indisk storby.
Nervous Conditions av Tsitsi Dangerembga - en postkolonial klassiker om ei ung jente som forsøker å komme seg vekk fra patriarkatet og fattigdommen på landsbygda i Afrika. En helt ny oppfølger This mournable body står forøvrig på "skal lese-lista" nå.
Girl, woman, other av Bernardine Evaristo som flere har anbefalt er også en favoritt fra meg. Om en rekke ulike kvinneskjebner i Storbritannia.
Celestial bodies av Jokha Alharthi - denne er vanskelig å beskrive i en setning kjenner jeg. Om flere generasjoner kvinner som lever i et strengt patriarkalsk samfunn i midt-østen.
Ordinary People av Diana Evans - en lavmælt ekteskapsroman fra London.
An American Marriage av Tayari Jones - også en ekteskapsroman, denne fra USA, mindre lavmælt. Om hva som skjer når et nygift par opplever at han blir fengslet pga en voldtektsanklage. Setter bl.a søkelys på det amerikanske fengselssystemet og Black incarceration. Veldig god!
Internment av Samira Ahmed. Ungdomsroman, handler om ei ung muslimsk jente i en nær fremtid som blir internert i USA sammen med familien sin. Dette er altså en slags dystopi men skremmende lett å tro på.
Happiness av Aminatta Forna. Nydelig bok om en afrikansk traume-psykolog og en amerikansk reveforsker i London.
Between the world and me av Ta-Nehisi Coates - en svart fars brev til sin sønn om hva det vil si å være svart mann i USA. Denne har også vært tema for en podkast fra Aftenpodden i sommer (men den har jeg ikke hørt så vet ikke hvor treffende den er).
Why I'm no longer talking to white people about race av Reni Eddo-Lodge er en debattbok om svart historie og rasisme i Storbritannia.
Small Island av Andrea Levy handler om Windrush-generasjonen i Storbritannia.
Eg snakkar om det heile tida av Camara Lundestad Joon om rasisme i Norge. Obligatorisk lesing!
The Storyteller´s Secret av Sejal Badani - om en indisk-amerikansk dame som reiser til moras hjemsted etter en rekke spontanaborter. Litt søtsuppete...
Trouble in Nuala av Harriet Steel - detektivroman fra Nuwara Eliya-området i Sri Lanka under kolonitida. Ikke veldig god litteratur men underholdende og fra et annet perspektiv.
Støtter ellers anbefalingene av absolutt alt av Chimananda Ngozi Adichie. :hjerter:
Og jeg oppdaget Chimananda Ngozi Adichie så godt som helt av meg selv, faktisk. :stolt: Hørte en TED-talk av henne on "the dangers of a single story" (som anbefales VARMT! www.ted.com/talks/chimamanda_ngozi_adichie_the_danger_of_a_single_story/transcript) og ble helt fjetret. Etter det har jeg pløyd gjennom det meste fra hennes hånd.
Denne leste jeg i helgen, absolutt verdt å lese!
Men jeg kom aldri gjennom Americanah, den traff meg ikke helt. Eller passet ikke min leselyst, kanskje.
Alt passer jo ikke alle. :ja: Av de bøkene jeg har anbefalt er veldig mye engelsk-språklig, det er jo ikke alle som trives med det heller. Jeg vet ikke hvor mye av det som finnes i oversatt utgave, helt sikkert/forhåpentligvis mye av det.
For en bra tråd. Jeg har endelig fått lastet ned lydbokappen fra bibliotekene og måtte velge en kort bok til å begynne med. Men da er det bare å plukke fra denne lista, så kan jeg bli litt klokere på vei til og fra jobb i ukene som kommer.
Jeg har akkurat lest Home Going (den var vel nevnt lenger opp i tråden), og den var veldig god. Den ga meg lyst til å lese Roots på nytt, og se om jeg fortsatt synes den er like god.
.jpg)
