Vi betaler for lappen når og hvis de vil ta den. Ingen av de to eldste våre har ønsket det, men tilbudet står noen år til, de får ta den hvis de vil. Hittil vil de heller sykle og busse, og de er ikke ofte avhengige av skyss fra oss eller andre. Både jeg og Drømmemannen fikk forresten tilbud om det samme fra våre foreldre, jeg tok lappen som 20-åring og Drømmemannen ikke før han hadde passert 30, og da betalte han selvsagt selv.
For oss er det naturlig og hyggelig å betale for lappen, men ingen selvfølge. Hadde vi for eksempel hatt trang økonomi hadde vi nok ikke valgt å prioritere å sponse det. Heller ingen selvfølge at barna våre skal ønske å ta lappen, jeg tilbyr øvelseskjøring og spør av og til om de ønsker å starte med å ta teorien, men det er noe jeg ikke legger meg så mye opp i, de bestemmer selv når og hvis.
Vi har spart til ungene hver måned tilsvarende barnetrygden siden de ble født Tanken er at det skal dekke bundad, konfirmasjonsselskap og sertifikatet, resterende skal gå som egenkapital den gangen de skal inn på boligmarkedet. Med tre barn har vi funnet ut at det er best for oss å spare jevnt og trutt istedenfor å få stor utgiftshopp når utleggene kommer. Eldste er 9, så det er en stund til øvelseskjøring.
Eldste vet at det krever at hun holder seg unna røyk/snus/alkohol/rus, hvilket hun har full forståelse for. Hun er også forståelse for at det ikke er noen selvfølge å få lappen, at vi er heldige som har mulighet til å gi henne det. Samtidig har vi snakket om at vi oppfordrer henne til å ta seg sommerjobb når hun blir litt eldre, slik at hun kan kjøpe eller spare til ting hun har lyst på utover det vi sponser, og fordi det er en del av det på bli selvstendig. Ting hun trenger får hun når hun trenger det. Fila sko måtte hun derimot ønske seg til bursdagen.
Vi bor på et sted hvor man er avhengig av lappen og bil.
Når det gjelder lappen var det en selvfølge for oss å betale. Vi har hatt mulighet til å spare til ting som lappen, konfirmasjon og starthjelp mesteparten av tiden siden han ble født, i tillegg til at vi har vært så heldig at vi har en grei romslig økonomi. Det er årsaken til at det for oss var naturlig og «selvfølgelig» at han fikk det i 18-års gave. Anser det ikke som noen selvfølge at alle andre gjør det.
Hverken jeg eller mannen min fikk lappen fra våre foreldre. Resultatet var at jeg ikke tok lappen før jeg var rundt 25 år. Det var først da jeg fikk råd til det.
Det stod det ikke så mye om, bare at man i snitt hadde 30 kjøretimer med sjåførlærer. Snittprisen for å ta lappen er i alle fall 30 000, det er kanskje lettere å bruke det som utgangspunkt enn antall timer som kanskje eller kanskje ikke inkluderer det obligatoriske. :jupp:
Nei, det tviler jeg sterkt på at vi kommer til å gjøre. Jeg har ikke førerkort selv engang og føler meg på ingen måte begrenset av det, selv om vi bor i utkanten av Oslo. Dette med handling på IKEA og likende synes jeg er et veldig merkelig argument, for hvor ofte gjør man det? Vi gjør det i hvert fall så sjelden at det på alle måter lønner seg å betale for hjemlevering fremfor å skulle ha bil hele tiden, og faktisk også fremfor å skulle betale for å være medlem i bil-kollektiv (som vi var, men da for å komme oss på hytta).
Vi har akkurat kjøpt oss bil, men den brukes kun når vi skal ut av kommunegrensa. Vi var på IKEA i helga og da tok vi bussen. Akkurat nå er det praktisk at vi har bilen, siden mannens arbeidsgiver anmoder alle om å unngå kollektivt. Hadde det ikke vært for det hadde det vært helt utenkelig for ham å kjøre til jobb, selv om han bruker 20 min. med bil og en time med kollektivt.
Joda, men det er jo ikke bare IKEA det er greit å ha lappen til da. :knegg: Jeg er enig i at det alene ikke er et argument, men det tror jeg ingen mente heller.
:knegg: Nei, det tror ikke jeg heller. Men i f.eks. Oslo er det veldig få steder man ikke kan få ting hjemlevert. Om noen i det hele tatt. Vi går jo ikke på butikken for å kjøpe mat lenger heller, annet enn frukt, grønt og "påfyll" som vi lett bærer med oss. Og selvfølgelig er ikke handling et argument alene heller altså, men det er ofte det som blir snakket mest om. Vi har jo selv bil for å kunne kjøre til hytta, men det er egentlig luksus. Jeg ønsker ikke at mine barn skal ta det som en selvfølge, spesielt ikke det å ha tilgang til hytte (men det blir en annen diskusjon).
Lurt. Det skal jeg vurdere.
Eldste har ikke vist noe interesse for å øvelseskjøre. Han har moped og bruker den. Ikke synes han det er flaut å kjøre heller, selv om mange kompiser har både lappen og egen bil. Og det er mange som ikke har lappen da.
Men han er elektrikerlærling så han må ta lappen innen han er ferdig. Han vet det men han er sliten og maser ikke noe om å kjøre. Vi har bil med gear og han synes det er vanskelig og vi tør ikke kjøre ut på trafikert vei før han blir tryggere på gear og cluthc og han vil ikke ha kjøretimer før han er tryggere. :svimmel:
Som arbeidsgiver ser jeg det alltid som et pluss med førerkort, det gir en annen fleksibilitet hvisomatte dersomatte.
Og så kan man liksom alltid kjøre da, om venner skal på hytta eller oldemor skal til venninden på Hvaler eller en kompis trenger hjelp til å få kjørt flyttelass.
Ja, jeg er jo ikke uenig, om du leser mine tidligere innlegg. :) Jeg syns bare ikke at argumenter mot å eie bil er helt sammenfallende mot å ha lappen. Jeg er veldig glad for at Oslo mer og mer en by der bilen ikke er nødvendig, og utviklingen har virkelig skutt fart de siste årene. Nå under korona sykler jeg omtrent overalt (og etter en tur til Smestad syns jeg virkelig synd på dere som bor der, dere trenger virkelig sykkelveiutbygging!), og byen krymper.
Når Hiawata var baby var det veldig praktisk å ha bil, det innrømmer jeg gjerne. Vi har mye familie utenfor Oslo på steder der det ikke finnes kollektivtransport, så selv om vi kan ta toget dit, må man kjøre bil videre. Og det bilsetet vi hadde mellom baby og pute med rygg var det virkelig ikke mulig å drasse med seg på toget.
Med barn tenker jeg helt ærlig, uansett hvor man bor, at hovedargumentet etterhvert er å ta sin del av pakka med frakting og henting til og fra aktiviteter og bursdager og kamper. Man trenger jo ikke eie bil for å få til det, men noen må ha lappen. Jeg ville følt det veldig vanskelig hvis jeg ikke kunne bidra i den fraktkabalen vi har vært en del av de siste årene.
Man kan jo velge å organisere seg og barna sånn at bil ikke er nødvendig (antall barn, hvor man bor, hvilke aktiviteter de velger å/får lov til å være med på).
Men i vårt liv ville vi måttet jobbe deltid, eller barna hatt mye større begrensninger på hva de kunne vært med på, om vi ikke hadde hatt bil. Det har blitt komplisert nok av at vi bare har en bil, på tre aktive barn. Men det er jo bare i en fase, da. Når ungene flytter ut, vil behovene også være annerledes.
Men å ikke ha lappen begrenser en langt mer enn å ikke ha bil, da. Da vil du heller ikke kunne leie bil for en helg, kjøre bil i jobbsammenheng, kjøre (den lånte) flyttebilen selv, ta over rattet fra den søvnige kompisen på tur, etcetc.
Jeg tror også det blir mindre nødvendig med bil fremover, i sentrale strøk, men å ha førerkort tror jeg vil være "kjekt å ha" ganske lenge.
Jeg klarte meg greit et halvår i Stavanger uten bil da jeg var nokså nyutdannet. Bodde i leilighet midt i sentrum og tok buss til jobb. Det hadde vært langt verre med barn å få det til.
Bor selv i stavanger og her går bussen en gang i timen noen timer hver dag. Får ikke kjøre bil selv (epilepsi) så da må andre kjøre meg. Skulle virkelig ønske kunne kjøre selv..
Enig.
Vi hadde bil også sa vi bodde i Oslo, det hadde blitt mye mer knotete uten rett og slett. Vi prøvde oss uten de gangene bilen ble stjålet, vi fant da ut at bil var noe vi måtte ha.
Barna våre kunne vel knapt drevet med organisert aktivitet om vi ikke kunne kjøre bil. Og ikke vi voksne heller.
Dra på vinklubb med bussen liksom. :knegg:
Det er jo ikke landsbygd her jeg bor, men bussen går hver time fram til kl 22, og thats it. Skal jeg til jobb må jeg bytte minst en gang, og ville ikke rukket å følge opp aktivitetene til ungene.
Jeg kunne nok heller ikke jobbet fullt uten lappen. Ikke uten at ungene måtte gi avkall på fritidsaktiviteter og omgang med venner.
Begge jentene fikk førerkort til 18-årsdagen og kjørte opp uka etter de fylte 18. Jeg synes at det er praktisk at de kjører opp mens de ennå bor hjemme og har mulighet til å øvelseskjøre sammen med oss. Eldste studerer i Bergen nå. Skulle hun tatt lappen der ville hun ikke hatt mulighet til å øvelseskjøre parallelt med kjøretimene, og veien til førerkort ville blitt mye lengre og dyrere.
Jeg har hatt (og har blant annet nå) lange perioder uten bil, det er fullstendig gjørbart selv om man er alene med unger og selv om man ikke bor midt i gryta, så lenge man er noenlunde i nærheten av t-bane og buss. Ungene er godt drillet i kollektiv og har ikke hatt store problemer med å komme seg til treninger og kamper på egenhånd når de har drevet med slikt.
Det hadde dog vært mye mer klønete uten lappen. Nå kan jeg plukke en Bybil (eller heter de Vybil?) om det er behov, det er kjempeutvalg av Nabobiler og ørten andre bilkollektivmuligheter.
Nå er min yngste bare 3 år da, så innen hun tar lappen så kjører vel bilene av seg selv? :D
Vi bor på bygda uten kollektivtilbud, så hos oss kjører alle opp når de fyller 18. Vi kommer nok til å betale det, jeg fikk selv lappen av mine foreldre.
Det er ikke lett å få ekstrajobber for tenåringer, og for mye jobbing kan fort gå utover skolegangen. Vi har ikke spart opp store summer til barna som de kan ha som egenkapital når de skal ut på boligmarkedet, men tenker at de i det minste slipper å betale kjøretimer vil hjelpe på økonomien deres i starten av voksenlivet.
Ja, hvis man har lagt opp til det så. Vi har hatt mange tilfeller av oppmøte et stykke ut av byen klokken 1630 samt diverse steder mer eller mindre langt unna (for eksempel Halden) grytidlig søndag morgen. Man kan selvsagt basere seg på andre løsninger, eventuelt går jo ikke alle barn på den type aktivitet (men i bursdag går jo de fleste), men jeg synes i alle fall det har vært praktisk å ha lappen. Bil kunne jeg jo leid de gangene jeg opplevde det var prekært, men da måtte jeg ha kunnet kjøre den.
Jeg fikk lappen av mine foreldre, til tross for stram økonomi - så det tenker jeg ungene også får - om de gjør det mens de bor hjemme.
Syns det er greit at de har muligheten til å kjøre bil selv om de kanskje ikke vil bruke det så ofte. Har en del voksne venner som ikke har lappen og som gjør seg avhengige av å bli hentet og fraktet av andre. Dét har jeg ikke særlig sansen for.
Jeg svarte delvis. Eldste har avtale med morfaren at han skal betale om han ikke røyker/snuser/drikker før han er 18. Regner med minsten vil inngå samme avtale etterhvert. Om den avtalen ryker på en eller annen måte vil jeg bidra så mye som trengs. Vi bor såpass øde til at lappen er meget nødvendig.
Jeg hadde den avtalen med min far, men brøt den temmelig tidlig og måtte betale alt selv med konfirmasjonspenger. Min bror holdt avtalen, og da betalte pappa alt. Helt til det kom for en dag at min bror hadde både drukket og snust lenge før han ble 18, og istedenfor at han måtte betale tilbake, fikk jeg et beløp tilnærmet likt det jeg hadde betalt for lappen. Snille, gode pappa :hjerter:
Hiawata har bare vært i én bursdag det måtte kjøres til i løpet av grunnskolen (på en fredag kl 16, så jeg var temmelig sur over å måtte dra fra jobb kl 14 for å rekke å kjøre ham ut av byen i rushen), resten har man enten kunne gå til, eller kjøre trikk eller buss til, heldigvis. Greit å ha kino, lekeland og andre bursdagsarrangører i gangavstand! Jeg går ut i fra at de som gikk på fotball ordnet seg noe felles om de skulle på kamper ut av byen, men alt innenfor bygrensene kjørte de tilsynelatende kollektivt til. Det har uansett vært høy aksept for at folk ikke har bil eller lappen her, sikkert fordi det er mye mer vanlig enn i suburbia.
Jeg har hatt to fotballjenter og det har vært mye kjøring. Det hjelper ikke så mye at vi bor sentralt, for fotballkampene er ikke nødvendigvis sentrale. Og når det er jentefotball blir området ganske stort når de blir litt eldre og det er færre lag. På det meste har vi kjørt til kamper som er to timer unna og der det definitivt ikke går noe kollektivtilbud.
Jeg tror egentlig at det er fotballen og feriekjøring som er hovedgrunnen til at jeg har vært glad for at jeg har sertifikat. Og selve opplevelsen av å være selvstendig, å ikke måtte be andre hele tiden.
Nå kom jeg på at min eldste sønn fikk vite av sin stemor at hvis han ikke hadde sex før han ble atten skulle hun sponse lappen.
Jeg kjørte faktisk rett inn i en lyktestolpe da han fortalte det, (rygga ut fra en parkeringsplass), og har alltid tenkt at det var den bulken hun burde betalt for.
Våre tre har fått lappen. Heldigvis noen år til neste lapp. For oss er det en selvfølge. Vi voksne fikk av våre foreldre. Det er befriende å få barn med lappen.
Jeg skjønner jo at det dreier seg om ytre motivasjon. Jeg foretrekker i alle tilfeller at det er en sammenheng, og jeg ser ikke hva karakterer og penger heller har med hverandre å gjøre. Ei heller klistremerker, men spesielt når det gjelder større barn og ungdommer ville jeg foretrukket en annen framgangsmåte i forhold til motivasjon. Og hvis det likevel var eneste alternativ, synes jeg altså en sammenheng mellom motivasjon og belønning er bedre. Grunnen til at jeg spurte direkte om røyking og sertifikat, er at jeg hører så mange benytte seg av det virkemiddelet at det nærmest virker som standard. Og jeg tenker at det i verste fall kan føre til mangel på åpenhet mellom foreldre og ungdom. Men det er som sagt mest omfanget av denne praksisen jeg stusser på, ikke at det for enkelte kanskje kan være naudsynt.
Hvis vi fortsatt har såpass grei økonomi som nå, så vil vi nok betale en god del av moroa, samt hjelpe med å være tilgjengelig for øvelseskjøring omtrent ubegrenset. Eldste har regulering nå, så det blir vel å omdisponere de pengene i budsjettet når den er ferdig. :knegg:
Jeg har merket meg det samme og stusser også over det. Det er jo i teorien heller ingenting som hindrer dem fra å begynne å røyke etter at de har fått lappen.
Jeg hadde avtale om røyking, men begynte og røyke som 14-åring, slutta et halvt år før jeg ble 18 og begynte igjen da lappen var i boks. :hehehe: Foreldrene mine hadde nok aldri droppet å betale førerkortet mitt uansett, så den røyke-avtalen var ikke så mye tess på meg. Jeg tenkte lite på hvordan lappen skulle finansieres da jeg var 14 og syns røyking var kult og spennende.
Vi sponser i alle fall en god slump. Jeg gleder meg virkelig til eldste både kan frakte seg selv rundt, kjøre broren, hente mannen på jobb (han er ofte ferdig midt i middags/foreldremøte/treningstid) osv osv. :)
Det er mye penger for oss, og slettes ingen selvfølge. Men slik vi bor vil det å belage seg på buss ofte bety å gå hjemmefra halvannen time før en skal på noe som er 10-15 minutters kjøretid. Den tiden vi hadde barnehagebarn ville buss betydd minst to km gange hver vei uansett, og vi hadde ikke hatt sjans til å rekke jobb. Jeg tror ikke alltid de som har et godt kollektivtilbud innser hvor lite realistisk det er i hverdagen.
Tja, det begynte vel som gave til 18-årsdagen. :knegg:
De jeg kjenner med røykeavtale, røyka. De bare fortalte det ikke hjemme. Enda den gangen var det lov å.røyke etter 16. Sånn sett hadde det kanskje vært mer effektivt å forebygge røyking ved at de måtte betale lappen selv.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
.jpg)
