Leste en annen tråd om gave til 18-årsdagen, og der skrev de fleste at deres håpefulle skulle få lappen.
Tenkte litt på dette, og det har jeg jo også gjort tidligere også. Vi betaler ikke lappen for våre. Ikke fordi vi ikke har råd (vel, hva er råd, vi måtte jo da prioritert det framfor andre ting), men fordi jeg aldri har tenkt at det er noe jeg skal betale, liksom. Jeg fikk heller ikke lappen av mine foreldre, det var bare aldri et tema. Selv om de er generøse økonomisk, og alltid har hatt svært romslig økonomi. Når jeg snakker om temaet med mine venner, så er det mye både og.
Min eldste ønsker ikke å ta lappen, men min yngste er i gang nå. Han betaler selv. Det hjelper selvsagt at begge mine har mer enn nok til å finansiere dette selv, de er uvanlig flinke til å spare, har tjent penger i årevis og spart alle store pengegaver fra besteforeldre. Så jeg synes ikke spesielt synd på dem.
Men er det vanligst at foreldre betaler lappen, altså? Poll kommer.
Jeg svarte delvis. Min eldste på 26 har ikke ønsket å ta lappen, og jeg har sagt fra til han at om han tar lappen i voksen alder, så er ikke det noe jeg kommer til å sponse.
Yngstemann er 17 og tar kjøretimer nå. Han kommer nok til å trenge mange av dem fordi han har en autismespekterdiagnose. Pga. diagnosen har han heller ikke mulighet til å jobbe ved siden av skolen, så da er det vi foreldre som må trå til. Det blir svimlende dyrt, men vi har ikke lyst til å ta fra han denne muligheten.
Jeg ser det IKKE som en selvfølge å sponse lappen. Da jeg tok lappen i sin tid, var avtalen med mamma at asbolutt alt jeg tjente den sommeren, skulle gå til kjøretimer, så skulle hun betale resten.
Vi betaler over halvdelen, men de spytter i endel selv også. Det fordi vi syns det er rimelig at de skal få en aning om hvor dyrt det faktisk er. Og begge to har jobb og tjener penger.
Jentene mine sier at alle vennene deres får lappen 100% av foreldrene. Det stemmer nok, det ser jeg bl.a. ut fra hvor selvfølgelig det å betale hele lappen blir omtalt her inne. ;)
Mine unger er stolte over at de betaler noe av den selv. Det syns jeg er fint.
Ja. Men vi ser ikke på det som en selvfølge og noe alle må/bør gjøre. Det er dyrt! Barna våre er heldigvis godt spredt ut i alder - det hjelper godt på, da fordeles utgiftene tilsvarende.
Yngste er straks ferdig og har oppkjøring i september. En av de eldre har ikke begynt ennå, annet ett at hen har tatt trafikalt grunnkurs.
Jeg ser ikke på det som en selvfølge, men vi betaler, hvis ikke kjører hun ikke opp. Hun er veldig aktiv i miljøvern og synes hun greier seg uten, og selvsagt det går fint her i Oslo, men besteforeldre bor på et sted uten kollektivtransport. Så vi har sagt at hun må kjøre opp, hvor mye hun velger å kjøre etterpå er opp til henne. Men da har vi i hvert fall sikret at det går greit å besøke besteforeldre.
Nå skal det sies at øvelseskjøring er veldig gøy, så hun kjører ved en hver anledning nå og har i løpet av første måned kjørt 1500 km.
Vet ikke. Vi bor midt i Oslo, og behovet for lappen kommer ikke til å være enormt, hvertfall ikke med det første. Jeg tok ikke lappen som ungdom selv, men ventet til jeg hadde behov. Jeg tok den som 35-åring.
Det jeg ser for meg er at vi kommer til å øvelseskjøre en del med ham når han er gammel nok, slik at han blir vant til å sitte bak rattet, og ikke trenger fullt så mange kjøpte kjøretimer. Jeg hadde aldri kjørt bil, og hadde ikke mulighet til å øvelseskjøre utenom kjøretimene, så det ble skrekkelig dyrt.
Så om vi betaler lappen helt, delvis eller ikke, får vi ta stilling til når det nærmer seg aktuelt. Jeg ser ikke på det som en selvfølge at vi skal gjøre det, men heller ikke uaktuelt.
Ja, det har jeg tenkt å gjøre, men under forutsetning av at de ikke kjører moped eller motorsykkel; ei heller sitter på. Min far kom med samme forutsetning for min bror og jeg da vi fikk betalt sertifikat.
Det er absolutt ingen selvfølge at jeg skal betale den.
Eldste blir 16 til vinteren og kommer da til å starte å øvekjøre med meg. Hun skal nok studere etter vgs og kommer ikke til å ha råd til å betale selv. Yngste tenker jeg kommer til å velge yrkesfag når den tid kommer og vil nok da ha behov for sertifikat ganske tidlig.
Har betalt for de to eldste, og betaler for de to siste også. Mine søsken o0g jeg fikk også lappen, så jeg ser på det som en selvfølge for oss.
De får tre år på videregående og lappen, så får de klare seg selv. :knegg:
Tally, jeg bare kom på en ting da du skrev det om å øvelseskjøre. Vi kjører en del med vår yngste, og jeg vil på det sterkeste anbefale å ta et par kjøretimer før/samtidig med dette, for det utgjorde en forskjell av dimensjoner jeg ikke ante omfanget av. Kjørelæreren hadde enormt mange tips som jeg aldri hadde kommet på selv, og å kjøre med ham før og etter er som natt og dag. Bare ment som et tips og et lite apropos. :)
Vi betaler. Både jeg og mannen fikk lappen dekket av våre foreldre, og ingen av de satt godt i det økonomisk. Så for oss har det egentlig ikke vært et alternativ at de skal betale selv, og jeg ser de aller fleste rundt oss får det dekket av foreldrene. Mulig fordi vi bor på en plass der man «må» ha kortet for å komme seg noen plass.
Jeg ser på pengebruken til ungene at det hadde nok vært en klar fordel om vi hadde oppdratt dem litt bedre økonomisk da, så vi har mange samtaler om økonomi for tiden. Spesielt med de to eldste.
Her vi bor trenger vi forsåvidt ikke lappen. Praktisk kan det dog være. Min eldste kjøpte seg elsykkel og sykler overalt og kommer fortere eller like fort fram som vi gjør med bilen.
Jeg tror kanskje hva man er vant til hjemmefra spiller en rolle også, ja. Det var aldri aktuelt på en eneste plass at jeg skulle få sponset lapp, jeg hadde derfor to jobber fra jeg fylte 16.
Dessuten vil det jo spille inn hvor mange barn man har og hvor tett de er i alder.
Vi hadde en plan om å dekke lappen hvis ungene ikke begynte å røyke/bruke snus. Stesnuppa begynte å røyke/snuse, så der ble det ingenting.
Og i ettertid har jo barnefaren og jeg skiltes og har en helt, helt annen økonomi enn tidligere, så nå er dealen med Poden at han i utgangspunktet skal betale lappen selv, men hvis han er røyk/snusfri så bidrar vi etter beste evne.
Han er ikke så ivrig på å ta lappen, så mulig han venter til han er litt eldre enn 18.
Takk for tips! Jeg husker Pelen sa noe om dette for noen år siden også, det hadde jeg glemt, så bra med en påminnelse. Satt dere på når han øvelseskjørte med lærer da?
Her kommer de til å få lappen, under forutsetningen ikke røyk/snus og alkohol.
Vi bor på en plass hvor lappen gjør hverdagen enklere, ser bare nå hvor guttungen har mopedbil, han har fått et helt annet liv det å få en bil som går enda fortere vil gjøre ting enda enklere.
Men jeg ser ikke på det som en selvfølge at vi skal gjøre dette.
Ja, det gjorde vi (dvs mannen, det er kun lov med tre personer i bilen).
Poden øvekjørte noen ganger med meg i juni, og så tok vi voksne et foreldrekurs på to timer. Vel investert tid og veldig nyttig. Så var det ferie og fulle lister, og så hadde han sin første kjøretime i starten av august. En dobbeltime der mannen satt på. Etter det hadde han nok en dobbeltime i forrige uke (men da var ingen av oss med, vi kunne ikke), og etter det sa kjørelæreren at han ikke trengte ha flere før utpå nyåret. Og FOR en forskjell disse to dobbeltimene utgjorde! Jeg ble virkelig helt forbløffet. Men det skal sies at det nok var en fordel at vi hadde kjørt en del på parkeringsplasser aller først, så han hadde en del trening i å manøvrere bilen. Det gjorde at det ikke var slike ting kjørelæreren brukte tid på.
Standpunktet mitt er vel et sted mellom «Har ikke tenkt på det» og «Nei». :knegg: Vi bor halvsentralt i Oslo og har ikke bil, og jeg føler ikke at de egentlig trenger det så lenge de bor her. Jeg tror egentlig ikke at de har tenkt på det selv heller. Verken jeg eller mannen fikk lappen av våre foreldre (eller hadde særlig lyst på den i 18-årsalderen) – jeg har den fortsatt ikke.
Nei, men jeg ser det likevel ikke som mitt ansvar å skaffe dem det. Og så tenker jeg at de da får innrette livet sitt etter om de har lappen eller ikke.
Og sannsynligvis har de jo heller ikke bil før de er helt voksne og i jobb.
Ja, for oss er det en selvfølge å betale lappen. Foreldrene mine gjorde også det, det samme gjaldt for de aller fleste vennene mine. Arvingen tar nå lett motorsykkel lappen. Den betaler jeg ikke, men det gjør jo at hun vil trenge minimalt med kjøretimer. Hun øvelseskjører mye også.
JEG så i alle fall på det som en selvfølge at VI betalte da MANNEN MIN tok lappen. Det var liksom ikke særlig aktuelt å kreve foreldrene hans for at han, gift og med barn nr 2 på vei, skulle ta lappen. En eller annen gang slutter forsørgeransvaret...
Jeg fikk heller ikke lappen sånn egentig, men jeg fkkl 10 000 kr til 18 års dagen, og i de gamle dager så var det nesten så mye som de kostet, så alt i alt så fikk jeg det nesten. Jeg tok den altså når jeg var 18.
Hva vi gjør med våre unger har vi ikke tenkt på enda, eldste er snart 12 så det er noen år igjen. Så får vi se om de tar den som meg når de er 18 eller som faren når de er voksne,.
Hiawata kommenterte tørt da jeg fortalte at det hadde kostet meg enormt mye penger å ta lappen: "Og du føler det var vel anvente penger?" :knegg: Jeg har ikke kjørt bil på tre år ... :sparke:
(Det skal sies at jeg kjørte veldig mye mer rett etter at jeg hadde tatt den. Da hadde vi hytte litt utenfor byen, og det var fint å kunne dra dit på egenhand. Samme med svømmetreningen til Hiawata, som var litt vanskelig tilgjengelig. Med årene har jo han blitt mer selvgående, hytta har vi ikke lenger, og turene til IKEA ikke så nødvendige mer)
Ja, vi betaler for eldste, og kommer også til å gjøre det for de yngste når den tid kommer.
Jeg ser på bil som en nødvendighet her vi bor (ikke allverdens kollektivtilbud), så det er viktig for oss at de har sertifikat.
Hun har også fått bil (spleisegave mellom meg, faren og bestefar) i 18-års gave (hun blir 18 om en knapp måned og har oppkjøring rett etter det, teorien er allerede i boks) - det ser jeg ikke på som en selvfølgelig ting, selv om jeg også fikk det fra mine foreldre den gang da, men fordi vi ønsket at hun har en sikker og trygg bil, og hun hadde ikke hatt råd til denne selv.
Vi har lovet begge våre lappen i 18 årsgave. Eldste er nå over 19 og har ikke begynt så vi får nå se. Begge to har tatt trafikalt grunnkurs. Jeg har øvelseskjørt litt med dem, men har sagt at jeg ikke vil gjøre det noe mer før de har tatt noen timer og de må selv ta kontakt med kjøreskole og komme i gang. Ingen av dem har giddet. :D
Verken mannen eller jeg har fått sertifikat. Vi betalte sammen for mitt (jeg tok det etter at vi hadde fått to barn og det begynte å bli et behov), mannen har fremdeles ikke.
Jeg ser det på ingen måte som en selvfølge, men som noe vi har lyst til å gi dem. Jeg håper at de ikke skal ta veldig mye kjøretimer samtidig, men om det deles litt opp så skal vi klare det greit.
Vi bor sentralt i Bergen, har ikke bil, men bildelering og kjører forholdsvis lite. De ser dermed ikke sertifikat og bil som en nødvendighet og det er nok derfor de ikke er så ivrige.
Jeg tenker at de kanskje vil ha et større behov når de blir eldre og etablerer seg. Og at det ikke er noen grunn til å si at jeg dekker det dersom de tar det nå når de ikke trenger det, men ikke hjelper dem når de blir eldre og kanskje trenger det mer.
Det er et stykke unna siden eldste er 9, men jeg vil tro vi kommer til å betale delvis, i hvert fall. Det er praktisk å ha lappen her vi bor, og vi tok den begge som godt voksne (37 og 40) og opplevde det som krevende (og dyrt, hehe), så vil nok oppmuntre dem til å ta den tidligere og øvelseskjøre mye med dem. Ser ikke på det som en selvfølge å få lappen betalt av foreldre, men sponser gjerne hvis vi har mulighet til det når den tid kommer.
Jeg har snakket litt med dem om det og tenker nok egentlig at det kan være like greit å vente til de opplever et behov.
Da jeg tok sertifikatet så husker jeg at jeg fikk beskjed om at det ikke betydde at jeg var ferdig med å lære, men at jeg var blitt flink nok til at jeg nå kunne øve alene. Og det er egentlig helt sant. Det skjer mye med en som sjåfør de første årene. Jeg tenker derfor at det ikke nødvendigvis er så lurt å ta sertifikat og så nesten ikke kjøre på flere år. Jeg har flere venninner som har tatt sertifikat tidlig og nesten aldri kjørt senere. Dersom man venter til man faktisk her et behov, så er det vel større sjanse for at man også kjører nok til at man blir trygg.
Skrev nei, men husket på at eldste fikk Trafikalt grunnkurs i julepresang.
Vi jobbet og betalte lappen selv, og jeg synes det er en fin verdi i seg selv. Barnet fikk innspill om at det ville være en god idé å ønske seg penger til konfirmasjonen (fikk ikke penger av foresatte), og barnet bestiller selv timer og sørger for å betale. I realiteten er det nok penger fra jobb som brukes, barnet sparer mye (til bolig). For meg er det ikke det at jeg «kan» betale eller ikke, kunne det, men det er også en øvelse i selvstendighet, ansvar og prioritering.
På samme måte sørger vi for det som er «nødvendig», men det som er luksus betaler man selv. Enten det er en bukse ekstra eller mer data på tlf.
Ja, det gjør vi. Det er ingen selvfølge, det koster mange penger, men det er nok den største utgiften unge mennesker har før de skal ut i boligmarkedet og den vanskeligste å få til på egen hånd.
Våre barn har ikke mye egne penger. Det har aldri vært store beløp fra besteforeldre eller annen familie noen gang, heller ikke til konfirmasjon. Ingen sparer for dem heller. Vi har heller ikke spart spesielt til ungene, vi har prioritert nedbetaling av hus og fine ferier med familien.
Vi har råd til å gi dem sertifikatet nå (heller enn å spare penger da de var små), så da får de det. Dem jeg kjenner som ikke fikk tatt lappen i ung alder, ser ut til å streve med å få det på plass seinere i livet, det er ikke lett å prioritere som ung voksen i etableringsfasen, men det er ikke alltid lett å prioritere så mye til seg selv med store barn i huset heller.
Nå fikk storebror lappen i konfirmasjonsgave fra besteforeldrene, men ellers hadde vi tenkt å betale det som 18-årsgave. Det samme gjelder de som kommer etter - dersom de ikke får det, betaler vi.
Vi vil måtte prioritere for å få det til, men vi vil kunne få det til. Vi har ikke spart til barna underveis, barnetrygden brukes i drift av husholdningen etc, men dette tenker jeg vi vil prioritere. Det at vi ikke har spart, betyr jo at de ikke har så mye penger stående heller.
Jeg synes ikke det er en selvfølge, men om man har mulighet, ville jeg jo tenkt på det kanskje? Jeg har ikke noe ønske om at mine barn skal jobbe så mye på videregående at de får råd til det selv, og vil gjerne at de skal ha den før de flytter hjemmefra. Pesete å ta den senere.
Om man ikke har råd til å finansiere den, tenker jeg selvsagt det er helt ok at barna fikser dette selv også. Kjenner folk med alle løsninger. Jeg fikk den i 18-årsgave selv.
Jeg brukte hver krone jeg tjente en hel sommer og betalte ca. 40 % selv og så betalte besteforeldrene mine resten. De yngre brødrene mine husket dette som at jeg hadde fått alt av besteforeldrene våre og ventet det samme. De brukte ikke en krone av egne penger.
Jeg og broderen fikk lappen av foreldrene våre.
Jeg har jo dermed tenkt at mine gutter skal få lappen av oss uten at jeg egentlig har tenkt så godt gjennom det.
Vi betaler lappen, vi ser på det som en selvfølge, men ovenfor ungene er det ingen selvfølge. Vi fikk lappen av våre foreldre. Ingen av dem har hatt mange kjøretimer, de har hatt de obligatoriske som lå i pakken.
De har kjøpt seg biler for egne oppsparte penger og hjelpe fra besteforeldre.
Nokså likt som her. Vi er liten familie, så min konfirmant (om to uker) får ingen store summer. Vil tro hun får 10-12 000 maks. Bedre at hun sparer dem til bolig synes jeg.
Tenker også at det kan bli vanskelig å få tid til å ta sertifikat når man studerer/har fått seg sin første jobb, så fint at hun får det når hun blir 18.
Jeg dro til USA som au-pair da jeg var 19 og fikk bil der, så jeg kjørte mye det året. Vi bodde landlig til. Min venninne der hadde ikke sertifikat, så hun var kartleser og jeg kjørte. Så studerte jeg fire år i USA noe senere og kjøpte bil, så jeg kjørte mye ganske tidlig på store veier med mye trafikk.
Vi har ikke mulighet til å betale alt for de, men kommer til å hjelpe til. Eldste blir straks 18 år, men er ikke akkurat i gang med lappen. Han har kjørt litt med faren, og har hatt en dobbelttime på kjøreskole.
Minsten vil ta lappen på moped, det må han bruke konfirmasjonspengene sine på.
Betalte ca halvparten av det obligatoriske på de to eldste, men fra "sparekonto" av barnetrygd fra før jeg ble skilt fra deres far. 16 åringen er ikke interessert i å kjøre enda, men nå er den kontoen likevel tom, så jeg får se hva jeg gjør om hun likevel vil begynne å kjøre (kontoen har også blitt brukt til konfirmasjonsutgifter til alle 3, så derfor den er tom litt før jeg egentlig hadde tenkt)
Men ikke selvsagt at jeg skulle betale. Jeg betalte helt selv da jeg tok lappen da jeg var 22 år. Tenkte ikke på å spørre foreldrene mine. Vet faktisk ikke om de sponset min 3 år yngre bror noe.
Me betaler, men har sett krav om at ho skal gjere det ferdig her før ho flyttar ut for å studere vidare. Det går ganske treigt. Det irriterer meg veldig at ho tar dette som ein selvfølge, og at ho ser ut til å meine at det er vår jobb å ta initiativ til lærekøyring. Dikka har ikkje spurt meg på lenge. :trasser:
Forøvrig har verken jeg eller mannen fått noe som helst hjelp til å ta lappen av foreldrene våre. Jeg tok forøvrig ikke lappen før i 2003, og da var det vel strengt talt mannen som punget ut mest.
Selv om barnet betaler og ordner alt, selv, har vi også den slags læring, her. Vi minnet stadig om at det måtte bestilles time, fordi det ikke var aktuelt å kjøre på motorvei uten en kjøretime, og da kiden endelig fikk ut fingern var naturligvis første ledige time etter sommerferien. Så da ble ikke kiden sjåfør på sommerturen. Detvardetjegsa. Masse læring i det, også. :knegg:
Min niese fikk aldri somlet seg til å melde seg på trafikalt grunnkurs; skulle vente på andre som hun skulle gå med. De andre meldte seg på kurs (var ikke plass til alle), så kom korona og nå tror jeg hun akkurat har fått tatt det. Hun fyller nå snart 17.
Det var absolutt ingen selvfølge for meg å betale. Jeg skilte meg i fjor, exen har gitt klar beskjed om at han ikke har råd til å betale noe for at eldste skal ta lappen. Økonomien min er bedre enn hans, men jeg må prioritere bort andre ting for å få råd til det.
Jeg håper og tror at exen kan øvelseskjøre mye med henne.
Vi bor sentralt i Oslo, men hun må ha lappen for å kunne komme seg til hytta vår.
Ja, det hadde jeg tenkt til å gjøre, nå tror jeg ikke at det går. Poden blir atten i april neste år, for min husstand ville det vært en fordel om det var flere enn meg som kunne kjøre bil.
Mine har vært heldige med besteforeldre på den ene siden, men jeg må bare presisere at ungene mine har jobbet veldig mye og spart alt de har tjent i mange år. Vi har heller aldri spart en krone til dem, vi har tenkt, som du skriver, at vi vil prioritere ferier etc.
Nei, de må betale selv. Sånn som jeg måtte da jeg tok lappen (alt av konfirmasjonsgavepenger og deltidsjobb over tre år gikk til det). De trenger ikke lappen, men det er klart det hadde vært praktisk. Håper de får øvelseskjørt med faren, jeg har ikke råd til bil.
Vi bor i Oslo, så i utgangspunktet er det ikke et daglig behov, men Eldste driver med en aktivitet hvor bil er en enorm fordel. Så pappa'n er ekstremt ivrig på at hun skal få lappen :knegg: Poden blir snart 16 og hvis ikke ting endrer seg så vil han få langt større frihet med bil enn nå.
Når det er sagt så er de flasket opp på kollektivt så det er førstepri når det er mulig.
Jeg fikk lappen av mine foreldre, som de måtte spare til. Vi bodde slik til at kollektivt var ikke eksisterende. Forutsetningen var ikke mopedlappen og ikke sitte på (altfor mange i helsevesenet i min familie). Mannen fikk ikke, men tjente egne penger som gikk til det.
Ellers så gjelder mye av det Nenne skriver også for oss.
Jeg fikk ikke lappen av mine foreldre, men vi kommer til å gi den til vår sønn. Ingen selvfølge, men vi har råd til det, og da er det en veldig fin gave.
Det er en selvfølge at de tar lappen, og jeg ville gladelig betalt om ikke besteforeldrene hadde vært så rause at de betaler førerkortet i sin helhet til alle barnebarna.
Det er helt utenkelig for meg at barna mine ikke skal ta lappen når de fyller 18. Gitt at de vil så klart. Eldste kommer også til å få stor grad av tilgang til den ene bilen så lenge hun bor hjemme.
Vi betaler for lappen ja. Jeg fikk lappen av mine foreldre. Vet sannelig ikke om mannen betalte selv, men tror ikke det.
Her vi bor er det veldig upraktisk å ikke ha lappen. Det blir 18-års gaven fra oss foreldre, sammen med en liten ting utenom.
Eldstemann er snart ferdig, har bare oppkjøring igjen. Det er dyrt, men han har fått tilbekemelding fra kjørelærer at han har brukt vesentlig mindre penger på dette enn mange andre har gjort.
Fordi jeg ser på det som allmenne ferdigheter. Litt som å kunne svømme, sykle, gå på ski og lage middag. Alt sammen kunnskap og ferdigheter jeg selv ikke kan se for meg å leve uten.
Hva koster sertifikat i disse dager, da? Gitt at man bruker sånn passe med kjøretimer (aner ikke hva det er heller, i min tid brukte jeg noen og tyve tror jeg, kjøretimer).
Jeg er egentlig enig i dette, når jeg får tenkt meg om.
Dessuten handler nok dette litt om hvordan man bor også. Jeg skjønner godt at Oslo-folk ikke synes det er så viktig, mens når man kommer enda lengre ut i utkanten enn der jeg bor så vil både foreldre og tenåringer gjerne at lappen skal på plass på 18-årsdagen, for h.h.v. å slippe kjøring og bli uavhengig av andre.
Egentlig nei. Jeg måtte betale selv, og hadde aldri en gang vurdert noe annet for ungene.
Nå ble situasjonen litt endret fordi Frøkna har satset på toppidrett i mange år og vi har brukt veldig mye penger på det. Herremannen har aldri klaget eller sagt at det var urettferdig, men jeg begynte å kjenne på at det ble så skjevt at jeg ikke likte det. Så jeg endte med å sponse han med ca. 12000 av det lappen kostet. Resten betalte han selv.
Frøkna kjørte opp nå i vår, og hun betalte alt selv.
Ja, det regner jeg med at vi kommer til å gjøre, selv om vi bor sentralt. Jeg anser det som en stor fordel at barna mine kan komme seg rundt for egen maskin, også til steder uten kollektivtransport. Og jeg ser det også som en stor fordel at de lærer seg å kjøre bil tidlig. Dessuten vil jeg heller at de skal sitte bak rattet selv, enn at de skal sitte på med andre.
Jeg anser det å kunne kjøre godt som sammenlignbart med å kunne sykle og svømme, så det er en ferdighet jeg gladelig betaler for at de skal ha. (Og de kommer til å sitte bak rattet så ofte som mulig etter fylte 16 år.)
Det antar jeg, ja. Vi har bosatt oss på et sted hvor kollektivtrafikk nærmest er ikke-eksisterende, så vi får ta konsekvensene av det. Man kan jo saktens ønske seg at han får tjent penger nok selv, men for å få jobb må han jo komme seg til og fra et sånt sted. :knegg:
Mine foreldre lovet å betale førerkort hvis vi ikke begynte å røyke. Jeg hadde ingen interesse av røyking, og fikk førerkortet av dem. Min søster begynte å røyke, men fikk også førerkortet, siden hun ikke hadde fått med seg at røyking var farlig, stakkar.
Dette har vi foreløpig ikke tenkt så mye på. Snuppa var påmeldt trafikalt grunnkurs (som ble avlyst på grunn av korona). Det hadde vi i hvert fall tenkt til å betale for. Så får vi se hvordan det utvikler seg.
Knerten (straks 13) mener at han ikke kommer til å trenge noe sertifikat siden alle biler vil være autonome innen den tid. Jeg tror ikke at han har helt rett, men det er en fascinerende tanke.
For egen del vet jeg ikke helt hva jeg skal si. Jeg betalte alt selv, men det var finansiert for penger jeg hadde tjent ved å jobbe i butikken til besteforeldrene mine. Så det var på en måte de som betalte, men jeg hadde jobbet for pengene. (Jeg bodde sammen med besteforeldrene mine en del av barndommen, men på dette tidspunktet bodde vi "bare" i samme gate.) Jeg bodde i en småby med virkelig middels busstilbud, så tilnærmet alle tok lappen svært kort tid etter at de rundet 18.
Her betaler besteforeldrene for kurs og kjøretimer. Om de ikke hadde gjort dette så hadde vi nok tatt den utgiften selv. Eldste har øvelseskjørt litt, men skal ha sin første time på kjøreskolen i morgen.
Vi regner med å ende opp rundt 35 000,- med oppkjøring og alt, hun har ikke hatt så veldig mange kjøretimer utover de hun "må" ha (men hun har øvelseskjørt masse, sist helg nesten 90 mil, hun elsker å kjøre :) ).
Vi bor sentralt og med gode kollektivmuligheter, men jeg ser for meg at de tar lappen når de er 18 og jeg regner med vi betaler delvis i alle fall. Det er absolutt ingen selvfølge, men noe vi har lyst til. Jeg tenker det er bra for dem å dekke noe av det selv. Selv tok jeg ikke lappen før jeg var 24-25. Jeg var da voksen, men student, og dekket det aller meste selv, men jeg fikk en relativt stor sum penger av Mamma i bursdagsgave det også som dekket deler av det.
Jeg vokste opp nærmest i Majorstukrysset, jeg tok lappen når jeg var 18, fikk låne bil unntaksvis hvis vi skulle til IKEA eller til besteforeldre, jeg var den eneste i husstanden som hadde lappen, så Oslo borgere kan ha behov for førerkort de også, for å gjøre hverdagen enklere, det går ikke t-bane, buss og trikk "overalt".
Jeg husker gleden av å kunne dra å storhandle på en stor matbutikk uten å måtte bære armene av seg.
Vi har planer om å betale hele. Fordi vi tenker det er kjekt å ta det mens man bor hjemme og kan øvelseskjøre. Vi har pener til det. Det er ikke veldig enkelt å få sommerjobb her vi bor. Ungene har ikke så mye inntekt at det vil være mulig å betale det selv. Da bidrar vi heller.
Jeg fikk lappen av mine foreldre, ungene får også lappen. Eksen og jeg betaler halvparten hver. Nå har eksen laget en teit regel for hva som skal til for at han betaler og jeg kjenner at jeg blir litt :snill: av det fordi det betyr at min datter ikke får lappen på to år, selv om hun hadde trengt den nå.
Absolutt, men tidene har også forandret seg endel fra vi vokste opp. Det er flere butikker i gangavstand, det er vanlig å ha trillebag, flere store varehus leier ut elektriske fraktesykler, og ikke minst fantes ikke IKEA-bussen. Og kollektivtilbudet har virkelig eksplodert. Det er et (godt) stykke igjen, og jeg tok lappen som 35-åring av samme grunn: da kunne jeg dra på IKEA alene, uten at det trengte å være en familie-outing.
Men jeg tror lappen for byboere vil bli mer og mer nice-to-have, enn need-to-have.
Nei. De får ikke førerkort av oss. Vi bor på bygda, så det er absolutt et behov. Og vi har penger til det. Men den skal de få jobbe litt for selv. Snuppa sparte konfpenger, penger fra jul og bursdag og jobbet litt. Satt litt barnevakt og var kjøkkenassistent på et eldresenter. Og betalte hele førerkortet sitt selv. Vel, hun spurte om å få låne 2000,- av meg til oppkjøringen. For det manglet hun. Jeg svarte nei, penger overføres og lykke til. Så det var det vi sponset. :knegg: Men da var det veldig gøy å gi bort en bil i 18’års gave da. Så hun fikk førerkort og bil på 18’års dagen sin.
Poden har fått beskjed om at det samme gjelder han. Han får spare penger selv, og hvis han jobber bra med skolen og betaler førerkortet sitt selv, så kan det hende han får bil også. Men det er ingen selvfølge. Og det er han fullstendig klar over. Vi har råd til å gi han det, men vi synes det er viktig at han lærer verdien av å jobbe og spare til noe han virkelig ønsker seg. Og har brukt for helt til han blir gammel.
Han får traktorlappen av oss da. For det trenger vi at han har. Så der sparer han jo utgifter til trafikalt grunnkurs i hvert fall. :gavmild:
Han får ikke bunad og bunadsølv til konfirmasjon, så jeg antar at får mer enn de 15000 søstera fikk i kontanter totalt. Så han kommer nok heldigere ut sånn sett.
Han er elendig til å spare foreløpig, så vi får nå se hvordan det går. :humre:
Vi hjelper også så langt vi klarer, men for oss er det ikke nødvendigvis ved å betale ting for dem. Så for meg er det ikke selvsagt å betale lappen selv om vi har penger nok.
Tror ikke jeg kan det. Men hvis de trår til selv, så sponser jeg det jeg kan. Men eldste er et ødeland, og da byr det meg i mot å gi henne når hun ikke kommer til å se hvor mye vi må jobbe for å gi henne det. Midterste og minsten er av annet kaliber. Men yter de selv, sponser jeg også.
Om jeg i det hele tatt hadde vurdert å gi dem en bil, hadde de ikke fått lappen. Men det er helt uaktuelt. De trenger ingen bil på mange år etter fylte 18.
Jeg svarte delvis, men helt sant er det ikke. Alle tre har i noen presanger fått penger tilsvarende 3 kjøretimer. Eldste og Yngste er uinteressert, Mellomste tok lappen for flere år siden. Det meste betalte hen selv. Utover presanger de ville fått uansett har det aldri vært tema at vi skulle sponse lappen. Både Helten og jeg jobbet og betalte førerkortet selv.
Men førerkort er også need-to-have for ganske mange jobber, også i byene.
Vi tenker at vi skal sponse førerkort ganske tungt for alle fire straks de er gamle nok, fordi jeg tenker det setter noen begrensninger ikke å kunne kjøre bil.
Jeg mener at den startet første halvdel av nittitallet. Men nå går den oftere, den går til studentbyene ved semesteroppstart, og det er generelt et bedre tilbud.
Joda, men ikke like mange som før. Mange håndverkere har gått over til el-sykler blant annet. Og jeg sier ikke at lappen blir totalt overflødig for alle, men vil bli mindre viktig for fler og fler. Spesielt i Oslo.
Jeg fikk lappen da jeg kjørte opp. Har planer om å spytte i for ungene. Men det er helt greit at de bidrar selv også. 50/50 ser jeg for meg. Og så kan de ønske seg tilskudd til kjøretimer til jul og bursdag når det nærmer seg.
Omsider er Storesøster i gang, og vi betaler for henne på sett og vis. Det vil si, hun jobber to steder for tiden for å finansiere hobbien sin og så lenge hun betaler inn til fellesskapet FAMILIEN AS, så er det jo ett fett hvor pengene havner.
Ingen selvfølge med sertifikat, dvs ungene skal ikke ta det som en selvfølge, men vi ønsker å betale når vi har mulighet..
Jeg synes forøvrig ikke at det er en selvfølge at man har lappen. Jeg tok ikke lappen før jeg var 32 år, før det hadde jeg rett og slett ikke brukt for det.
Ja, sønnen her er elektrikerlærling og han farter fra prosjekt til prosjekt med spesialbygget Bosh elsykkel med lasteplass. Han synes det er helt knall. :jupp: særlig nå i sommervarmen.
Tror det varierer enormt - Vesla tok grunnkurset omtrent så snart hun hadde lov, og etter det har hun øvelseskjørt hver dag omtrent, og faren hennes viser seg å være en superfin «kjørelærer». I så stor grad faktisk at jeg og mannen min har sagt til ham at han muligens også får ta jobben for Junior og Knøttet når de blir gamle nok...:D
Jeg kjenner folk i Oslo som overhodet ikke ser vitsen med lappen, og vet fra egen erfaring at jeg kunne klart meg fint uten i enkelte byer - men så er det også store deler av dette landet ( jeg tror helt alvorlig at dette vil gjelde samtlige steder med unntak av de største byene, og da regner jeg ikke Tromsø inn som en stor by) hvor det å ikke ha sertifikatet vil være en særdeles stor ulempe, ikke bare jobbmessig, men også sosialt. Det finnes rett og slett ikke fungerende alternativer.
Ja, det var derfor jeg skrev "byboere" først, og deretter "Oslo". :) Det er jo en grunn til at man flere steder kan ta lappen som valgfag eller som en del av utdannelsen. Det kan man så vidt jeg vet ikke på noen Osloskoler, selv ikke på de linjene der de mest sannsynlig kan få bruk for den i arbeid.
Mange av storesøsters venner har lappen nå, og det åpner i hvert fall en verden av muligheter innen diverse roadtrips, hytteturer, besøk hos venner i nabobyene osv. Særlig i år hvor all ferie og festival gikk i vasken har det vært hyggelig at vennegjengen kan dra på feks hytteturer der det ikke er mulig å reise uten bil. Hvis hun bare hadde vært hjemme og i byen ville det kanskje ikke vært noe must, men sånn det er nå så kjører og henter vi nesten daglig (kveldlig).
Jeg bor jo i en by som til stadighet kritiseres for et elendig kollektivtilbud, noe jeg ikke vet så mye om da jeg uhyre sjelden benytter meg av det. Men det er virkelig ikke noe problem å komme seg hvor som helst omtrent når som helst. Kanskje det tar litt tid noen ganger, men jeg ser jo på min 19-åring som farter rundt i hele byen hver dag, fortrinnsvis på elsykkel, men også mye buss, at det absolutt ikke er nødvendig å kjøre bil noe sted.
:eek: 30 timer? Kommer det i tillegg til det obligatoriske da, eller er langkjøring, forbikjøring og sånn med der? Snuppa hadde to doble timer utenom det obligatoriske tror jeg. Hun øvelseskjørte mye da. Og begynte på 16’års dagen. Så hun brukte vel noen og 20 tusen tror jeg.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
.jpg)
.jpg)
.jpg)