Det nærmer seg konfirmasjon, vi har dato 27.9. For en time siden ringte hotellet og spurte om vi kunne tenke oss å bytte rom for selskapet. Vi har vært og sett på lokalet og vært fornøyde med det, likte særlig at det hadde runde bord av både estetiske og kohortmessige grunner.
De sa at en annen familie som skulle ha et annet rom hadde sett på sitt i dag og vært misfornøyde og ville heller ha vårt da det er større. Hovmester lurte på om vi kunne være greie siden vi er færre enn dem. Vi er 23 og de 30. Vårt rom er beregnet på opptil 40 personer og deres opptil 38.
På den ene siden vil jeg jo ikke være kjip, de er jo flere enn oss. På den annen side, det rommet vi egentlig skal ha synes jeg er mye finere og mer praktisk. Vi har sett på dette rommet for lenge siden og booket det. Konfirmanten vil absolutt ikke bytte. Hvor kjipt er det å si nei? Jeg føler litt det er det samme som å booke et romslig hotellrom og så måtte gi det fra seg fordi noen andre som har booket etterpå vil ha større rom.
Det er ingen fordeler For oss her, utover at vi da vil hjelpe hovmester og være greie selvsagt.
Ser ingen grunn til at dere trenger å bytte i denne situasjonen. At en annen kunde ikke er fornøyd trenger ikke dere ta hensyn til. Dere trenger ikke gi en begrunnelse heller.
Konfirmanten ønsker ikke bytte, og dere har bestilt og inngått en avtale for lenge siden.
Beholde rommet selvfølgelig. Hvorfor skal dere som har undersøkt grundige være greie mot de andre som ikke har gjort det? Jeg synes det var en underlig formulering.
Jeg kunne ha vurdert å bytte dersom vi skulle ha det ene rommet til noe mindre viktig. Hvis vi hadde vanlig bursdag og de konfirmasjon. Men her er det snakk om to konfirmasjoner. Deres dag er ikke noe mindre viktig enn de andres. Bare svar nei.
Før i tiden hadde jeg sagt ja, fordi jeg ikke vil at noen skal bli sure og sinte og jeg vil at alle (andre) skal være glade og fornøyde. Nå har jeg blitt gammel og gretten, så jeg hadde sagt nei. Den andre familien er for sent ute, sånn er det bare.
At hotellet spør er forsåvidt greit nok, så lenge de takler svaret de får på en god måte.
Selvfølgelig bytter dere ikke. Dere har bestilt et rom, begge er innenfor kravene for avstand, og det er vitterlig ikke ditt problem at de andre synes deres rom er bedre enn det de fikk.
Dere bytter, jeg vil ha deres rom. Neida dere bytter selvsagt ikke og tror jeg ville tatt det opp med hotellet at dere booket tidlig og synes det ble veldig ubehagelig at dere ble spurt om noe slikt.
Takk dere! Hadde tenkt å si nei, men synes det er interessant å høre andres mening uansett. Jeg kjente både på at jeg var urimelig siden de tross alt er flere, men også på irritasjon over at dette er en stor dag, whats in it for me? Folk går mann av huse år i forveien for å skaffe seg de lokalene de vil så jeg har jo min fulle rett til å bare si at jeg liker dette rommet bedre.
Jeg kan skjønne at hovmester spør for å være grei på en måte, men jeg skulle ønske at hun ikke gjorde det. Jeg argumenterte først med at vi ville ha runde bord og ikke langbord, men hun sa de kunne dele opp langbordet. På en måte en bagatell å henge seg opp i, men det blir absolutt ikke like fint og jeg synes vi har rett til å være opptatt av det også på denne dagen.
Jeg hadde sagt nei. Vi er 50-ish og har ublygt leid et rom for 90 personer. I disse tider vil jeg ha mest mulig plass, og jeg hadde ikke gitt det fra meg selv om noen kom og var 70. Vi bestilte lenge før korona.
De andre syntes deres rom var finere? Vel. Det var vel derfor dere valgte det også? Folk ass.
Dere var tidligere ute og valgte det rommet dere ville ha. Hold på det! Hotellet bør også få tilbakemelding om at du etter å ha tenkt deg litt om, egentlig synes det var litt ubehagelig å måtte ta stilling til det.
Ble oppringt på telefon, så ble jo litt paff. Men klarte heldigvis å si at jeg måtte tenke meg om. Svarte dette nå på Mail:
Hei!
Jeg har drøftet dette i familien og med konfirmant og må dessverre si at vi av ulike årsaker ikke ønsker å bytte rom. Vi og konfirmanten er veldig fornøyde med det rommet vi har booket både av praktiske og estetiske årsaker. Vi har lagt litt innsats i å finne egnede lokaler så da ønsker vi ikke å gi det bort fordi andre også vil ha det. Beklager, men sånn må det bli på en sånn viktig dag.
Argumentet deres var jo at de var flere og fikk det trangere. Jeg spurte hva som forårsaket situasjonen og hovmesteren ble litt uklar og mumlet om at det nok var de som hadde gjort en feil.
Men det skal jo ikke gå utover dere? Rommet er likevel stort nok for de. Hadde det ikke vært det, og hotellet tok ydmykt kontakt så kan det hende jeg hadde svart noe annet også. Hvis de la seg flate, og beklaget. Og lovte en heftig kompensasjon. Særlig hvis de andre faktisk hadde bestilt først. I deres tilfelle ville jeg uansett sagt nei.
Ja. Jeg aner jo ikke hvem som bestilte først egentlig. Men det betyr jo ikke noe. Vi booket dette rommet og så på det for en stund siden. De valgte å se på det i dag. Enig med deg, Bloppy, men der ble ikke fremsatt slik.
Dere var tidlig ute og valgte selvsagt det rommet dere syntes var finest. Og selvsagt skal dere beholde det, og det uten snev av dårlig samvittighet fordi noen etternølere også ville ha det fineste rommet. Jeg synes det er nokså frekt å i det hele tatt spørre dere.
Jeg hadde byttet. Fordi jeg har et sykelig behov for å gjøre alle til lags. Også hadde jeg vært både sint på meg selv og lei meg. Ikke vær som meg. :heia:
Fint at du avviste. Syns det var rart å spørre når det var 2 personer i diff. på beregningen av hva rommet tok (38/ 40).
Selvfølgelig vil man ha rommet man har planlagt for, i hvert fall når eneste argument var at det var "finere" (hadde far i andre familien fått slag og deres var det eneste med handicaptilgang hadde det vært noe annet, men dette var jo veldig greit).
De har helt sikkert latt seg presse til "ja, vi kan jo spørre de andre", og nå kan de si at de har gjort det. Men jeg syns egentlig det er litt drøyt å spørre også. Som tråden viser, noen føler faktisk et press for å være "greie" på sånt.
Ja, jeg tror de følte seg litt presset til å spørre. Hun sa i alle fall at de var så misfornøyde med rommet fordi det var mindre enn de trodde. Men vet jo ikke hvordan de fikk vite at vi var færre, eller om hotellet bare tenkte selv at det jo var litt urettferdig.
Jeg syns egentlig ikke du verken trenger å begrunne eller forsvare at dere sier nei. Og du skal i alle fall ikke ha dårlig samvittighet.
Og ellers så tenker jeg at hotellet må få lov til å spørre. Det kan jo hende dere hadde synes det var helt greit. Men da må de godta et nei. Sånn sett syns jeg det var mer ufint at hovmester begynte å argumentere med at bordene kunne settes på en annen måte. Hvis dere vil ha runde bord, så vil dere ha runde bord.
Jeg hadde antakelig byttet så sant begge rom hadde fungert for oss. Vi skal leie en del av et lokale, en annen familie skal ha den andre halvparten. Jeg har sagt at de kan velge, for meg spiller det ingen rolle. De er flere enn oss og jeg tenker de kan ta det rommet som fungerer best for dem. Begge vil duge for oss. Vi skal også dele kjøkken og det ser jeg vil kreve litt planlegging (vi kan ikke stå der med masse mat som skal varmes i stekeovn samtidig siden det er bare en ovn osv).
Ellers er jeg er langt mer avslappet rundt vår kommende konfirmasjon for tvillingene nå enn jeg var når storesøster skulle konfirmeres for tre år siden. Det betyr lite for meg hvilket rom vi bruker så lenge det er plass nok. Jeg har ikke tenkt på blomster eller pynt heller og invitasjoner ble nylig sendt via messenger. Jeg tar en tur på Nille eller noe med den av de to konfirmantene som bryr seg om slikt noen dager før og finner ett eller annet der. Det meste ordner seg og det viktigste er at så mange som mulig av konfirmantenes slektninger kan samles og ha en hyggelig ettermiddag sammen. Ut over det har jeg lite ambisjoner og eller press. Det blir nok uansett bra.
Jeg syns ikke du skal ha dårlig samvittighet for å beholde rommet. Det skulle bare mangle! Men jeg syns det må være greit å spørre også, om man skal ta ansvar for alle mulige måter folk kan reagere på, så blir det veldig vanskelig.
Jeg skjønner at noen er pleasers og syns det er ekkelt å si nei. Jeg kan være litt sånn selv. Men da mener jeg at det er noe man må jobbe med i seg selv, ikke at andre skal slutte å spørre om ting, tilfelle mottaker er av en type som ikke kan si nei.
Man skal selvsagt spørre på en respektfull måte, og "spørreren" har selvsagt også ansvar for å ikke presse på og være obs på hvordan mottaker av spørsmålet reagerer.
Jeg synes det er i orden å spørre. Jeg reagert mest på at de ble spurt om de kunne være greie. Det legger en ekstra press på mottakeren av spørsmålet fordi de fleste ønsker absolutt å være greie.
Jeg er også en pleaser og ville syntes det var ubehagelig å si nei - men jeg ville nok løst det som deg, også. Sagt jeg skulle tenke på og så sagt nei etterpå.
Jeg synes også det er greit å spørre. Men da må man selvsagt respektere et nei.
(Jeg opplevde å bli spurt om å bytte til mye dårligere plasser på et air-france-fly fra karibien til Paris en gang. Da jeg sa nei, baksnakket flyverten meg (og datteren) på fransk med alle som satt rundt, inklusive damen som ville sitte på våre nødutgangseter. Jeg snakker ikke akkurat flytende fransk, men skjønte nok fransk til å forstå ganske nøyaktig hva han sa - noe slik som "jeg kan dessverre ikke hjelpe deg, når hun (jeg) skal være så vanskelig". Først ble jeg på gråten, så gikk jeg bort til ham når han sto og gjorde klar mat, og sa til ham at han var ytterst uprofesjonell, og at han måtte ta opp plasseringen i flyet med de som sjekket inn, ikke be passasjerene bytte til mye dårligere seter. Jeg klaget til Air France også, og fikk til svar at vedkommende ansatt ikke kunne huske episoden (haha, sikkert ikke!) og så fikk vi en voucher på noen euro.)
Ja, det er kjempeubehagelig. Men det synes jeg faktisk voksenlivet er daglig. Man kan klare å si nei likevel. Jeg synes det må være lov å spørre. Mitt ubehag med å svare er min hodepine.
Det forundrer meg faktisk hver gang noen argumenterer med «Det er ikke så enkelt.» Når i alle dager har noen gang noe vært det?! Når har noen opplevd det sånn at man bare behøver å gjøre ting som er relativt enkelt?! Jeg tar aldri som utgangspunkt at noe er enkelt. Jeg synes ytterst lite er det.
Jeg er i utgangspunktet enig i at voksne som ikke klarer å si nei må ta det på egen kappe, men her er det en profesjonell aktør som henvender seg til en privatkunde og da blir det litt annerledes, synes jeg. Hotellet kunne bare vært proffe og sagt at det rommet er booket, end of discussion.
Her må jeg si meg helt enig med Niobe. Det samme har jeg også tenkt mange ganger.
I det å være profesjonell i et sørvisyrke ligger det også å ikke si blankt nei før man vet at man har prøvd alt for å løse situasjonen for kunden. Først etter å ha spurt Apple visste de at de hadde prøvd alt, og Apple kunne bare si nei. Men når spørsmålet stilles må det selvsagt også gjøres på en profesjonell måte, og det må presiseres at det er greit å si nei.
Som Niobe sier, livet er fullt av spørsmål man må si ja eller nei til. Hvis dette spørsmålet blir stilt på en profesjonell måte mener jeg det er godt innenfor det man må forvente at voksne skal greie å svare nei på. Men legger hotellet på fullt opp av manipulerende virkemidler og guilt-tripping så er det uprofesjonelt og ikke greit.
Jeg er helt enig, når man tar forbehold om at spørsmålet stilles på en fin og profesjonell måte. I dette tilfellet synes jeg ikke det virker som om spørsmålet ble stilt på en grei måte, og det er det jeg tar utgangspunkt i når jeg svarer.
Det er rart å mene at man kan si nei til å gi bort et rom man har bestilt? At noe er potensielt ubehagelig betyr jo ikke nødvendigvis at man bør skånes fra det eller unngå det. Dette tilfelle er helt innafor. Og du trenger ikke stå i mot fristelse for min skyld, by all means!
Jeg ville nok også syntes det var ubehagelig å bli spurt, måtte ta stilling til det for så å svare nei. Enda mer ubehagelig ville det vært når de faktisk skal ha sin fest i det andre rommet samtidig. Jeg ville rett og slett syntes det var ubehagelig å møte de andre. Og at de visste at jeg hadde blitt spurt og sagt nei. Det er godt mulig det er en del av det å være voksen. Det ville fortsatt lagt en demper på det for min del.
Nå vet vi jo ikke hvordan hotellet har løst akkurat det. Om de har sagt til de andre at de skal spørre, for så å komme tilbake med et negativt svar. «Vi har spurt, men de ville ikke bytte rom», er hakket verre enn «vi skal se på saken og kommer tilbake til deg senere».
Jeg synes dette er interessant at folk er så forskjellig. Hvis jeg fikk den telefonen fra hotellet så hadde jeg bare sagt nei til å bytte, og ikke tenkt mer på det. Sikkert lagt inn litt tenketid hvis de hadde presentert en kompensasjon da de spurte, men det gjorde de jo ikke her.
Kanskje jeg er rar da, er oppvokst med ordtaket "det er ingen som forspør seg", og blir ikke sur om svaret er nei.
.jpg)
.jpg)
