Beklager hvis det finnes andre tråder om dette, fant ikke.
Men hvor mye er vanlig å gi til nære venners barn i pengegave i konfirmasjon?
500kr? Vi skal ikke i selskapet pga korona-innskrenkinger. Vi pleier å gi 200kr til naboer, perifere venner, så tenkte litt mer til noen vi har fulgt hele livet?
200, om vi gir noe til venners barn. Det er «taksten» her omkring, men om man har vært mye sammen med barnet og delt oppveksten med barna, kan jeg godt tenke meg at vi kunne gitt 4-500.
Ellers gir vi ikke til nabobarn og den slags. Synes det kan bli mye, og blant barnas venner kan det også bli et stort press i miljøet om alle skal bytte penger.
Nære venners barn får like mye som søskenbarn, og de går vi jo også i konfirmasjon til. Om vi ikke var invitert pga. koronabegrensning, så hadde vi jo gitt like mye. De får 1000 kr.
Venners barn (som vi ikke går i konfirmasjonen til) har fått mellom 200 og 400, litt etter hvor mange konfirmanter vi gir til det året etc.
Mine nære venners barn består av de fire som min venninne og mannen har til sammen. De erstatter de kjødelige tantebarna jeg ikke har. Alle fikk en tur til London, to overnattinger. Fokuset var museumer, vandringer mat og litt shopping. Jeg aner ikke hva som er vanlig og tipper dette er litt i overkant for de fleste. Men koselig var det.
Vi ga ikke gave til noen av vennene til eldste, han fikk heller ikke av noen. Jeg har heller ikke noen tradisjon med å gi gave til venners barn. Når minsten konfirmerer seg om ett år tipper jeg han kommer til å gi noe til de han er mest sammen med.
For meg handler dette kun om hva jeg har mulighet til, så venners barn får maks 300,-. Hadde jeg hatt økonomi til det, hadde 500 vært fint. Jeg prøver å lære meg til å ikke skamme meg over det.
Jeg ser ikke på det som naturlig å gi gave til barna til vennene mine tror jeg, det er folk jeg stort sett ikke har snakket med eller kjenner. :vetikke:
Jeg regner med spørsmålet gjaldt "vennefamilier", altså omgangsvenner som vi har kjent siden barna var små, der vi omgås hele familien. Tror ikke jeg har nære venner som jeg aldri har møtt barna til, når jeg tenker meg om. Men hvis det er kollegaer eller andre som jeg kjenner, som har ungdommer som jeg aldri har møtt, så gir jeg ikke gave til disse nei.
Vi ble enige om at 300 kroner var going rate i vår lille vennegjeng, og det har jeg holdt meg til for andre barn (som ikke er nevøer og nieser) også. Inklusive grandtantebarn. Bare i løpet av 2 uker er det 3 konfirmasjonsgaver for vår del, og jeg skjønner godt det gjør et innhogg i økonomien i perioder med mange konfirmanter på rad.
De barna jeg regner som nærest er barn jeg har fulgt gjennom hele oppveksten, reist på ferie sammen med, og der vi også har vært gjester i konfirmasjonen. De blir nesten som nieser og nevøer.
Jeg gir nieser og nevøer mer, men det er fordi vi inviteres i selskap. Vi har mye mer med venners barn å gjøre, men det er ikke tradisjon for å ha annet enn slekt i selskaper i mine kretser. Faddere har vi ikke.
Vi har forøvrig gitt alt fra 750 til 1000 til nevøer og nieser, men jeg synes det er vanskelig når de gir 3000 tilbake, det må jeg bare innrømme.
Vi gå 500 kr til niese (men foreldre gå oss ikke kø to nummer, så har ikke fått overført- de bor i utlandet) og gullsmedgaver for ca 850 kr til venners barn, uten å være fadder. Var i selskap 8g har tett kontakt med sistnevnte, niese ser vi ca 1 g årlig.
Kjøpte gave i går, til venninnes datter. Spleiset med flere og vi ligger på ca 300 kroner. Nevøer/nieser får normalt 1500 (men avstemmer litt med "andre siden også", grandnevøer og nieser (inkl etablerte bonusbarn) får 300 kroner. Konfirmanten jeg er fadder til fikk gave tilsvarende 1000 kroner.
Til små venner og barn i nabolaget tenker jeg det er avgjørende hvilken relasjon vi har. Noen er perifere andre er nære. Alt fra 200 kroner og oppover.