Høns sa for 3år siden:

Har din hverdag endret seg som følge sv Corona? Hvordan? Noe du gjør mer eller mindre av i det daglige? Tenker både på jobb, privat og sosialt.

Lavender sa for 3år siden:

Evig hjemmekontor, leier fritidsboliger i Norge. Bruker mindre penger fordi jeg er mest hjemme. Trener fortsatt mindre enn normalt fordi jeg ikke sykler 25 km til og fra jobb. Er mindre sosial, er mindre ute. Krangler mer med fjortisen fordi hun ikke ser grunn til å begrense seg med treff og shopping.

Retz sa for 3år siden:

Livet har nok endret seg en del, men ikke alle endringene er like omfattende. Det er f.eks helt greit å handle matvarer før kl 08, sprite seg inn og ut av de butikkene jeg må innom og holde minst en meter avstand til fremmede.

Litt stusselig å ha lite fysisk kontakt med de fleste i familien, siden jeg bor alene så har jeg ikke noen husstandsmedlemmer å pjuske på, men inntil videre har jeg gjort unntak for det yngste barnebarnet.

En stor og ganske lei endring er at jeg nesten aldri treffer venner lengre. De bryr seg ikke så mye om meteren, og da de har en stor omgangskrets, så tar jeg ikke sjansen på å være så mye sammen med dem. Kjenner at jeg er overrasket over hvor lett de tar på denne delen av de helt basic smittevernsreglene.

Simone sa for 3år siden:

På fritida er det nesten tilbake til normalen no. Ungane går på fritidsaktiviteter som normalt og får ha vennar på besøk dersom dei ønsker det. Men ingen av dei er utprega sosiale, så det er snakk om 1-2 vennar per barn maks 1-2 gangar per veke. Vi voksne har kun besøk av svigermor og svigerinne/svoger, men det er eigentlig veldig normalt.
På jobb pregar det meg litt meir. Eg er tilbake på jobb 100% og håpar eg aldri meir blir forvist til heimekontor. Men ca 1/3 av kollegaene mine sitt fortsatt heime og dei fleste møtene er erstatta med digitale møter. Så det er rett og slett ikkje like kjekt å vere på jobb lengre. Føler eg har mista litt av det gode arbeidsmiljøet som eg likte så godt! I tillegg syns eg det er stress å tenke på smittevernreglar heile tida. Og så irriterer eg meg litt over eit par kollegaer som har bikka over i smitteangst og går og korrigerer andre heile tida og baksnakkar folk som dei meiner har tatt på kaffemaskina uten å vakse seg først osv. Møkk lei!

007 sa for 3år siden:

Jobb: Lite forandring bortsett fra tidkrevende vaskerutiner og flere digitale møter.
Sosialt: Jeg er mindre sosial nå enn tidligere. Ingen privatfester, ingen jobbfester og ingen teater/konserter/show.
Privat: Adskillig bedre økonomi pga ingen utenlandsreiser, ingen utespising og ingen konserter/show/kvelder på byn med vennepar.

Røverdatter sa for 3år siden:

Mindre sosial, ingen reising, evig mas med spriting, vondt i magen hver gang noen hoster eller snufser, får ikke fulgt opp medarbeidere i andre land optimalt, ingen konserter og alt som skjer har et forbehold.

Heldigvis at jeg ikke har så enorme sosiale behov i utgangspunktet, og at smitten holder seg lav nok til vanlig kontor. Greier meg helt fint og klager ikke så lenge vi slipper å få korona.

Blondie sa for 3år siden:

Jeg er en av de heldige som fremdeles har jobb og stabil inntekt. Hverdagslivet er derfor ikke så forandret som for mange andre.

Likevel er det annerledes og ganske slitsomt. Arbeidsbyrden er betraktelig større, det sosiale livet er dramatisk endret. Jeg savner å kunne besøke datteren min, søsteren min og å arrangere fest med kjæresten.

oslo78 sa for 3år siden:

Vi er tilbake i hverdagen. To lærere og tre skoleelever, enormt mange nærkontakter til sammen, så da treffer vi venner og familie noenlunde normalt også. Savner huset i Spania og er lei av enkelte av tiltakene på jobb, men vi er heldige som får lov å leve såpass normalt.

millact sa for 3år siden:

Er på jobb og er heldig som har jobb. Alle møter er digitale, så jeg møter ikke mange i løpet av arbeidsdagen.

Privat skjer det lite; treffer færre enn før og er lite på restaurant og slike ting.

Vi klarer oss helt fint.

polarjenta sa for 3år siden:

Lever stort sett som før, vi spriter og vasker hendene mer enn før da.

Mikkeline sa for 3år siden:

Vi er heldige og har begge beholdt jobbene, men sitter mye på hjemmekontor begge to. Jeg spesielt savner kolleger og fellesskap. Å sitte på kontoret funker litt som en lykkepille, selv om det fremdeles er mange kolleger jeg ikke har sett på lenge.

Mannen er i risikosonen, og er naturlig nok fryktelig redd for å bli smittet. Det reduserer vårt sosiale liv veldig, og er kanskje den delen jeg savner mest og som påvirker hverdagen min mest.

Vi er mer sammen med barna, det er mest på godt, men jeg merker at behovet for samvær er litt i overkant godt dekket innimellom.

I motsetning til de som sparer penger på denne tilstanden, så har vi vært i motsatt ende av skalaen. Vi har gjort en del oppgraderinger hjemme, og brukt mer penger på ting vi har lyst på enn vi har gjort tidligere. Vi spiser veldig sjeldent ute nå, men har oftere takeaway og kjøper den maten vi ønsker hjemme.

Vi har det mindre travelt, men jeg tar meg i å savne fulle avtalebøker.

Drømmedama sa for 3år siden:

Drømmemannen jobber stort sett bare hjemmefra, det er nesten ingen reising, sjelden restaurantbesøk, lite shopping i fysiske butikker. Det er familiemedlemmer vi ikke omgås på grunn av smittefaren.

Blondie sa for 3år siden:

Spare penger har ikke jeg gjort heller, snarere har matbudsjettet gått opp. Jeg reiste ikke og spiste ikke ute før pandemien, så det var ikke noe å spare inn på. :knegg:

Floksa sa for 3år siden:

Koronaen gjorde at behovet for melk økte og vi fikk utvidet kvoten ganske mye. Det gir jo litt bedre økonomi men også mer jobb.
Ut over det er hverdagen ganske uendret. Jeg liker å sprite hender på butikken og holde avstand til folk og håper akkurat den dele fortsette i all evighet :knegg:

Det er kjipt å ikke kunne besøke min familie. De bor i Oslo og har måttet avlyse flere ganger da vi bor i en region helt uten smitte. Jeg er ingen klemmer og liker st det er helt slutt på at man klemmer på «fremmede» men savner å kunne klemme nær familie.

Alexa sa for 3år siden:

Jeg har ikke vært ute av tomta mer enn ca. 10-15 ganger siden mars (var hjemmefra 10 dager på ferie i sommer).

Trives fortsatt med det, og er egentlig usikker på om det er et godt tegn. Føler jeg kunne jobbet på permanent hjemmekontor med teamsmøter i overskuelig framtid. Sosialt lite jeg savner, har savnet overskudd til det i flere år.

Barna har vel nå en tilnærmet "normal" hverdag med fritidsaktiviteter og skole.

Fersken sa for 3år siden:

Jobb: Statlig ansatt med mye å gjøre og alt gjøres fra hjemmekontor har bare vært en halv dag på kontoret i denne perioden.. Ingen reiser til hovedkontoret der størstedelen av teamet mitt sitter, uendelig mengder med digitale møter. Koronaen har medført en del ekstra jobb og utsettelse av noen andre prosjekter.
Sosial: Ungene er tilbake på sine fritidaktiviteter, men det er litt mindre av de. Jeg har ikke begynt på igjen i min fritidsaktivitet, for jeg vil minske antall nærkontakter og da går aktivitetene til barna foran.
Privat: Storfamilien har ikke vært samlet siden januar og Gut sin 10-årsdag. Neste bursdag kom rett etter nedstengingen og siden helsen til svigers har blitt verre under koronaen, så har vi ikke vært samlet. Vi har fått hodet over vann økonomisk fordi det har vært mindre utgifter til reiser(konkurranser/cuper (fotball og korps) og handling av klær og utstyr.

Inagh sa for 3år siden:

Hverdagen har ikke endret seg stort, annet enn at det er mindre rush på badet om morgenen, da mannen min jobber hjemmefra. :knegg:

Det eneste jeg virkelig savner er å kunne knuseklemme på de barna som ikke er i min kohort i barmehagen, det gjør faktisk fysisk vondt å ikke kunne gjøre det. :sukk:

Milfrid sa for 3år siden:

Har vært 50% permittert siden mars, så økonomisk merkes det jo, selv om det ikke er krise. Hadde hjemmekontor fra mars til august og da ble jeg usosial. Nå har de tatt seg litt mer opp, men ikke mye. Treffer vel venner en gang i mnd kanskje, mye oftere før. Mindre reiser, mindre middager ute, mindre sosialt, mindre konserter.

Jeg savner verden som den var. :sukk:

Dansma sa for 3år siden:

Barna er jo tilbake nesten som normalt på skolen.
Mannen merker at det er mindre å gjøre på jobb, men han har da en jobb å gå til.
Jeg er tilbake på kontoret etter hjemmekontor i mars og april. Mer møtevirksomhet på Teams istedenfor å dra til de ulike kontorene for møter.

Vi lever egentlig ganske så normalt som før pandemien, bare mindre restaurantbesøk, ikke så hyppig omgang med øvrig familie.

Det vi savner aller mest som familie er å REISE på utenlandsferie :sukk:

Anne C sa for 3år siden:

Jobb: Jobben i seg selv har ikke forandret seg så mye, men det suger mye energi å drive med smitteverntiltak. Alt tar lenger tid, og det er hele tiden syke kolleger/sykt barn som gjør hverdagen uforutsigbar både for elever og lærere som ikke er syke.

Sosialt: Jeg prøver å unngå alt jeg kan, og vil helst bare være hjemme. Men jeg har gjort litt denne høsten så langt.

Privat merker vi ikke så mye egentlig. Bortsett fra det åpenbare som å ikke kunne gjøre alt man egentlig vil. Vi har ikke bedre råd, vi bruker penge på andre ting. Som å pusse opp, hage og sånt.

My sa for 3år siden:

Hverdagen er ganske normal her, den største forskjellen er vel en ryggmargsrefleks på vask/spriting av hender og avstand, ingen klemming, ingen håndhilsing. Det begynner å bli en vane, og det ville føles rart å skulle håndhilse på noen nå.

Jobben er den samme, samme arbeidsoppgaver, samme trykk, samme kollegaer. Det samme gjelder mannen. Han jobber i privat firma (som han selv har startet, eier og leder), men i en bransje som ikke har hatt noen særlig nedgang som følge av korona, snarere tvert imot, når det gjelder omsetning, men litt mer prakk når det gjelder import, møter, reising m.m. Men ingen påvirkning på økonomi eller arbeidshverdag.

Ungene går på skolen som vanlig, og om praksisen på skolen er litt annerledes nå, og de har en del begrensninger der, så er ikke det noe som påvirker min hverdag direkte.

Vi reiser ikke utenlands, men det er ikke hvert år vi har gjort det før heller. Men vi ville ha gjort det i sommer, hvis det ikke hadde vært en pandemi. Noen avlyste fotballcuper og forestillinger, en utsatt konfirmasjon, men dette er jo ikke hverdag, det er spesielle hendelser. Ellers går alt av fotballkamper og -treninger som normalt for ungene.

Så rent praktisk - svært liten endring i hverdagen. Men i bevisstheten er det mye mer endring. Korona-pandemien er noe som opptar store deler av tankevirksomheten, og jeg er hele tiden bevisst på hva jeg tar på, og hvem jeg er sammen med.

løve70 sa for 3år siden:

Jobben min har endret seg mye. Tidligere var jeg ofte på reise - det er det blitt helt slutt på. Til gjengjeld sitter jeg stort sett i teams møter hele dagen. Først en lang periode med kun hjemmekontor, så en blanding. Det har vært utrolig travelt hele tiden.
Mannen er tilbake på kontoret og har vært det siden juni.
Arvingen er tilbake på skolen, det er vel nesten normal skoledag.

I og med at jeg alltid er hjemme bruker jeg mer tid på hennes hobby og er med i stallen nesten hver dag. Der fikk vi dekket mye av det sosiale behovet - spesielt de første månedene. Jeg er også tilbake på treningssenteret og går der flere dager i uka.

På den sosiale fronten er det nesten tilbake til normalen. Ingen store sammenkomster, men flere små. Har et par venninner som jeg har truffet jevnllig gjennom hele perioden, og så har vi andre grupperinger som treffes jevnlig.

Savner reise, både i jobb og privat, ellers går det greit nok.

Che sa for 3år siden:

Mindre sosial på jobb og at jeg føler meg naken uten sprit på hendene

Teofelia sa for 3år siden:

Korona har gitt meg vanvittig mye å gjøre på jobb (har beredskap som en del av jobben), og jeg har mye mindre fritid enn vanlig. Jeg holder meg mer hjemme på fritiden; er ikke så komfortabel med utesteder og kino, og konserter og teater er det jo lite av. Ellers lever vi stort sett som vanlig nå. Har heldigvis sikker jobb og fast inntekt og er takknemlig for det.

Madicken sa for 3år siden:

Jeg er mindre sosial. Jeg elsker å samle horder til langbord til hverdag og fest, det har det blitt lite av den siste tiden. Jeg savner også intenst å reise dit jeg vil når jeg vil.

Tallulah sa for 3år siden:

Vi har ikke hatt noen store omveltninger som følge av permiteringer, heldigvis. Men mannen er selvstendig innen et område som er sårbart for sånne her ting, så vi har strammet inn på økonomien. Ellers har jeg gått fra å ha mye reisevirksomhet i jobben til å ikke ha vært ute av landet siden vinterferien, og kun 5 ganger ute av Oslo.

Jeg sykler så godt som overalt, og kan telle på én hånd hvor mange ganger jeg har kjørt kollektivt etter dette startet. Jeg drar ikke på kjøpesenter, og går nesten ikke i butikker "for å se".

Jeg trener nesten ikke på senter lenger, jeg syns det er veldig ekkelt å svette i et rom med mange mennesker.

Kulturkonsumet falt drastisk i starten, men har tatt seg opp litt nå. Jeg prøver bevisst å prioritere det og restaurantbesøk når jeg kan, for å holde de hjula i gang.

Det jeg tror kommer til å være endret for alltid er slutt på håndhilsing, større bruk av hjemmekontor, mindre bruk av kollektivtransport og mer trening utendørs. Jeg tror også at generelt samvær med andre i større grad kommer til å skje utendørs.

Filifjonka sa for 3år siden:

Arbeidsplassen min er delt i to, noe som betyr at jeg knapt har kontakt med over halvparten av kollegene. Det er mye ekstra belastninger på jobb på grunn av koronasituasjonen. Jeg trener ikke på treningssenter, og det begynner jeg å savne skikkelig. Vi har mindre sosial omgang, reiser, hytteturer og middager, er aldri på konsert eller teater. Jeg går minst mulig i butikker. Levde litt mer normalt i sommer, da var jeg på kaféer og i butikker. Men nå er det mer smitte lokalt, og jeg føler veldig på ansvaret siden jeg har en jobb der jeg ikke kan unngå å ha folk tett på.

Malama sa for 3år siden:

Jeg starter hver dag med en evaluering av hvem som hoster. Hvem kan gå på skole eller bhg eller jobb? Det er mentalt slitsomt.

Jobben min er den samme og jeg har ikke vært permittert.. Vi var tilbake på kontoret før sommeren allerede. Mannen var halvt permittert i vår men kom såpass raskt i jobb igjen at det ikke ble så ille økonomisk så vi klarte oss greit.

Ungenes aktiviteter er mer eller mindre igang igjen.

Men vi er merkbart midnre sosiale. I dag skal vi til mine foreldre på middag for de har bestemt seg for at vi er rett og slett for forsiktige nå som her ikke engang er smitte. Jeg hat ikke vært hjemme hos dem siden 17.mai tror jeg. Før i tiden var vi innom et par ganger i mnd. Bestemoren min har jeg ikke sett siden... Jeg vet faktisk ikke. Før korona. Og det gjelder vel i stor grad slekta ogpå. I går vanligvis i bursdag til alle ungene i slekta. Det siste var ungen til ene kusina mi tidlig i mars.

Strutsen sa for 3år siden:

Jeg har blitt feitere, klokere og mer takknemlig for jobben min. :satt på spissen: :knegg:

Med andre ord; Nå når jeg har mye hjemmekontor, så har jeg mista kontrollen over matinntaket fordi usunne matvarer kompinert med lett tilgjengelighet og skranten selvkontroll, har ført til at jeg spiser mer og beveger meg mindre. :gal:

For å være litt mer seriøs, så har korona påvirket meg på flere måter. Jeg var permittert i over 3 måneder og det gjorde sitt til at når jeg først "fikk tilbake" jobben, innså hvor takknemelig jeg faktisk er over å ha en jobb - selv om enkelte ting ikke er perfekt. Jeg er også en av de heldige som fikk plass på gratis studier tilbudt permitterte og arbeidsledige. Det er overraskende hvor mye lærdom hjelper på selvtillit.

vixen sa for 3år siden:

Vi lever tilnærmet normalt i hverdagen, men vi holder oss mye mer hjemme. Lite smitte lokalt så vi lever ganske normalt innenfor kommunen med jobb,skole og fritidsaktiviteter for barna. Selvfølgelig med forholdsregler som spriting, vasking av hender og mer pes på jobb med møter også slikt. Storfamilien ser vi nesten som før. Vi voksne er ikke klemmere så lite forskjell der også. Bruker aldri å klemme mine foreldre eller søsken uansett. Savner å besøke venner andre steder. Det er kanskje det aller største savnet.

Strå sa for 3år siden:

Interessant å lese om ulike sjebner her. Jeg skulle gjerne gitt en klem til dere som har det mindre bra enn før.

Hverdagen min har blitt bedre fysisk fordi jeg ikke reiser 2*45 minutter til og fra jobb. Jeg ante ikke hvor stor påvirkning reisen har på hodet mitt. Jeg orker å gjøre mer utenfor jobb og er blitt en turgåer plutselig, og ser mer til Mutter'n, siden jeg mye oftere er i stand til det.

veobra sa for 3år siden:

Dette med reise kjenner jeg meg igjen i. Jeg kjører stort sett bil for tiden og bruker mye mindre tid ogantakelig mye mindre energi. Det er virkelig merkbart hva det gjør med meg i hverdagen. Jeg trodde jeg nøt alenetid på vei til jobb, men lurrr nå på om den heller tapper meg.

Cabrel sa for 3år siden:

Hverdagen min er helt snudd på hodet ettersom jeg fortsatt er permittert. Det er en ganske brå overgang fra å være vant til travle dager på jobb som også vanligvis innebærer litt reising både innenlands og utenlands - til at man bare er hjemme.

Det har blitt mindre sosial omgang med venner og familie, men jeg har blitt mye flinkere til å trene, så fysisk er jeg i veldig mye bedre form enn før.
Jeg er glad for at mann og barn har ganske normale dager nå, det gjør hverdagene litt enklere.
Men jeg savner å henge med kollegaene mine, og jeg savner å være mer ute med venner.

Maverick sa for 3år siden:

Jeg har halvert inntekt som følge av permittering og jobber vettet av meg for å redde hjemmet mitt og firmaet mitt. Mange av mine venner er alkoholisert og deprimert, og 90 % av min omgangskrets har mistet levebrødet sitt over natten.

Psyken min har fått seg en hælvetes smell og hverdagen min er snudd opp ned.

Men jeg er glad for å igjen erfare at jeg har oppdratt noen flotte ungdommer som viser seg som hel ved også nå.

Wix sa for 3år siden:

Jeg er blant de heldige som har beholdt jobb og har hatt en veldig fleksibel hverdag. Dvs det har blitt nesten bare hjemmekontor. Da har jeg også spart 2x 45-60 min reisevei med kø (bil i rush til Oslo). Men for min del har det egentlig blitt mer jobb enn vanlig, litt i overkant egentlig. Har ikke vært så flink til å være aktiv som jeg burde. Men har egentlig kost meg litt med å jobbe mer da.

Mannen har også samme jobb og hverdag som før, og ungenes hverdag er som vanlig igjen nå. Vi pleide ikke være så veldig sosiale før heller, så det har endret seg lite. Ellers spriter jeg meg alltid inn i butikker og vasker meg når jeg kommer meg hjem. Det vaskes og sprites masse når jeg er fysisk på jobben (i Oslo), men det er kanskje en gang i uka eller annen hver uke.

shute sa for 3år siden:

Jeg er priviligert nok til at det ikke er noen store forandringer. Altså, jeg er mye mindre sosial enn normalt, selvsagt, og savner å reise. Og så har jeg sikkert fem ganger så mange dager med sykt barn som i fjor. Men ingenting drastisk. Har sikker jobb med fysisk oppmøte og er veldig glad for det, tror jeg ville mistrivdes med vedvarende hjemmekontor.

Jeg er mer bekymret, kanskje. For venner som strever med jobber i kultur og andre venner som bor i land hvor koronakaoset er vesentlig mer omfattende enn her. Det bekymrer meg også at vi har mye mindre å gjøre på jobb, uten at vi forstår årsakssammenhengen. Det kan selvsagt hende mange barn har fått det mye bedre det siste halvåret, men jeg er ikke helt overbevist.

Millen sa for 3år siden:

Jeg er på hjemmekontor, og har vært det siden mars. Jeg er heller ikke i første rekke til å være på kontoret på fast basis, men er innimellom.
Ellers er jeg drittlei familien, syke barn og alt som hører med der.
Møter minimalt med folk, ikke på kino, restaurant eller noen ting.
Covid-19 har gjort meg til et ulykkelig menneske, og er møkklei av å være stuck her jeg bor hele tiden.

Magica sa for 3år siden:

Livet er ikke så annerledes for oss, jeg priser meg lykkelig over at jeg har en fast, stabil jobb. Vi har begge vært på «ekte»-kontoret/skolen siden mai. Ungene mine har ikke vært syke av forkjølelse eller annet, mer enn en liten gang hver siden mars. Vi får til litt sosialt samvær, og litt er bedre enn ingen ting. Jeg savner naturligvis utrolig mye å gå på konserter og andre kulturelle og sosiale arrangement.

Isolde sa for 3år siden:

Jobben er i perioder ganske normal, bare med ekstra mye kø til og fra. I periodee hjemmekontor. Kan ikke utføre alle arbeidsoppgaver på grunn av at vi må holde avstand. Men den er trygg.

Hjemme går ting ganke ok. Mindre sosial, spesielt en unge som opplever negativ effekt av all fraværet på skolen. Mannen jobber i perioder mer på grunn av Korona.

Men alt i alt så har vi trygge jobber, og er ikke en sosial familie bortsett fra nær familie og noen få venner. Så det går bra.

Både jeg og mannen reiser mye i jobben. Så hender vi må holder avstand fra mamma som jobber i helsevesenet for å være sikker på å ikke spre smitte. Det er litt kipt, men ikke mer enn det.

Bokormen sa for 3år siden:

Her er det ikke de store forandringene. Jeg var permittert noen uker, men siden ferieplaner og andre ting gikk fløyten, gikk det greit økonomisk. Hjemme i hverdager merker vi i grunnen ikke så mye. Jeg har vel ofte følt at det er en stor ulempe å være introvert, men i år har det fungert utmerket. Det skal gå lang tid før jeg savner å møte slekta. :sparke:

allium sa for 3år siden:

Jeg har hatt hjemmekontor siden 10.mars og ser ingen slutt på det på lenge enda. Godt jeg er introvert, men det begynner å bli tungt selv om det er godt å slippe den daglige togturen.

Fant frem vintertøyet i går og ble stående og se på noen smale tweedskjørt. Får neppe bruk for dem det neste året.

Nenne sa for 3år siden:

Jobb: Nesten ingen jobbreiser, så og si alle møter på Teams, vasking av bord og stol i møterom når vi møtes fysisk og etter pauser. Ingen håndhilsing selvfølgelig og det er bare SÅ unaturlig å ikke hilse skikkelig på folk. Dessuten har både min og mannens jobb varslet nedbemanninger, noe jeg nesten ikke har orket å ta inn over meg en gang, så om det skjer noe stort på den fronten vil tiden vise.
Sosialt: Ingen klemming av gode venner, større avstand og færre møter.
Privat: Verden er gråere, rett og slett. Mindre å glede seg til og ingen reiser. Jeg som elsker reiseplanlegging og forventninger i forbindelse med å reise og oppleve nye steder.

Tjorven sa for 3år siden:

Akkurat nå kjenner jeg at jeg er ganske langt nede igjen. Jeg var jo sykmeldt og alt mulig rart i vår/forsommer, men så har ting gått bedre. Men jeg kjenner at det er veldig tungt med så minimalt med sosial kontakt som jeg har nå.

Jeg savner noe så innmari å småprate med kollegene mine.

For ikke å snakke om "konfirmasjonen" som vi skal avholde om et par uker. Snuppas eneste ønske var at vi samlet familien. Det har vi på ingen måte klart. Det kommer færre til konfirmasjonen hennes enn til en av våre gjennomsnittlige familiebursdager. :sukk: Jeg håper at vi klarer å gjøre det fint og verdig allikevel.

Avatar sa for 3år siden:

Jobb: Koronaen gjorde at jeg slapp oppsigelsestid på gammel jobb og kunne starte i den nye bare 20 dager oppsigelse. Det var himmelsk og hverdagen min er såå mye bedre nå. Jeg sover om natta igjen (noen husker sikkert tråd om gammel arbeidsplass) og jeg stortrives både med arbeidsoppgaver og kollegaer. Jeg har stort sett vært fysisk på jobb, da jeg trengte opplæring, men vi var få så det gikk fint. Nå har vi akkurat flyttet til nye lokaler og jeg er for lengst oppe og går faglig sett, så nå er det mer hjemmekontor enn før.

Privat: Stort sett uendret. Savner litt at samboeren min også kan reise på jobb noen dager. Han har vært på 100% hjemmekontor siden mars. Det blir aldri noe alenetid hjemme lenger, da han jo alltid er her. Men det går greit.

Sosialt: Er lei alle restriksjoner, men vi er likevel sosiale. Tror nesten vi har vært flinkere til å gjøre ting, men da alene eller med et annet par. Reising savner jeg så mye at jeg orker ikke tenke tanken en gang. I år har jeg vært ekstra takknemlig for båten! Når alt var stengt var det ingen som kunne hindre oss i å være på den. Vi kunne jo bare ligge på svai når alle havner var stengt.

Fysisk form: Mye bedre! For å få en følelse av normalitet er jeg mye mer avhengig av å komme meg ut på tur. Hjemmekontordager startes 0630 med tur på rett i underkant av en mil. Det er noe jeg gjerne skulle gjort hver dag. Veldig deilig!

frukt sa for 3år siden:

Hverdagen har endret seg, men ikke på grunn av Korona. Jeg spriter hender der det er mulig, og må svare på spørsmål om forskjølsessymptomer når jeg møter til de ulike avtalene hver uke. Men jeg bekymrer meg lite for Korona, og bor i en kommune med lite smitte.
Jeg synes ikke livet er så veldig annerledes ellers.

Molly sa for 3år siden:

Hele mitt sosiale liv var knyttet til jobb og trening før korona. Da alt stengte i mars, ble jeg sittende på hjemmekontor og det var ikke mulig å trene på treningssenter. Jeg møtte praktisk talt ingen andre enn mine egne barn på mange uker, og ettersom de er hos pappaen sin annen hver uke så var jeg mye alene. Det var en skikkelig tøff periode for meg. Jeg følte meg mye ensom og kjedet meg når jeg ikke kunne møte mennesker og ikke trene slik jeg pleide. Jeg gikk mye tur i den perioden, men klarte ikke å finne motivasjon til å trene på egenhånd ute/hjemme.

Det var en stor lettelse da treningssentrene åpnet igjen. Jeg har kommet i gang med trening igjen, men jeg har mistet muskelmasse og løpeformen har tapt seg skikkelig. Jeg sliter med å finne motivasjon til å trene meg opp til samme nivå som jeg var på.

Jeg er fremdeles mest på hjemmekontor, minst tre dager i uken, men prøver å få 1-2 dager på kontoret hver uke for å få møtt og snakket med mennesker ansikt til ansikt.

Jeg synes livet er veldig annerledes med korona. Jeg savner det vanlige livet. Mest av alt savner jeg klemmer. Jeg kan telle på en hånd hvem jeg har fått klemmer av det siste halve året.

Høns sa for 3år siden:

Her har hverdagen endret seg en del. Vi har begge mye hjemmekontor. Det er OK å slippe reisetiden og en positiv effekt er at lille får kortere dager i barnehagen. Det gir likevel mindre egentid, sosialt liv og impulser. Vi har det begge best når vi kan være noe på kontoret. Det gjør også jobben smidigere.

Privat er vi mye mindre sosiale. Det er et savn. Vi sliter også mer med å finne på ting.

Og reisingen - vi savner å reise! Norge er ikke det samme som utlandet dessverre.

Tjorven sa for 3år siden:

Molly: Jeg skjønner veldig godt hva du mener med å ha mistet treningsmotivasjon. Jeg hadde vært flink til å komme meg på trening i godt over et år da koronaen kom. Etter å ha ligget helt brakk i mange år. Riktignok (burde det være) mer tid til trening, men jeg har ingen av rutinene. Jeg trente ofte rett etter jobb, men nå innebærer jo det å komme seg ut døra. Og dørstokkmila blir så lang! Det er mye lettere å trene når man uansett må foreta en forflytning.

Jeg var flink i vår når man uansett måtte trene hjemme, men det ble mest yoga og fleksibilitet. Jeg kjenner jo nå at kondisjonstrening er ferskvare, og jeg har det ikke nå. Så nå må jeg jobbe meg opp igjen ... og det er så tungt.

polarjenta sa for 3år siden:

Vår konfirmasjon ble jo helt annerledes enn planlagt, men det ble en skikkelig fin og koselig dag. Vi var 10 stykker, ute på restaurant og spiste, så var vi hjemme hos foreldrene mine og spiste kake. Konfirmanten var strålende fornøyd. Hadde det ikke vært for at jeg allerede har invitert til større fest til våren så hadde jeg latt det bli med dette.

Input sa for 3år siden:

Rent praktisk er det ikke så annerledes enn det ville vært uansett nå, siden jeg er i permisjon med babyen. Mentalt synes jeg dette er veldig, veldig tungt, og det å få baby i starten av denne pandemien var helt grusomt. Jeg er glad jeg ikke visste hva som var i vente, for da hadde hun ikke eksistert. For sønnen min var det også veldig tøft at alt ble snudd på hodet samtidig, og han sliter også ennå.

Trixie sa for 3år siden:

Jobb: hadde hjemmekontor noen få uker, deretter åpnet vi for barn/familier som trengte det. Korona betyr betydelig økt arbeidsmengde.

Privat: den første perioden var tøff av ulike årsaker. Men jeg traff også kjæresten min og det er virkelig fantastisk. Vi har hatt mye tid til å bli kjent pga situasjonen.

Sosialt: mindre av alt. Heldigvis har jeg hatt min gjeng å være med, og jeg har jo vært på jobb så det er ikke helt krise.

Fysisk form: veldig glad når treningssenteret åpnet igjen. Har vært mye ute på tur også så formen er som den var tror jeg.

Ellers er jeg lei korona. Det betyr mye ekstra jobb. Mange hensyn å ta. Og jeg savner å reise. Håper denne vinteren blir lettere enn sist vinter.

Geitrams sa for 3år siden:

Vi har roligere dager i og med at mannen jobber hjemmefra. Jeg har gått på jobb som vanlig. Vi holder oss for det meste hjemme, har pusset opp litt. Ungene har det fint, de har sine venner de omgås uansett. Jeg har ikke sett familien min på 10 måneder, og kjenner nok mest på det.