Jeg har egentlig lurt på dette i flere år, men undringen min ble aktuell på ny etter at jeg begynte å høre på podcasten Kongerekka på NRK. (Anbefales forresten!)
Altså. Jeg har hørt meg gjennom kongene fra Harald Hårfagre til og med Håkon Jarl, som konget rundt år 950 eller så. Og det slår meg: Det er mye reising på de kongelige. Og andre vikinger også. Men kongene og De Andre Viktige dro fra sted til sted og kriget og forhandlet og skapte allianser. Til Danmark, til områdene rundt Østersjøen og til England. Og lenger sør i Europa. Og jeg lurer på hvordan de kommuniserte med hverandre. Den gang, med mye mindre infrastruktur enn nå, må det jo ha vært mange flere lokale språk og dialekter. Isolerte samfunn danner jo ofte egne språk. Håkon den gode ble sendt til England som femåring og kom tilbake til Norge som voksen. Hvor lærte han å kommunisere med folk i Norge, han som vokste opp hos den engelske adelen? Og hva med Egil Skallagrimson fra Island? En ting er jo alle som kriget rundt i øst og vest, bokstavelig talt, men historien forteller jo om mange samtaler som ikke ble løst ved hjelp av sverd.
Så hvordan i alle dager snakket man sammen på de tider? Alt fra de som bodde på Finnmarksvidda til folk i Østersjøen, til keisere i romerriket til småkonger i England?
Jeg så en eller annen dokumentar om dette, tror det var på History Channel (eller en annen lignende kanal vi har). Siden de reiste rundt så mye så var det også mange som lærte seg språk eller slo seg sammen med vikingene (eller ble tatt til fange) og de fungerte som tolker.
Språka var likere no enn då. Norrønt er språket i middelalderen. Det var eit felles språk i Norge, på island, Orknøyane og Shetland og færøyane. I tillegg var dansk og svensk meir likt norrønt, og språkforskjellane i Norden var mindre enn i dag. Npr det gjeld England, er eg litt meir usikker.
Kanskje språket rett og slett utviklet seg sent? Og at det var mer kontakt mellom ulike steder enn vi tenker oss? Ble mange steder mer isolert etter Svartedauden, slik at dialektene/språkene ble mer ulike?
Jeg har forresten hørt at Nesodden var et av stedene middelalderspråket holdt seg lengst, fordi det er lite gjennomreise der. Aner ikke om det stemmer eller om det bare er en myte fra storbyen.
De store og raske språkendringene som førte til at vi har så mange dialekter i dag, hadde ikke skjedd enda. Det begynner for alvor etter svartedauden - fra 1350 til 1500 (mellomnorsk periode) endrer språket i Norge seg fra norrønt til moderne norsk, og da begynner også utviklingen av dialekter.
Du burde lese Kristin Bechs Fra englisc til English, som forklarer og eksemplifiserer på en veldig grundig og lettfattelig (og morsom!) måte hvorfor norrønt og gammelengelsk var innbyrdes forståelige. Begge er jo germanske språk, og det var ikke så himla mange hundre årene siden det fantes ett urgermansk språk (du kan sammenligne med latin for de romanske språkene). Så det er ikke så veldig rart at de var omtrent like gjensidig forståelige som norsk og svensk er i dag (det er en dialeksplitt som har røft regnet like mange hundre år på baken nå som den urgermanske dialektsplitten hadde da).
Tusen hjertelig takk for tipset om den boken! :elsker: Jeg ELSKER den! Hvorfor jobber jeg ikke med dette, egentlig? Det burde jeg. Ja, jeg måtte jo studert først da. :knegg: Jeg mente på ingen måte at jeg er flink nok til å jobbe med det. Jeg bare liker det veldig veldig godt.
Men i alle dager, der ble jeg fristet til å gå på biblioteket. Jeg husker vagt temaet felles språkopprinnelse fra VGS eller ex.phil på tidlig åttitallet. Interressant og spennende.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
