Jeg kom over denne pussige beskrivelsen i en avisartikkel i aftenposten og sliter med å gjenskape den - både mentalt og fysisk hadde jeg nær sagt - jeg klarer ikke å «se det for meg». Har de tatt for mye møllers tran de som skrev, eller klarer dere å se for dere hvordan dette ser ut??:
«Hun myser mens hun speider utover havet etter fergen.
De mørke brynene har falt ned mot de mysende øynene, men spretter straks opp igjen.«
Det som Maverick sa, og jeg har nettopp sittet her og myst og sluppet øyenbryn (ikke mørke riktignok) ned og latt dem sprette opp igjen. Godt jeg er alene i stua. :humre:
Jeg leste nettopp samme artikkel og måtte også gruble litt på hvordan det der er mulig. :fnise:
Men: Når jeg myser OG har bekymret panne samtidig, så trekkes jo øyebrynene ned mot øynene. Og når jeg slutter (den fysiske delen av) grublingen, så hopper jo øyebrynene tilbake på plass.
Nå har jeg sittet her og laget noen grimaser, når jeg myser følger øyenbrynene med ned, de detter ikke ytterligere, det får jeg faktisk ikke til. Og når jeg åpner øynene til normalt følger øyenbrynene med opp. Hvis jeg sperrer opp øynene kommer de litt høyere.
Ingen av delene egentlig :gruble: Eller jo, jeg ender vel på at det er ordbruken.
Jeg forstår jeg ikke hva som står der, og klarer heller ikke å gjenskape det - sånn i visualiseringsøyemed.
Bryn som faller mot (allerede) mysende øyne? Spretter?
Det slår meg at forfatteren av teksten har prøvd å være litt ... prosaisk, men skrevet seg bort.
Synes ikke de «faller» når bevegelsen er et resultat av muskelsammentrekninger. Brynene ble trukket ned mot øynene, synes jeg ville vært mer naturlig å si.
Jeg sliter litt med bryn som "faller og spretter", særlig i en sammenheng der forfatteren prøver å være alvorlig og seriøs (jeg antar at dette er tilfelle her).
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.