Forum for diskusjoner av nyheter og artikler. Husk å lenke til aktuell artikkel i første innlegg, så meddebattantene får mulighet til å sette seg inn i temaet.
Jeg er mest på linje med Sitron, Elin med fler i denne diskusjonen. Før eller siden går det en grense for amming hvis ikke kunne man jo like gjerne ha ammet voksne barn (18, 20, 30 etc). Jeg er har selv ammet begge jentene mine til de var over to år. Eldste jenta fikk også smake melk da lillesøsteren var liten. Jeg synes alikevel dette er langt unna å amme en syv åring.
Acsa lurte på hva man syntes var den naturlige grensen for å slutte å amme. For meg har det vært to årsalderen. For min egen del ønsker jeg ikke å amme barn som onanerer. Når de får sitt "eget" seksualliv oppleves det for min del som feil å amme. I tillegg kom begge mine tidlig i trassalderen. Trassalderen synes jeg blir et naturlig skille mellom det å bli mer selvstendig. Jeg merker godt (spesielt på vesla) at etter at barna kom i trassalderen så foretrekker de andre barn (for leking) heller enn meg. Før barna kom i trassalderen var det mamma for alle pengene. Fem åringen min er også blitt ei skikkelig pappajente - hun behandler han akkurat som jeg behandler han (så hun veksler mellom å overøse han med kyss eller skjelle han ut ... :flau: ) og dette er jo et typisk utviklingstrinn: At barna orienterer seg mot den av foreldrene av motsatt kjønn og blir veldig kjønnsstereotype. Jeg opplevde altså at barna selv orienterer seg vekk fra meg - da føltes det veldig naturlig å kutte ut amming. Enda en ting til som jeg syntes var en god grunn til å slutte å amme. Når barnet brukte puppen som en territoralmarkering ala "Dette er min mamma, hun skal være sammen med meg nå. Ikke deg." Sjalusi synes jeg kan møtes på andre måter.
Jeg er ikke enig. Jeg vil definere incest som seksuelle handlinger mellom et barn og noen som står barnet nært som er initiert av den voksne. Det trenger ikke å ha et seksuelt motiv fra den voksnes side, det trenger heller ikke å brukes vold.
Jeg er også overbevist om at det å amme en 7 åring kan være incest - jeg sier ikke at det nødvendigvis er det, men at det kan være det. Jeg synes det er greit å prøve å "snu situasjonen", hva om det var en mann som utførte tilsvarende handlinger. (Ja, jeg er klar over at menn ikke kan amme ;) ). Ville det vært OK situasjon? En 7 års gammel gutt er plaget av trang forhud, dette kan det være greit å "behandle" ved å massere penis. Er det OK at moren eller faren gjør dette? Hvis det ikke er OK, så må man kunne definere hva som er forskjellen. Det å massere penisen har faktisk en medisinsk funksjon (når forhuden er trang!), det har ikke amming. I det ene tilfelle er det barnet kjønnsorganer som blir berørt, i det andre tilfelle er det barnet som berører moren sine bryster. Hva er forskjellen?
All ære til dere som setter dere inn i moren sin situasjon, men jeg synes det er viktigere å prøve å sette seg inn i barnet sin situasjon. Hva tror dere det er som motiverer syv åringen til å amme?
Jeg klarer ikke for mitt bare liv å forstå at det kan være nødvendig å amme en 7-åring.
Likevel, så lenge man selv ammer et barn og dagene, ukene, månedene (og årene...) går, så føles det vel kanskje like naturlig hele tiden? I motsetning til de som ikke har gjort det samme.
Jeg har litt vanskeligheter med å sette meg inn i situasjonen, da mine barn har sluttet med morsmelk før 1-års dagen. Hadde de ikke gjort det, ville jeg nok ha tatt en avvenning for å få de inn i normalt kosthold og for å få kroppen (og livet) mitt tilbake.
Jeg lurer også på hvor grensen går. Kan man amme en syvåring kan man sikkert også amme en tiåring, og da er det et lite skritt til tolv, fjorten- og sekstenårsalderen.
Jeg driter forøvrig i om noen ville reist seg og gått om jeg hadde ammet min treåring. (Noe jeg ikke gjør forøvrig). Jeg ammer da ikke for tilskuerne uansett, så hva andre måtte finne på mens jeg ammet mine barn bryr meg midt i ryggen.
Respekten må gå begge veier, og det er like respektløst å :dåne: og amme videre, som å forlate rommet...
Nå snakket jeg om et barn på 2 1/2 år. Om det et jeg ammer barnet mitt gjør noen så kvalme at de må forlate rommet, så lurer jeg veldig hva som får opplyste mennesker til å bli fysisk uvell av det ... Er det jeg eller barnet mitt som er kvalmt?
Jeg hadde ikke blitt kvalm hvis jeg hadde sett et barn som var over 2 år som ble ammet, men jeg hadde blit veldig overrasket. Eneste gangen jeg faktisk har sett det var barnet sykt.
De fleste barn som er over 2 år synes det er mange andre ting som er morsomme å gjøre ute blant folk enn å die. Mine måtte jeg slutte å amme offentlig når de var over 8 mnd. På den tiden slapp de puppen, snudde på hodet når de hørte lyder. Smilte til fremmede osv Det var rett og slett for spennende å være ute blant folk til å die.
Amme et barn på 7 år er noen år for lenge -i mine øyne.
Hadde jeg sett noen amme et så "voksent" barn så hadde jeg sikkert gått på en lyktestolpe eller fryst fast der jeg sto. For det er jo ikke akkurat noe jeg hadde forventet å se.
Det blir bare for rart å tenke på.
Syntes det var "ille" da lillesøster kom med en vaffel i den ene hånden, krabbet opp på sofaen der mamma lå og sov, brettet opp genseren og la seg godt til rette for å få noe å drikke.
Jeg tror synet av et "stort" barn som diet (ammet? Fikk melk fra pupp ihvertfall :knegg:) ville sjokkert meg, og jeg ville nok fundert i det uendelige på hva og hvorfor og slikt.
I noen tilfeller ville det nok vært kvalmt også.
Selv tror jeg ikke jeg ville ha ammet noe særlig ut over 2 år, men at folk ammer lengere enn det syns jeg ikke er noe rart. Vet ikke helt hvor jeg setter grensen for rart/ikke rart inni hodet mitt.
Jeg velger å si at jeg er enig med him. Enkelte av de andre som mener det samme uttrykker seg så festlig at jeg ikke vil vedkjenne meg at jeg mener det samme som dem.
Jeg synes hele denne diskusjonen er veldig søkt. Det må da være en ekstremt liten promille av ammende mødre som fortsetter til barnet er sju år. I det hele tatt tror jeg det er svært få som fortsetter ammingen så lenge at det på noen måte er problematisk for verken mor eller barn. Og for de som ammer veldig lenge, er det nok en veldig privat ting, litt som at "noen" suttet på tommelen hjemme i egen seng opp til tosifret alder. :sparke: Jeg tror det er ekstremt sjelden at noe som med noen rimelighet kan kalles incest, tar form av amming. Det er rett og slett ikke et problem det er verdt å diskutere.
Det som derimot er et problem, er at altfor mange lar seg støte av amming av veldig små barn. Når folk synes det er "ekkelt" at en ettåring napper mor i genseren og sier "pu!", når noen klager til personalet på en kafé når en nyfødt blir diskré ammet. DET er et problem som er verdt å diskutere.
Å mene at det er respektløst å amme et barn som andre mener er for stort til å ammes (og der er grensa lav for mange) offentlig, mener jeg kommer litt på linje med å nekte homofile å holde hverandre i hendene og kysse hverandre offentlig. Jeg synes det er ganske trangsynt, bakstreversk og diktatorisk, med andre ord.
En god venninne av deg? :knegg: Neida, jeg tottet lenge selv også. :lol:
Nei, men seriøst: Denne diskusjonen tar jo utgangspunkt i noen som faktisk ammer 7 åringen sin. Ja, det er selvfølgelig ekstremt (i alle fall i ekstremt i betydningen veldig sjeldent), men det er en glitrende anledning til å diskutere ettersom noen ting blir tydeligere ved å trekke de ut i det ekstreme.
Jo, det synes jeg. Incest begått av mor er mest sannsynlig et veldig underrapportert fenomen. Du må huske på at incest ikke nødvendigvis dreier seg om seksuelt begjær. Incest kan like gjerne dreie seg om voksne som ikke evner å forholde seg til barn som barn. De projiserer inn egne seksuelle ønsker og voksne forventninger i barna. Det at barna selv reagerer seksuelt på overgrepene kan være en ekstra påkjenning for barna, fordi de i ettertid ikke har mulighet til å distansere seg fra overgrepene på samme måte som et barn som hadde hatet det har muligheten til. På samme måte er det med andre overgrep. Jo "klarere" skyldfordelingen er jo lettere er det for offeret å distansere seg fra handlingen. Det er forskjell på å bli slått ned og voldtatt og det å bli voldtatt av en kompis hjemme hos han etter at dere har klina.
Dette er selvfølgelig også problemer somdet er verd å diskutere, men jeg synes ikke det er mindre interessant å diskutere amming av store barn fordet. Det ene utelukker ikke det andre. Det er i mine øyne helt forskjellige problemstillinger.
Da er vi ganske uenige, him. Jeg tror det er ekstremt sjelden det ligger noe som kan kalles seksuelt i amming, og jeg tror ikke noen ammer barna sine lenge fordi de projiserer voksne ønsker inn i dem. Snarere tvert imot, jeg kan heller se for meg at enkelte langtidsammere vil tviholde på babyen sin. Det er naturligvis heller ikke sunt, men incest? Nei.
Er det noen som har forsket på dette, da tro? :knegg:
Jeg mene at man kan ta hensyn begge veier. Kanskje respektløst er et sterkt ord, men det handler jo i bunn og grunn om å ha respekt for andres følelser..
Å trekke inn homofile og homofobe er muligens en god sammenligning, men vi må ikke glemme at for 15 år siden, så vare det utrolig mange som reagerte på at homofile åpent holdt hender eller kysset offentlig. Rett og slett fordi det var en uavnlig ting da. Nå er vi mer tolerante ovenfor disse, men den gangen visste de at det frembar reaksjoner, og mange gjorde det nettopp av den grunn.
Men - sammenligningen blir feil også, fordi mennesker i et homofilt forhold er stort sett litt voksne, og tar ansvar for sine egne handlinger. Når et barn blir ammet til 7-års alderen, og kanskje ikke for si egen del heller, så er det ikke snakk om to likeverdige mennesker, det er en mor (myndighetsperson) og et barn, som ikke kan forstå om dette vil ha konsekvenser...
Huff, jeg er dårlig på å forklare meg , men som mamma ville jeg hvertfall ammet hjemme i et sånt tilfelle, bak mine egene dører, for å unngå å provosere, og for å unngå at barnet mitt blir uglesett.
Selv om vi er heldige og lever i et noenlunde fritt land, er vi ikke nødt til å påtvinge folk ting de ikke er klare for.
Jeg mener det er nødvendig rett som det er. Det har vært nødvendig for homofiles rettigheter, og det har vært nødvendig for å tvinge fram den enestående liberale holdningen til offentlig amming som vi har her i Norge. Jeg er ganske aktivistisk anlagt og liker demonstrasjoner. Jeg synes man skal kunne amme en unge på i hvert fall et par år offentlig uten represalier og brekninger fra andre.
Jeg har forresten aldri noensinne sett en unge på over tre bli ammet offentlig eller halvoffentlig.
Men i dette tilfellet er det snakk om en 7-åring....
Ting går fremover, og om 20 år synes vi kanskje at det er utrolig at vi har hatt denne diskusjonen. Men jeg mener at man kan gå litt forsiktig frem i mange tilfeller, og det er da jeg snakker om å påtvinge. Som jeg synes er en uting uansett tema.
Det er da vitterlig mange som føler seg påtvunget å se på små babyer som blir ammet også.
Hørte vi ikke nylig om et utested/restaurant i Oslo som ikke tillot amming?
Her er det snakk om en engelsk sjuåring i et (formodentlig ganske spekulativt og sensasjonshungrig) TVNorge-program. Vi har ingen opplysninger om dette barnet blir ammet offentlig. Jeg vil tro det er veldig lite sannsynlig. De andre to barna programmet handlet om, var ett og to. Om de blir ammet offentlig, synes jeg det er fullstendig greit.
Det er jo avhengig av hvordan man definerer incest. Nå mener ikke jeg heller at det nødvendigvis må ligge noe seksuelt bak motivene til foreldrene for at det skal være incest. På samme måten som en voldtekt er vold med et seksuelt fortegn kan incest være et kjærlighetsbehov (hos den voksne). Og som den voksne lever ut via barna. (Det er bare du som er glad i meg. Du er mammas lille gutt. Du må sove sammen med mamma når pappa er borte.)
Men som jeg sa mener jeg absolutt ikke at det å amme en syv åring er incest, jeg sier at det godt kan være det.
Når jeg snakket om å projisere voksne ønsker inn i barna mente jeg i incestiøse forhold. Det at overgriperen argumenterer med at barn også har seksuelle følelser er et typisk eksempel. (Noe som forsåvidt stemmer. Jeg mener ikke at grunnen til at voksne og barn ikke skal ha sex er fordi at barn mangler seksuelle følelser. Jeg mener at grunnen er at de ikke skal ha sex er at de ikke er likeverdige.)
Ja, hvem vet? Jeg kan sikkert hoste opp noe på incest, men jeg mener som sagt ikke at det å amme en syv åring nødvendigvis er incest, men jeg synes ikke det kan utelukkes heller.
Synd den dokumentaren går akkurat samtidig som kampen på søndag. (sambo skal definitivt se kampen ja)
Svigersfamilien var ganske så sjokkert over at jeg ammet snuppa enda, og hun er 10 1/2 mnd.
Sa at jeg hadde tenkt å amme henne så lenge som mulig, og at det anbefales å amme frem til 2 år. Da ble de enda mer sjokkert; "nei det er nå aaaaltfor lenge. Så lenge kan du da ikke amme henne?!?"
Hadde sikkert syns det hadde vært veldig rart å se en 7åring bli ammet.
Jeg syns snuppa er for stor allerede nå til å bli ammet offentlig.
Men hva folk gjør innenfor sine vegger bryr meg ikke. :)
Tror veldig få barn over 2 år ammes offentlig. Nå har jeg ammet tre barn i henholdsvis 26, 22 og 28 (og fortsatt) måneder, og ingen av dem har fått pupp offentlig etter at de var 1,5 år. Hvorfor? Fordi jeg føler blikkene fra mennesker som synes det er motbydelig at et så "stort" barn ammes, men også fordi barna etter den alderen sjelden ammer mer enn et par-tre ganger daglig og dette ofte gjøres som kos før legging.
Som før sagt; hva er det produksjonsselskapet ønsker å dokumentere? Er det freakshowet de ønsker å lage eller er det en dokumentar til ammingens beste? Jeg må innrømme at jeg tipper på det første!
Det er jeg enig i at er et problem, uten tvil.
Men jeg er vel farget av det alminnelige synet på amming jeg da. :nemlig: Babyer som ammes er helt ok og naturlig, barn i skolealder er det ikke...
Å amme en 7-åring skjer vel kun i ekstreme tilfeller. Amming av babyer på offentlige steder er en diskusjon som er mer aktuell. Ser ikke problemet med det. Amming er en helt naturlig ting.
Jeg har faktisk sett en gutt i 10-12 årsalderen amme moren sin. Det var på en badestrand i Danmark for en del år siden. Jeg synes det var ekkelt, men i Danmark er jo folk veldig frigjorte.
Jeg ser ikke noe poeng i å amme en sjuåring. Men jeg blir slettes ikke støtt av småbarn som får en sup på restaurant eller kafé. Det er da helt naturlig. Jeg har i i grunnen inntrykk av at de fleste som ammer barn på 2-3 år eller eldre stort sett gjør dette hjemme. Om jeg tenker noe er det heller i den retning at de er heldige som har en toåring som vil ha en sup fortsatt, min lille avvente seg selv rett før ettårsdagen.
Faktisk synes jeg det er mye bedre at småbarn får en puppskvett fremfor at de raser rundt i butikker eller restauranter, helt hypre av cola og is. ;)
Morsmelk er rik på antistoffer som beskytter mot sykdommer. Hvorfor kan
ikke moren pumpe seg, servere i et glass eller sette den i kjøleskapet?
Da ammer hun ikke og ungen får morsmelk likevel. Hvis jeg skulle ammet
så lenge, så hadde jeg gjort det slik.;)
Dessverre er det nok et langt stykke igjen før hele verden deler den oppfatningen. I Norge er det naturlig ja, men man skal ikke langt ned på kontinentet før det ikke er det.
Pupp er bra :D
Men noe mer en til tre års alderen synest jeg ikke er naturlig.
Og etter 1-2 års alderen gjøres det nok innenfor husets fire vegger-
og dermed er det ikke noe jeg henger meg oppi.
Ammet gutten min til han var 18-19 mnd, sluttet pga medisin (på meg).
De fleste i familien min syntest det var mer enn nok,
selv kunne jeg nok tenkt meg å ammet noen månder til,
men slik ble det ikke. Kanskje neste gang ;)
Å amme en 7 åring, er for meg noe unormalt og rart.
Dette var hovedproblemstillingen, og jeg skal ha meg frabedt at den er oppkonstruert. :snurt:
Så da passer det jo fint å diskutere hvor lenge det er sosialt akseptert å amme? Og er den grensen ok, eller burde vi alle ammet til barna var godt oppi skolealder?
Da mener jeg de kan amme så lenge de vil, men fra 3-4 års alderen kan de
pumpe melken og gi i flaske eller kopp. Hvis mm er så sundt, hvorfor kan
ikke voksne drikke dette?
Nei, hvorfor skulle jeg være det? Jeg synes det er alldeles flott at det er helt naturlig med amming i Norge jeg. Jeg bare påpekte at det er vel i grunnen bare i Norge (og Skandinavia) at det blir sett på som en helt naturlig ting, og at det derfor er en lang vei å gå før det blir sett på som noe helt naturlig å amme, langt lenger å gå før amming av en 7-åring blir sett på som noe helt naturlig.
Herrgud er det du som er dum eller?
Selvfølgelig skjønte jeg det!
Mitt svar var bare et like dumt svar på en (som vanlig) utrolig teit og barnslig kommentar fra den skrekkelige Skremmern.
jeg er veldig glad for at jeg ikke kan huske noe av å bli ammet.. tror jeg hadde fått litt pinlige flashbacks nå og da..
Det samme mener Sambo..
Jeg har ingen dokumentasjon men jeg tror at hvis man husker godt å bli ammet i voksen alder tviler jeg på man noen gang kommer til å synes pupper er sexy feks..
men det er min teori...
Skulle ønske jeg kunne amme snuppa mi til hun var 2 fordet, men hun ville ikke har mer pupp når hun var 10 mnd:(
Vimsen sa: Er du muligens LITT farget av det landet du bor i?
og du svarer spydig:
Skremmern sa:
Der sa du det.
som i sånn ha,ha,ha, hun er farget (påvirket) av det landet hun bor i, og de de som bor i andre land er teite,teite,teite (for det er det du tenker da du skriver det!) og som for å repetere det jeg allerede hadde forklart til Vimsen lenger opp her. Men du elsker å provosere. Det vet jeg. Derfor liker jeg deg ikke. Du elsker å spytte ut spydige kommentare og egle på deg gråstein.
Deg om det. Jeg synes du er helt tragisk.....
Derfor får du teite, dumme svar tilbake. Slik som jeg svarte deg. Hverken mer eller mindre.
Jeg vil helst slippe å være seriøsberte, så jeg stemmer for "Greatest Hits". :ja:
Dessuten burde vi kanskje hatt en regel om at når en tråd har rundet 100 innlegg, så blir alle seriøse svar som tar opp igjen hovedtemaet moderert bort?
Eller trengs det egentlig ikke. Klarer vi noen gang å holde oss til et tema så lenge?
Gjør du? :sjokk: Hvordan ser du for deg den mannen da? :sparke:
Jeg innser nå at jeg bare ser for meg pene menn nakne. :lol: Eller vent, han kan kanskje minne om en tysker med gul stringtruse som jeg så da jeg var på syden ferie ... :gruble:
Jeg og guttungen har puppet oss igjennom Frankrike, Nederland, Luxembourg, Belgia og Tyskland, og vi har aldri fått tilsnakk. :jupp:
Men drar du til England, USA eller andre land med dårlige permisjonsordninger og lite amming, så kan du nok bli uglesett. Men det er vel bare å slenge ut puppen, de må jo opplyses? Kom igjen, ammemartyrer! :D
(Og de som foretrekker ungehyl fremfor diskret amming, ja, de får kanskje bare ha det så godt?)
Og sorry, jeg så ikke at vi hadde skiftet fokus. Kan jeg få en smiley med dissende hengepupper, please?
Jeg ser at diskusjonen har vandret av gårde, men føler for å gi mitt besyv med.
Jeg tror helt klart det finnes en eller annen grense for når de positivte helseeffektene av amming er neglisjerbare, og hvor den følelsesmessige siden av selve ammingen blir unaturlig/underlig/ikke bra for barnet.
Det handler, som him sier, litt om når barnet løsriver seg fra mor. Trassalderen er sånn sett en pekepinn.
Unger er så forskjellige, og jeg er sikker på at når dette tidspunktet inntreffer er veldig varierende. Men de fleste unger er nok på det stadiet rundt 4-årsalderen, senest?
Det acsa sier:
Hvis man ser på dette i et eldre historisk perspektiv, eller går til samfunn hvor verken barna eller mødrene er så heldige å bli informert på nettfora om hva som er ekkelt og ikke, så slutter barn stort sett å die når de er mellom to og tre år.
tror jeg er en veldig "naturlig" avvenningsalder. I mange land anbefaler man heller ikke at barn drikker vanlig kumelk før de er tre år (Spania?). Man kjøper en slags morsmelkserstatning+ greie. Altså spesialmelk for barn opp til tre år, som ligger nærmere morsmelk enn det kumelk gjør. Det sier kanskje litt om hvor lenge morsmelk har en positiv effekt vs. kumelk?
Jeg syns det må være legitimt å si at det finnes en grense, og å mene noe om når den grensen går. Jeg tror for eksempel alle her vil si at det er noe galt ved å amme en 12-åring?
Enig. For meg personlig går grensen rundt to år, men ville ikke syntes det var så rart med en treåring som ble ammet.
Å amme en syvåring syns jeg virker veldig spesielt. Tror det er veldig lite sosialt akseptert blant skolebarn.
Jeg hadde i utgangspunktet tenkt å amme frem til ca ett års alder. Nå ville verken enern eller toern ha pupp så lenge, så det var ikke noe å gjøre med det. Frem til ca to års alder syns jeg det er greit å amme, men jeg ville aldri fortsatt utover det. Det ville vært unaturlig for meg. En syvåring som dier syns jeg er på grensen av det man kan kalle naturlig og riktig.
