Forum for diskusjoner av nyheter og artikler. Husk å lenke til aktuell artikkel i første innlegg, så meddebattantene får mulighet til å sette seg inn i temaet.
Ja, det heter en dokumentar på TVNorge på søndag. Jeg så nettopp teaseren og er litt sjokkert.
Så da passer det jo fint å diskutere hvor lenge det er sosialt akseptert å amme? Og er den grensen ok, eller burde vi alle ammet til barna var godt oppi skolealder?
Dere skjønner sikkert at jeg ikke er for amming noe særlig lengre enn maksimalt 2 årsalder. Når ungene kan lette på genseren og si takk for maten er grensen gått i mitt hode iallefall.
Det kunne jenta mi leeeenge før ho var 2 år, men ho fikk til ho var to forde. Noen prater tidligere enn andre så jeg syns det blir litt feil å sette grensa ved når de kan prate.
Okei. Jeg formulerte meg uklart. Jeg mente ikke bokstavelig talt at idet ungen kunne snakke, så var det slutt. Det jeg mente var at grensen går lenge før 7 år, men at jeg ikke har noen definitiv alder å slenge ut.
Så du ville ikke blitt forbauset eller brydd dersom nabojenta på 7 år kom rasende opp trappa til sin mor, svett etter å ha spilt slåball ute, slenger seg ned i sofaen, sender en sms og spør om litt pupp?
Å amme en sju åring er for meg helt galt. En syv åring trenger ikke morsmelk, og den nærheten man får ved amming kan man gi på andre måter. Hva andre gjør får selvsagt bli opp til dem, men for meg går grensen et sted rundt to års alderen.
Jeg er vel ikke helt på hjemmebane i denne diskusjonen akkurat, men jeg kaster meg uti for det. Mine to barn har fått morsmelk i hhv 3 og 0 mnd, så jeg har aldri hatt noe voldsomt fokus på amming. Men jeg synes vel kanskje at 2 år får være absolutt maks. Større barn enn det som ammes blir for meg litt merkelig, og en 7-åring er i mitt hode direkte ekkelt.
I mine øyne er ikke amming ekkelt uansett. Det kan, etter en viss alder, kanskje være upassende - men ikke ekkelt. Jeg syns ikke det er opp til meg å bestemme eller gjøre meg opp en mening om når andre skal slutte å amme barna sine - det tror jeg den enkelte mamma og den enkelte familie klarer helt selv.
Det som passer for noen, passer ikke for andre. Det er mitt utganspunkt.
Når jeg nå hører om en 7åring som blir ammet, så tenker jeg umiddelbart på at de behovene som et barn på 7år har fint kan dekkes på andre måter enn å la barnet få pupp. Da tenker jeg både ernæringsmessig sett og også rent omsorgsmessig.
Jeg er takknemmlige for at jeg har kunnet amme mine fem barn lenge og vel alle fem. At jeg ammet mine tvillinger i 2 år og 8md, ble for noen "upassende", men for oss var det flott. Det holdt for oss på den tiden...:nikker:
Alvorlig talt. Hvordan i alle dager kan dette minne om incest?!?!
Jeg er faktisk litt misunnelig på de som klarer å amme lenge. Selv om 7 år hadde vært i drøyeste laget, selv for meg. :snill:
Min eldste er sju år nå. Det ville ikke føles naturlig for meg å amme henne. Det ville jeg følt at var veldig rart. Andre må få gjøre som de vil, men jeg forstår at for eksempel arbeidsgivere ville reagere dersom man ønsket ammefri til å amme en så stor unge. Det var det ei som gjorde her i kommunen nemlig.
Amme lenge er noe annet enn å amme i all evighet! 7 år er for lenge å amme.
Hva har egentlig det barnet nytte av? Det finnes noe faktisk som heter lettmelk som fås kjøpt i butikken!
Når barn er så store så har de absolutt en idé om seksualitet. At et barn skal gå rundt med klare minner om å suge sin mor på puppen kan i beste grad virke ødeleggende på et voksent seksualliv.
Det blir for lenge etter min smak. Ekkelt synes jeg ikke det er, men rart ...:nikker: Nå er det maaaange som sperrer opp øynene når jeg forteller at snuppa på 2 1/2 år fremdeles får pupp på kvelden. Hun blir imidlertid mindre og mindre interessert, så det er nok ikke lenge før det er stopp.
Synes egentlig slike dokumetarer er litt teite. Hva er det de vil dokumentere?? At det faktisk finnes noen som ammer barna sine så lenge (litt ape-i-bur)? For om det er for å dokumentere at barn ammes lengre nå, så synes jeg de bommer litt. Det hører nemlig til sjeldenheten at barn ammes til de er syv år...
Det holder jo ikke helt når du kommer med slike påstander. At det er din personlige mening er jo greit nok, men det blir helt feil å komme med slike påstander når du ikke kan begrunne det med noe som helst av fagkunnskap.
Ja ja. Freud kan vi diskutere i det uendelige. Jeg er rimelig sikker på at det er en mengde dokumenterte studier som kan innvende mot det han stod for når det gjelder utviklingen av vår seksualitet.
Jeg hadde nok blitt nysgjerrig og spurt ut moren litt. Hvorfor hun har holdt på så lenge, osv. Jeg regner med at hvis hun synes det er greit å amme foran meg, stå stoler hun nok på meg og kanskje til og med setter pris på at noen lurer.
WHO anbefaler vel amming i minst 2 år (4 i u-land)? Norsk kompetansesenter for amming og Gro Nylander anbefaler også amming utover 2 år.
Snuppa mi avvenner seg selv sakte men sikkert, og vi tar den tida vi trenger. Når det blir stopp for min del har jeg ikke tatt stilling til. Veien blir til mens man går ...
Jeg vet ikke om jeg synes diskusjonen om amming av sjuåringer er spesielt fruktbar. Det er en problemstilling som er svært lite aktuell for de fleste av oss, og egner seg bare for at enkelt skal få slenge ut guffe i hytt og vær. Jeg kunne tenke meg å gå tilbake til hovedinnlegget, og spørre hva folk synes er en naturlig alder for å slutte å amme.
Hvis man ser på dette i et eldre historisk perspektiv, eller går til samfunn hvor verken barna eller mødrene er så heldige å bli informert på nettfora om hva som er ekkelt og ikke, så slutter barn stort sett å die når de er mellom to og tre år. Det er ikke uten grunn at Verdens Helseorganisasjon anbefaler amming minst til barnet er to år. I verste fall så er det ufarlig. I beste fall gir det barnet antistoffer som hjelper det over den første barnehagevinteren, virker positivt hvis barnet sliter mye med allergier, og det minsker risikoen for at moren skal få brystkreft. Det er den fysiske siden av det. For et lite barn kan (merk: kan) det å få bryst være noe av det tryggeste og beste, som hjelper til å slappe av etter en lang barnehagedag, en måte å roe seg på kvelden.
Ulvejenta ble ammet i to år, hun er ikke selvavvent, fordi jeg bidro til å avslutte ammingen da fordi jeg burde begynne på noen medisiner. Men, da Plutten ble født og jeg fikk melk igjen, var hun naturlig nok nysgjerrig siden hun ikke kunne huske å ha diet, og fikk et par super i en alder av snaut fem år. Er det ekkelt? Hvorfor det? Er dette et seksuelt overgrep mot jenta mi? Ville det vært det hvis hun var en gutt?
For meg tror jeg grensen for hva jeg ville stusset litt over går rundt 3-årsalderen. Når barn nærmer seg skolealder, og ikke minst når de har passert den, tror jeg ikke det er bra for barns mentale utvikling å være så knyttet til moren sin. Jeg har ingen forskning å vise til, dette er tatt helt utifra mitt eget hode. Jeg ser for meg at de kan komme til å slite litt i sosiale sammenhenger. Godt mulig jeg tar feil.
Jeg må faktisk si meg helt enig i dette altså. Amming av 7åringer er utrolig spesielt. Nesten groteskt. Like groteskt som det er å amme en fjortenåring eller onkel Per. Helt unaturlig og feil i mine øyne. 7åringer er store barn som har begynt på skolen.
Dvs i et lutfattig lang ett eller annet sted hvor andre alternativer var få kunne det nok forsvares i et særtilfelle, men jeg kan vanskelig se for meg at noen har behov for morsmelk når de er 7 år i et vestlig land.
Jeg synes det er naturlig å slutte å amme når barnet selv mister interessen for brystet. Men jeg skal være ærlig nok å si at 7 år er laaaangt over min grense. Og når man snakker om respekt, ettersom det for oss i den vestlige verden er unaturlig (for det er det og kom ikke å si noe annet) å amme en 7åring, så vile jeg tenke som så at mammaen ville ha i tankene og også respektere andre i rommet såpass at hun spurte om de ble brydd av det. Dersom det er tilbakemeldinger på at noen synes det er "ekkelt" , kan hun vel bare gå på et annet rom.
Respekten må gå begge veier, og det er like respektløst å :dåne: og amme videre, som å forlate rommet...
Personlig ville jeg stusset veldig over synet av en 7-åring som ble ammet, og jeg ville nok tenkt at dette kanskje ikke var så sunt, rent psykisk, i forhold til en unaturlig morsbinding. Men muligens er det bare fordommer. Men jeg hadde aldri kunnet amme en 7-åring. Det som slår meg at er at dette er et behov som absolutt ikke ligger hos barnet i en sånn alder, men heller hos mor.
Amming har ikke noe for seg etter et par år. Da bør nærhet og kos og ernæring bli tilført på andre måter. Når en mor lar en 7-åring så vitner det bare om at hun ikke har klart å sette grenser for barnet sitt, synes jeg. Kunne jo like godt la være å kutte navlestrengen og da, om det var ment at man skulle amme til barnet var 7 år.
Saklig? Det er sannheten. Jeg blir kvalm og kaster opp når jeg er mentalt uvel, det være når familie er alvorlig syk, når jeg skal til tannlegen eller f.eks. når jeg opplever noe som jeg syns er skikkelig ekkelt, som amming av store barn. Hvorfor skal jeg legge skjul på det? Hva er det som er så usaklig med at jeg ikke tenker som deg? Jeg føler det slik og det deler jeg. Har du så store problemer med å godta at folk ikke er som deg, så er det vel gjerne du som burde premieres for usaklighet og hvertfall ikke rope høyest i denne tråden her!
Jeg synes Acsas innlegg er glitrende. Og selv om jeg synes amming av en sjuåring er nokså spesielt, ville jeg ALDRI brukt ordene "ekkelt" og "incest" om det. Det synes jeg jaggu vi skal holde oss for gode til.
Jeg tror nok nytteverdien avå bli ammet er mere eller mindre lik 0 når man har blitt 7 år.
Etter hva barnelegen vi bruker til barna mine sier så er det de første 4 mnd antistoffene er viktig, så etter hva hun sier så er det de 4 først mnd som er viktigst med tanke på amming.
Har sett en unge som var ca 4 år bli ammet. Var p resturant og ungen satte seg pent ved siden avmoren og fant fram selv. Moren spiste videre.
Innrømmer gladelig at jeg ble rent distrahert når jeg spsite for det er jo ikke akkurat et vanlig syn. Men det plaget meg ikke.
At en 7 åring blir ammet synes jeg er litt unødvendig. Lurer jo veldig på hvorfor i all verden hun gjør det. Nærhet burde hun jo klare å g barnet sitt på en annen måte. Og er det egentlig noen nærhet når ungen finner fram selv ogg moren fortsetter med det hun gjorde?
Minste sønnen min er 4 år og er for lenge siden passert grensenf or når jeg ville ha fortsatt med amminga.
Kunne vel egentlig ikke tenke meg å amme en 2 åring heller jeg da.
Den dagen ungen selv klarer å få av hekta på amme-bh'n er vel kanske grensa....
Men ser levende for meg ungen som kommer og kaster seg på sofaen og sender en sms til mamma'n om at hun/han vil ha pupp.
Nettopp! Helt enig! Alle kommer med disse anbefalingene fra WHO hele tiden, men disse anbefalingene kommer for hele verden sett under ett, og utvilsomt kan amming ha noe for seg i land hvor det er matmangel og ikke minst mangel på vitaminer næringsrik kost. Men i Norge? Eller andre vestlige land med andr muligheter enn amming? NOT!
Så analyser setningen du da, Vimsa, som tross alt har meninger som er de eneste rette. Vi bør holde oss for gode til å bruke ord som ekkelt og incest. Altså bør de ikke brukes, for de gode bruker nemlig ikke slike ord. Din versjon, takk!
Enda godt jeg ikke kaster opp når jeg er mentalt uvel er min tanke. Jeg syns det er ganske merkelig å amme 7-åringer, men blir direkte kvalm av dem som tenker incest når de ser noen gjøre det.
TVNorge er gode på freakshows :knegg:
Jeg så et klipp på TV, 911-Nannies eller noe, med et stort, viltert barn som ble ammet når hun ville. Syntes ikke det var noe særlig, kommer ikke til å amme stort mer enn 1 år. Hvis jeg hadde sett noen som ammet en 4 åring på en kafe, så ville jeg vel hverken spydd eller gått ut, men jeg hadde ikke applaudert heller.
Klarer ikke å bestemme meg om jeg skal bli sjokkert, eller om jeg synes det er greit at alle må gjøre det de selv ønsker.
Jeg tenker litt på gutten da. En 7-åring som går på skole - trolig nok i alle fall - og som så blir vist i media pga at han blir ammet av sin mor. Hvilken fremtid vil han få? Altså, dersom dette ble vist i hans hjemland, og det er vel ikke utrolig, så ja... stakkars gutt er nå min første tanke. Å tro at dette ikke er stigmatiserende for gutten (og ikke bare for moren) det synes jeg er i overkant naivt jeg.
Hva om vennene til gutten får vite dette? Det får de jo sikkert når vist frem offentlig på en sånn måte...risteroppgittpåhodet
