Jeg blir så sjokka over hvordan foreldre overlater det meste til skolen. De forlanger nærmest at skolen skal oppdra barna deres. Innimellom så føler jeg at vi har mistet så uendelig mye i samfunnet. Jeg ser konturene av et samfunn der egosentrismen er blitt ekstrem..... Mange barn har ikke respekt for voksne og barna skjønner ikke at de er en del av et fellesskap der alle ikke kan få ha privilegier. Samtidig ser jeg barn som er svært frustrerte fordi de ikke mestrer skolehverdagen. De taper og taper........
Det er også mye vold blant en del barn. Vesla på 7 år fortalte i dag at da de skulle tegne julenissen i dag så hadde flere i klassen tegnet julenissen i et blodbad med maskingevær osv. Læreren hadde blitt skikkelig sint. Hvor har en 7- åring sånne ting fra? Jeg ser også dette hos andre barn. De tegner fly, bomber, død og fordervelse....... Jeg lurer på om dette er noe de har sett på tv. Jeg skjønner ikke at norske barn er opptatt av sånt.
Her tegner ungene det meste Starwars figurene, spøkelser, biler etc..
De tegner ofte det de ser på tegnefilmer.
Guttungen tegnet han ene fra starwars med armen kappet av med lasersverd.
Men det var jo det han så på starwars filmen..Tenkte ikke noe over det egentlig.
Men nissen i blodbad, DET hadde jeg reagert på og ville snakket med dem hvorfor de har gjort det og hva de tenkte på da. Er vel ikke sånt på tv?
Nå er det noen år siden jeg var sju, men jeg synes å huske at guttene i klassen støtt og stadig tegnet ganske voldelige tegninger.
Vi jentene derimot, vi tegnet hyperharmoniske tegninger med følgende innhold:
grønt gress
et par blomster
regnbue
en sol oppe i høyre hjørne
Så langt har jeg ikke tenkt over at foreldre virker sløvere enn da jeg sjøl var liten, men det er mulig dette viser seg mer tydelig i skolen. Lillemor går fortsatt i barnehagen.
Jeg kjenner meg ikke igjen i den beskrivelsen. Jeg hadde absolutt ikke inntrykk av at verden eller foreldre generelt var noe bedre da jeg vokste opp på 70-tallet.
Jeg må si meg enig med Jessica. Jeg kjenner at lysten til å være lærer ikke helt er der for tiden, fordi jeg nesten bruker mer tid på å lære barna normal folkeskikk enn å lære dem fag. Selvsagt er det sosiale en del av en skolehverdag, men det tar fort fokuset bort fra læring.
Nå er jeg godt voksen og nyutdannet lærer så jeg gleder meg over å være igang, men jeg må si at jeg er sjokkert over en del barn og holdninger som foreldre har.
Det verste er å observere hvor slemme de er mot hverandre. Mobber hverandre over sms, kommer med rasistiske utsagn mot minoriteter på skolen, respekterer ikke voksne, snakker i munnen og står og drar i læreren når de trenger hjelp. Vi må stadig fortelle ungene at de må vente til læreren er ferdig å hjelpe en elev før de kan få hjelp. Truer andre med saks, kaster andres ting til skogs eller på taket, ødelegger skolens inventar og utstyr (klippet over ledninger til datamaskinen, knekker fargeblyanter osv.).
Dette er faktisk hverdagen...... og jeg er sjokka....
Hehe, jeg skal ikke si noe om du har syk humor eller ikke, men jeg kan anbefale boken "Brevene fra Julenissen" av J.R.R. Tolkien. Der er det mange "flotte" tegninger og dramatiske beskrivelser fra Nordpolen.
Jeg vil snu litt på det og heller spørre hva som er galt med vår generasjon foreldre som har oppdratt disse barna. Det er jo ikke barna det er noe galt med men heller mangel på oppdragelse fra foreldrenes side.
Men er det ikke litt rart at mange foreldre overlater det meste av oppdragelse og slikt til skolen mens de samme foreldrene ikke aksepterer at f.eks andre voksne i nabolaget snakker til ungene deres når de gjør noe gale? Før i gamle dager var det jo helt vanlig at nabokonene o.l. tok del i oppdragelsen. I dag blir de skjelt ut om de prøver seg på noe tilsvarende.
Ja, som jeg nevner i hovedinnlegget så har jeg inntrykk av at mange foreldre forventer at skole og barnehage skal ta seg av oppdragelsen.
Har hørt om foreldre som mener det er uhørt av skolen å forlange at de skal lese med barna sine. Det er skolens ansvar mener noen foreldre. Også at oppfølging av lekser osv. skal skolen passe på, ikke foreldrene...... For noen foreldre så er det ansvarsfraskrivelse hele veien.... Det er trist å se og de som lider under dette er barna.....
Som tidligere lærerstudent sitter jeg igjen med samme inntrykk som Jessica.
Halve timer kan forsvinne bort i å få elvene til å sitte stille og ti stille.
Kanskje både lærere og foreldre har blitt mindre autoritære?
Inntrykket jeg sitter med som forelder til skolebarn er at det er MYE mer urolighet i klasserommet en når jeg var skoleelev.
Får ta med at jeg var av typen som ikke turte å spørre om å få å på do i timen de 2 første årene da.....
Men tror det blir for enkelt å bare legge skylda på foreldrene på mangel på oppdragelse.
Tviler på at alle vil at skolen skal oppdra barna, det tror jeg en stor del av foreldrene prøver så godt de kan på å gjøre selv.
Tror at dagens samfunn generelt er mere hektisk for både store og små. Når jeg var liten hadde vi ikke SFO og vi dro hjem etter skolen, gjerne til en hjemmeværende mamma.
Nå skal de fleste unger opp tidlig, på SFO før skolen, deretter SFO etter skolen før de er hjemme i 4-5 tiden. Da er det middag og lekser, før barne-tv og så er det natta.
Det sier seg selv at skole og SFO blir endel av de som må ære med på oppdragelsen av barnet, men klart de ikke skal være alene om det.
Dkolen har også blirr mere hektisk. På skolen hvor jeg har/har hatt mine barn har økningen i antll timer ført til utvidet bruk av dobbelttimer.
SKoledagen har ikke blitt lengre når man ser på klokkeslettene, men alikevel har de flere timer en for få år siden. Når 6-7 åringer skal "sitte stille" i 1,5 klokketime, så tror jeg det også vil føre til flere barn emd mark i rompa og påfølgende urolighet i klasserommet.
Vi kan jo prøve oss på det selv, sitte stille i 1,5 time......
Tror den samme marken i rompa er årsaken til det som virker som mindre respekt for læreren. Barna prøver nok mye mer en det man får inntrykk av.
Dessuten finnes det lærere som er eldig lite konsekvente også.
Gir man barn et ultimatum må det følges opp, både hjemme og på skolen.
Å være unnvikende og ikke ta tak i ting fører også til mindre respekt, og det merker jo vi som foreldre på hjemmebane også.
Svært godt sagt. Her treffer du "spikeren". Det er greit at barn skal være barn, men vi må ikke gå i den fella at de ikke skal ansvarliggjøres og lære seg at handlinger får konsekvenser. Dette må foreldre og skole stå sammen om. Problemet er når det kun er skolen som gjør dette og foreldrene ikke ønsker å følge det opp fordi de ender i et forsvar. De som lider mest under dette er barna.
Jeg ser at det er mye lettere å endre negativ adferd på barn med tydelige og ansvarlige voksne hjemme. Mange barn sliter også med foreldre som har gått fra hverandre. For disse er det rett og slett at hos mor og far er det svært ulike regler. I tillegg er det regler på skolen som de skal følge og dette blir vanskelig.... Dette er for NOEN altså...
Mobbingen er det eneste jeg ser bedring i enn det var før, det er mer fokus på mobbing og hele skolen jobber med det sammen, men ennå er det et problem. Før så ble det ikke snakket om og ingen tok affære.
Min mann husker også at det var slike tilstander i skolene på "bygda" der han kom fra.
Dette var på 70/80 tallet da vi gikk på barne/ungdomskole.
Men jeg ser jo at spesielt alvorlig vold på skolen har det kommet mer av.
Jeg mener faktisk at det er skolens ansvar å lære barna fag. For eksempel å lese. Og å regne, og mer avanserte ting senere. Barnas læring skal da ikke være avhengig av at vi foreldre har fagkunnskap og pedagogisk evne? Og det var definitivt ikke sånn før, jeg kan da virkelig ikke huske at mine foreldre drev med opplæring eller lekseoppfølging.
Men idag tror snart alle foreldre at vi er så veldig mye dårligere enn før, og mer egoistiske, for det står jo i alle aviser.
Oppdragelse er en helt annen sak. Det er vårt ansvar. At barna oppfører seg ordentlig, behandler lærererne med respekt og er snille mot hverandre.
Det er ikke snakk om at foreldre skal drive opplæring, men lærere trenger foreldre som leser høyt sammen med barna og som lar barna lese høyt til seg. Det at foreldre er med som støtte for barna sine betyr mye for verdien av den læringen som skolen gir. Verdien jeg mener er at barna ser at dette også er viktig for foreldrene at barnet lærer å lese.
Jeg får ikke den første setningen din til å stemme med resten av det du sier her. Hvordan legge alt ansvar på skolen samtidig som man ikke godtar inngripen fra skolen. :confused:
For å ta en situasjon jeg står midt oppe i som eksempel. Åttendeklassingen min har fått en god del anmerkninger på orden og atferd i høst. Vi snakket om det på konferansetimen, men ting har ikke blitt bedre. Jeg ønsker ikke å stå tafatt å se på dette, toe mine hender og si at "dette får skolen ordne opp i selv", men det må da være mye enklere for skolen å ta ansvar og legge opp til sanksjoner selv, det er da tross alt de som vet hvor skoen trykker? Vi foreldre vet jo ikke annet enn den ene setningen vi ser ligger inne under Anmerkninger på Class Fronter. Jeg hadde i alle fall IKKE motsatt meg at skolen hadde satt hardt mot hardt. Men hvis skolen ønsker at jeg som forelder skal gripe fatt i dette, må de jo fortelle meg om det og opplyse meg om hva som skjer / har skjedd, hvordan de griper fatt i det og hvordan de ønsker at vi foreldre skal gripe fatt i det. Vanskelig å være ansvarlige foreldre når man ikke er informert. Eller er det som Hattifnatten sier her, er skolen er lei av / redd for at foreldre skal gå i forsvarsposisjon, og at det er derfor skolen unnlater å kommunisere? :vetikke:
Vet ikke om jeg rotet meg langt utenfor hva dere egentlig prøvde å ta opp her, men ...
Jeg tror jeg skjønner hva du mener. I slike tilfeller burde skolen gjøre avtaler med foreldrene slik at handlinger får konsekvenser. Skal man få noen endring så er en viktig ting og det er samarbeid skole og hjem. Jeg har inntrykk av at ungdomsskolene er dårligere på å samarbeide med hjemmet enn det vi ser i barneskolen. Mulig det er noe jeg innbiller meg eller at foreldre kanskje er mer uengasjerte når barn blir ungdom. Eller er det ungdomsskolen som ikke innbyr til samarbeid slik som vi ser i barneskolen, vanligvis.....?
Jeg er enig at vi må leke med ord og tall sammen med barna, hjelpe dem å lese ordene, øve på ord og tall osv..
Men å lese fra en bok mens barnet sitter å lytter til historien, det lærer dem ikke å lese av. De får med seg innholdet i historien.
Her er det et stort press fra skolen at vi skal lese FOR barna og de skal ha med seg en ark hvor det står hvilken bok, forfatter og hvem voksen som leste boken. denne lappen skal henges i taket og formes til en orm.
Hvordan vi skal få tid til dette i tillegg til alle leksene de har forstår jeg ikke. Men vi leser et avsnitt av en bok hver kveld som vi alltid har gjort og det er visstnok ikke godt nok, med det har vi driti en lang en i.
Vi bruker heller lekse tiden på lekser og vi leker med ord og tall ellers i hverdagen, i bilen, butikken, badekaret etc.. være kreativ å bruke ord og tall der det kan brukes.
La ungene smake på bokstaver, ord og tall selv enn å bli lest høyt for hvor barnet sitter passivt å hører på. Den biten tar vi som kos på sengekanten slik vi alltid har gjort, og lappen blir levert når boken er ferdig.
Noen ganger er det en kort bok, andre ganger er det en lang bok.
Husker selv fra skolen at leksene drepte hele lærelysten. Kom hjem fra skolen, så var det enda mer skolearbeid, mat, kvelds og sengetid.
Jeg var så skolelei etter ungdomskolen at jeg tok et friår på folkehøyskolen.
Merker det selv på guttene.
De synes det er så dårlig gjort at de må gjøre enda mer skolearbeid etter skolen. Skolen er jo stengt.
Så vi har ordnet det slik at ungene kan sitte ekstra lenge en dag med lekser, så får de mer fri eller helt fri fra lekser en annen dag.
De har en slik ukesplan, med lekser fra dag til dag.
Synes at det er ille at de blir skole leie allerede i 1-3 klasse.
Dette har fungert mye bedre og de krangler ikke hver gang de skal gjøre lekser, da de vet at de får "fri" andre dager og jeg har gitt beskjed til læreren også.
Det var helt greit, så lenge det virket.
Men ang. oppdragelse av barna er det jo foreldre som har hovedansvaret ja..skulle bare mangle, men samtidig så tilbringer mange barn veldig mange timer utenfor hjemmet, mye mer enn de gjør med sine foreldre.
Synes også at mange lærere er mer tafatte og ikke tør å ta tak i ting.
Jeg kan ta mobbing som et eksempel.
Jeg tok affære da min sønn ble banket opp og mobbet på skolen.
Skolen ordnet opp på sin måte og jeg trodde faktisk at foreldrene til disse mobberne ble informert om hva deres barn gjør.
Jeg spurte dem rett ut om disse foreldrene får vite at deres barn mobber..
Nei, var svaret jeg fikk.
Hvordan i svarte huleste skal da foreldre kunne klare å jobbe med sine barns adferd når de ikke blir informert.
Jeg sa klart ifra om dette og at jeg likte det svært dårlig, samtidig som jeg ga klar beskjed om at jeg FORVENTER at jeg blir kontaktet med EN gang en av mine gutter har gjort noe/ vært stygg etc mot noen på skolen.
For da er dette noe vi må snakke om og jobbe med her hjemme.
De lovet dette, men jeg har en følelse at det ikke kommer til å skje.
De visste blandt annet at mitt barn ble plaget, UTEN å gi beskjed til oss her hjemme.
Vi fikk vite om det på en meget brutal måte og det var lite hyggelig da vi kunne ha gjort noe med det tidligere.
Jeg spurte og min mamma om de visste at jeg ble mobbet og plaget på skolen og hun sa at det visste de ikke før jeg til slutt brøt sammen og fortalte dem det.
Først da fikk mine foreldre tatt affære.
Men da var det allerede for sent for min del.
Kommunikasjon og samarbeid mellom skole og foreldre er veldig viktig. Der er det fortsatt mye jobb igjen på mange skoler.
Unger kan oppføre seg fint hjemme, men er stygge mot andre barn på skole og fritiden hvor foreldre ikke er tilstede.
Hvis foreldre ikke får vite om dette, nei da for de heller ikke gjort noe med det og det blir heller ikke noe form for konsekvenser for barna.
Barn som blir lest for som små, blir glade i å lese selv som eldre.
Så det er i aller høyeste grad en verdifull aktivitet som jeg skjønner at skolen oppfordrer til.
Jeg må si meg enig i mye av det Michayla skriver her.
Tilbakemeldinger fra skolen er en kraftig mangelvare.
I de tilfellene hvor klassene ikke er så store kan man få et fint sammarbeid mellom lærer og foreldre, men i større klasser har jeg sett flere ganger at det ikke fungerer.
Eldste sønnen min gikk i en såkaldt problemklasse, vi fikkørene tutet fulle hver eneste foreldremøte i 5 år.
Men ALLE tiltakene vi foreldre kom med forslag om ble blankt avvist med at: " de er jo ikke sååååå ille.........."
En vår var en av oss foreldre i klassen hver dag, og ja det var uro, men vi så også at læreren hadde gitt faen.
Hun skulle ut i svangerskapspermisjon og gadd faktisk ikke prøve engang.
Det er utrolig hvor mye hennes holdning ødela når det gjaldt ro og respekt i klassen ovenfor læreren. Hun var så inkonsekvent som det gikk av å bli.
Ingen ting fikk følger, og enda viktigere.
Det som var virkelig posetivt ble ALDRI belønnet.
Ja, de blir gjerne glad i å lese.
Men den perioden mens de lærer å lese skikkelig kan være et sant helvete.
Man sitter timesvis og terper på lesinga, men en unge som sliter.
Som gråter fordi han/hun hater det.
Å være foreldre da er ikke like lett, når man vet at dette er noe mn skal gjennom hver ENESTE ukedag i mange uker.
Oppfordre til lesing er en ting, men å presse foreldrene er en annen ting.
Flere foreldre her som har reagert på dette.
Ikke alle som har mulighet til å lese masse hver dag.
Et kapittel var lite i følge læreren her.
Våre gutter de leser på sengen selv også etter vi har sagt natta. Tegneserier.
Men all den gnålingen og avhøret vi får på konferansetimene om hvor mye vi lese pr dag er jeg lei av og det sa jeg ifra om sist og. Hun ble snurt gitt.
Ungene får sin dose daglig, så de er ikke understimulerte der som hun læreren nesten påstår.
Jeg selv ble lest svært lite for som liten men jeg likte best å lese selv når jeg knakk lesekoden og alltid vært glad i å lese.
Jeg er enig at det skal oppfordres til lesing og skape leseglede, men når det blir mas og press går det motsatt.
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
