Line* sa for 17år siden:

Jeg fikk denne på mail i dag, og synes den var så fin.
Litt sånn prøver jeg også å tenke. Hva med dere?

safran sa for 17år siden:

Jo, mye sant i dette, hva slags syn en selv har på livet styrer i stor grad om man har opplevelse av å leve et godt liv. Men jeg stusset på dette:
[font=Arial][/font]
Hver gang noen kommer og klager til meg, kan jeg velge å
> akseptere klagene
> deres, eller jeg kan velge å peke på de positive sidene i
> livet.

Alle har behov for å lette sitt hjerte og øse ut frustrasjoner. Og når det skjer, så ønsker jeg IKKE at folk skal feie meg til side og be meg om å fokusere på de positive sidene i livet.

Line* sa for 17år siden:

Akkurat det tenkte jeg litt på også, faktisk.

Harriet Vane sa for 17år siden:

Hvis man ønsker å få folk frustrerte kan man avfeie deres følelser og opplevelser som "feil" og si "neida, det er ikke SÅ ille, når de de facto opplever ting som ille. Man er helt nødt til å anerkjenne folks erfaringer og følelser, og sier man at folk føler feil, ber man om bråk og viser usedvanlig lite innsikt.

Derimot kan man, tror jeg, hjelpe folk litt i fht å håndtere og handle, for en følelse kan jo håndteres på ulikt vis og man kan handle på mange forskjellige måter med utg.pkt i en følelse.

Jeg er litt som han fyren og er stort sett alltid blid og ser lyst på det meste. Det er en strategi med utg.pkt i min personlighet, men en del av det er også lært. Min erfaring er at når man er blid (så sant man ikke er krampegladkristenpåklistretblid) så skaper det mye positivt rundt en og man får mye positivt tilbake. den som er blid får lettere gjennom ting, for folk føler seg vel og trenger ikke å krangle, og det meste bare ordner seg. I tillegg har jeg en herlig evne til å fortrenge kjipe ting, så jeg innbiller meg at jeg stort sett bare har positiv bagasje.

Men å være positiv betyr ikke (som min svigermor tror, feks) at man må være glad hele tiden, at man ikke tar konflikter, at man ikke kan være sint, forbanna, irritert eller rasende. Innenfor en positiv livsanskuelse er det selvsagt rom for hele temperamentsregistreret. Alt annet blir falskt, mener jeg.

Jessica sa for 17år siden:

Denne historien er som å høre om en jeg kjenner. Han er akkurat slik som det står.

Han fikk kreft i spiserøret og 2 % sjans for å overleve. 13. januar 2008 er det fem år siden. Han kom seg utrolig fort etter operasjonen og legene fortalte senere at de har skrevet en egen rapport i forhold til hans positive holdning. De mener at det kanskje er årsaken til at det har gått bra med ham så langt. Han er den eneste som har overlevd. De andre to som ble operert på samme tid døde kort tid etterpå.

Knapt et halvt år etter at han ble operert fikk jeg brystkreft med spredning til mange lymfer. Da jeg nevnte at jeg hadde angst og var redd for at det kunne ha spredd seg ble jeg avfeid med at jeg hadde jo mye større sjans for at det skulle gå bra. For noe tull at jeg skulle ha angst...... Han snakket med en kollega som hadde vært gjennom det samme som meg og hun mente at hun aldri hadde hatt angst. Så det var bare tull at jeg hadde angst. Det hadde ingen rot i virkeligheten.

Det er vanskelig å dele tanker med ham. Han har ingen forståelse for at andre føler det de gjør.

Jeg tror på tankens kraft og jeg har brukt den bevisst for å klare alt jeg har klart i forbindelse med kreft og utdanning på samme tid. Jeg hadde ikke klart å gjennomføre det jeg har gjort om jeg ikke klarte å styre tanken til tider og bestemt meg for hva jeg VILLE tenke på og hva jeg IKKE ville tenke på. Til tider har jeg selvfølgelig ikke klart å styre tanken. Jeg er jo bare et menneske..........

Historien er god, men som flere her er inne på så har den flere sider.... Flott om man kan gå å være blid hele livet, men man må tillate seg selv å kunne klage når livet blir for tøft....

Michayla sa for 17år siden:

Den fikk jeg på mail her om dagen også.
Helt klart verdt å ta med seg.

Line* sa for 17år siden:

Jeg er veldig enig med deg. Godt skrevet/tenkt.

Maverick sa for 17år siden:

:nemlig:

Kirsebær sa for 17år siden:

Jeg har str tro på at man selv kan ta en del valg her i livet som påvirker livet videre, jeg har stor tro på tankens kraft, og jeg har stor tro på at man holder seg friskere om man ikke bekymrer seg fr alt mulig. Altså, jeg er helt enig i budskapet historien gir.

Men slike historier gir meg frysninger nedover ryggen. De er så ekle og glatte og fulle av moral. :grøss: Litt sånn som Barbiefilmene.

Line* sa for 17år siden:

Jeg er litt enig i dette også.
Men det er jo en måte å få folk til å tenke et sekund over ting, da.
Men jeg ser helt klart at det kan bli litt "glætt".

Maverick sa for 17år siden:

Enig. Jeg sender ikke videre, for å si det sånn. :knegg:

Harriet Vane sa for 17år siden:

Nei, dsjeeez. Det skulle tatt seg ut. :knegg:

Line* sa for 17år siden:

:knegg:

Kirsebær sa for 17år siden:

postet i feil tråd :knegg:

Maverick sa for 17år siden:

Jeg er fortsatt litt satt ut over at du har sett Barbiefilmer til at jeg kan legge merke til sånt noe, men når du nevner det, så ser jeg det.

Makan til holdninger. :skuffet:

Kirsebær sa for 17år siden:

Vi har 3 eller 4 barbiefilmer. Heldigvis er Stesnuppa for stor til å like dem lenger, men gudene vet at jeg har lidd meg igjennom dem mange nok ganger.
Barbie suger!

Line* sa for 17år siden:

Men det er jo litt bra da, at noen legger dem ut, slik at noen får sagt hvor teite de er. Disse moralistiske Barbiefilmlignende påminnelsene. :fnis:

Maverick sa for 17år siden:

Tanken er ikke teit, holdningene er gode, men måten å publisere det på er ikke min stil. Akkurat som Barbie. :knegg:

Kirsebær sa for 17år siden:

:knegg:

Men om jeg skal være seriøs et øyeblikk så vil jeg igjen påpeke at budskapet i historien er bra. Jeg tror folk har mye mer påvirkningskraft for seg og livet sitt enn mange tenker over.
Alt man gjør består av valg, og da er det mange som ikke tar de beste valgene for seg selv.

Man kan velge å la seg bli såret, man kan faktisk også velge å la det vær. Man kan velge å bekymre seg, med litt jobbing kan man også velge å la det vær. Slike ting syns jeg er viktig å tenke på.

AprilRyan sa for 17år siden:

Jeg har behov for å ikke være superhappy hele tiden. Jeg synes det er nyttig å se både de lyse og mørke sidene i livet. Jeg kan ikke alltid være sprudlende, positiv og glad. I perioder er det godt å trekke seg mer inn i seg selv, reflektere og kjenne etter hvordan en egentlig har det, og da må en også kjenne etter hva som er negativt. Jeg kommer meg opp gjennom å bearbeide vonde ting, ikke ignorere, vri og vende dem til noe positivt. Jeg tror en kontrollert tur ned i kjelleren, av og til, kan spare en for noen skikkelige smell, som sender en på trynet i grøfta.

Mannen i historien fikk meg forresten til å tenke på presten i filmen "Adams Epler".

Maverick sa for 17år siden:

Åh, jeg kjenner at jeg blir provosert over at man skal kunne "velge" å ikke bli såret. Det er ikke alltid mulig.

Line* sa for 17år siden:

Poenget er jo at man faktisk kan velge.

Line* sa for 17år siden:

Man kan velge hvordan man vil takle at man blir såret. :jupp:

Maverick sa for 17år siden:

Nei, Line*. Man kan ikke alltid velge.

Kirsebær sa for 17år siden:

Nei, jeg mener heller ikke at det alltid er mulig. Og om man aldri skulle blitt såret hadde man hatt et fattig følelsesliv vil jeg tro.

Men om du har personer i livet ditt som bare sårer deg hele tiden, så vet du gjerne at du ikke kan forandre den personen. Det er bare måten du reagerer på du kan få gjort noe med.

AprilRyan sa for 17år siden:

Han blir jo beskrevet som en mann som alltid er positiv og tar de positive valgene på et par sekund, til og med når det står om livet. Det kaller ikke jeg bearbeiding av følelser. Det krever ofte mer enn et par minutt.

Maverick sa for 17år siden:

Aha. Der er vi enige.

...men man kan ikke alltid velge å bare riste det av seg og tenke "det gjø'kke noe" før man trasker videre gjennom livet uten bekymringer med et valiumsglis klistret på.

Kirsebær sa for 17år siden:

Det går jo an det også. Min kjære, elskelige svigermor trasker videre med valiumsglis hver gang det skjer noe som skulle treffe følelsesregisteret hennes på noen som helst måte. :snill:

Maverick sa for 17år siden:

Uff. Høres ut som en skummel dame.

Kirsebær sa for 17år siden:

Kjempeskummel. Så når pappan døde knasket hun valium, når jeg ble gravid knasket hun valium, når mamman ble 75 knasket hun valium, og når datteren skulle ha med seg sin nye kjæreste hjem for første gang knasket hun valium.
Følelser er noe tull, vet du. De gjør deg så urolig. :nemlig:

Skilpadda sa for 17år siden:

Åh himmel, det er den historien. :knegg: (Sist jeg leste den, het han forresten Jørgen.) Den postet noen på Usenet for en del år siden, og du store, for en underholdende diskusjon det ble ut av det. Hovedinnleggeren ble noe snurt, mener jeg å huske. :humre: Og jeg oppfatter historien omtrent som jeg gjorde da.

Jeg er enig i at man har masse eget ansvar for hvordan man velger å forholde seg til livets viderverdigheter og tingenes begredelige tilstand. Dessuten mener jeg også ganske sterkt, samme hvor kynisk og pessimistisk jeg også kan være, at livet faktisk er fullt av ting man kan og bør glede seg over, og at det er viktig å få med seg disse. Det er faktisk omtrent det viktigste som finnes, for ellers kan man like godt gå og hoppe utfor autovernet med det samme.

Men jeg synes denne historien er irriterende; full av klisjeer og ondskapsfulle antydninger om at det er folks egen skyld hvis de ikke stråler av lykke hvert sekund på dagen. For ikke å snakke om at det er deres egen skyld hvis de skulle være dumme og negative nok til å dø hvis de brekker ryggen. Og så syns jeg "Thomas" (evt. forfatteren) virker utrolig selvgod og nedlatende i sin holdning om at han har skjønt den eneste måten å være lykkelig på, og at alle som ikke har nøyaktig den samme innstillingen til livet, eller nøyaktig den samme måten å skryte av hvor flinke de er til å takle motgang, er dumme og/eller uopplyste, og bare egnet til å vekke medlidenhet.

Divine sa for 17år siden:

Just presis. :nemlig:

Aminta sa for 17år siden:

:dulte: på Skilpadda jeg, kjenner jeg.

Line* sa for 17år siden:

Jeg klarer ikke å se dømmingen i den.
Men jeg er muligens naiv, og suger kun til meg det positive i den.

Men jeg ser hva du sier, Skilpadda.
Nå fikk du meg til å være mer kritisk, og til å se at den faktisk kan være fordømmende, om ikke annet, oppleves som det.

Men nå har jeg jo egentlig to valg:

1. Jeg kan velge å se naivt på den, og ta budskapet positivt, bruke det til noe positivt i mitt liv.
2. Jeg kan se kritisk på det, bli provosert av at den kan virke fordømmende på folk, irritere meg over slike ting.

Jeg velger alternativ 1.
:)

Maverick sa for 17år siden:

Det går an å være klar over det positive budskapet og bruke det, og samtidig se at sammenhengen det ble satt i ikke var helt ideell, uten å hverken bli provosert eller irritert.

Det som provoserer er om noen mener at dette er den eneste riktige måten å bearbeide ting på.

Line* sa for 17år siden:

Jeg skjønner hva du mener. Men synes egentlig Kirsebær forklarte det godt.
Har ikke vi diskutert dette før? :undrer:

Jeg tror ikke jeg leser den fullt så bokstavelig, egentlig...

Line* sa for 17år siden:

Ja, det er jeg med på. :nemlig:

Maverick sa for 17år siden:

Jo. Det var du som begynte da også. :knegg:

Røverdatter sa for 17år siden:

Skilpadda sa det så fint. :meelopers:

Og jeg liker ikke sånne historier og jeg syns Thomas virker følelsmessig avstumpet som velger bort negative følelser. :sint forumbruker:

Line* sa for 17år siden:

Det var det jeg plutselig kjente. Dè ja vu. :knegg:

AprilRyan sa for 17år siden:

Historien prøver jo å gi inntrykk av å være sann.Jeg synes han framstilles som en person som ikke evner å se annet enn èn side av saken. Det går faktisk an å romme mer enn en følelse av gangen. Og det er naturlig å veksle i humør og innstilling. Å møte alle mennesker som sliter med noe med å vinkle problemet deres positivt istedenfor å vise empati og gi støtte tyder jo på at en har et problem.

At du henter noe positivt ut av historien er jo bra, men det er vel like positivt å være kritisk, provosert og å greie å analysere og se de underliggende holdningene, slik Skilpadda gjør? Det gjør vel henne, i prinsippet, hverken mer eller mindre lykkelig enn deg.

Line* sa for 17år siden:

Jeg har skrevet at jeg ser Skilpaddas poeng? Ja?

AprilRyan sa for 17år siden:

Da skjønner jeg ikke hva du mener med at du velger alternativ èn. Jeg ser ikke at de to utelukker hverandre.

Line* sa for 17år siden:

Jeg kan velge det ene, selv om andre ikke utelukker det andre?
JEG velger å utelukke det andre.
:nikker:

AprilRyan sa for 17år siden:

Ja, en kan dra både positive og negative ting ut av en og samme fortelling. Du ser Skilpaddas poeng og er enig, men velger å utelukke det fordi da kan du ikke dra noe positivt ut av historien? :gruble:

Line* sa for 17år siden:

Jeg velger ikke å utelukke det fordi jeg da ikke kan dra noe positivt ut av historien. Det er dine ord.

Jeg velger å utelukke det, fordi jeg ikke finner det nødvendig å se alternativ 2 i dette. For meg. ;)

Maverick sa for 17år siden:

Jeg skjønner ikke hvordan man kan ønske å velge å ikke se hele bildet.

AprilRyan sa for 17år siden:

Jeg tror vi misforstår hverandre på grunn av at jeg forstod "utelukke" annerledes enn du sikkert mente. Så lenge du er enig med Skilpadda så utelukker du det jo ikke, i mitt hode. At du ikke lar deg provosere av Skilpaddas poeng og velger å ikke fokusere på det kan jeg skjønne. :)

Skilpadda sa for 17år siden:

Jeg aner at Kasia står like foran en tittelendring. :humre:

Veldig fint formulert, AprilRyan. :nikker:

Jeg synes det er viktig å ha med seg at det å "være positiv" ikke trenger bety å bare være blid og glad og stikke-fingrene-i-ørene-alt-er-bra-lalala, men at det også kan bety å være innstilt på å ta tak i ting og se problemene i øynene og prøve å hanskes med dem. Og skal man kunne ta tak i problemene som finnes (eller kan oppstå), må man jo aller først innse og gå med på at de finnes. Tilsvarende betyr ikke det å "være kritisk" nødvendigvis at man er sur og muggen og bakstreversk, det betyr like gjerne at man er villig til å se grundig nok på situasjonen til at man får med seg svakheter og problemer og dermed er i stand til å gjøre noe med dem. (Begge disse poengene har jeg fremholdt til det sikkert kjedsommelige i jobbsammenheng gjennom årene, det er mulig en viss opparbeidet irritasjon skinner gjennom her. :knegg: )

Etter dette kommer det kanskje ikke som noen overraskelse at jeg langt vil foretrekke å være kritisk fremfor å være naiv. Uten at jeg vil kalle meg selv hverken ulykkelig eller misantropisk av den grunn.

Skilpadda sa for 17år siden:

Ikke sant? :dulte:

AprilRyan sa for 17år siden:

Å være kritisk er absolutt en positiv egenskap, synes jeg. Det er ikke synonymt med å være negativ. Det handler om å gjøre en selvstendig vurdering og analyse. Å være naiv er noe jeg gjør mitt ytterste for å ikke være. Det er negativt ladet i mitt hode.

Kirsebær sa for 17år siden:

Jeg velger ofte å ikke se hele bildet i saker. Enten fordi det gjør for vondt, eller fordi jeg bare må ta et valg på hvor jeg står i den saken og fokusere på det.
Da har man jo gjerne sett hele bildet først, forså å ta et valg på å velge det bort etterpå.

Røverdatter sa for 17år siden:

Jeg har lurt litt på det, ja. :humre:

Hvis det er greit for Skremmern så klart, det er jo hennes trådtittel.

Røverdatter sa for 17år siden:

Det gikk sjikkeli bra å skifte tittel forresten. :ja:

Line* sa for 17år siden:

Takk for at du svarte så fint på dette for meg, bæret. Du har skjønt det. :riktig:

Maverick sa for 17år siden:

...det har tydeligvis ikke jeg.

Å ikke velge å se hele bildet fordi det gjør for vondt kan jeg skjønne at man gjør, men jeg kan ikke skjønne at man mener at det er den beste måten å gå frem på.

Jeg kan også skjønne at man velger å fokusere på det postitive med det valget man tar, men er det ikke litt enkelt å bare tenke at "hey, hvis jeg bare fokuserer på dette, så forsvinner det andre!" ?

Harriet Vane sa for 17år siden:

aC er min bortkomne lillesøster, skjønner jeg. Jeg tror nemlig det er fullt mulig å ta med seg budskapet om å forsøke å fokusere på det positive, UTEN å bli :lalala: hver gang noe er trist, kjipt eller irriterende. Ting er dritt noen ganger, og dersom man skal holde seg nogen lunde frisk i skallen, fri for valium og fibromyalgi, tror jeg det er sunt å bli sint, sette grenser, væøre hele seg fra a til å og ikke sensurere store deler av følelsesregistreret sitt.

En fyr som Jørgen/Thomas ville hatt få venner og fått mye klæssings, sosialt uintelligent som han er. Han er jo lite empatisk og ganske selvgod og krampepositiv. Ikke egenskaper jeg leter etter blant venner. Derimot setter jeg pris på galgenhumor, selvironi og store porsjoner sarkasme. Jeg mener faktisk det er gode overlevelsesstrategier som gir mye positivitet. Krampepositivitet skaper derimot aggresjon og negative spenninger.

Slik jeg ser det er kravet om at alt skal være fint, at alle skal være glade. lykkelige, vellykket og ha det greit, at man MÅ svare at det går bra når noen spør, skylden i at mange har det dårlig. Konklusjon: en rett høyre til Thomas, tillatelse til å banne når det gjør vondt og si nei når man ikke vil og at det å se positivt på ting er enkelt for oss som er bygd slik. (Men mulig å lære seg om man øver)

Line* sa for 17år siden:

Jeg er enig med deg, men kan velge i noen situasjoner. Likevel har jeg fibromyalgi....Hm....
Og jeg er sinna, negativ, viser aggresjon og andre, omtalt som positive, følelser også.

Poenget er at man KAN, ikke MÅ. :)

Line* sa for 17år siden:

Knasker ikke valium, da. Men gud bedre hvor gody det er med et glass rødvin. :knegg:

Harriet Vane sa for 17år siden:

Så mye negativ feedback har de fått som barn på å høres, ikke bare sees at de hadde undertrykket feks en eventuell utadvendt side. Min svigermor er 100 % utadvendt, men fordi hun er godt voksen og tilhører et ganske konservativt miljø når det gjelder kjønn, så sier hun stadig at hun ikke liker oppmerksomhet, at hun er stille og forsiktig osv. For det første mangler hun selvinnsikt, men det er nå så sin sak. Det andre problemet er at hun hele sitt liv har jobbet aktivt (men ubevisst) for å undertrykke den hun egentlig er. Da blir man gjerne syk.

I tillegg har damer ofte jobber hvor de har lite kontroll over tid og oppgaver. Det kan gjøre en syk. På toppen av det hele har de gjerne de facto eller i praksis alt ansvar for hjemmet og barna. Det kan man bli utslitt og syk av. Grensesetting er blitt sett på som noe negativt blant voksne damer, de er grenseløse selv, mange av dem,og makter ikke å si nei. Det kan gjøre en syk.

Fibromyalgi sitter i hodet, men kjennes i kroppen, og har i følge min foreleser direkte sammenheng med avmakt. I form av overgrep og/eller vold som barn eller senere, feks, og kan ofte ses som en form for posttraumatisk stressyndrom. Videre har fibromyalgi ofte sammenheng med avmakt i form av manglende kontroll i privatliv eller jobb, av uløste konflikter man bærer med seg, følelsesmessige knuter som ikke er oppløst osv.

Interessant tese, synes jeg.

annemede sa for 17år siden:

Mim, det var int om fibromyalgi, det var en fra danmark som ble intervjuet på dansk infotv ang fibromyalgi, og etter skilsmisse var hun blitt mye bedre ...

Kirsebær sa for 17år siden:

Jeg mener at noen ganger kan det være den beste måten å gå fram på. Når jeg uansett ikke får gjort noe med den "dumme siden", så kan jeg fint velge å overse den. Det vil si holde den bort fra livet mitt.

Jeg tror en del forskere/leger har endret 0ppfatning/syn om Fibromylogi de siste årene. Men jeg er ikke kjempesikker på dette. En kusine av meg som nettopp har fått diagnosen forteller om mye nytt på den fronten der.

Toffskij sa for 17år siden:

:hjerter:

Og uten å misjonere hemnings- og antenneløst. (Jeg husker det var et skikkelig sjokk for meg å innse at jeg faktisk er en grunnleggende Pollyanna-optimist, fordi dette var egenskaper jeg utelukkende forbandt med sånne folk som min krampepositive gymlærer som var hellig overbevist om at jeg kunne bli GLAD i volleyball. Og hun var vel ikke akkurat en jeg ønsket å ligne, for å si det mildt.)

Xian sa for 17år siden:

Jeg må bare :dulte: på denne.

Og én gang til på denne:

:dulte:

Line* sa for 17år siden:

Joda, tesen er interessant, den. Men:

Heldigvis har de det.
Man blir ikke lenger behandlet som et psykiatrisk tilfelle/hypokonder.

Men at det er sammenheng mellom psykosomatiske lidelser og tidligere "opplevelser", håndtering av dem, er ikke til å komme forbi.'Greia er at jeg kan kjenne meg igjen i mye av det Mim beskriver, men mest i det legen min beskriver.

Fibromyalgi er uhelbredelig, ikke medisinerbart, uansett hvordan man har fått det. Og det gjør noe med psyken å være syk, og omvendt.

Line* sa for 17år siden:

Jeg er visst litt for trøtt til å skrive for mye nå.
Eldstedatter, den nybakte, har fått omgangssyke, og jeg må opp å hjelpe med den nyfødte. I tillegg får Ari, hunden vår "dommen i dag". Han skal til dyrlegen fordi han halter, og det er veldig mulig at Gubbelure bare kommer hjem igjen med båndet hans.
Men man håper jo det beste, men har grått sine modige tårer for det verste.

Harriet Vane sa for 17år siden:

Jeg tror du og Kirsebær misforstår det jeg forsøkte å forklare. Det er ikke noe galt med den som har fibromyalgi, det er noe galt med hva den som har fibromyalgi har opplevd. Man er IKKE hypokonder, det er nettopp det som er poenget, dette er kroppens måte å reagere på uhåndtert stress på.

Stress ("vanlig stress" og feks stress som skapes av å oppleve seg krenket eller stress som kommer av å oppleve noe forferdelig) over tid er skadelig for kroppen, fordi kroppen er bygget for at når man opplever frykt/stress så skal den løpe. Store mengder av stresshormonet kortisol frigjøres og dersom man ikke får løpt det av seg (faktisk!) så lagres det i kroppen og skader ledd, gir store mengder fysiske smerter og kan ikke kureres.

Man er ikke gal når man har fibromyalgi. Ikke det minste. Men det er altså en klar sammenheng mellom disse stressfaktorene og sykdommen. Men det er altså slik at man kan ha fortrengt opplevelser eller at man er blitt sosialisert til å ta i mot det som gir stress eller ikke har tid til å få pustet ut når man er stresset og sliten. Det finnes mange grader av opplevelser som gir fibromyalgi og noen får det av "vanlig stress". På den annen side: feks av kvinnelige overgrepsofre jeg har jobbet med (noen hundre) hadde samtlige (!) som var over 40 fibromyalgi. SAMTLIGE!

I hverdagen er det kjempeviktig å puste med magen (ta yogapust flere ganger om dagen, gå på yoga og/eller pilates, løpe eller på annen måte få ut stresshormonene etter en kjip dag, få ut grumset osv.

Håper jeg var tydeligere nå, jeg insinuerte nemlig IKKE at Line* var gal.

Enhjørning sa for 17år siden:

Mim har gitt meg noe å tygge på.

For å spore inn på hovedinnlegget igjen, så kan jeg vel egentlig si meg enig med Skilpadda, hun skrev mye av det jeg selv tenkte.
Jeg tar slike solskinnshistorie-vær-positiv-mailer med et skuldertrekk, fordi selv om jeg kan være enig i hovedbudskapet, får jeg litt søtladen Hallmark-følelse av dem.

Og gudene skal vite at det ikke alltid er like lett å skulle se positivt på alt hele tiden.
Jeg har hatt en periode i livet mitt da mye var galt, men satte alltid opp et strålende smil og sa "Jada, jeg har det helt supert!" når noen spurte.
Det førte til at alt som ikke var så supert bygget seg opp i meg som en stor knute, og når det endelig gikk hull på den verkebyllen, var det mye gruff i den.
Visst skal man prøve å se det positive i situasjonene, men det må være lov til å kjenne på de vanskelige tingene også og sørge for at man har noen eller noe som utløp for dem.

Line* sa for 17år siden:

Jeg mente ikke at du insinuerte det, og hadde egentlig veldig mye på hjertet, men var opptatt av bikkjer og barn/barebarn. :knegg:

Skriver mer om dette i morgen, jeg.
Nå er jeg bare dritlykkelig for at Ari bare hadde voksesmerter, caya er frisk igjen, jeg har desinfisert hjemmet deres, hatt det herlig med Anine i dag, og er egntlig møkksliten.
Det kjenner fibromyalgikroppen, ja. :)

Du har masse rett, Mim. Jeg har bare litt å tilføye. :klemme:

safran sa for 17år siden:

emm sa for 17år siden:

Jeg dulter på Skilpadda i denne tråden. Denne historien når ikke helt inn til meg, men jeg er likevel stort sett en person som ser optimistisk på livet.
Denne setningen provoserte meg faktisk:
"Jeg kunne velge å leve eller jeg kunne velge å dø. Jeg
valgte å leve.' "
I en ulykke vil nok de fleste valgt å leve, hvis de hadde hatt den muligheten. Mannen mistet faren sin i en bilulykke for endel år siden, jeg tror ikke noen burde presentert denne for han etter det. Dette er jo en latterlig påstand.

Her kunne jeg tenkt som Thomas/Jørgen og gravet opp noe positivt i situasjoen:
"Du kan velge å være i godt humør eller du kan velge å
> være i dårlig humør.
> Jeg velger å være i godt humør.

Det finnes jo nesten alltid noe positivt, men noen ganger trenger man å jobbe litt med det neagtive før man er klar for å ta inn over seg det positive igjen.
Å være krampepositiv hjelper ingen, aller minst en selv.

Så jeg håper alt går bra Line* og at hunden klarer seg. Det er fryktelig tøft å miste et dyr man er glad i :klemme:

Line* sa for 17år siden:

Det gikk bra, altså.
Har jeg ikke skrevet det i denne tråden, da? :undrer:

Line* sa for 17år siden:

Joda, det hadde jeg! :)

Line* sa for 17år siden:

Ok, det hørtes bra ut.
Legen min sine ord, det jeg skrev.
Jeg har hatt det i 17 år, prøvd både svømming og andre ting.
Det jeg kan si er at jeg har bearbeidet mange ting i mitt ganske "tøffe" liv. Og føler at jeg har klart det. Mye på grunn av mitt gode humør, positivitet og pågangsmot.
Jeg har ingen "issues" lenger, slik jeg hadde i 20 årene, og i dag har jeg det beste livet jeg kunne ønske meg.
På meg virker det som at det er litt sånn at når man først har fått denne driten, blir den ikke borte selv om ting blir jobbet med og mestret, om dere skjønner.
Jeg tror det er fryktelig individuelt.

Jeg har også ei venninne med den samme greia, men vi har to vidt forskjellige holdninger til det.
Hun legger seg ned, tar Ibux, og "graver seg ned" i negativitet rundt sykdommen.
jeg gjør det egentlig stikk motsatt, og det virker som at jeg da holder meg friskere enn henne.
Men nå bare synser jeg, altså. :vetikke:

Jeg er like forbaska syk, liksom.