Vi har alltid tenkt på bil som et transportmiddel, og har ønsket å bruke minst mulig tid og penger på det. Men nå har mannen fått lyst til å kjøpe en ny eller nesten ny bil, og presenterer da fordelene for meg. :knegg:
Jeg liker tanker på at ting virker :humre: , komforten, garanti og at vi i langt større grad vet hva bilen koster oss i løpet av året. Gammel og billig bil kan være veldig dyrt..
For meg er en av ulempene at det er en kjempedyr ting, vi må være mer forsiktige, og at vi må reparere alle små riper som vi nå kan blåse av. Samt at jeg ikke er glad i å ta opp mer lån, men etter tre verkstedturer denne høsten er jeg på gli der..
Vi hadde først en halvgammel bil og kjøpte deretter en ny bil da det begynte å bli i overkant mye reparasjoner på den gamle. Jeg var skeptisk til ny bil pga prisen og verdifallet, men har ikke angret! Vi fikk bilen til en veldig god pris, den sto klar på et lager og de ville bare få solgt bilene. Jeg verdsetter stort at bilen alltid starter og går. Den er nå 8 år, og vi har ikke hatt noen uforutsette reparasjoner eller utgifter på den. I starten syns jeg det var kjipt med småriper og reparerte dem med tanke på salg, men nå bryr jeg meg ikke lenger. Det kan godt hende vi beholder bilen til den er klar for bilkirkegården.
Ah, dette er tråden for meg. :vilha: Vi er i samme situasjon, da den 16 år gamle Toyotaen vår må repareres for 34 00 eller dø. Jeg har gjennom hele livet forbanna meg på at splitter ny bil skal jeg aldri ha - det er helt meningsløst, men vi kikker på biler som er 2-3 år gamle.
(Jeg er oppriktig redd for at jeg kommer til å slutte helt å kjøre bil. Jeg er lite veldig glad i det fra før, og angsten for å ripe opp eller endatil krasje med en ny, er stor.)
Jeg blir piss sur av bilutgifter, like mye som for strøm og kommunale utgifter. Vi er ikke bilfolk, vi kjører barn til trening og handler mat.
August i fjor kjøpte jeg e-golf fra 2018 med km stand 7500 km. Kjøpt ny hos Møller Bil med alle garantier. Jeg er veldig fornøyd med bilen. Visste hva jeg kjøpte fordi en nabo lånte oss sin en uke den sommeren.
Jeg så på ny bil, men ble uvel og irritert over prisene som ikke inkluderte noe komfort eller sikkerhetsutstyr. Var innom bruktforhandlere også, den ene hadde slitne leasing biler, den andre hadde lite trivelig selger. Vi tenkte ny WW id, den skulle bli så billig, men det er den ikke. Jeg har ikke gjeld på bil og det var viktig for meg.
Vi hadde ikke tatt høyde for korona ferie. Men vi har klart 140 mil t/r en norgestur. Og vi flyktet Sjælland da restriksjonene kom, vi tok båten til og hadde returbillett. Det tar tid da, men er billig, bortsett fra Øresundbroen.
Vi har bare kjøpt helt nye biler. Det er sikkert ikke økonomisk forsvarlig, men det er utrolig deilig å vite at billånet er den eneste store bilutgiften (og så har vi ikke egentlig billån siden vi bare baker det inn i boliglånet).
Alt funker, systemer er oppdatert og den føles ålreit.
Nå har vi en Nissan Leaf. Vi savner litt mer rekkevidde, men til hverdagsbruk er den helt super. Det er i feriene den ikke strekker helt til.
Vi kjøpte bil som er halvannet år gammel. For meg er den like ny og fin som om den skulle vært splitter ny. Kjøpt av forhandler så den luktet ny inni og motoren var helt ren. .knegg: Den gamle var slitt både utenpå og inni og bar preg av å ha vært brukt av en småbarnsfamilie. Vi kunne alet opp høns på alle smulene i den gamle bilen.
For meg var sikkerhet rundt det økonomiske viktig. Ja, det koster mer med en nyere bil. Vi slipper bruke tid og penger på reperasjoner og service som plutselig dukker opp. Det er en verdi det også, tid og forutsigbarhet spiller inn i tillegg til økonomi. Vi har ikke småbarn lenger så sjansen for at de skraper opp og søler er mindre. De tier stille når jeg ber dem om det fordi jeg må konsentrere meg om kjøringen også. "Hold fred, jeg forsøker parkere her" er en setning som har vært sagt i den nye bilen i trangt parkeringshus. :flau: Det nyttet ikke da de var små og hylte. Jeg liker ikke bruke mer penger enn jeg må, bil er et transportmiddel. Jeg er like lite glad i å bruke tid på bil, det er et transportmiddel.
Ryggesensor, det skal være et kriterie for meg om vi går for nykjøp. :humre: Og en løsning for varme - finnes det noe mer irriterende enn å skrape is mens neglespretten herjer?
Jeg liker egentlig ikke å kjøre bil engang. På en god dag er det kjedelig, men da det er glatt eller mye snø blir jeg stresset og nervøs. :flau:
Jeg kan ikke forestille meg å eie bil uten ryggesensor. Den vi har nå har i tillegg kamera, og en egen parkeringsgreie som gjør at du ser om bilen står innenfor strekene på parkeringsplassen. Helt genialt.
Vi kjøpte helt ny e-golf i fjor. Første gang vi har hatt helt ny bil. Så langt synes jeg det har vært verdt det bare å ikke tenke på å ha bilen på verksted og hva det vil kunne komme til å koste i et helt år! (Til gjengjeld har vi brukt en god del tid og penger på å få montert lader til bilen på hytta, inkludert bytte av sikringsskap og strøminntak, men, men... :filer:)
Vi avanserte fra en 2000 modell til en 2012 modell. Føltes som å vinne i Lotto.
En bil som har tatt av det første verditapet og som dere tenker å beholde til den er «utslitt» er god økonomi. Altså en bil som er 2-3 år gammel, har fått noen riper og en noen flekker innvendig.
Å kjøpe helt ny bil vil aldri være økonomisk. Men bra noen gjør det da, slik at vi andre kan kjøpe bruktbil :knegg:
Jeg har null peiling på bil, og trengte en det ikke var noe styr med etter jeg flyttet for meg selv i fjor. Kjøpte en 3 år gammel Toyota med garanti og serviceavtale. Det er hybridmotor på den, så bruker lite penger på drivstoff, med unntak av sommerens ferietur. Bruker bilen på fritida, mest til frakt av barn og handling. Sykler til jobb.
Å få med det siste innen sikkerhetssystemer er også et pluss ved å kjøpe ny bil. Vi måtte ha leiebil for et par år siden, en bitteliten billig Fiat, men selv den sa jo fra hvis vi krysset midtlinjen og stoppet selv hvis den trodde vi holdt på å kjøre på noe eller noen!
Og så skal min neste bil kunne parkere seg selv! :nemlig:
Akkurat dette i uthevet holdt på å gi meg hjertestans på Sicilia, men det fungerer fint hjemme.
Alt dette har vi i en liten Golf, og vi bruker det.
Car play, park assist, lane assist, seter i skinn, active info display, digitalt instrumentpanel, ryggekamera, ekstra mørke vinduer bak, keyless entry med startknapp, sikkerhetspakke med flere førerhjelpsystemer inkl. side assist og dynamisk lysassistent, dynamiske LED-frontlys, og ring bilen varm.
Kø systemet heter adaptiv cruise control, og vi har brukt det mye på langturene i sommer.
Kjøpte bilen omtrent ny (demo-bil) og har absolutt gledet meg over at den var full av extras, som jeg aldri ville spandert selv. Da jeg sjekket verditapet, fikk jeg sjokk, og har nesten ikke lyst til å kjøpe bil igjen - like ever. :runforhills:
Kan se ut som om omtrent hele bilens verdi er nedskrevet på typ fem år, som jo i og for seg gir mening, men gjør at prisen pr km... Vel, taxi ble plutselig mye mer gunstig i pris.
så jeg er ikke sikker på hva det blir neste gang, men legger aldri så mye penger i bil, igjen. Neste gang tror jeg heller jeg velger ut fra daglig behov, og tar de andre med stor plass til bagasje/ passasjerer, komfort på langtur osv. på en leiebilkonto. Tror det blir mer fleksibelt og også billigere.
Vi kjøpte bilen vår ny, og kommer til å kjøpe ny eller nesten ny når den skal byttes ut også. Det er veldig deilig med garanti når noe går galt. :jupp: Vår garanti har gått ut da.
Det med å ha angst for riper går over etter ripe nummer to. :knegg: Jeg tror ikke min Dieselbil fra 2014 er verdt allverden lenger, men den er kjørt ganske langt og jeg har ikke hatt store utgifter bortsett fra skifte av bremser. Vi skal bytte til elektrisk, men har ikke landet på hva vi skal bytte til enda, og kjenner jeg oss rett kan det fort ta et år eller to, og da syns jeg vi har fått grei valuta for pengene.
Vi har gått fra å mene at bil aldri skal koste mye å kjøpe til å helst vil ha nye biler. Nå har vi en elbil som var ny da vi fikk den (den er 6 år nå da) og en bil som og er 7 år, men som vi har hatt i 4. Sistnevnte begynner nå å kreve sitt - og det er skikkelig demotiverende å høre på ulyder etc - Neste bil er helt sikkert en elbil med lang rekkevidde. Enn så lenge er det tesla som krysser av på flest bokser - men akkurat DEN runden må vi nok ta en gang til, for på noe merkelig vis sitter det langt inn å kjøpe tesla. (ingen god grunn)
Det viktigste uansett alder på bilen er å ta jevnlige servicer, oljeskift og slikt, og ikke vente til noe går helt i stå.
Jeg har aldri hatt ny bil, de har vært 5-7 år gamle når jeg har kjøpt dem. Nåværende er elleve år, og jeg har tatt valget om å ha den i flere år til. Bruksverdien er snart høyere enn salgsverdien, selv om jeg vet det kommer noen utgifter til slitedeler snart. Har heldigvis sønn som kan mekke.
Min erfaring er at man ofte setter opp regnestykket slik at svaret passer med det man har lyst på.
Har man lyst på nye bil, ser man det som en investering og er nøye med å ta med at en gammel bil koster mye i reparasjoner.
Vi skiftet ut 12 år gammel volvo med 2 år gammel hybrid-SUV i fjor. Ja, volvoen måtte vi reparere for 10-20 000 per år, og de var utrolig deilig å oppgradere, og vi bor slik til at vi er helt avhengig av å ha en bil vi kan stole på sommer og vinter.
Men en ny bil er verdt mye mer, og ergo dyrere å forsikre. Vi måtte i tillegg ta opp litt billån for å kjøpe nybilen. Det vi betaler per år i forsikring og lån hadde holdt til mange reparasjoner altså! Og nye biler må også på service, det kommer seg nå på 4-5000/år det også.
Verditap har jeg ikke turt å regne på, men konklusjonen her er at det blir ei stund til vi skifter bil igjen :D
Våre to siste kjøp har vært ca 3 år gamle biler. Nå er de ca 5 og 10 år gamle og vi kommer til å ha begge i flere år. Når vi synes reparasjonene ikke lønner seg, da blir de skifter ut.
Vi syns det viktigsate argumentet er at utgiftene er forutsigbare og bilholdet uproblematisk. Derfor har vi stort sett kjøpt nye biler, og når jeg hører om andres verstedsregninger på eldre biler, er jeg overbevist om at vi har kjørt biler billigere, med bedre sikkerhet og mindre forstyrrelser enn om vi hadde kjøpt et gammelt vrak. Kan man reparere selv, lønner det seg sikkert med eldre biler, men der er ikke vi.
Hva som er lønnsomt og hvor mye utgifter som påløper har med bruken å gjøre også. Vi kjører 7000 km i året, det meste i nabolaget. Det ble veldig dyrt for oss å ha stor dieselbil, den surnet, fikk startproblemer og rustent eksosanlegg.
Liten elbil er perfekt for oss 99% av tiden. Forsikring 440,-, strøm ca 100,- og bom ca 20,- pr mnd. Enn så lenge. Servicer er billige, det er batteriet som måles og bremser som sjekkes.
Det er da mange nyanser mellom ny bil og gammelt vrak. Just sayin'.
Og så er det forskjell på type biler (stor/liten, merke osv) angående hva man kan forvente av driftssikkerhet og verkstedregninger - og ikke minst sikkerhet hvis uhellet er ute.*
Har vært i kjedekollisjon/påkjørt bakfra av lastebil og ble svært positivt overrasket over hva min halvgamle stasjonsvogn tålte, og skal derfor aldri ha en mindre bil enn den.
Vi har en Ford Mondeo, l. har hatt den siden november 2014.
Jeg synes den er flott og fin fortsatt og har tenkt til å ha den i enda noen år. Lånet er nedbetalt så håper den holder i flere år. Den har ikke kostet noe ekstra heller. Jeg er ikke klar for elbil enda.
Vi har blitt mye mer obs på kjøring hit og dit så etter at det kom flere bomringer så har vi kjørt mindre, eller , mannen har gjort erender på veien hjem sånn at det ikke har gått på mer bomkostnad.
Vi har kjøpt 3 år gamle biler de siste to gangene. Så kjører vi med dem til de er skikkelig oppbrukt. Tror det er den billigste måten å gjøre det på. Har hatt Toyotaer, og de er veldig driftssikre. Vi finnes ikke bilinteresserte, men er avhengig av to biler og gidder ikke risikere at det er mye feil.
Vi kjøpte helt ny bil for 4,5år siden. Solgte den nå til forhandler for litt under 120000 under det vi kjøpte den for. Synes ikke det er så gale prisreduksjon.
Kjøpte oss ny elbil, men importert så den er fortsatt 20000 billigere enn ny norsk bestilt.
Savner 360 kamera vi hadde på den andre bilen. Ellers er det mange fine ting ved nye biler. Ryggekamera, blindsone varsel, adaptive cruise kontroll.
Tidligere kjøpte vi 5-6år gamle biler. Men de kostet oss ofte mer en 120 000 på 5år som denne helt nye bilen har kostet oss. Ene kostet oss nesten 100000 på et år i verksted.
Mannen har nå en 2009 diesel bil i tillegg til min helt nye elbil. Så lenge den ikke trenger noe verksted får den bli, men når den trenger noe så ryker den.
Våre to siste biler har vært helt nye. Det er veldig kostbart, og vi vet virkelig ikke om vi gidder å gjøre det igjen. Det er fantastisk å ikke tenke på feil og mangler og tull i noen år, å kunne velge utstyr og alt selv, men ærlig talt er det innmari dyrt og det er jo bare en bil.
Vi må dessuten ha minst seks seter og stort bagasjerom og i det hele tatt, dessuten kjører vi mye, så jeg tror vi velger noe som ikke er helt nytt neste gang. Men vi elsker bilen vi har nå og vil kjøre den så lenge det er økonomisk forsvarlig. Det blir dyrt med høye verkstedsregninger også.
Ja absolutt mange nyanser på merke, størrelse og alder/slitasje på bilen man velger. Og for oss har alltid sikkerhet betydd mye når vi skulke velge merke og modell. Når det gjelder utgifter til verksted hører jeg stadig om folk som har regninger på 30-40 000, og noen opp mot 100 000. Vi har vel kjørt bil for 4K i måneden som jeg syns er en grei pris, men dette kan jo snu seg neste gang man bytter inn. Vi valgte feks å ikke reparere airconditionen på min forrige småbil. Det skulle koste 40k, og bilen var ikke verdt mer enn kanskje 60-80k. Det er jo sånne vurderinger en må ta.
Vi kjøpte splitter ny for to år siden. Den eneste ulempen er at man tar det største verditapet selv, rent økonomisk. Vi fikk ellers en bil konfigurert nøyaktig etter vårt ønske, med alt fra farger til ekstrautstyr. Og veldig greit å ha nybilgaranti i mange år. Vi kjører for det meste bare til og fra jobb (når vi ikke har hjemmekontor), og til og fra butikken, men et par ganger i året legger vi ut på langtur, og da liker vi å ha det komfortabelt.
Har dere sett på biler som har vært leaset? Jeg tenker at de som kjøper bilene etter sånne som meg får mengder av bil igjen for pengene. Jeg bytter bil hvert 4. år, det er luksus, men følger jobben. Det er en deilig følelse av å sette seg inn i en bil hvor km telleren står på 32 km.
Firmabiler er gjerne 3-4 år gamle og har gått 100'-120', det er det de er leaset på. Men disse bilene har fulgt alle servicer, dekkene er som regel byttet et par ganger ila leieperioden, du får dermed ofte gode sommer og vinterdekk. Skavanker ved bilen er gjerne utbedret. De jeg kjenner som kjører firmabil sender de på verksted ved den minste feil, for det er serviceavtale med disse bilene og man kan få en saftig regning når man leverer bilen og de finner feil, mangler, skader som er ikke er utbedret.
Så kommer jeg med litt motsatt erfaring enn mange her..
Kan godt kjøpe helt ny bil igjen men aldri den første utgaven i Norge!
Kjøpte en stor fin stasjonsvogn og innimellom lekte den diskotek inni hvor alle lys blinker og holdt på. Verkstedet (bertel o Steen verksted) var rimelig fortvilet fordi dette var en modell de hadde lite kjennskap til. Program vare ble oppdatert osv... siden dette stadig oppsto så ble ALLE ledninger i hele bilen skiftet ut etter råd fra produsent av Peugeot i Frankrike. Vel, det hjalp ikke det heller. Så den ble byttet inn i en et år gammel mindre 3008 som det aldri har vert feil med. (Bortsett fra at den eksistere ikke lenger snufs. Den brant i stykker på sola flyplass i fjor).
Så ja, gjerne ny bil. Men aldri som den første i Norge ;)
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
.jpg)
