banana sa for siden:
Hvem sa hva av Helene Uri
Billie av Anna Gavalda
Den siste stolheisen av John Irving
< Tilbake til oversikten | Hvem kan lese?
Litteraturdiskusjoner, bokanbefalinger, lesesirkel mm
banana sa for siden:
Hvem sa hva av Helene Uri
Billie av Anna Gavalda
Den siste stolheisen av John Irving
Strå sa for siden:
På papir leser jeg "The Penguin Book of the Undead - Fifteen Hundred Years of Supernatural Encounters" redigert av Scott G Bruce. Digitalt er jeg nesten ferdig med Falling Free av Bujold. Den første er mer kjedelig enn forventet, den andre traff midt i målet, den serien skal jeg lese mer av.
Tallulah sa for siden:
Jeg er egentlig midt i 3 bøker. Jeg begynte på Cormack McCarthys Passasjeren, og selv om jeg syns den er ganske spennende, så syns jeg den er så tung å lese. Jeg har lest veldig mye amerikansk litteratur skrevet av menn i det siste, og mange av dem er så stuck i den beatpoesigreia, og hvor de bruker språket på en måte som er så slitsomt. Tror jeg må bare levere den tilbake til biblioteket.
Også holder jeg på med Full spredning på lydbok, men syns den er litt ekkel. :knegg:
Til slutt: Kairos av Jenny Erpenbeck. Lettlest, og ganske interessant å lese om en historisk tid som både føles veldig fjern og veldig nær på samme tid, og som jeg på et vis vet mye og lite om.
Den har jeg lest to ganger! Både på norsk og engelsk. Jeg fikk så lyst til å lese den igjen etter jeg så filmen After Yang, som jeg også kan anbefale.
Toffskij sa for siden:
Martha Wells: Fugitive Telemetry.
Tallulah sa for siden:
Hvordan var den? Jeg gikk på en smell og bestilte en hel haug Booker price-bøker fra biblioteket, og fikk omtrent alle samtidig. Så denne fikk jeg ikke lest.
Toffskij sa for siden:
Jeg likte den. Det er mer poesi enn en egentlig roman – kort, intens og magisk. Noe helt for seg selv.
Kjøkkenskriveren sa for siden:
Det er også en av de to-tre dårligste bøkene i serien.
Og et litt uvanlig sted å starte, men harmløst nok (siden den foregår et par hundre år før alle de andre, et helt annet sted, med ingen felles personer.)
Strå sa for siden:
Jeg har sett at det er flere mulige rekkefølger å følge. Etter litt tenking valgte jeg å følge forfatterens anbefaling til nye lesere om å benytte seriens interne kronologi.
Skilpadda sa for siden:
Signerer Kjøkkenskriveren; jeg liker alle de andre bøkene bedre. :D Det er også den eneste frittstående boka i serien, så man kan sånn sett lese den når som helst. Du har masse å se frem til, i alle fall! :hyper:
Strå sa for siden:
Nå er jeg ferdig med den, så det liksom ikke vits i å bry seg om min valgte måte å starte lesingen på. Shards of Honour skal lastes ned så snart jeg får rettet til det nye bankkortet.
Toffskij sa for siden:
Shards of Honour! Barrayar! :hjerter:
Kjøkkenskriveren sa for siden:
Det er ikke feil; publiseringsrekkefølge er heller ikke feil.
BORTSETT FRA at Shards of Honor og Barrayar bør leses som en enhet, selv om det skiller noen år i utgivelsesdato. Og den duologien kan egentlig leses når som helst før man kommer til A Civil Campaign. Men det er altså helt kurant å takle dem før man begynner på de ordentlige Miles-bøkene, altså.
(Merk: Shards of Honor er kanskje den nest dårligste boka i serien. Men Barrayar er en av de beste, med noen av mine favorittscener i hele verden. Jeg sier bare: "Shopping.")
Kjøkkenskriveren sa for siden:
Dette minner meg om at Bujold har skrevet flere Penric/Desdemona-historier enn jeg har somlet meg til å lese ennå.
Men det jeg leser akkurat nå: Wolfhound Century av Peter Higgins. En hardkokt detektivhistorie satt til et fantasyrike som er tydelig basert på Sovjetunionen under Stalin. Paranoia, totalitær undertrykkelse, revolusjonære/kontrarevolusjon, minoritetsgrupper som ikke nødvendigvis er helt menneskelige, endeløse skoger med noe veldig skummelt i...
Skilpadda sa for siden:
Nei, jeg mente ikke at det var feil. :) Ville mer bare fortelle deg at du har veldig mye bra å se frem til!
Skilpadda sa for siden:
Og så er jeg uenig med Kjøkkenskriveren i at Shards of Honor er den nest dårligste boka i serien, for jeg liker den kjempegodt. (Men jeg kan ikke på stående fot plukke ut en annen bok som dårligere, heller. :knegg: Toffen? Har du noen du ikke liker?)
Toffskij sa for siden:
Diplomatic Immunity, kanskje? Jeg absolutt elsker Shards of Honour, og synes det er essensielt å lese den og Barrayar før man blir eksponert for Miles.
Strå sa for siden:
På papir leser jeg "Kaffir Boy - Svart barndom og oppvekst i Sør-Afrika" av Mark Mathabane (1986) oversatt til norsk av Guri Tuft (1987). Det sier seg selv at boka er fra apartheidtiden. Det er en delvis selvbiografi. Jeg har egentlig ikke godt av å lese slike bøker, jeg blir så sint.
Digitalt har jeg lastet ned Shards of Honour, men ikke lest mer enn tittelen ennå. Den starter jeg på når jeg reiser inn på jobb i morgen.
Kjøkkenskriveren sa for siden:
Eneste grunnen til at jeg peker på den som "nest dårligst" er at den har litt debutromanpreg. Bujold var ikke like erfaren og polert som hun ble litt seinere (det var vel fem år mellom den og Barrayar og de fem årene merkes, for å si det sånn).
(Kuriosa: Ideen til den boka skal visstnok ha begynt som Star Trek fanfiction.)
Skilpadda sa for siden:
Det merkes jo gjennom serien både at forfatteren har utviklet seg og at samfunnet har det, ja. :nikker: De første bøkene er allerede noe daterte i måten de skriver om seksualitet og kjønn på, selv om det er tydelig at Bujold har hjertet på riktig sted. (Og det er jo en grei «unnskyldning» at
Jeg skal nå ellers begynne på Sofi Oksanens Utrenskning, så snart jeg kan plukke den opp på det lokale biblioteket.
Hondacrv sa for siden:
Den siste stolheisen. Foreløpig i god gammal irving-stil. Men 900 sider?
My sa for siden:
Begynt på Amerikansk Karmageddon av Thomas Seltzer
Serafin sa for siden:
"Husmannsminner" av Ingrid Semmingsen. Nettopp ferdig med boken hennes om Oslo hospital. Har visst ramlet ned i et kaninhull ;)
Strå sa for siden:
Kaffir Boy var mye bedre enn forventet. Ny papirbok er Synne Sun Løes' Ingen kan spytte på et smilende ansikt. Shards of Honour starta jeg på i går. Foreløpig liker jeg den også.
Skilpadda sa for siden:
Jeg ble inspirert av diskusjonen om Vorkosiganbøkene, så nå har jeg slukt Brothers in Arms og er straks ferdig med Mirror Dance. Noe må jeg jo gjøre mens jeg venter på at biblioteket skal få tak i boka jeg egentlig skal lese. :knegg:
Toffskij sa for siden:
Da går det jo ikke an å ikke lese Memory også! :hjerter:
Toffskij sa for siden:
Selby Wynn Schwartz: After Sappho.
Tallulah sa for siden:
Nå er jeg i gang med Grand Hotel Europa av Ilja Leonard Pfeijffer. nettopp ferdig med Kairos av Jenny Erpenbeck.
Divine sa for siden:
Jeg prøver meg på Virgina Woolfs Mrs. Dalloway igjen. Jeg hatet den intenst da jeg leste den som pensum på engelsk grunnfag, men jeg håper at jeg er mer åpen for den nå.
Røverdatter sa for siden:
Jeg også. Måtte nesten le litt oppgitt da det allerede etter 60 sider var småvokste, universitetsansatte, en forfatter og et vanskelig mor-sønn
-forhold involvert. Nå venter jeg på at noe skal skje snart sånn at jeg orker gjennom de neste 840 sidene. :knegg:
Har katalogen til Helga Fatland på lydbok. Nå er det Englebyen - Historier fra Beslan.
Hondacrv sa for siden:
Ja, som sagt, det er i god Ivring-stil :knegg:
Serafin sa for siden:
På lydbok hører jeg "Children of Ash and Elm: A history of the Vikings"
Men det blir veldig rykkvist og delt, men er god motivasjon for å komme meg ut på tur.
Strå sa for siden:
Jeg er i gang med Toni Morrison sin Beloved (på papir, og jeg griner).
Digitalt leser jeg fortsatt Shards of Honour. Jeg angrer ikke på at jeg starta på den serien kan jeg trygt si.
Skilpadda sa for siden:
Så bra! :D Jeg ramlet plutselig ut i Memory i går og er nå omtrent halvveis. Veldig lett å snuble inn i favorittbøker når man har dem foran seg på Kindlen hele tiden!
Toffskij sa for siden:
Memory! :hjerter:
Anne C sa for siden:
Jeg leser "Merkelig vær i Tokyo" av Hiromi Kawakami. Jeg synes den er utrolig vakker. Jeg leser egentlig bare krim, så denne er en deilig avkobling.
Strå sa for siden:
Jeg noterte meg serien for en god stund siden pga en beskrivelse Toffskij hadde, så lesetråden virker. :knegg:
banana sa for siden:
En tid for å leve av Jan Kjærstad.
amylin sa for siden:
Leser The Bone People av Keri Hulme.
Retz sa for siden:
Hundedager av Geir Tangen.
celebelen sa for siden:
Mordrommet av P.D. James, etter å ha lest Death in Holy Orders forrige uke. Jeg begynte å rydde i bokhyllen, og fant ut at det var lenge nok siden forrige gang til at jeg kunne lese dem på nytt. Det føltes som å ha tjuvtartet påskeferien :D
Hondacrv sa for siden:
Eg møtte ha ein irving pause på side 340 og gjekk over til Lisa Marklund. Kjære tid, så gørr.
Strå sa for siden:
Nå ble jeg nysgjerrig på hva som er gørr. Livet, Irving eller Marklund? Jeg har lyst til å tippe Irving, ja?
Blondie sa for siden:
Jeg gir meg i kast med Mimirs Michelet-biografi nå. Spent.
Skilpadda sa for siden:
Leste halvparten av Sofi Oksanens Utrenskning mens jeg ventet på forsinket fly i går, og den fenger virkelig.
Strå sa for siden:
Da har jeg akkurat startet på Barrayar (digitalt) og nærmer meg slutten på Beloved (papir). Den første er spennende, den andre er fortsatt til å grine av.
Hondacrv sa for siden:
Nei, Marklund. Hehe. Og å gå fra irvings språk til kjedelig krim-språk var også ein nedtur. Så skal lese ut Marklund, men så går eg over til irving att.
Tallulah sa for siden:
Nå har jeg nettopp lest Lanzarote, og er i gang med Ellings analyse av den; Ingen kan hjelpe meg. Så langt er analysen gøyere enn Houllebecq.
Strå sa for siden:
Jeg prøvde meg på Catch 22 på papir, men den klarte jeg ikke å trives med å lese. Småmorsom, ja. Forståelig, nei. Ikke for meg i hvertfall. Jeg har ingen skjønnlitterære papirbøker jeg ikke alt har lest, så nå vet jeg ikke helt hva jeg skal finne på. Jeg får ta med ønskelista til biblioteket i morgen.
My sa for siden:
Har begynt på 1Q84 av Haruki Murakami.
Og The Dutch House av Ann Patchett på lydbok (innlest av Tom Hanks)
MegaMie sa for siden:
Etterklang av Helga Flatland.
Toffskij sa for siden:
Jeg har falt i Vorkosigan-gryta igjen, og leser Barrayar for n-te gang. :plystre: (Lois McMaster Bujold.)
Strå sa for siden:
Jeg kan forstå det ganske godt. Jeg holder på med Barrayar nå, har 40 minutter igjen står det. The Warrior's Apprentice (og The Mountains of Mourning) er lastet ned og klare.
På papir fant jeg et par uleste bøker i en glemt hylle som står feil sted, bl.a. Get off The Unicorn av Anne McCaffrey (1977). Så da blir det den.
Blondie sa for siden:
Varslerne, Heidi Helene Sveen. Jeg kjenner den gamle metoo-vreden blusser opp igjen.
Røverdatter sa for siden:
Berlin - Nederlaget 1945 av Antony Beevor. Må si at Beevor slår alle de andre krigsforfatterne jeg har lest. Jeg blir helt oppslukt i slag, panservognstyper og generaler som jeg aldri har visst at jeg var interessert i en gang. :knegg:
banana sa for siden:
Grønlandstrilogien av Kim Leine, og En fremmed banker på av Håkan Nesser. Nesser er virkelig en krimforfatter i en helt egen liga.
Strå sa for siden:
Her tar jeg litt feil. Digitalt er jeg kommet til The Warrior's Apprentice, mens på papir avventer jeg McCaffey og starter på de Gerald Durell-bøkene jeg har. Min veninde Rosalinde, oversatt fra engelsk til norsk av Pan Gate Strand er først ut.
celebelen sa for siden:
Jeg har begynt på en skikkelig murstein, Earth Sea av Ursula Le Guin. Ganske lettlest fantasy, men ikke en bok å ta med seg noe sted.
Strå sa for siden:
Takk, der forklarte du meg hvorfor jeg egentlig ikke liker mursteinbøker. Jeg vil ha bøker jeg kan putte i veska eller sekken uten å bære meg i hjel.
Nå leser jeg Gerald Durrell sin Golden Bats and Pink Pigeon fra 1977 på papir. Digitalt er jeg fortsatt på The Warriors Apprentice av Bujold.
Toffskij sa for siden:
David Foster Wallace: Infinite Jest.
Anne C sa for siden:
Den sliter jeg meg gjennom.
Blondie sa for siden:
Sliter? Jeg synes den var veldig fin, men så har jeg jo også en Flatland-hangup. Elsker fortellerstilen hennes.
Skilpadda sa for siden:
Antar det er hele serien, da, og ikke bare den første boka, for den husker jeg som ganske kort. :D Jeg leste dem da jeg var ganske liten og det fremdeles bare var en trilogi; nå er det vel 5 eller 6 bøker?
Jeg har akkurat fullført Tamsyn Muirs Harrow the Ninth for tredje gang (disse bøkene er ekstremt gjenlesverdige, særlig denne her, som jeg skjønte absolutt ingenting av første gang!), og nå holder jeg på med Babel av R. F. Kuang.
Sissel sa for siden:
Holder på med Atlas - Historien om Pa Salt - av Harry Wittaker/Lucinda Riley.
Blondie sa for siden:
Cecilie Enger, Ett minutts stillhet.
Serafin sa for siden:
Sommerferie, og jeg kan lese ting som ikke er pensum.
Holder på med Elvekonger av Cat Jarman nå.
Kjøkkenskriveren sa for siden:
Det er én ting når fortelleren lyver for leseren; det er noe helt annet når fortelleren bruker mesteparten av boka til å lyve for seg selv.
Skilpadda sa for siden:
Ja, jeg setter alltid pris på en upålitelig forteller, og der kan man jo si Muir leverer. :knegg:
Spoilere for Gideon the Ninth, Harrow the Ninth og Nona the Ninth:
Toffskij sa for siden:
Tror hun har satt en slags rekord her, ja. :knegg:
Strå sa for siden:
Jeg er kommet til Bujold sin Mountain of Mourning digitalt.
Strå sa for siden:
Digitalt: Bujold sin Cetaganda.
Papir tekst: Birds, Beasts & Relatives av Gerald Durrell (1969).
Papir tegnet: Monstress vol 5 Warchild av Marjorie Liu og Sana Takeda.
Matilda sa for siden:
Matias Faldbakken: Vi er fem. Veksler mellom Kindle og lydbok.
My sa for siden:
Shantaram. Av Gregory David Roberts.
Strå sa for siden:
Den leste jeg for noen år siden, før jeg begynte å logge lesingen min. Jeg husker egentlig ingen ting annet enn at jeg ikke falt for boka.
Skilpadda sa for siden:
A Fine Balance, Rohinton Mistry. Har bare såvidt begynt, men har forhåpninger!
MegaMie sa for siden:
Har akkurat lest Zahid Ali sin bok «Svaber» som jeg synes var morsom på bassengkanten.
Er nå i gang med Trude Marstein «Egne barn".
Toffskij sa for siden:
Elsker den! :hjerter:
Jeg leser fortsatt Infinite Jest (fantastisk, ekstremt vel verdt de over tusen sidene!!!), men planlegger å lese minst Barbara Kingsolvers Demon Copperhead og Helen DeWitts The English Understand Wool etter det nå som jeg skal på ferie. :lykkelig:
Blondie sa for siden:
Åsa Linderborg, Meg eier ingen på papir og Inga Strümke, Maskiner som tenker på BookBites.
Divine sa for siden:
Kondolerer.
Det er den verste boka jeg har lest i hele mitt liv, tror jeg. Snakk om pretensiøst makkverk. Leste den i 2010, og jeg kjenner fortsatt at jeg blir hissig bare av å tenke på den.
Strå sa for siden:
Du er tydeligere enn meg, men helt innafor i fht hvordan jeg oppfattet boka.
Røverdatter sa for siden:
Jeg leser noe lett og forgjengelig av Liane Moriarty. Bøker jeg ga i påskegave til min gamle farmor, og som jeg fikk i retur fordi hun trodde hun hadde lånt dem. :hjerter:
Fniser over at Shantaram nesten tas som en personlig fornærmelse og hates i mange år etter lesing. :fnise: Så ille kan jeg ikke huske at den gikk inn på meg. Jeg tror til og med jeg likte deler av den ganske godt. :dukker:
celebelen sa for siden:
Ja, det er alle samlet i én bok. Den fenget ikke nok, så jeg leverte tilbake til biblioteket før jeg var ferdig med alle.
Jeg holder på med Palliasjon av Kjersti Bergersen. Det skal sies at jeg er inhabil, siden vi er i slekt, men jeg synes den er god. Og hun fikk Aschehougs debutantpris for den, så jeg er ikke den eneste.
Blondie sa for siden:
Jøss.
Jeg likte Shantaram, jeg. Ikke at den satt så dype spor, men det var god underholdning der og da.
Palliasjon står på lista mi!
Shun sa for siden:
Jeg fikk plutselig beskjed fra Deichman om at jeg etter å ha stått i lånekø en evighet plutselig hadde tilgang til 'Kniven i ilden' av Ingeborg Arvola i Allbok-appen.
Så da leste jeg halve boka i går, mens jeg tok en pause fra gjenlesingen av 'Nervous conditions' av Tsitsi Dangarembga.
Der har jeg hele trilogien på papir, så de går nok unna i sommer.
Strå sa for siden:
Ingen personlig fornærmels syns jeg, men jeg likte virkelig ikke boka, jeg syntes den var fylt av pretensiøst bs og selvskryt.
Ine sa for siden:
Hanne Ørstavik, bli hos meg.
Lettlest. Hun beskriver tilknytning mellom kjærester veldig litterært. På hvilken måte par knytter seg til og kommuniserer både verbalt og ikke-verbalt med hverandre. Leste 1/4 av boka i ett.
Det er jo en roman, men virker som hun har opplevd alt det hun skriver.
Første bok jeg leser av Ørstavik, nysgjerrig på de andre.
Ine sa for siden:
Ørstavik minner meg litt om det lille jeg har lest av Carl Frode T(h)iller. Men jeg ble aldri bitt av T(h)iller-basillen. For repetitiv.
My sa for siden:
:humre:Nei, hva skal jeg si da ... skildring av ulike miljø og kulturer er jo interessant, og til tider ganske velskrevet, til og med. Handlingen, og ikke minst hovedpersonen selv, er ... eh ... Henri Charrière på speed (eller skal man si hasj i stedet kanskje). :hehehe: Men til forfatterens forsvar, så har han vel aldri, i motstetning til den gode Charrière, påstått at handlingen er selvopplevd, og det er vel presisert flere ganger at det er en roman. Jeg mistenker at det er slik han ønsket at ting skjedde. Veldig pretensiøst og selvskrytende ja (underlig hvor immun han er mot tortur f.eks), og skrekkelig endimensjonale personkarakteristikker, for å si det mildt (særlig når det gjelder de kvinnelige karakterene). Men om man ikke tar det alt for alvorlig så synes jeg den stort sett er ganske underholdende lesning, hvis man ser bort fra diverse lengre filosofieringer. Og som sagt en fengende beskrivelse av kulturen og miljøet. Så foreløpig leser jeg videre og ligger an til å fullføre boka. Ikke det beste jeg har lest, men heller ikke det verste.
My sa for siden:
Den eneste boka jeg har lest av Hanne Ørstavik er Presten, og den var så drepende kjedelig (altså i min oppfatning) at det aldri fristet å lese noe mer av henne.
Ine sa for siden:
Ok. Hva slags bøker og forfattere liker du?
My sa for siden:
Oi, utrolig mye forskjellig. Ikke så mye hardbarka krim og action, ikke typen med motiv av kvinne i lang kjole, som ser ut over hav eller eng, men stort sett alt i mellom. Historisk, nåtid eller framtid. Fra det svært realistiske til det helt absurde, fra hysterisk morsomt til mørkt og dystert, og fra alle kanter av verden. Er ikke avhengig av mye handling (bøker som er skrevet mer eller mindre som en oppramsing av hendelser, der alle personenes utseende beskrives ned til minste detalj, og ingenting overlates til fantasien, kjeder meg noe vanvittig, en del krimbøker er sånn), selv om det selvsagt er gøy når det er skikkelig spennende og man blir revet med. Jeg er heller ikke avhengig av at handlingen skal være helt troverdig. Det betyr mer at det er godt språk, og karakterer jeg på en eller annen måte blir glad i eller sjarmert av. Som ikke er glatte eller feilfrie, men heller ikke helt ufordragelige. Settingen kan være alt mellom himmel og jord, men jeg liker bøker med gode kultur- og/eller miljøskildringer. Sånn sett er Presten av Ørstavik noe jeg i teorien burde like, men det gjorde jeg ikke. En annen bok som ga meg samme følelse, som jeg forventet å like bedre enn jeg gjorde, var Linn Ullmans "Jente 1983".Ine sa for siden:
Nå er jeg halvveis i hennes siste, og det er vel ikke ytre handling som utpeker seg nei.
Spent på om siste halvdel går oppover eller nedover..
My sa for siden:
Nei, jeg er vanligvis ikke avhengig av mye handling for å like en bok, så det var nok mer måten den var skrevet på som ikke passet meg. Men det kan jo hende jeg ville likt noen av de andre bøkene hennes, det er som sagt den eneste jeg har lest.
Blondie sa for siden:
Ti amo likte jeg godt, nettopp fordi den er litt annerledes. Tenkte å teste den som vel heter Uke 53 som neste.
Katinka sa for siden:
Har prøvd meg på Søsterklokkene, men litt for mye stavkirke for min del.
My sa for siden:
:knegg:Toffskij sa for siden:
Barbara Kingsolver: Demon Copperhead.
Ine sa for siden:
I Ørstaviks siste er det en type setninger hun bruker veldig ofte, av typen som begynner med "som var det", altså skriver en setning, og begynner neste setning med "som var det..." og sammenligner det hun har beskrevet i forrige setning med noe annet.
Ser en anmelder påpekte dette også.
Jeg synes dette var irriterende, jeg synes det bryter med hennes ellers muntlige stil, og litt irriterende når hun bruker det hver 5. eller 10. side.
Noen som vet om jeg kan forvente dette ikke bare i hennes siste bok?
Røverdatter sa for siden:
Jobber meg tålmodig gjennom Irving og «Den siste stolheisen», som er både underholdende og absurd morsom, men som jeg allikevel ikke ler av.
Thomas Seltzer og «Amerikansk karmageddon» på lydbok.
My sa for siden:
Hvordan fungerer det med alle fotnotene? Jeg lurte litt på det da jeg leste den nylig, på papir. Særlig siden fotnotene inneholder en blanding av referanser og bemerkninger/forklaringer.Røverdatter sa for siden:
Han leser de som de står i boken. Elsker fortellerstilen hans, så syns det fungerer utmerket. :)
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling. Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.