Svigers har bestemt at vi får foto av barna til jul. Muligens i A3-format. Får ikke velge bildet selv, tatt av fotograf. "Noen må ta ansvar for at dere får mer på veggene".
Vi er ikke et portretthjem. Foto og barnekunst har vi, men lite portretter. Hvor henger man slikt? Og må det henges opp...?
Jeg tenker at dere ikke må henge opp bilder om dere ikke vil, selv om de bruker tid og penger på å ta bilder og få dem rammet inn. Vi er heller ikke et portretthjem og forstørrede bilder på stueveggen er ikke oss i det hele tatt, men vi har en bildevegg i den ene trappen hvor det henger forskjellige bilder av oss og barna. Synes det er et perfekt sted til sånt, ikke for synlig, ikke for skjult. :jupp:
Må dere henge opp? Nei, man MÅ jo ingenting, men hvis dere IKKE vil så får heller mannen din ta det opp med dem og si noe sånt som "veldig hyggelig at dere har tatt med barna til fotografen, men vi ønsker ikke å henge opp bilder på veggene. Vi ønsker oss heller veldig gjerne et album som f.eks. kan være litt sånn coffee table bok som vi kan titte i. ". Jeg tenker at kampen bør tas i forkant av bestilling, og ikke i etterkant.
Vi har en lang gang, så der henger det endel bilder, og så har vi tre mindre lerret i stuen, men på en vegg som ikke er smack in your face liksom. Og et i tv stuen. Jeg er heller ikke en sånn type som elsker å ha portretter på veggene selv om det kan høres slik ut :knegg: Og det har mer skjedd litt sånn "OMG! Så herlig bilde! Det hadde vært smashing å ha på veggen somewhere".
Finnes det et format du tenker kan passe mer et sted? F.eks. noen litt mindre bilder av dem?
Dette høres ut som noe min svigermor kunne funnet på, og som jeg hadde blitt ørlite irritert over, da jeg synes det er litt invaderende å bestemme hva folk skal ha på veggene.
Vi har heller ikke store portretter hengende, men har noen mindre bilder på peishylla. Jeg hadde rett og slett fått litt problemer med å finne veggplass for eksempel i stua til et A3-portrett, og hadde trolig hengt det på soverommet eller i gangen.
Vi er også lite portrettete, men har et stort, og nydelig, om jeg må si det selv, forografbilde av jentene montert på plate på en vegg i stua, men mot gangen, på en vegg du ser når du sitter i sofaen. Har masse kunst ellers på veggene, og liker det sånn.
Man må jo ikke. Vi har ett bilde av kidsa og fetterne på mannens side i trappa, og reisebilder på magneter på kjøleskapet, ellers ingen bilder av folk på veggene. A3 på kjøleskapet blir kanskje litt voldsomt.
Jeg tror jeg ville vært tydelig på dette allerede nå ja, at dette ikke er noe dere ønsker dere inderlig. Tanken kan jo være god, men det høres ikke ut som at budskapet ble overlevert med mest forståelse. :knegg:
A3-portretter i stua høres litt invaderende ut. :skremt:
(jeg har noen små bilder av ungene i stua, på en hylle.)
Bildet er bestilt, så lite vi får gjort med det. Tanken er jo god og bildet er sikkert fint. Hvis kjellerstua er ok, så blir det kanskje der. Vi har vel ett bilde av folk hengende i en gang, og det er av meg og mannen i våre vakre 20-år. # ego. Kan jo kanskje byttes.
Piggene mine kom ut her, og jeg hadde ikke bare blitt litt irritert, som flere andre skriver. Jeg hadde blitt SUR. Det går faktisk ikke an.
Jeg hadde ikke hengt det opp. Også som et signal om at hun ikke kan bestemme dette. Men i redelighetens navn hadde jeg selvsagt prøvd (hvis det går an) å ta samtalen først.
A3-bilder er enorme. Jeg hadde ikke vært fornøyd med å måtte gi fra meg så mye veggplass til det. Vi har små skoleportretter av barna loddrett på en kortvegg ved sofaen.
Vi har en portrettvegg i entreen. Den er for smal til å møblere på begge sider, så det er en stor, tom vegg der som passer perfekt for alle de fine fotografbildene vi faktisk har.
I alle dager, er et A3-bilde bestilt fordi dere har anderledes veggpynt enn svigers? Det er ikke bare litt invaderende og veldig stort, med diktatorisk også. Joda, sikkert hyggelig ment, men likevel. Du/dere gjør nøyaktig som dere vil, men kanskje du skal si i fra at noe slikt ikke får gjenta seg?
Vi har en høy vegg i trappa. Har mange bilder der. Ingen så store som A3 (ikke A4 heller), men skulle sikkert fått det til på et vis, hvis det var bare ett bilde.
Dette er rimelig håpløst, men sikkert godt ment. Heng bildet på rommet til barna, eller i boden. Og si fra at det hadde vært stas med et album istedenfor bilde.
Får melde meg som en med portretter av barna på veggen i stuen. :juhu: Har aldri tenkt på oss som et "portretthjem" av den grunn. :humre: Men jeg skjønner jo at dere ikke ønsker dere det, så da er vel kjellerstue et fint alternativ? Vi har en ganske stor vegg ved trappen som på sikt skal brukes til den type bilder, siden vi snart får litt mer kunst til stueveggene.
Vi har den typen bilder i trappa, og kunne også hengt opp noe sånt i gangen mellom soverommene. I stua henger det ingen bilder av oss, det får holde at vi er der fysisk. :knegg:
Vi har ganske stor stue, og på en ene veggen over en diger sjenk har jeg hengt opp bilder av barna. Et i A3 med litt forskjellige bilder på, og et i A4 som er 10.klasse bildet deres. De har da et stort og et mindre hver. Jeg syns det er litt koselig å ha jeg da.
På kjøkkenet har jeg to små familiebilder på veggen mellom to vinduer. Akkurat midt på enden av spisebordet.
Jeg har aldri helt fått til det der med å ha hoder hengende på veggen. :knegg:
Og A3 er ikke akkurat lite og usynlig heller.. Kjellerstue/loftstue/hytta/rommet til barna/.. Jeg ville valgt noe slikt.
Og når det i tillegg er litt påtvunget dere så får giver også ha litt forståelse for at dere kanskje bruker litt tid på å finne ut hvor det kan henge. :nemlig:
Jeg har hengt portrettene sammen i gangen/trappa. Jeg er glad i bilder av familien på veggen. Jeg hadde blitt glad for et slikt bilde selv om jeg ikke hadde valgt det selv. Så synes jeg både soverommet og kjellerstua kan være passe steder å henge bildet. Jeg synes feks soverommet er en hedersplass for et stort bilde av barna.
Her også har vi mange bilder av barna, har mye veggplass da, så det har plass til kunst også, men jeg også syns det er koselig å ha bilder av barna framme, så vi er sikkert et typisk portretthjem:D
Hvis de har kosta på både fotografering hos fotograf og innramming er det en gave i mange-tusenkronesklassen. Skjønner at det er invaderende at svigermor skal bestemme hva dere skal ha på veggene, men her har dere jo hatt mulighet til å si i fra på forhånd, dere visste vel om fotografbesøket?
Kjellerstua er et bra sted, evt henge det i stua hver gang svigermor kommer på besøk...
Jeg har bilder av barna både på vegg og på hyller. Men det er bilder jeg selv har valgt og plassert ut. Jeg hadde blitt seriøst sur om noen ga meg A3 bilder og krevde jeg skulle henge det opp. Tror jeg hadde hengt dem på do i protest. :knegg:
Man gir aldri bilder - fotografier eller kunst - i gave, om man ikke spesifikt har fått beskjed om hvilke bilder. :nemlig:
Vi har flere bilder av gutta på vegge. Bak sofaen har vi et stort brylllupsbilde av oss selv, og et ganske stort bilde av gutta når minsten var på 1 års fotografering. Vi har også flere bilder av de. Jeg synes det er hyggelig. Vi har enten kunst eller bilder av gutta. Men har strengt talt lite veggplass til bilder.
Ingenting galt i å ha bilder på veggene, altså, for de som har det. Jeg synes det er kjempekoselig. Kjenner flere folk med trappevegger stappet fulle med bilder fra alle tider - og jeg liker veldig godt å se på slikt (tanten min sin vegg er fantastisk, likeså en gammel gård noen venneforeldre bor på, med bilder fra kamera ble oppfunnet, omtrent). Men vi har ikke så mye veggplass og er ikke så flinke med slik.
Barna skal få sine egne bilder, dog i mindre størrelse, sier hun, så rommene deres er alt dekket på portrettfronten, hehe.
Det kan jo hende hun har surret med størrelsen, og at det ikke er a3 i størrelsen, kanskje. Vi kunne jo sagt fra at vi ikke var interessert, men hun presenterte det som at hun hadde en drøm om å få tatt barna til fotograf og om det var ok (vi sa ja), og etterpå sa hun at vi selvsagt skulle få et bilde gave til jul, men det var en så dyr gave så det blir ikke så mye annet (vi sa ok) og nå som alt er bestemt nevnte hun størrelsen. Hun er en person som har fasiten på hvordan alle bør ha det (så konservativt og museumsaktig som mulig), så lite å gjøre med det.
Da tror jeg bildet kommer opp i kjellerstue eller nederst i en trapp.
Jeg har ingen innspill, men gleder litt til å høre hvordan dere løser det og om dere liker bildet og sånn innser jeg har covidliv uten innhold :popcorn:
(men må jo innrømme at jeg nok har fått litt hetta av det samme - både det at noen andre bestemmer over hva man skal ha på veggene og noe med å ikke skuffe noen som har hatt gode intensjoner osv osv)
Jeg synes det er kjempekoselig med portrettbilder jeg, men er jo enig med alle mann alle i at dette er noe man må kunne velge selv.
Vi har fått fine bilder (ikke-portretter) som vi har hengende opp og jeg har vunnet bilder også, som jeg ikke har plukket ut selv, som vi har funnet bra plasser til, synes jeg. Så det GÅR an å gi bort bilder altså. Men man bør kjenne mottakeren godt da.
A3 er dobbelt så stort som et vanlig A4 ark. :ja:
Jeg har to A3 bilder i gangen i tillegg til flere små bilder, og så har jeg noen bilder på rommet mitt. Bare kunst i stua. Så veldig planlagt er det ikke, det har bare blitt sånn.
Kjellerstue må da være et greit sted for et sånt bilde tenker jeg
Vi har konfirmasjonsbildene i stua, men det relativt store brudebildet av oss selv (jadda) har havnet i en gang i andre etasje der det ikke akkurat er blikkfang. :knegg:
Mannen vil gjerne ha bildene i stua, men jeg skal sannelig foreslå gangen, for de henger ikke helt optimalt der de er. (Men vi har plukket de ut selv!)
Haha! Det er jo herlig at de vil mene noe om hva dere har på veggen.
Vi har masse bilder på veggene også A3 av ungene.
Men bilder gitt på slike premisser ville sannsynligvis havnet på veggen i boden.
Hvis du synes det er ok å henge det opp i kjellerstuen eller nederst i trappen er det jo greit, men synes ikke dere skal føle dere forpliktet til å henge det opp i det hele tatt.
Her fikk vi etter bryllupet vårt et gigantisk maleri av oss fra mannens bestemor. Hun fikk malt et av bryllupsbildene våre på ferie i Spania, og det målte minst 50x70. Det kom aldri opp på veggen, og vi kastet det i år da vi ryddet i kjelleren, det var virkelig ikke vår stil og helt uaktuelt å ha på veggen.
Du bør kanskje bite deg merke i denne, etter tydeligvis manges mening, noe invaderende holdningen, og nevne at du synes det er litt ugreit av dem å tenke slik? For hva blir det neste jul og til kommende bursdager; innrammet A3-bilde med svigermor og svigerfar på bryllupsreise? Svigerfar på saueskinn med nisselue? :hmm:
Det kommer jo litt an på plass også. Jeg har mye jeg kunne tenke meg å ha på veggene, men jeg har for få av dem! Det som får henge oppe er nøye utvalgt (og dessverre for barna er ikke de i den kategorien. :knegg: ).
De henger på stueveggen hos sin far, det får holde.
Den invaderende holdningen er helt normal, så det kommer ikke som noen overraskelse sånn sett. Hun tror vi er 16 år og at hun kan mene hva hun vil om hva som helst. Hun har jo som sagt fasit, og sier gjerne fra hvis noe er stygt. Som det kule Darth Vader bildet vårt i stua over sofaen. Eller hvor ofte man gjør rent, pusser sølv, hva man spiser osv.
Jeg er egentlig forundret over at svigermor ikke har sørget for at barna har fått malt portrettene sine - det er vel egentlig mer den stilen hun kjører?
Jeg har drøssevis av bilder av ungene på kontoret, og det er vel også det eneste stedet jeg har disse skolefotoene.
Har i og for seg ganske mange bilder av ungene hengende hjemme også, noen instaplakater med masse utvalgte bilder derfra, og slikt. Felles for alle er at det er bilder jeg har tatt selv, for da blir de jo sånn jeg vil ha dem. :knegg:
Om min utvidede familie hadde påtvunget meg portrettfotografering av barna og forventet at disse bildene skulle henges opp hjemme, hadde jeg sikkert funnet et eller annet hjørne i en trapp eller gang eller noe sånt, og ikke gjort noen big deal av det.
Vi er der, ja. Det er ikke tull en gang. Nesten prikk lik, til tross for at ingen har blitt tenåringsgravid og alle har høy utdanning i ok jobber. Legg til et snev av dronning-Sonja-stil, så er du der.
Vi har en ganske lang gang innover mot soverommet. På den er det montert to smale hyller over hverandre i nesten hele lengden, hver av dem sånn 7-8 meter lange. På disse hyllene har vi stående litt kunst, litt random småminner fra ferier og noen portrettbilder. Jeg hadde satt det der. Men A3 er jo enormt. Og jeg vil innrede selv, så hadde over hodet ikke likt å få en sånn gave. Men jeg har bl.a. et par malerier som min tante har malt som ikke er i min stil i det hele tatt på de hyllene, så jeg hadde nok funnet en plass.
Ser flere nevner soverommet, og da kom jeg til å tenke på rådet fra min søster for lenge siden "det vil du ikke, for det er ikke det du vil se når du har sex..." :knegg: Akkurat det kan man jo ha overalt i huset altså, men jeg synes rådet var vettugt og har ikke tenkt tanken på å henge opp bilder av kidsa på soverommet etter det :nemlig:
Akkurat det fikk jeg høre en gang i tida, fra en som var på besøk dann og vann ;) Sønnen min hang på veggen i 40x50-størrelse. "Føler det som han ser på mæ". :knegg:
Jepsi Pepsi. Vi fikk bilde i ca str a3. I tillegg fikk vi to bilder med collage i a4 og to bilder i a5, alle med rammer - totalt 5 stk. Kjempefine, for all del. Men hvor i all verden skal de henge....
Svigets sier at de kan henge på barnas rom, men junior vil ikke ha bilder av søster i rosa ballkjole på veggen sin, så det skal han få slippe. Barna er ellers kjempefornøyde med bildene, så de vel opp ett eller annet sted.
Kan kidsa velge seg et hver av de to mindre? Det største kan man sette på loftet, så får mannen forklare at dere kjører Darth Vader og at det er det dere vil ha i stua.
Min far hadde i alle år en kasse på loftet med visse ting min farmor hadde laget til ham, som han ikke hadde oppe. Uanstendig mengde lampetter med kitschy skjermer, broderte bilder m.m. Dette tok han frem før de kom på besøk, satte rundt, og fjernet når de dro igjen. Riktignok lettere når de bodde i annen landsdel, men det går jo an med en liknende løsning. :knegg:
Det er kanskje litt 80-talls å fylle veggene med barnebilder.
Jeg har ulike bilder jeg har tatt selv av barna, som jeg tenkte henge i trappa når jeg får malt den veggen der. De er mine egne og uhøytidelige og et salig rør.
Hadde blitt sur i din situasjonen, og sagt noe litt rett ut, kanskje.
Husker at eksmannen fikk maleri fra foreldrene til disputasen og jeg syntes det var grisestygt. Så jeg nektet å henge det opp i stua :flau:
Men altså man kan bare ikke ha ting hengende fremme som man ikke selv liker, man skal jo se det hver eneste dag. Og i dette tilfellet er det naturligvis ikke barna dere ikke liker, men at konseptet ikke passer og at dere må få velge uttrykket i deres hjem selv.
En ting er hvis man har forsøkt å forstå smaken og stilen, kjøpt et bilde som man tror vil passe, men som likevel ikke treffer helt, shit happens, da ligger det i det minste litt omtanke bak, og man kan vel alltids henge det på et rom man ikke bruker så ofte.
Her vet de jo at barnebilder på veggene ikke er noe dere driver med, de har jo påpekt det selv. De mener likevel at dere skal ha det, fordi det er noe de liker. Det synes jeg faktisk ikke er greit.
Huff, svigermoren din har virkelig gått all in, sikkert i aller beste mening. Men album med fine bilder kan du jo lage, og der kan du også putte inn de mindre bildene som dere fikk innrammet, dere må jo ikke henge de opp.
Jeg hadde nok blitt ganske trassig av dette opplegget, og det store bildet hadde havnet i boden, helt sikkert.
Jeg hadde nok hengt det i trappa eller gangen der vi har andre bilder. Vi har en del portretter, men ikke i stua. Jeg er typen til å like omtanken som ligger i en gave. Det betyr likevel ikke at jeg må ha alt midt i stua.