Kalenderpiken sa for siden:
[CENTER]FORELDREPORTALENS FANTASTISKE FØRJULSTRADISJON
-
- årgang -
3
[1 Darth] [2 Pøblis] [3 rajraj] [4 Luftslottet] [5 Elise] [6 Tjorven]
[7 Tallulah] [8 Heilo] [9 Magica] [10 Skilpadda] [11 Adrienne og Palmen] [12 Mex]
[13 tink] [14 Agent Scully] [15 Kirsebær] [16 celebelen] [17 Dali] [18 Frøy] [19 Lorien]
[20 Nenne] [21 Toffskij] [22 Albertine] [23 Pappalille] [24 007][/CENTER]
Desember er jordens mørkeste måned.* Men det tenker du ikke på når det er første juledag og du er 21 år og har fått nye klær i julegave fra hun som er død. Du har fått ny, skimrende sminke som ligger i tykke lag på øyelokket og i magen ligger det en myk, varm ball av forventning og glede. Ingen sorg får plass denne første juledagen.
Sorgen lå i pakken med klærne som ble åpnet julekvelden, fra hun som plutselig ikke var der lenger. Sorgen lå i den skimrende, knallrosa kimonoen du har gått med hele morgenen. Den som var til henne fra deg. Ferdig pakket inn, med merkelapp som sa god jul. Kjøpt på impuls under den lange turen. Ikke helt henne, men det er vel aldri for sent å prøve noe nytt? Sorgen lå i kaffekoppen dere rakk etter du kom hjem. Sorgen hennes. Som hun drakk i små slurker, bare dager før hun plutselig døde.
Du satt i en julepyntet leilighet hos hun som nå er død og snakket om sorgen som aldri hvilte. Sorgen over han som ikke er der denne julen. Som ikke var der forrige julen heller, men alle andre juler før det har han vært der. Desember er jordens mørkeste måned, men han har vært der med henne. Og første juledag har hele familien vært der med henne. Den lille stua er stor nok til å romme alle de er glade i og all maten de skal spise og alle gavene de har fått og all akevitten og all marsipanen og all sjokoladen og alle sangene og alle minnene. Og julepynten. Det var pyntet som det alltid har blitt gjort før jul. Alle barndommens juler får plass i stearinlyset formet som en snømann. Et lite brennmerke på tuppen av veken vitner om at du en gang prøvde å tenne på. Men hun stoppet deg. Det er bare til pynt, det lyset. Der hos dem. Hos henne. Hos han som ikke er der mer og hun som drakk kaffe med sorg i og ikke gledet seg til jul.
Og så ble denne julen uten henne. Men med pakken fra henne og pakken fra deg. Du har skiftet fra den rosa kimonoen til de nye klærne og øyelokkene er tunge av skimrende sminke og du er 21 år og skal snart inn i øredøvende musikk og fest og den siste kaffekoppen sammen i den julepyntede stua er glemt for et øyeblikk.
Det er lenge til du skal sitte i den samme stua en siste jul og dele nok en siste kaffekopp. Med en som skal dø om få uker. Som skulle vært død allerede, men som har fått en jul til i bonus. Ingen julepynt skal få komme frem i stua det året. Nissene og kulene og glitteret og dukene ligger i store esker i kjelleren. Da er det lenge siden du var 21 år og var på fest første juledag, med glede i hele kroppen. Du drakk rusbrus og øl. Hang rundt halsen på de du har kjent hele livet og som du deler de andre historiene med. De andre minnene og erfaringene. De som du ikke kunne lage med de to; hun som nettopp var død og han som skal dø etter jul så mange år senere.
Ingen julepynt kom frem da han fikk en ekstra jul i bonus. Jordens mørkeste måned hadde ingen ekstra lys det året. Ingen pen duk. Ingen nisse i vinduskarmen. Stearinlyset formet som en snømann var borte. Han hadde fått noen uker til med liv og holdt seg fast med stadig spinklere fingre og kortere pust. Og ved siden av satt hans andre og drakk te. Med sorg i. For snart er han borte og hun blir alene og hva blir desember da?
Desember er jordens mørkeste måned, men ikke når du danser med de som lager minner som familien ikke får se. Og som bærer historiene dine med seg og tar dem fram på julefestene mange år senere. Hvem var det som slo følge ut i vintermørket den gangen? Dere skrålte til sentimentale juleklassikere. The Fairytale of New York. Do They Know It’s Christmas? 2000 Miles.
Hvert år skråler dere på nytt. En ny tradisjon ved siden av den som ligner på det du delte med hun som døde for lenge siden og han som fikk en ekstra jul. Ved siden av det som lagres i den lange, rare nissen som barna skal ha fremme hvert år. Den som snart rommer hele deres barndoms jul. Dere skråler:
"He's gone two thousand miles
It's very far
The snow is falling down
Gets colder day by day
I miss you"
Desember er mørk. Den krever mer varme. Mer minner. Mer kjærlighet. Mer lys. Mer skråling.
[yt]AEyGZlBdkaA[/yt]
*Setningen er stjålet skamløst fra Jon Kalman Stefansson, fra boken Omtrent på størrelse med universet. Boken anbefales noe så inni hampen. Du må lese Fiskene har ingen føtter først.
