Hver morgen fra og med 1. til og med 24. desember blogges en luke i kalenderen, og her kan man finne noe hyggelig eller morsomt eller nyttig eller fint eller gøy; bilder, vers, aktiviteter, oppskrifter, sjokolade ... Det er bare lukeutøvernes fantasi som setter grensene.
Det tok lang tid før jeg skjønte at det fantes et eget ord for slike jeg føler for jula, men jeg er en julegrinch. Jeg vet ikke helt hvorfor det ble sånn, men jeg synes jula er for mye styr. Og i hvert fall at det er så veldig fokus på alt det materialistiske. Ja, ja … sånn er jeg.
Og så vil tilfeldighetene (?) det slik at julegrinchen har fått en datter som får stjerner i øynene når det snakkes om jul. Og som har blitt så stor at presangene faktisk ikke er viktigst lenger. Det kan ikke bli nok tradisjoner, ikke for mye pynt, ikke nok selskaper og ikke nok kos.
Så julegrinchens oppgave er nå bare å åpne lommeboka, og det skal jeg saktens klare. Og så prøver jeg etter beste evne å NYTE hvor mye hun koser seg med å stelle til jul. (Og etter beste evne fortrenge at jeg synes dette strengt talt er min oppgave. :sparke: )
Det er vinterlys i hekken vår:
Vi har stearinlys ved inngangsdøren som på magisk vis blir tent hver ettermiddag (men som må blåses ut av meg når jeg legger meg om kvelden):
Det har blitt bakt colakaker. I to omganger faktisk, for den første runden ble litt tørre og «noe bør vi jo bruke den siste halve sirupsboksen på, mamma!» :nemlig:
Alt sammen mens hun er ikledd en nisselue med blinkende lys.
Men en juletradisjon deler vi. Jeg har sett Love Actually hvert eneste år siden den kom ut, og ungene var nok i overkant små første gang de «måtte» se den sammen med meg. I mange år var dette noe de syntes var skikkelig teit, men de siste årene er det etterspurt i like stor grad av dem som av meg. Og snuppa og jeg får begge tårer i øynene av denne scenen: Frieriet til Jamie
From one Grinch to another Grinch, som også på mirakuløst vis har fått to døtre som eeeeeeelsker jul. Så herlig datteren din er da :hjerter:. Love actually må sees! God førjulstid!
Jeg har alltid elsket julen - men de siste årene har det bare vært styr. Syke foreldre, alt av ordning på meg, vanskelig å gjøre alle fornøyde. Grinch på meg også altså:mad:
I år gleder jeg meg for første gang på lenge. Mannen har laget kalender til familien og bidrar mer. Barna har fått noen få, konkrete oppgaver som letter litt og jeg startet så tidlig at det blir en grei desember. Håper du nyter at jenta di bidrar så mye til jul hos dere!
Jeg har jobbet ganske målrettet for å like julen, jeg trenger noe å glede meg over i mørketida. Jeg velger aktivt det jeg liker (pynte med lys inne og ute, julespilleliste og julekonserter) og ignorerer i stor grad stresset (stappfulle kjøpesentere, skyhøye krav til mat og bakst og kleine selskap). Det fungerer. :nemlig:
:hjerter: Jeg har også skaffet meg en juleentusiast, som mener vi har ALT for lite julepynt, og som har satt ut alt det vi har allerede, og mener at jeg må skaffe MYE mer stæsj. Så da skal vi det. :jupp:
Det er fint med juleentusiaster! Jeg er veldig langt fra grinch selv, men det er veldig koselig å se at ungene dyrker alle tradisjonene som har bygd seg opp gjennom oppveksten deres og stadig vil forsikre seg om at vi skal gjøre alt sammen i år igjen.
Selv er jeg en 17. mai-Grinch. :knegg: Jula har jeg alltid elsket. Heldigvis har jeg også fått slike som din datter, som ikke er så opptatt av det materielle. Jula er til for kos. :elsker:
Så fin luke! Jeg er kanskje ikke helt en julegrinch, men jeg brukte veldig mange år på å finne igjen noe juleglede. Barndommens julemagi var borte, og tilbake sto liksom bare gamle, støvete ting, masse mas og pes med gaveshopping, baking og krav om å feire jul hos andre.
Men nå har jeg blitt litt bedre på jul, slik jeg vil ha det! Baking består bare av å lage pepperkaker av ferdigdeig når ungene får lyst på noe godt (fra ovn til munn), ferdige pepperkakehus pyntes oftest i november, så slipper jeg å stresse med at det må gjøres. Og så hører jeg på julemusikk i desember, og spiser klementiner. Adventslys i alle kroker har vi også.
Ungene er opptatt av pynt og tradisjoner, så kanskje blir det mer jul etterhvert. Med større barn blir det også mer overskudd til hyggelige ting, så det er greit. Men lista lavt, det er aller viktigst!
Så koselg å høre at hun er sånn entusiast. :) Jeg elsker jul og ordning og stelling, så hun ønskes hjertelig velkommen blant oss som styrer og ordner og gledes over det. :)
Jeg er også julegrinch, og da jeg leste dette, tenkte jeg bare "skal det være dumt liksom?" :skeptisk:
En av de fineste romjulene jeg har hatt var da daværende 3-åring fikk "omgangssyke" (han kastet opp bare én gang, så det var nok mer sannsynlig at han hadde fått i seg noe med melk uten at jeg visste det, men...) og vi dermed måtte holde oss for oss selv hele romjula for å være sikker på å ikke smitte noen. Det var direkte magisk. :knegg:
Fin luke, Tjorven! Om én av ungene mine skulle komme til å bli juleelsker og tar over alt ansvaret med pynt og fjas, kommer jeg ikke til å kjenne et eneste sekund på at det burde vært min oppgave. :sparke:
Nok en julegrinch melder seg. Med en 16-årig sønn som eelsker julen. Han har eget juletre på rommet (kjøpt inn i fjor), og i år har han bakt krumkaker og pyntet, og bidrar ellers med høylytt julemusikk i alle rom. :knegg:
Man kan jo ikke bli annet enn smittet av denne entusiasmen, tenker jeg. (Og holder igjen på materialistdelen av julen så godt jeg kan, for her er det både og. :mumle:)
Neimen så kult! Føles litt som å se inn i fremtiden med min egen lille entusiastikus. :knegg:
Jeg er ikke så grinchete men desto mer rookie, og synes det er veldig fascinerende å tenke på at de tingene jeg finner på er det mine unger kommer til å anse som tradisjon når de er voksne. :what:
Jeg er en absolutt juleelsker og identifiserer meg nok også mest med datteren. Selv om jeg ikke er så pyntete. Her er det lys og musikk og masse gamle juleblader, jeg har kjøpt opp gjennom tidene og tar vare på alle som enten har gode oppskrifter eller gir meg god julestemning. Og det er ganske morsomt å lese om igjen når de eldste er fra 90 tallet.
Jeg er også en juleelsker. :love:
Jeg har ikke så mye julestash og heller ikke så mange tradisjoner, men inni meg er jeg en av de mest julete jeg vet av. :knegg:
Foreldreportalen er i en flytteprosess, denne versjonen av FP er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i bloggen, så kan du gjøre det her.
