Kalenderpiken sa for 4år siden:

[CENTER]FORELDREPORTALENS FANTASTISKE FØRJULSTRADISJON

• 13. årgang -

8

[1 Darth] [2 Pøblis] [3 rajraj] [4 Luftslottet] [5 Elise] [6 Tjorven]
[7 Tallulah] [8 Heilo] [9 Magica] [10 Skilpadda] [11 Adrienne og Palmen] [12 Mex]
[13 tink] [14 Agent Scully] [15 Kirsebær] [16 celebelen] [17 Dali] [18 Frøy] [19 Lorien]
[20 Nenne] [21 Toffskij] [22 Albertine] [23 Pappalille] [24 007][/CENTER]

Desemberbarn

Kari Bremnes sin sang "Desemberbarn" har alltid fått meg til å tenke på mamma. Dels fordi hun har bursdag i desember, men ikke bare derfor. Kari Bremnes synger om hvordan hun husker mora si stå i vinduet og morgen og se etter lys, og si at hun synes desember er så tung. Og hvordan hun selv som barn syntes desember var lett, og lys som skjæret fra en gyllen lampeskjerm. Sånn som jeg husker mamma i desember var hun begge disse to personene.

Mamma er glad i jul. Hun liker å pynte huset, og hun pleide å samle på engler som ble pakket ut og satt opp på peishylla til jul. Men det skjedde ikke før sent på kvelden lille julaften, etter at huset var ryddet og vasket i hver krik og krok. Når det nærmet seg jul laget mamma lister over alt som skulle gjøres i huset. Vaske bad, rydde skoskap, rundvaske kjøkkenskap og skuffer, pusse sølvtøy, bake småkaker. Lista var lang, og jeg og søsknene mine fikk utdelt oppgaver etter alder og evne. Det hendte at jeg snek meg unna med en bok og noen nybakte sjokolademakroner. Hvis unnasluntringa ble oppdaget fikk jeg høre det. En varig effekt av dette er at det å vaske kjøkkenskap for meg har blitt en helt nødvendig handling for å få julestemning. (Julestemninga kommer også hvis jeg vasker kjøkkenskapene midt på sommeren. Det har hendt at jeg har gjort sistnevnte nynnende på deilig er jorden.)

Mamma har alltid jobbet mye, ikke bare i desember. Hun har vært leder i en mellomstor bedrift de siste 40 årene. Jeg skriver om det i fortid, for denne høsten ble mamma pensjonist, selv om hun fortsatt går på jobb mange dager, nå som ulønnet vikar rundt omkring på ulike avdelinger hvor det mangler folk pga det økte koronarelaterte fraværet. Det er helt i tråd med hvordan hun alltid har gjort det – hun steppet inn over alt for å få bedriften til å gå rundt, og jeg er spent på om det i det hele tatt blir mulig å holde budsjettet uten henne. Det var mye som skulle ordnes til jul på jobben også. I tillegg til alle de vanlige lederoppgavene, og alle kabalene som skulle gå opp mot slutten av året, brukte mamma mye tid på å kjøpe inn julegaver til de ansatte, og hun skrev lange personlige hilsener til hver enkelt. Det ble lange kvelder og tidlige morgener. Det hendte at vi våknet til lukten av nystekte sjokolademakroner som hadde blitt stekt midt på natta. Mamma har alltid hatt en høy arbeidsmoral, og en evne til å sette arbeidsoppgavene foran egen helse som ikke bare er av det gode. Jeg husker det året hun var hjemme på juleferie fra jobben som bistandsarbeider på Sri Lanka. Da falt hun på isen og slo hodet. Sannsynligvis hadde hun en lett hjernerystelse, men det hindret henne ikke fra å gjennomføre det oppsatte programmet julaften og første juledag. Andre juledags-tsunamien som rammet en rekke land i Asia, bl.a. Sri Lanka, satte en effektiv stopp for det som skulle være sjansen til å hente seg inn. Samme kveld satt mamma på flyet tilbake til Sri Lanka for å bidra til nødhjelpsarbeidet. Hjernerystelsen hevdet hun forsvant på veien.

Det oppsatte programmet for julaften og første juledag ja. Da jeg var barn samlet min mormor og morfar storfamilien hjemme hos seg første juledag. De hadde fem barn, med svigerbarn og etter hvert 13 barnebarn. Etter at først morfar og senere mormor døde har mamma overtatt ansvaret for å samle familien på denne dagen, hvert eneste år. Ettersom de omtalte 13 barnebarna har blitt voksne og fått partnere og egne barn har juleselskapet vokst til nesten 40 stykker. Søsteren min og jeg har snakket en del om at vi etter hvert har grudd oss mer enn vi har gledet oss til dette selskapet. Det har innebåret mye arbeid både før og under selskapet, både for mamma, pappa og oss, og mye stress. For mamma ville at alt skulle være perfekt både i huset og i bodene før storfamilien rykket inn. Vi har vel tenkt at det hadde vært fint om det hadde gått litt mer på omgang mellom mamma og de fire andre søsknene hennes. I år blir det ikke noe juleselskap. Søsteren min og jeg puster litt lettet ut, og kanskje gjør mamma i all hemmelighet det også. Men jeg vet også at det er sårt for henne. Hun er familiens sosiale general, og det er viktig for henne å samle storfamilien og sørge for at barn og barnebarn får et forhold til alle sine søskenbarn, tremenninger, grandonkler osv.

Julaften da jeg var barn ble feiret hjemme hos oss selv. Etter at jeg ble voksen har mamma og pappa fortsatt med å lage julemiddag, og nesten alle julaftenene mine som gift har jeg, mannen og ungene vært hos dem og spist ribbe og ryper. De eneste unntakene var to år da foreldrene mine var på Sri Lanka. I år har vi for første gang invitert mamma og pappa hjem til oss, sammen med min bror og svigersøster. Det er delvis et koronatiltak, fordi vi har bedre plass, men også et uttrykk for at årene går og jeg kjenner at det er på tide både å få være vertskap selv og la mamma og pappa slappe litt mer av på julaften. Kjenner jeg mamma rett klarer hun nok å lage litt julestress likevel. Jeg tror det er en del av julestemninga for henne, akkurat som kjøkkenskapene er det for meg.

Selv om jeg startet kalenderinnlegget med å referere til Kari Bremnes sin desemberbarn-sang, så vil jeg ikke avslutte med den. I stedet vil jeg tipse om en sang fra en helt ny juleplate kalt natt, lys, laget av jazz-trompetist Tore Johansen. Plata finnes på Spotify og sikkert mange andre steder, men jeg gir dere en smakebit fra Apple Music. Akkurat denne sangen er hentet fra Hålogaland Teaters oppsetning av Et Juleeventyr, der Ketil Høegh spiller grinebiteren Scrooge. På plata synger han «O himmelske far, vi takker deg, for at vi på jorda får vandre. Ha takk kjære gud, for at du lar oss dele vårt liv med andre.» Sånn bortsett fra at mamma er innbitt ateist tenker jeg at denne teksten, enda mer enn Kari Bremnes sitt såre desemberbarn, er essensen av mamma og jula.

music.apple.com/us/album/o-himmelske-far/1538178889?i=1538179222

Blå sa for 4år siden:

Nydelig. Takk. :hjerter:

Selma sa for 4år siden:

For en nydelig luke! :hjerter:

Eia sa for 4år siden:

Takk for en nydelig luke! :hjerter:

Tjorven sa for 4år siden:

Takk for fin luke.

Jeg hadde en grandtante som tok rollen som familiefestarrangør. De bodde på gård og 2. juledag hvert året så "dro vi på landet". Dette gjorde at jeg kjente alle tremenningene mine og ganske mange firmenninger også. Men festene tok slutt og det var ingen som tok opp stafettpinnen. Mine unger har ingen formening om hvem tremenningene deres er.

Nenne sa for 4år siden:

Takk for en veldig fin luke. :hjerter: Så inderlig heldig du er som har en sånn mor!

Fintdethei! sa for 4år siden:

For en mamma! Inderlig vakkert beskrevet. God jul :hjerter:

Blondie sa for 4år siden:

Åh, moren din høres ut som et fantastisk menneske! :hjerter: Takk for et herlig pusterom.

Frk_Fryd sa for 4år siden:

For en fin luke! :hjerter:
Vi er også ved et slags veiskille i år. Juleselskapet med storfamilien som rommer over 30 stk utgår selvfølgelig, og jeg er redd det betyr slutten på den tradisjonen. Vi har blitt så mange, og det er vanskelig å få plass. Men det er så hyggelig! Ikke minst for barna, men også for meg som får pratet med fettere og kusiner jeg sjelden ser.

nolo sa for 4år siden:

Så fin luke. :hjerter:

Magica sa for 4år siden:

Veldig fin luke! Så flott å få lese om deg og mammaen din. :hjerter:

Luftslottet sa for 4år siden:

:hjerter:

celebelen sa for 4år siden:

:hjerter:

Maverick sa for 4år siden:

Herlighet, for en dame! Jeg blir helt starstruck her jeg sitter. :hjerter:

polarjenta sa for 4år siden:

Det var en fin luke.:hjerter:

Palmen sa for 4år siden:

Jeg får litt assosiasjoner til DNs kvinneheltkalender som Tallulah linket til her forleden. For en dame! :hjerter:

Timar sa for 4år siden:

Det var en nydelig beskrivelse av en driftig mamma! :hjerter:

Jeg har en teori om at mange slike store selskaper kommer til å dø ut med vår generasjon. Dessverre. Hos oss var det i mange år juleselskap hos alle de fire i søskenflokken til faren min. 4 romjulsselskap med de samme folka. :humre: Jeg tror ikke mange hadde ønsket det nå.

Etter hvert overtok Mor og Far hovedselskapet med alle, fordi de hadde best plass OG mest familiesamvittighet. Det er mye jobb i et slikt selskap, og det er jo til dels mest for gjestene for vertsskapet flyr jo rundt og tilrettelegger for mat og samtaler for de andre. Men likevel, denne jula blir ikke helt som den pleier, uten det årlige familieselskapet..

Matilda sa for 4år siden:

:hjerter:

Pøblis sa for 4år siden:

Det var nydelig lesning om en fin mor. :hjerter:

Jeg er også vokst opp med store familieselskaper. Pappa har tre søstre, vi er 12 søskenbarn, og vi har vært samlet opp igjennom tidene, etterhvert har vi blitt veldig mange - alle har barn, mange har ganske mange barn også. Det hender fortsatt at vi samles veldig mange av oss. Det er litt stas, særlig nå som vi har lært oss å gjøre det til kurvfester, slik at ikke en enslig stakkar har ansvar for alt.

tink sa for 4år siden:

Så fin luke! Jeg er vokst opp med mormor som elsket å samle storfamilien, og som etterhvert som det ble mye å organisere på et vis greide å sette barn og barnebarn i sving med mye av det som måtte gjøres. Barna hennes har arvet evnen til å tromme sammen folk som mer eller mindre tilfeldig er i byen samtidig, og er noe av det jeg savner med svigerfamilien. Som i mye større grad har alle i samme by, men ikke har like høyt fokus på store jevnlige familiesammenkomster. Det dreier seg om et årlig julebesøk som noen ganger er her og andre ganger der.

I år må alt bli annerledes, og jeg grugleder meg til en jul med mindre festivitas og flere middager som vi kan/må lage selv. Jeg liker både Kari Bremnes sin nedtonede Desemberbarn, og de litt mer høylytte julevariantene. Alt til sin tid.

Også ser jeg litt hvor energien og virketrangen din kan komme fra! Det er et godt forbilde, men kan nok være litt slitsomt noen ganger å gå i store fotspor.

Skilpadda sa for 4år siden:

Så fint å høre om mammaen din! (Jeg satt akkurat og hørte på Desemberbarn selv, her, mens jeg puslet ferdig min egen luke …) Det er et par ting å kjenne seg igjen i for meg i historien din; vi har en liten familie, men også vi har feiret de fleste julene hjemme hos mine foreldre, som også alltid har gjort og bakt og stelt mye til jul. Og i år kommer mamma til oss i julen, for aller første gang; den første julen uten pappa, og hennes første jul siden 1971 der hun ikke lager julemiddag i Tromsø. Og da er Desemberbarn en sår, men vakker påminnelse om årene som går og rollene som endrer seg. (Jeg tror den stikker litt ekstra dypt i meg fordi Kari Bremnes er fra omtrent samme sted som moren min, så den lille jenta som står og ser ut av desembervinduet, er i hodet mitt veldig lik barndomsbildene av mamma.)

rajraj sa for 4år siden:

Så fin luke! Det er noe storveis og fint over det å legge masse innsats i både vask, pynt og selskap i forbindelse med jul. Å gjøre det til en anledning til både å rydde vekk det gamle (det gamle skrotet, men også året som har gått på en måte) og gjøre plass til å være sammen, er det som gjør det til høytid for meg.

Vi har ingen store samlinger med familie, men har begynt å lage tradisjoner med venner. Ikke i år, selvfølgelig, men flere år på rad nå har vi vært 28 store og små til bords i adventstiden.

Toffskij sa for 4år siden:

Litt av en mor du har! Nydelig skrevet!

Charlie sa for 4år siden:

Takk for en fin luke! Har også et slikt selskap hos oss, som vil være utrydningstruet når arrangøren kommer fra. Ikke fordi ikke andre vil arrangere, tror jeg, men fordi forandringen kan gjøre at endel lar andre ting går foran.