Kalenderpiken sa for siden:
[CENTER]FORELDREPORTALENS FANTASTISKE FØRJULSTRADISJON
-
- årgang -
12
[1 Darth] [2 Pøblis] [3 rajraj] [4 Luftslottet] [5 Elise] [6 Tjorven]
[7 Tallulah] [8 Heilo] [9 Magica] [10 Skilpadda] [11 Adrienne og Palmen] [12 Mex]
[13 tink] [14 Agent Scully] [15 Kirsebær] [16 celebelen] [17 Dali] [18 Frøy] [19 Lorien]
[20 Nenne] [21 Toffskij] [22 Albertine] [23 Pappalille] [24 007][/CENTER]
Hvor er du, julefølelsen?
Veldig ofte så føler jeg meg litt som grinchen. Litt sånn lunken og irritert over mye av julestyret rundt om. Jeg ser også at jeg ikke er alene her på forumet om å være litt grinch. Jeg har tenkt noen ganger over hvorfor det er sånn. Hvorfor syns jeg at mange av disse førjulsaktivitetene bare er stress og mas? Jeg finner ingen glede i verken pepperkakebaking eller juleverksted. Og hvorfor er det sånn? Jeg tror at svaret for min del er at mye av arbeidet rundt med å lage en hyggelig julefeiring for alle andre, ligger hos meg. Det er jeg som handler 90% av julegavene, det er jeg som lager middagslister og handler julematen, og som oftest er det også jeg som lager den også. Det er jeg som lager fotobøker, fotokalender og julekort.
Hvis det skal bakes, så er det jeg som må ta ansvar for bakingen - og ryddingen.
I tillegg har vi en del bursdager som skal feires i årets siste måneder. Og det skal planlegges, og felles bursdagsfeiringer skal organiseres og gjennomføres. Det skal bakes kaker, det skal inviteres og man skal ta imot gjester. Mannen hjelper til, men det er akkurat det, han hjelper til. Han tar ikke ansvaret.
Så derfor blir det til at jeg synes juleforberedelsen blir litt mas og kjas. Det blir så mye, og jeg må være pådriver hele tiden.
Så hva skal til for at jeg kommer i julestemning da? Hva får meg til å senke skuldrene?
Jeg er jammen ikke sikker.
Jeg setter på P7 klem i bilen når jeg kjører bil, men kjenner egentlig raskt at mange av sangene er kjedelig og gir meg ingenting.
Mannen har kjøpt pepperkaker, men jeg liker egentlig ikke pepperkaker noe særlig, så verken smak eller lukt gir meg noe julefølelse.
I går var jeg en tur innom Elkjøp for å plukke opp en gave til mannen og et liten tur innom kjøpesenteret. Det var lite folk, det var pyntet til jul, men jeg ville egentlig bare komme meg derfra fortest mulig.
Da jeg kom hjem satte jeg meg ned for å pakke inn noen av gavene, sånt kan være hyggelig noen ganger. Men gir meg faktisk ikke denne gode følelsen.
Hva er det da?
Er det snødekte landskap?
Joda, det er fint i fjellet nå. Men ski = kulde for min del, og jeg kjenner at det ikke frister helt.
Eller lyspyntent by?
Det var faktisk ganske godt å være tilbake en liten tur i barndomsbyen min. Og se på den fine lyspyntede byen. Å kjenne lukten av saltvann og sjø. Men hele idyllen brast jo da vi gikk over Festplassen og så dette koronateltet som er satt opp der. Det er jo som tatt ut av enhver apokalypse film.
Når jeg nevner film, kanskje en god julefilm kan gi meg litt julefølelse?
Jeg ser at Netflix nå har kommet med “The Christmas Chronicles: Part Two”. Denne tror jeg kan være fin, vi likte eneren, så vi får ta en familiekveld med denne tenker jeg.
Hvert år sier jeg til meg selv at jeg ikke skal stresse, hvert år blir det likevel en del stress. Og i år så tror jeg hele denne koronasituasjonen setter en demper på ting, og gir nye og andre utfordringer. Kanskje jeg derfor føler meg litt ekstra tungsindet i år? Men det er vel en god grunn til å finne disse tingene som gir glede, som gir meg noe.
Det er litt rart dette. Jeg klarer ikke å sette fingeren på hva som gir meg denne riktige julefølelsen. Men her om dagen, så satt jeg på kontoret og så begynte kollegaen min å skrelle en klementin. Og den lukten. Den, den er jul altså. Det ga likevel ikke helt den go' følelsen, men den ga et hint av jul.
Og så i går, på vei hjem, så begynte regnet mer og mer å gå over til snø. (Eller mer riktig slaps, men samma det, det dalte hvitt på bilruten..) og så kom “En stjerne skinner i natt” på radioen. Og jeg ble tatt rett tilbake til julen 2007. Da eldstemann var 1 år. Han var høyt og lavt på dagtid, full av energi både natt og dag, og jeg var bare helt inn i margen sliten, der jeg prøvde å holde styr på en ettåring på et kjøpesenter for å handle julegaver. Han skulle ikke være samarbeidsvillig i det hele tatt. Helt til lokale musikere begynte å spille og synge nettopp “En stjerne skinner i natt”, og gutten ble helt fascinert. Jeg husker at jeg sto der med han på armen, foran juletreet og bare nøt et øyeblikk av ro. Den følelsen, når du er så sliten at du ikke vet hvor du skal gjøre av deg, følelsene sitter utenpå og gråten er i halsen. Og så får du med ett hode over vannet i et lite øyeblikk. Du kjenner litt på det at ting er ikke bare stress og mas, men at det også er lysglimt å ta vare på.
Det er kanskje denne følelsen jeg jakter etter. Ikke nødvendigvis står der med tårer på kinnet og gråten i halsen, jeg jakter ikke det. Men dette med å finne lyspunktene og finne de små gledene, om det nå enten er i en sang, en film, en te kopp eller noe annet.
Så hva gjør du, for å finne julefølelsen? Hva gjør du for å finne dette øyeblikket med ro og glede?
Jeg kjenner at fint vær er noe som gir meg energi, uavhengig av jul eller når det er. Men det å få litt gløtt av sol i disse mørkeste månedene, det gjør underverker.
Så har du mulighet, så anbefaler jeg en tur ut og få litt sol eller dagslys på kroppen. Slik så det ut da jeg gikk hjem fra jobb 1. desember. Og jeg skulle så gjerne hatt flere av disse dagene.
Min oppfordring, som går både til meg selv og til alle andre; Finn din glede, finn ditt pusterom.
Og ha en riktig god jul!
