Vi har hatt tråder med plass for underlig gaver, men har vi hatt om bra, fine, morsomme, overraskende eller rørende gaver?
Jeg kom på det nå for vi snakket om kaffetrakteren vår her på morgenkvisten og den var en julegave fra broren min for 10+ år siden som vi jo har glede av hver eneste dag. Den stod ikke på noen ønskeliste, men er vel den presangen jeg har hatt aller mest glede og nytte av.
Det har vært mange skjønne ting fra ungene også, selvlagde gaver som jeg gleder meg over å ta fram hvert år, men det er ingen av dem som er kjærere enn de andre. Så ingen nevnt, ingen glemt.
Er det andre som har en positiv gaveopplevelse å dele? Hvem vet; kanskje dette blir lista å ty til for de virkelig gode julegaveidéene? :)
Jeg tror det mest rørende og overraskende var akvarellen jeg fikk av mannen en jul. Han hadde kjøpt det på sommerferien vår i mitt bardoms paradis, med motiv derfra.
Første året med barnehagebarn fikk vi et trykk av hendene til eldste med et dikt. Det var så overraskende flott, jeg ante ikke at barnehagen lagde så fine gaver. Vi hadde fått det pakket inn og åpnet julaften. I årenes løp har barna lagt mye fint der.
Eldstejenta vår fikk samme fornavn som sin ene oldemor (mannens farmor), og oldemor ble veldig rørt og stolt over å få ett av oldebarna oppkalt etter seg. Til sin første jul fikk jentungen en veldig fin og rørende gave fra denne oldemora. Det var et vakkert silkesjal, svart i bunnen, med nydelig blomstermønster i vinrødt, og lange frynser. Oldemoren skrev på kortet, med skjelvende skrift, at det sjalet hadde hun arvet etter sin bestemor (altså mitt barns tipp-tipp-oldemor), som også hadde samme navn som dem. Oldemoren døde fem måneder senere. Jeg har tatt godt vare på sjalet i et skrin innerst i et skap, før jeg ga det til jentungen nå, før konfirmasjonen. Hun er veldig glad i det, og brukte det over bunaden, selv om det egentlig ikke hører til. Veldig fint!
Usikker om den hører inne her, men jeg prøver meg.
For mange år siden før jeg flyttet hjemmefra fikk jeg mange gaver til jul og bursdag som er greie å ha når en flytter hjemmefra.Og julen for mange år siden fikk jeg en kaffetrakter som jeg da synes var teit, men som jeg bruker daglig. Nå begynner den å synge på siste verste,og det synes jeg t
er trist selv om det bare er en kaffetrakter.
Min morfar har i alle år gitt barn og barnebarn en rull melkerull, pakket inn med en 200 eller 500 kr lapp, og gitt strengt beskjed om at han handler IKKE julegaver. Ferdig snakket. Det har vært sånn siden mormor døde i 1994.
Lillesøster er oppkalt etter min mormor, og hennes første jul, da hun var 2 mnd gammel, fikk hun et par rosa, pusete babytøfler, sammen med pengene. Det var første og eneste gang han gikk på kjøpesenteret før jul, for å handle inn en gave. For lille jenta kunne jo ikke få melkerull, hun som var oppkalt etter mormor og alt.
Det er fineste julegaven vi noen gang har fått, tror jeg.
For jeg vet hva det kostet han, å gå ut på cubus og plukke ut de tøflene. Det er mannen som ALDRI har kjøpt en eneste gave, det var alltid mormor som sto for det. Så han har kjørt melkerull-strategien siden 1994. :knegg:
Min beste og mest brukte julegave ever er et fantastisk koseteppe til sofaen. Det er mitt og bare mitt og jeg har brukt det hver eneste dag siden jeg fikk det for ca 10 år siden. Hadde ikke ønsket meg det, men det var og er perfekt. :elsker:
Det interessante med denne tråden, sett i lys av at mange nærmest krever ønskelister (som noen ganger blir de reneste bestillingslister) hvis man skal få gave, så er det trolig ingen av disse gavene som har stått på en ønskeliste. Skulle ønske folk kunne være litt modigere når de kjøpte gaver, og gå for noe som er litt uventet og overraskende, som kan bli den gaven man husker for alltid, selv om man risikerer at det også kan bli skivebom (men da også, trolig en gave som blir husket for alltid).
Ja, det er det noe i, My. Noen ganger kan det som kommer som en overraskelse vise seg å være helt midt i blinken og det er jammen meg noe å huske på. :)
Det året jeg fikk kukost. Altså ku-kost. Elektrisk sådan.
Den kom 1.juledag og jeg tror jeg sippa litt gjennom hele dagen.
Det er en svært dyr gave (25.000kr) men det betyr så mye for kuene mine og er fortsatt i bruk mange timer hver dag. Kosten er snart utslitt. Det lå mye innsats i å få tak i den, for det er jeg som er økonomisjef og normalt ville jeg jo ha oppdaget dette umiddelbart.
Jeg tror det er ti år siden og jeg blir fortsatt glad av å se kuene kose seg med børsten.
I år var kanskje den fineste, mest praktiske, mest overraskende presangen fra leieboeren, som er alenemor med deltidsjobb på apotek, og jeg vet hun ikke har veldig god råd (da hadde hun nok ikke leid hos oss). Jeg hadde virkelig ikke forventet å få noe. Hun hadde laget en forundringspakke til hver av oss, full av småting og prøver på diverse fine hudpleieprodukt og kosmetikk i dyre merker fra apoteket. Håndplukket til hver enkelt, der jentene fikk liplgoss/leppepomade, og småtuber med sminkefjerner og rensekremer, ansiktskremer beregnet på ungdomshud, bodylotion m.m., jeg fikk tuber med antirynkekrem, nattkrem, rensegel, bodylotion m.m. (til sammen 11 ting), mannen og guttungen fikk små tuber med dusjsåper og sjampo for menn og fuktighetskremer. Alt nydelig pakket inn i små tøyposer. Det kostet henne sikkert ikke så mye i kontanter, men hun må ha lagt ned ganske mye tid og omtanke i å plukke ut alle tingene til hver enkelt. :hjerter:
Et krus i glass med julemotiv preget rundt. Fikk det av bestevenninna mi da jeg var på alder med yngste tror jeg.
Klarer ikke å beskrive hvorfor, men det er har bare en helt spesiell plass.
Min mor sa for gang nr x i går da hun pakket ned rester etter julematen at den beste julegaven hun har fått er noen matbokser hun fikk av ungene mine for to år siden. :knegg:
Jeg fikk en nydelig sølje til festdrakter min av min mor. Det var den desidert fineste gaven!
Men den søteste gaven var en Skipp-kopp (fra Skjønnheten og Udyret) som jeg fikk av guttas bestevenninne! Hun vet at jec elsker alt Disney, og er veldig glad i Skjønnheten og Udyret. :hjerter:
Ellers er gavene jeg fikk av ungene noe som gjorde meg ekstra glad...de har hørt hva jeg har kommentert når vi har vært ute, og dratt tilbake med faren og kjøpt det. Fineste ungene mine! :hjerter:
Jeg fikk en Tardis julekule fra en venninne for kanskje 8-10 år siden. Vi hadde ikke tradisjon for å gi gaver til andre enn barn av nærmeste familie lenger (har kuttet kraftig ned de siste årene), og overraskelsen og den følelsen av å pakke opp en gave som var så genuint plukket ut til meg husker jeg enda. Det ga meg for første gang siden barndommen en følelse av juleglede. Jeg elsker den fortsatt og det er det eneste jeg selv henger på juletreet (mann og barn har den oppgaven, jeg synes det er et slit å pynte til jul). Men når denne henges på treet er det jul for meg. :)
Eldste hadde vært i mitt skap og funnet et nydelig sort/hvitt bilde jeg har tatt fra Central Park i New York. Det har hun forstørret og rammet inn. Så koselig!
.jpg)
