Kalenderpiken sa for siden:
[CENTER]FORELDREPORTALENS FANTASTISKE FØRJULSTRADISJON
-
- årgang -
22
[1 Darth] [2 Pøblis] [3 rajraj] [4 Luftslottet] [5 Elise] [6 Tjorven]
[7 Tallulah] [8 Heilo] [9 Magica] [10 Skilpadda] [11 Adrienne og Palmen] [12 Mex]
[13 tink] [14 Agent Scully] [15 Kirsebær] [16 celebelen] [17 Dali] [18 Frøy] [19 Lorien]
[20 Nenne] [21 Toffskij] [22 Albertine] [23 Pappalille] [24 007][/CENTER]
Og det skjedde i de dager …
Slik lyder starten på det vi kaller juleevangeliet. Denne teksten er kjent og kjær for mange av oss, og jeg har lyst til å fortelle litt om bakgrunnen for teksten og hvilken sammenheng den står i. Sånn går det når man nettopp har hatt faget Bibelen – tekst og tolkning. :knegg:
Juleevangeliet står i Lukasevangeliet, kapittel 2, vers 1-20. Her får vi høre at hele verden skulle innskrives i manntall, og derfor dro Josef og Maria fra Nasaret til Betlehem, Davids by. Det var ikke husrom for dem der, så da Maria skulle føde, ble sønnen svøpt i en krybbe. Noen gjetere fikk se en Herrens engel, som ba dem om ikke å være redde, for han forkynte at en frelser var født, Messias. De fant Josef og Maria og det lille barnet i krybben, og de fortalte det de nettopp hadde fått hørt av engelen. Maria tok vare på alt som ble sagt, og grunnet på det i sitt hjerte.
Og det er alt. Men, hvor er resten? Hvor er engelen som sier at Maria skal føde et barn selv om hun aldri har vært med en mann? Hvor er de tre konger som kommer med gaver? Og hva med Betlehemsstjerna? Da må vi gå til et annet evangelium, nemlig Matteus. I kapittel 1, vers 18 står det at Maria, som var lovet bort til Josef, var med barn ved den hellige ånd. Josef, som den rettskafne mannen han var, ville skille seg fra henne for ikke å bringe skam over henne. Det var da en engel viste seg for ham i en drøm og fortalte at han skulle få en sønn og at han skulle få navnet Jesus, og at han skulle frelse sitt folk for deres synder.
I kapittel 2 står det om noen vismenn som kom fra Østen og spurte hvor de kunne finne jødenes konge som var født. De hadde sett stjernen hans og de ville hylle ham. Det uroet kong Herodes, så han sendte dem av gårde og sa at de skulle melde fra til ham når de fant barnet, sånn at han kunne hylle det også. De ble fylt av en jublende glede da de så stjernen, og falt på kne foran Jesus. Så bar de frem gaver til barnet, gull, røkelse og myrra. Men de varslet ikke Herodes, fordi de hadde fått advarsel i en drøm. Herodes ble rasende og sendte ut folk, som drepte alle guttebarn under to år. Josef hadde imidlertid blitt advart i en drøm og dro derfor til Egypt med den lille familien.
Der har vi fått med det meste, ikke sant? Men det er nå det blir spennende! Skal vi nerde litt? :hyper:
Først tar vi det som er blitt tolket inn i juleevangeliet: Det blir ikke nevnt et sted at Jesus ble født i en stall. Det står heller ingenting om at det ikke var rom i herberget, bare at de ikke hadde husrom. Og, det er ingenting som tyder på at det er tre konger som kommer med gaver til Jesusbarnet, heller ikke at noen av dem er hellige. De blir omtalt som vismenn, og vi får ikke vite antallet. Men i virkningshistorien er det stort sett tre konger, og på malerier finner vi ofte at en av dem er ung, en er middelaldrende og en er gammel. Videre har en av dem asiatiske trekk, en har afrikanske og en har europeiske trekk.
Så litt bakgrunn for det jeg skal skrive om videre: Jeg bruker navnene Lukas og Matteus, selv om det ikke er stadfestet at det var disse som skrev evangeliene. Opphavet er omdiskutert, men jeg bruker de navnene for enkelhets skyld.
Selv om de fleste er skjønt enige i at de fire evangeliene handler om Jesu fødsel, liv, lidelse og død, så er det en ting Matteus og Lukas er veldig opptatte av, og det er at Jesus er oppfyllelsen av profetier i det gamle testamentet. Hans komme er blitt forutsett, og Jesus sier det selv, at han ikke har kommet for å oppheve loven (som ble gitt Moses), men for å oppfylle den. Derfor er disse to evangeliene spekket med referanser til og sitat fra det gamle testamentet. I Jesaja 7,12 står det «Se, den unge jenta (i Matteus 1,23 står det jomfruen) skal bli med barn og føde en sønn, og hun skal gi ham navnet Immanuel». I Mika 5,1(Matt 2,6) står det «Du Betlehem i Juda land er slett ikke den ringeste av fyrstene i Juda. For fra deg skal det komme en fyrste som skal være hyrde for mitt folk Israel». Og Jeremia sier «I Rama høres skrik, gråt og høylytt klage: Rakel gråter over barna sine og vil ikke la seg trøste. For de er ikke mer» (Matt 2,18)
Lukas, og særlig Matteus, vil med sine tekster vise at Jesu lære ikke er en ny religion, men en videreføring av det som har vært. Det gamle testamentet i Bibelen er jo i praksis likt den jødiske Tanakh, og Jesus selv var jøde og opplært i den troen. Men hvorfor ville ikke jødene anerkjenne denne frelseren som var profetert i Tanakh? Det står i Jesaja 11,1 at «en kvist skal skyte opp fra Isais stubbe, og et skudd skal spire fram fra hans røtter». Isai var far til kong David, og av hans ætt skal det komme en evig konge. Både Lukas og Matteus har med ættelistene til Jesus for å vise at han ikke bare stammer fra David, men like tilbake til Abraham.
Jødene ventet en messias som skulle bringe deres rike tilbake til Davids storhetstid, en mektig konge med stor rikdom – ikke en fattig snekkersønn fra Galilea. Jesus satte spørsmålstegn ved loven, og var for eksempel ikke fremmed for å gjøre arbeid på sabbaten, og han gikk hardt ut mot de skriftlærde og fariseerne. De ble rasende og voktet på ham for å få ham til å si noe de kunne felle ham på. Og så ble det som de ville, Jesus ble korsfestet. Men, det er en helt annen historie.
Til slutt legger jeg ved et bilde, der vi ser foreldrene med det nyfødte barnet omringet av gjetere og vismenn. Ser du at de er portrettert forskjellig? En liten kuriositet er oksen og eselet i bakgrunnen, nok trekk fra det gamle testamentet. Jesaja skriver i kapittel 1 at «en okse kjenner sin eier, et esel sin herres krybbe. Men Israel kjenner ikke, folket mitt forstår ikke».
Om du kommer til å lese juleevangeliet eller ikke, om du feirer jul, hanukkah, kwanzaa eller solsnu, så ønsker jeg deg en fredfylt høytid.
Gentile da Fabriano, 1423
