Kalenderpiken sa for siden:
[CENTER]FORELDREPORTALENS FANTASTISKE FØRJULSTRADISJON
-
- årgang -
24
[1 Darth] [2 Pøblis] [3 rajraj] [4 Luftslottet] [5 Elise] [6 Tjorven]
[7 Tallulah] [8 Heilo] [9 Magica] [10 Skilpadda] [11 Adrienne og Palmen] [12 Mex]
[13 tink] [14 Agent Scully] [15 Kirsebær] [16 celebelen] [17 Dali] [18 Frøy] [19 Lorien]
[20 Nenne] [21 Toffskij] [22 Albertine] [23 Pappalille] [24 007]
Året så langt har vært bare myke pakker
Er redd det er for sent å ta det pent
Glorien falmet før bladene falt
Grenene hvisket jeg fikk som fortjent[/CENTER]
Aldri før har ordene truffet så hardt som denne julen. Som de fleste andre synes jeg 2020 har vært et drittår, uten noe fint å se tilbake på. Hodet har stort sett vært fylt av mørke tanker og håpløshet, hva har vel vært bra i år? Hva har jeg å være takknemlig for i 2020?
[CENTER]20 gode minner fra 2020[/CENTER]
-
Utenlandstur med fotball i romjula. Fulle tribuner og syngende fans, folkemengder og kø, nyttårssalg og kald vind fra Mersey. Nyttårsaften på Albert Doc, der vi sammen med gladfule engelskmenn ønsket 2020 velkommen. Lite visste jeg at passet mitt skulle bli liggende i en skuff resten av året og sikkert hele neste år også.
-
FRP gikk endelig ut av regjering. MORNA, SIV! Og ikke minst: MORNA, SYLVI!!!
-
Vinterferien på fjellet. Nydelige dager med sol, gode venner og hvite vidder. Tett i tett på afterski, utepils i sola og narch sammen med 12 andre i en liten leilighet.
-
Stand-Up kveld på Ricks. Full sal, god stemning, et glass med vin balansert under stolen. Glede over at det var flere billetter i skuffen, flere show og konserter i vente.
-
Samarbeidet på jobb da Norge stengte ned 12. mars. Vi stod skulder ved skulder med en meter mellom, og laget planer og lister mens andre hamstret dopapir.
-
Stolpeturer. Mange nye, fine turstier og turmål, både i egen kommune og nabokommuner. Vårsol som varmet, naturen som våknet til liv, regnet som ikke var så surt som tidligere. OK, så fikk vi SMS om at vi var i et område sammen med veldig mange andre, men vi passerte dem fort og med god avstand. Lover.
-
Hjemmepåske med barn og svigerbarn, og nyord som hytteforbud og hytteskam har blitt en del av dagligtalen. Det meste av påskepynten var på fjellet, men noen påskeliljer og litt nykjøpt dill på den lokale Coop-butikken gjorde susen. Lange påskefrokoster med eggerøre og Nennes rundstykker, turer i nydelig påskevær. Det er rart, for enda så mye det regner her er det alltid sol og fint vær når jeg minnes tilbake.
-
Espen Nakstad. Jeg klamrer meg til alt den rolige, fornuftige, klartalende mannen sier. Jeg tror jeg elsker han litt. :hjerter:
-
Sesongavslutning i skibakken da de gjenåpnet etter koronastenging. Det var siste helg i april og råtten snø, men været var nydelig og vi stod i upreparert svart løype og lagde bål og grillet pølser sammen med svogerfamilien. Pølsene ble svidd og niese maste hull i hodet på meg, men vi var sammen! Endelig var vi sammen.
-
- mai. Folket kunne ikke komme til Kongen, så Kongen kom til folket. Herlighet, som jeg sippet av TV-bildene fra Oslo gater og en vinkende kongefamilie i åpen bil. Og som jeg angret jeg på at jeg hadde droppet bunaden akkurat dette året.
-
Avslutningsfest for 10. trinn. Vi måtte dele trinnet, ha utefest uten bevertning, men det var lykkelige, nydelig festpyntet ungdom. Det var ingen klemmer, men det var slengkyss, tårer, taler, sang og mange fine ord.
-
Uke 26. Det var denne uka vi hadde sommer i Bergen, og jeg fikk noen ettermiddager i sommerkjole. Ungene badet, det var grilling og båtturer og sol fra morgen til kveld. Jeg hadde ikke ferie, men det ble seine kvelder med hvitvin på terrassen likevel. Jeg fikk fregner nesen og ble solbrent på skuldrene.
-
Liverpool vinner ligaen for første gang på 30 år. Helt surrealistisk at de måtte løfte pokalen for tomme tribuner, men millioner av fans gledet seg likevel.
-
Norgesferie. Javel, så var det 2 pluss og hvitt av hagl da vi ankom Florø, men vi var enige om at så lenge det var opplett var det fint vær. Gode dager sammen med alle tre ungdommene, kjæreste, samboer, og samboers familie. Ikke en eneste gnissing, bare god stemning!
Jeg fikk se fantastiske Bremangerlandet – dit skal jeg tilbake! Og grønn fjord og bregrønt vann i Loen, yngste og kjæresten padlet i kano mens meg og mannen drakk halvsur trakterkaffe og spiste 2 is hver, og etterpå tok vi instavennlige bilder på de rette stedene. Jeg fikk se Geiranger og Flåm uten et eneste turistskip og Ålesund bød på sol nok til at vi kunne spise ute. Videre over vakre Hardangervidda (jeg skal la være å skrive noe om myggen), Tønsberg badet i sol, Verdens Enda (for et vakkert sted!), Preikestolen (noe oppskrytt, synes jeg) og koselige Stavanger.
-
Flytting med eldste, som kjøpte leilighet i sentrum sammen med samboeren. Vi bar og bar opp fem etasjer uten heis, og jeg nøt synes av de to unge, glade som skal ta fatt på fremtiden sammen. For det kommer en fremtid.
-
Shopping og innflytting på studenthybel sammen med mellomste. Et lite kott av en bolig, men den er nyoppusset og hennes! Heldigvis fikk hun med seg nok av fadderuken til at nye vennskap ble knyttet, og kanskje blir det fadderuke neste år?
-
Grandtanteungen. Et aldeles nydelig, lite nurk som gir håp om en ny tid og en ny begynnelse. At mamma fikk oppleve å bli oldemor, og at søsteren, som bare fikk det ene barnet, endelig fikk oppleve å få et barnebarn.
-
November har vært her, lagt igjen sludd, og Norge stenger delvis ned igjen. Men Trump taper valget i USA, så november la igjen litt snø også.
-
Egentid med mannen. Tidlige morgener med hver vår kaffekopp, scrollende over nettavisene fra hver vår mobil. Side om side på turstier, time etter time i bil på vei til fjells. Enten skravlende, eller lyttende til musikk eller en podcast. Jeg erter han for at han har fått lesebriller, han tar det like bra som alt annet. Trygge, snille, kule fyren, som i disse tider har vært kjæresten min i 30 år. Vi feiret det med å kjøpe leilighet på fjellet.
-
Alle dere på FP. Dere som gir av dere selv, deler livet på godt og vondt, dere som alltid er der. Som trøster de som trenger det, som kjefter litt på de som trenger det, som krangler og blir venner igjen og som er en egen liten landsby der meter´n ikke finnes og der det klemmes over en lav sko. Da Norge stengte ned var FP alltid åpen, da alt det sosiale forsvant var det alltid en å prate med på FP. Takk for at dere har gjort 2020 til et sosialt nettår, jeg er så takknemlig for at jeg har dere i livet mitt.
Så har det ikke vært bare myke pakker i år, det viser seg at det var noen harde også. Om grenene hvisker jeg fikk som fortjent, så hvisker jeg takk tilbake.
Dette var min liste, og kanskje har du en slik du også? Om du tenker etter?
[CENTER]Gledelig jul, kjære FP-venner.[/CENTER]
[yt]U3c39LUw_U4[/yt]
